Sophie Elise

[Isild]

Era Vulgaris skrev (2 timer siden):

Fryktelig vanvittig å mene at foreldre burde være engasjert i barna sine, altså. Jeg må jo være helt forrykt. 
At DU ikke har problemer med dette, har virkelig ingenting med debatten å gjøre. Ingen bryr seg om hvilket forhold du har til ditt barn eller dine foreldre, du er ikke en influenser med flere hundretusen følgere.
Alt SE har vist oss siden dette barnet ble født, strider mot all forskning, erfaring og sunn fornuft. 

Helt sant. Jeg er "gammel" og gjennom alle mine år som mor, så har da vi mødre snakket om alt fra fødsel, første bursdag og erfaringer og opplevelser "som det var i går". Det vanligste er å huske absolutt alt. 

Dømmer på ingen måte de som evt ikke husker, men jeg tror det er veldig vanlig å huske. Jeg husker til og med hva alle hadde på seg, og stort sett hva som ble sagt osv. 

[velociraptor]

Mamma2083 skrev (2 timer siden):

Hvis du tar det som ett flåeste svar så får det være opp til deg. Du lager problemer av problemer som ikke er der. Mine foreldre husker ikke når jeg begynte og gå eller når jeg ble døpt. Men forandrer da ikke forholdet mitt til dem for det 😂 er så vanvittig og komme med noe sånt. 

Du må ha en svært uvanlig familie. Jeg snakket med min bestemor i dag, og den 95 år gamle kvinnen husket når alle hennes fire barn begynte å gå. Isolert sett er det selvsagt uviktig, men det fremstår som et symptom på lite interesse og engasjement når man ikke husker sånt.

[Era Vulgaris]

Isild skrev (53 minutter siden):

Helt sant. Jeg er "gammel" og gjennom alle mine år som mor, så har da vi mødre snakket om alt fra fødsel, første bursdag og erfaringer og opplevelser "som det var i går". Det vanligste er å huske absolutt alt. 

Dømmer på ingen måte de som evt ikke husker, men jeg tror det er veldig vanlig å huske. Jeg husker til og med hva alle hadde på seg, og stort sett hva som ble sagt osv. 

Jeg vil påstå det er mer vanlig å være opptatt av milepæler og merkedager for barna sine, enn ikke. Jeg trodde også det var temmelig vanlig å dokumentere sånne ting, for eksempel gjennom minnebøker man lager for barna sine. Typ «Boken om meg» som mange gir i dåps/navnedagsgave. 
Med barn nr 1 er jo det meste en milepæl, og veldig mange sammenligner sitt barn med hva andre barn på samme alder mestrer. Man er usikker og vil vite om barnet følger «normalen». For meg er det helt snodig å ikke vite når ditt første barn tok sine første skritt. 

[Minnus]

Mamma2083 skrev (7 timer siden):

Skal spørre 12 åringen når han kommer hjem om vi får ett annet forhold ettersom jeg ikke husker når han begynte og gå😂

Hvis jeg hadde vært deg så hadde jeg sagt feks 13 mnd eller noe annet. Det er ikke noe gøy for en ungdom å føle at foreldrene ikke fulgte med på dem i oppveksten. De aller fleste foreldre husker når barna sine begynte gå, så som ungdom som allerede er i en sårbar alder, vil det være vondt å høre. Du kan spøke det vekk, og jeg forventer ikke at du skal forstå egentlig heller.

[Andrea59]

Isild skrev (2 timer siden):

Helt sant. Jeg er "gammel" og gjennom alle mine år som mor, så har da vi mødre snakket om alt fra fødsel, første bursdag og erfaringer og opplevelser "som det var i går". Det vanligste er å huske absolutt alt. 

Dømmer på ingen måte de som evt ikke husker, men jeg tror det er veldig vanlig å huske. Jeg husker til og med hva alle hadde på seg, og stort sett hva som ble sagt osv. 

Jeg må dessverre innrømme at jeg ikke husker alle de der tidene - nå er det over 30 år siden mine barn var små - og jeg husker mye selvsagt - men også glemt en del. Den gangen, da de var små, husket jeg sikkert merkedager - men nå aner jeg ikke (tann, første skritt, når de begynte å snakke). Men skjønner jo at det sikkert var ganske gjennomsnittlig - ca 1 år med å gå osv - for ellers hadde jeg husket det, om det var spesielt tidlig eller sent. 
Tror ingen mistenker meg for å være lite engasjert likevel, altså. Jeg tok masse bilder, men de er ikke datert, det der er jo enklere nå til dags  

[Mamma2083]

Minnus skrev (12 minutter siden):

Hvis jeg hadde vært deg så hadde jeg sagt feks 13 mnd eller noe annet. Det er ikke noe gøy for en ungdom å føle at foreldrene ikke fulgte med på dem i oppveksten. De aller fleste foreldre husker når barna sine begynte gå, så som ungdom som allerede er i en sårbar alder, vil det være vondt å høre. Du kan spøke det vekk, og jeg forventer ikke at du skal forstå egentlig heller.

