AnonymBruker Skrevet 8. august 2019 #1 Del Skrevet 8. august 2019 Skriver vel her pga den dårlige samvitgiheten som gnager i meg.. Jeg får fort dårlig samvitgihet og sliter med å slippe slike tanker. Jeg har hatt det svært vanskelig de siste årene , skjedd flere triste saker i mitt liv, men midt oppi dette har vi fått barn. Jeg elsker barna , men er som mange andre sliten. Av ulike grunner har jeg så og si vært alene med minstemann, og i tillegg slitt med depresjoner . Jeg føler jeg er på vei oppover nå og det er skjønt . For lenge siden har jeg sagt ja til mange sosiale sammenkomster, og nå ser jeg det kanskje er litt vel mange . Allikevel så ønsker jeg å flykte litt fra alt rot, alle våken netter jeg har tatt alene de 9 mnd baby har levd oralt jeg gjør hjemme ..Mannen har hatt det ganske lett iforhold til meg , på mange måter. Jeg har savnet å drikke vin med venninder , gå på konsert og annet gøy , men de første av mine venner bor et annet sted.. Så nå føler jeg at jeg farter vekk fra barna i ny og ne for at jeg skal « drikke « og kose meg . En del av meg vil og en annen del av meg sier jeg ikke kan prioritere meg selv på denn måten. Vi har aldri barnevakt , så barna er med mannen /pappan sin og han sier det er ok. Allikevel bruker han det mot meg når vi krangler, at jeg har vært på mye i det siste og at « fest « er viktig for meg. Det er ikke festen sol er viktig, men det å rømme fra mammalivet en periode , pynte meg og gjøre noe annet enn å være mamma som bysser og mater unger hele tiden.. Så nå skal jeg på sosiale ting med venninder flere henger i måneden hvor jeg overnatter en natt borte her og der , med venninder . Hadde du reagert du kjente en tobarnsmor i min situasjon som gjorde dette ? Mannen sier vi aldri har barnevakt derfor bør jeg nyte og dra, men føler litt på det ovenfor barna .. Tar de skade ?? Anonymkode: 241aa...8e7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
CabinCruiser Skrevet 8. august 2019 #2 Del Skrevet 8. august 2019 Nei, de tar ikke skade av det. Det de tar skade av en utslitt mor som desperat trenger alenetid og derfor er sur, oppfarende og trollete. Det er konsekvensen av å ikke ta seg tid til seg selv. Elsker mine barn, men ikke nok til å være sammen med de 24/7. 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. august 2019 #3 Del Skrevet 8. august 2019 Jeg er en av de som trenger mye alenetid i forhold til mange andre. Jeg gjennomgikk en alvorlig fødselsdepresjon med det første barnet vårt som jeg aldri har kommet meg helt fra. Det er vannvittig mye bere, men helt bra er jeg usikker på om det noensinne blir. I tillegg sliter jeg veldig med det å bli bundet opp av ansvaret hele tiden. Dette gir meg sterk angst og jeg får både behandling og medisiner. For at jeg skal fungere som mamme så er jeg HELT avhengig av mye alenetid slik at jeg kan fungere godt den tiden jeg ser barna. Dette betyr i praksis at de har minst 2-3 overnattinger hos besteforeldrene i måneden, mannen tar 9 av 10 legginger og han står alltid opp med de i helgene. Dersom jeg har vært på dagvakt så har jeg behov for å gå opp å legge meg 1-2 timer for å lade opp litt og være klar til å hjelpe til litt på kvelden med stell før legging,kveldsmat osv. Heldigvis har vi barn som sover til 09.30-10.00 i helgene så mannen har ingen problemer med å stå opp med de. Vi har også fast en helg i måneden hvor de er hos besteforeldre, da får vi hvilt skikkelig ut begge to. I tillegg har vi 1-2 hele ettermiddager i uken hvor besteforeldre henter i barnehagen og kommer hjem med ungene rett rundt legging i 19.30 tiden. På grunn av turnusjobb og en veldig tidskrevende hobby så er det ca hver femte uke jeg ikke ser barna på 7 dager, dette gjør meg ingenting og jeg føler virkelig jeg kan leve og puste disse dagene. Anonymkode: b5042...d57 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Jytte Skrevet 8. august 2019 #4 Del Skrevet 8. august 2019 Nei, de tar ikke skade av det hvis det ikke er hver helg mamma eller pappa er borte, og det kun er i perioder (tenker på at barna er i barnehage eller på skole og også har behov for tid sammen med foreldrene i helgene). Tvert i mot vil jeg si. Barn har litt godt av det, avhengig av om de er i en spesiell tilknytningfase. De blir mer selvstendige, vel og merke hvis faren er en god omsorgperson. Pappaen er jo hjemme, og enkelte kvelder og helger er det vel hans tur regner jeg med? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. august 2019 #5 Del Skrevet 9. august 2019 Jeg synes ikke man har noe på fest å gjøre når man har spedbarn. Anonymkode: 3f0b8...610 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