Juger ikke til mine barn  her snakker vi ærlig om ting  

[Minnus]

Mamma2083 skrev (23 minutter siden):

Juger ikke til mine barn  her snakker vi ærlig om ting  

Bedre å si at du ikke vet ja

[Ellenn]

Mamma2083 skrev (8 timer siden):

Skal spørre 12 åringen når han kommer hjem om vi får ett annet forhold ettersom jeg ikke husker når han begynte og gå😂

Jeg tror ikke sønnen min var så opptatt av det når han var 12 år, men når han ble pappa selv fikk jeg mye spørsmål. Han hadde nok ikke avskrevet meg som mamma om jeg hadde svart at jeg ikke husket, men jeg er veldig glad for at jeg kunne svare han. 

[Mamma2083]

Ellenn skrev (8 minutter siden):

Jeg tror ikke sønnen min var så opptatt av det når han var 12 år, men når han ble pappa selv fikk jeg mye spørsmål. Han hadde nok ikke avskrevet meg som mamma om jeg hadde svart at jeg ikke husket, men jeg er veldig glad for at jeg kunne svare han. 

Tror ikke det er så mange som hadde avskrevet foreldrene sine, bare fordi dem ikke husker når dem begynte og gå, eller når dem gjorde ditt eller datt.. ting går i glemme boka. 

[Ellenn]

Mamma2083 skrev (11 minutter siden):

Tror ikke det er så mange som hadde avskrevet foreldrene sine, bare fordi dem ikke husker når dem begynte og gå, eller når dem gjorde ditt eller datt.. ting går i glemme boka. 

Det var ikke bokstavelig ment, men det regner jeg med at de fleste skjønte😉

Ungen til SE er 12 mnd og det er maks tre måneder siden han begynte å gå. «Imponerende» å glemme det så fort. 

[Allo]

Ellenn skrev (1 time siden):

Det var ikke bokstavelig ment, men det regner jeg med at de fleste skjønte😉

Ungen til SE er 12 mnd og det er maks tre måneder siden han begynte å gå. «Imponerende» å glemme det så fort. 

Me, me, me you know. Drit nå i den ungen. (Sophie Elise sitt eget språk). 

[Embla82]

velociraptor skrev (15 timer siden):

Du må ha en svært uvanlig familie. Jeg snakket med min bestemor i dag, og den 95 år gamle kvinnen husket når alle hennes fire barn begynte å gå. Isolert sett er det selvsagt uviktig, men det fremstår som et symptom på lite interesse og engasjement når man ikke husker sånt.

Jeg husker ikke nøyaktig hvor mange mnd mine var på diverse milepæler fordi akkurat det ikke er så viktig for meg, men jeg har kjempefine samtaler med ungene om omstendighetene rundt ting. Hva som motiverte dem til å lære å gå, hvordan det gikk for seg steg for steg, hvordan bukseknærne røyk som bare det i tiden før. Jeg husker storesøsken som løp etter og heiet, og stoltheten til barnet. At ene barnet ikke var så tidlig ute, men gikk rett på løping når det først skjedde. Husker ikke nøyaktig når den første tanna kom, men husker at de kjente på det lenge før de kom frem, hva som lindret, at de ikke var tidlig ute, hvor søte de var med to fortenner og ingenting annet. Og så videre. 

Man kan ha masse interesse og engasjement uten å være opptatt av datoer. Og jeg synes det er mange endringer som er mye mer interessante enn de typiske milepælene. Når de tar det første faktiske skrittet er det jo en del av en prosess som har pågått fra de er født. De har jobbet og jobbet med styrke og bevegelse alltid, og etter første skrittet så jobbes det videre med å bli stødigere og bevege ser raskere. 
 

Men mine barn er ganske store nå. Jeg husket selvfølgelig hvor mange mnd de var mens ungen fremdeles var helt liten. Jeg er helt enig i at SE virker veldig lite interessert i eget barn. Og veldig interessert i seg selv og livet som kjæreste. 

[Irja]

Ellenn skrev (11 timer siden):

Det var ikke bokstavelig ment, men det regner jeg med at de fleste skjønte😉

Ungen til SE er 12 mnd og det er maks tre måneder siden han begynte å gå. «Imponerende» å glemme det så fort. 

Selvfølgelig husker hun det. Det er kort tid siden det skjedde. Bare tull. Hun prøver å være spesiell, som vanlig 🙄 

[Miomino]

velociraptor skrev (19 timer siden):

Som flere brukere gjentatte ganger har forklart, er det stor forskjell på å diskutere resultat av selvskading/plastiske på inngrep og å faktisk diskutere utseende.Ser lite av kommentarer på SE sitt medfødte utseende, men det kan selvsagt være kommentarer jeg har gått glipp av, jeg har ikke finlest snart 2350 sider.

Jeg vet ikke hva du mener med at hun «har bedt om det selv». Men hun har selvsagt «bedt om» de endringene hun har betalt for å endre på. 

Snakk om å motsi seg selv. Her prediker du om hvor skadelig det kan være å kommentere andres kropp og utseende. Men det er helt greit å raljere over kroppen og utseendet til SE. En person som man med stor sikkerhet kan si har et problematisk forhold til egen kropp.

Det som foregår i denne tråden er ikke "diskusjon om resultatet av plastiske inngrep", men latterliggjøring av en persons utseende. Kommentarene som hagler om utseendet til SE  i denne tråden, er langt mer skadelig enn en uskyldig kommentar om at en baby er søt. Som var det som utløste denne diskusjonen.

Hva jeg mente med "hun har bedt om det selv"?  Jeg mente akkurat det du gjør nå, rettferdiggjør såkalte diskusjoner om hennes kropp og utseende med de selvvalgte plastiske inngrep. Skulle nesten tro jeg var fremsynt.

Btw "selvskading" er noe helt annet enn plastiske inngrep. Noe jeg antar du vet.

[lajlaj]

Isild skrev (17 timer siden):

Helt sant. Jeg er "gammel" og gjennom alle mine år som mor, så har da vi mødre snakket om alt fra fødsel, første bursdag og erfaringer og opplevelser "som det var i går". Det vanligste er å huske absolutt alt. 

Dømmer på ingen måte de som evt ikke husker, men jeg tror det er veldig vanlig å huske. Jeg husker til og med hva alle hadde på seg, og stort sett hva som ble sagt osv. 

Hø? Veldig vanlig? Hvordan kan du vite hva som er det "vanligste"?

7-åringen spurte om han sa mamma eller pappa først, her om dagen. Jeg aner ikke. Må se i boka.

Endret 8. mai av lajlaj

[Isild]

lajlaj skrev (Akkurat nå):

Hø? Veldig vanlig? 

7-åringen spurte om han sa mamma eller pappa først, her om dagen. Jeg aner ikke. Må se i boka.

Jeg opplever det som veldig vanlig at man husker alderen de begynte å gå, og andre begivenheter man som forelder opplever som stort. Og de fleste har jo en bok om "mine første år" ja, det er jo litt det vi debatterer her nå. 

[velociraptor]

Embla82 skrev (1 time siden):

Jeg husker ikke nøyaktig hvor mange mnd mine var på diverse milepæler fordi akkurat det ikke er så viktig for meg, men jeg har kjempefine samtaler med ungene om omstendighetene rundt ting. Hva som motiverte dem til å lære å gå, hvordan det gikk for seg steg for steg, hvordan bukseknærne røyk som bare det i tiden før. Jeg husker storesøsken som løp etter og heiet, og stoltheten til barnet. At ene barnet ikke var så tidlig ute, men gikk rett på løping når det først skjedde. Husker ikke nøyaktig når den første tanna kom, men husker at de kjente på det lenge før de kom frem, hva som lindret, at de ikke var tidlig ute, hvor søte de var med to fortenner og ingenting annet. Og så videre. 

Man kan ha masse interesse og engasjement uten å være opptatt av datoer. Og jeg synes det er mange endringer som er mye mer interessante enn de typiske milepælene. Når de tar det første faktiske skrittet er det jo en del av en prosess som har pågått fra de er født. De har jobbet og jobbet med styrke og bevegelse alltid, og etter første skrittet så jobbes det videre med å bli stødigere og bevege ser raskere. 
 

Men mine barn er ganske store nå. Jeg husket selvfølgelig hvor mange mnd de var mens ungen fremdeles var helt liten. Jeg er helt enig i at SE virker veldig lite interessert i eget barn. Og veldig interessert i seg selv og livet som kjæreste. 

Det er forskjell på å ikke huske om det skjedde akkurat 4. oktober i 1996 og å ikke huske om ungen gikk når den var 9,12, eller 17 måneder, og som du sier, forskjell på å huske mer nøyaktig noen få måneder etter det skjedde og mange år senere. 

Miomino skrev (1 time siden):

Snakk om å motsi seg selv. Her prediker du om hvor skadelig det kan være å kommentere andres kropp og utseende. Men det er helt greit å raljere over kroppen og utseendet til SE. En person som man med stor sikkerhet kan si har et problematisk forhold til egen kropp.

Det som foregår i denne tråden er ikke "diskusjon om resultatet av plastiske inngrep", men latterliggjøring av en persons utseende. Kommentarene som hagler om utseendet til SE  i denne tråden, er langt mer skadelig enn en uskyldig kommentar om at en baby er søt. Som var det som utløste denne diskusjonen.

Hva jeg mente med "hun har bedt om det selv"?  Jeg mente akkurat det du gjør nå, rettferdiggjør såkalte diskusjoner om hennes kropp og utseende med de selvvalgte plastiske inngrep. Skulle nesten tro jeg var fremsynt.

Btw "selvskading" er noe helt annet enn plastiske inngrep. Noe jeg antar du vet.

Nei, ingen motsigelse i å ikke anse diskusjon av resultat av kirurgi for å være diskusjon av utseende. Kirurgi kan være en form for selvskading, akkurat som at både anoreksi og overspisingslidelse kan være en form for selvskading. 

[Era Vulgaris]

lajlaj skrev (11 minutter siden):

Hø? Veldig vanlig? Hvordan kan du vite hva som er det "vanligste"?

7-åringen spurte om han sa mamma eller pappa først, her om dagen. Jeg aner ikke. Må se i boka.

Du har i det minste notert det ned i boka, noe som for meg er en selvfølge at folk gjør. Jeg tror nok for godt om folk flest, det får jeg ta på egen kappe. 
 

Hovedpoenget mitt omkring det SE publiserer angående morsrollen, er at 1) enten er hun en uengasjert og uinteressert mamma, eller så 2) ønsker hun å fremstå sånn for å provosere. Begge deler er i så fall kritikkverdig. 

[Isild]

velociraptor skrev (3 minutter siden):

Det er forskjell på å ikke huske om det skjedde akkurat 4. oktober i 1996 og å ikke huske om ungen gikk når den var 9,12, eller 17 måneder, og som du sier, forskjell på å huske mer nøyaktig noen få måneder etter det skjedde og mange år senere. 

Nei, ingen motsigelse i å ikke anse diskusjon av resultat av kirurgi for å være diskusjon av utseende. Kirurgi kan være en form for selvskading, akkurat som at både anoreksi og overspisingslidelse kan være en form for selvskading. 

Til det siste. Enig med med deg. Jeg aner ikke hvordan SE ser ut, for jeg har aldri sett hennes egentlige utseende. Men jeg syns det er viktig å si høyt at når man går for langt med fullstendig unødvendige og potensiellt farlige operasjoner - at man også kan risikere og sitte igjen med et svært uheldig (og irreversibelt) resultat. 

SE har blitt advart av vennene sine før hun gikk for langt - det vet vi. Etterhvert så gikk hun for langt. Som Norges største påvirker så må hun nesten akseptere at vi snakker om at hun har gått langt forbi hva som er forsvarlig og normalt å gjøre med (mot) sin egen kropp. 

Logger hun av og slutter å jobbe som påvirker, så skal jeg ikke si noe mer. 

Hvis man er ekstrem og ønsker å være kjendis og offentlig, så blir det ekstreme snakket om. Noen hyller det, andre syns det er ille. Hun har blitt "katt i motvind" som Joakim Kleven advarte henne mot. Han syns tydeligvis ikke det er fint, og det syns ikke jeg heller. Det var et aktivt og bevisst valg av SE og lage nettopp "katteøyne". Håper det påvirker andre til å holde seg langt unna å gjøre det samme. 

[Mamma2083]

Dere som er så perfekte mødre her inne, og som er så fornøyde med dere selv att dere husker når barna deres begynte og gå eller når dem gjorde ditt eller datt.. er det ikke bedre og ha en mor som ikke slenger dritt om andre på nettet? 🤔 jeg vil nå mye mer gå for den siste 🤷🏼‍♀️ helt sikker på att det er dere også som klager på for mye mobbing blandt barn nå i dag. Veeel. Kanskje det ikke er så rart? 🤓 når man har foreldre som sitter og kaster dritt anonymt på en nettside om ei annen mor som prøver sitt beste, da kan man kanskje ikke forvente så mye av barna sine heller kanskje? 🤷🏼‍♀️