CabinCruiser Skrevet 9. august 2019 #6 Del Skrevet 9. august 2019 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg synes ikke man har noe på fest å gjøre når man har spedbarn. Anonymkode: 3f0b8...610 Du om det. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Fjaselina Skrevet 9. august 2019 #7 Del Skrevet 9. august 2019 Fleire helger i månaden med overnatting borte, det syns eg er i overkant. Og kanskje syns mannen også det, siden det vert trekt fram i kranglar. Men alle har behov for litt pause frå kvardagen. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. august 2019 #8 Del Skrevet 9. august 2019 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er en av de som trenger mye alenetid i forhold til mange andre. Jeg gjennomgikk en alvorlig fødselsdepresjon med det første barnet vårt som jeg aldri har kommet meg helt fra. Det er vannvittig mye bere, men helt bra er jeg usikker på om det noensinne blir. I tillegg sliter jeg veldig med det å bli bundet opp av ansvaret hele tiden. Dette gir meg sterk angst og jeg får både behandling og medisiner. For at jeg skal fungere som mamme så er jeg HELT avhengig av mye alenetid slik at jeg kan fungere godt den tiden jeg ser barna. Dette betyr i praksis at de har minst 2-3 overnattinger hos besteforeldrene i måneden, mannen tar 9 av 10 legginger og han står alltid opp med de i helgene. Dersom jeg har vært på dagvakt så har jeg behov for å gå opp å legge meg 1-2 timer for å lade opp litt og være klar til å hjelpe til litt på kvelden med stell før legging,kveldsmat osv. Heldigvis har vi barn som sover til 09.30-10.00 i helgene så mannen har ingen problemer med å stå opp med de. Vi har også fast en helg i måneden hvor de er hos besteforeldre, da får vi hvilt skikkelig ut begge to. I tillegg har vi 1-2 hele ettermiddager i uken hvor besteforeldre henter i barnehagen og kommer hjem med ungene rett rundt legging i 19.30 tiden. På grunn av turnusjobb og en veldig tidskrevende hobby så er det ca hver femte uke jeg ikke ser barna på 7 dager, dette gjør meg ingenting og jeg føler virkelig jeg kan leve og puste disse dagene. Anonymkode: b5042...d57 Flaks for deg at besteforeldrene kan ta både 1-2 ettermiddager i uka, en fast helg hver måned, og at pappaen tar nesten alt av arbeid med legging, alle helgemorgener, og at du i tillegg har mulighet til å hvile 1-2timer etter en dagvakt. Det betyr vel at du heller ikke ser barna så mye de dagene du har kveldsvakt. Dette kombinerer du med en tidkrevende hobby?! Jeg hadde ikke reagert på fest noen helger i måneden, som HI snakker om, men dette høres vilt ut. Jeg hadde vært bekymret for familien dersom du var i min omgangskrets. Anonymkode: 1ad04...300 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. august 2019 #9 Del Skrevet 9. august 2019 20 minutter siden, Fjaselina skrev: Fleire helger i månaden med overnatting borte, det syns eg er i overkant. Og kanskje syns mannen også det, siden det vert trekt fram i kranglar. Men alle har behov for litt pause frå kvardagen. Hvorfor det egentlig? Jeg selv husker hvordan det nærmet seg helg og jeg begynte å trygle om å få dra til bestemor. Hver eneste helg. Straks det var ferie av noe slag ville jeg til bestemor. Handlet ikke om mistrivsel hjemme, men at det var bestemoridyll. Vi var 3 av 8 søskenbarn som dro dit straks muligheten tilbydde seg. Hele sommere hos bestemor ❤️ Anonymkode: f8986...a77 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Fjaselina Skrevet 9. august 2019 #10 Del Skrevet 9. august 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor det egentlig? Jeg selv husker hvordan det nærmet seg helg og jeg begynte å trygle om å få dra til bestemor. Hver eneste helg. Straks det var ferie av noe slag ville jeg til bestemor. Handlet ikke om mistrivsel hjemme, men at det var bestemoridyll. Vi var 3 av 8 søskenbarn som dro dit straks muligheten tilbydde seg. Hele sommere hos bestemor ❤️ Anonymkode: f8986...a77 Men det er ikkje bestemorhelg som er temaet her, egentlig. Det er mor som får lufta seg, medan far er heime. Det er noko anna. Dine foreldre hadde sikkert nokre gode helger også, når borna var på helgebesøk. Kjekt for både barn, foreldre og besteforeldre! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå