Gå til innhold

Mannen liker visst ikke å være pappa likevel.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ta fra han godene. Si at han må ta barnet etter jobb hvis han skal ha egentid på kvelden igjen. Han må ta barnet hver morgen før han drar på jobb hvis han skal på puben med gutta i helga. Altså han må forstå at det er et samarbeid, han kan ikke leve i trua at du skal være mor til dem begge. Nå må han bli voksen fordi du har et nytt barn å passe på

Anonymkode: 2243b...f02

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du har søvnmangel, og konstant hodepine. Mannen din forventer likevel at huset skal være i orden, og at middagen skal være klar. Han tar ikke babyen på natten, og gidder ikke sove sammen med dere. Han sover flere timer etter middag, og når han våkner, skal han ha alenetid. 

I helgene skal han sove helt i fred, men på ettermiddagen i helgene hender det at han tar baby i en time så du får sove, men gråter baby vekker han deg fordi han vil slappe av. Klokka 23 blir han sur fordi du ikke gir han oralsex. Han bruker også tiden med baby til å se på mobilen. 

Har far og baby en tilknyting i det hele tatt? Hjelper far til med noe som helst? Hva gjør han for deg? Gir han deg noe oppmerksomhet i det hele tatt? Gir han deg oralsex? En klem eller et kyss? Vasker opp etter middagen?

Anonymkode: 09eb4...942

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Og mannen forventer en viss standard hjemme og middag på borde når han kommer hjem fra jobb. 

Mannen tar ikke babyen noe på natten, han vil heller ikke sove sammen med oss, men legger seg på gjesterommet. Når han kommer hjem fra jobb og har spist er han trøtt og sliten og går å legger seg i 1 - 3 timer. Når han da våkener igjen skal han ha egentid som er å spille på PCen eller jobbe litt ekstra hjemmefra. Å i helgene skal han også sove i fred på gjesterommet. Men på ettermiddagen i helgene hender det seg han tar babyen en times tid så jeg kan sove litt, men om babyen gråter vekker han meg og sier han er sliten av å passe baby og at nå har han helg å vil slappe av. 

Så når det nermere seg 23 blir mannen grinete for at jeg ikke vil gi han oralsex. Og sier han mener det at det skulle bare mangle at jeg tar alt med ungen siden han skal på jobb, og at ikke gidder om han ikke en gang får sengekos som takk.  

Nå omtaler han den nydelige gutten vår som vanskelig når han heller vil ligge i babygymen å kose seg enn å sove, 

de gangene mannen skal passe ungen litt, for han sitter på telefonen å ser ikke en gang på ungen, selv om han gråter.  

Anonymkode: ace64...227

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min er en fantastisk person som er snill og god mot meg.  

Anonymkode: ace64...227

Du må ha en uvanlig lav standard?

Anonymkode: 24077...f9f

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nok en alenemor med luselønn blir født. Barnet blir som vanlig en taper. Se på alle som det går dårlig med i samfunnet. Hvor var far? Han ble ustøtt av kvinneguiden.

Anonymkode: 3b5a2...230

Far klarte fint å støte ut seg selv, ved å ikke bidra hjemme og ta ansvar for barnet han har vært med å lage. 

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Visjon skrev:

Vær så snill, slutt å unnskylde udugelige fedre med at de har "fødselsdepresjon". Sier ikke at nybakte fedre ikke kan bli deprimerte, men depresjon får deg ikke til å totalt ignorere din utslitte partners behov, forvente middagen servert og blowjob om kvelden. Det er det drittsekk-mentalitet og reinspikka egoisme som gjør. Samt en god porsjon manglende respekt for kvinner og hva det vil si å ha født et barn.

Helt enig. Det TS beskriver er jo slemt, så hun tar feil når hun sier han ikke er slem mot henne.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så mye dårlig kvalitet  nå til dags?   Som ikke er i stand til noen ting? Hvorfor skal DU gjøre alt når dere har begge skapt denne ungen?

Anonymkode: a5151...806

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det her er kanskje det sykeste jeg har lest i forhold til barselstid? Han høres ut som om at han hadde hatt det godt av å være på egenhånd. For en egoistisk drittsekk. Jeg hadde aldri tolerert det der. 

Anonymkode: f152f...119

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Og jeg har levd et liv med mye vold og psykisk terror, og mannen min har aldri vært slem med meg med vold, trusler eller noe som helst. 

Anonymkode: ace64...227

Belager å si det.

Men å ha en mann som blir sur når middagen ikke står på bordet. Eller som krever en blow job hver kveld. Som ikke avlaster når du er i kjelleren på grunn av manglende søvn, som selv legger seg på gjesterommet, og sover i 11 timer. Det er psykisk mishandling. 

Jeg er lei meg for det du har opplevd før. Men det er på tide å få litt selvrespekt, og slutte å bli tråkket på. 

Anonymkode: 91390...dcc

  • Liker 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Solkremen skrev:

Hadde gått fra mannen ganske raskt dersom ståa var sånn. Hadde og gått i retten og krevd full omsorgsrett. Jeg har vitnet i mange fordelingssaker, og det er ganske mye enklere for kvinnen enn for mannen. 

Et dårlig råd du...det er slett ikke til det beste for barnet. Det beste for barnet er å få beholde forholdet til sin biologiske far. Særlig for gutter. Selv om du kan få en god stefar så vil båndet til ditt biologiske opphav alltid være der ubevisst i tanker og følelser. Og det kan oppleves vondt for mange barn at mor bryter fars bånd for bagateller. Siden de fleste problemer kan løses på sikt. Die barn trenger dessuten sin mor mer enn far på det stadiet. Senere kommer far på banen og utvikler et forhold. Det er det mest naturlig fra naturens side. Og ikke alt det unaturlige det politiske korrekte prakker på oss.

Anonymkode: 8f008...0db

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er gutten vår blitt litt over to måneder, men jeg kjenner på at søvnmangelen tar veldig på. 

Jeg har konstant hodepine og tørr knapt kjøre bil for jeg er redd jeg vil sovne av bak rattet. 

Jeg prøver å sove på dagen når babyen sover men blir ikke store greiene, maks en time liksom. Og mannen forventer en viss standard hjemme og middag på borde når han kommer hjem fra jobb. 

Men nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt frustrert. Mannen tar ikke babyen noe på natten, han vil heller ikke sove sammen med oss, men legger seg på gjesterommet. Når han kommer hjem fra jobb og har spist er han trøtt og sliten og går å legger seg i 1 - 3 timer. Når han da våkener igjen skal han ha egentid som er å spille på PCen eller jobbe litt ekstra hjemmefra. Å i helgene skal han også sove i fred på gjesterommet. Men på ettermiddagen i helgene hender det seg han tar babyen en times tid så jeg kan sove litt, men om babyen gråter vekker han meg og sier han er sliten av å passe baby og at nå har han helg å vil slappe av. 

Føler liksom at det bare er min unge dette å at han ikke er så interessert. Har prøvd å snakke med han om at jeg også er sliten å trøtt, men han sier at han må på jobb å derfor må være uthvilt. Men å sove fra 23 - 0630 å så komme hjem, hive i seg mat å sove igjen, noen gang helt til kl 20. 

Så når det nermere seg 23 blir mannen grinete for at jeg ikke vil gi han oralsex. Og sier han mener det at det skulle bare mangle at jeg tar alt med ungen siden han skal på jobb, og at ikke gidder om han ikke en gang får sengekos som takk. Og jeg kan legge til at det var han som ville ha unge, jeg hadde jo også lyst men ikke like mye som han. Jeg tenkte jeg ikke var laget for den emosjonelle påkjenningen det er å ha barn, men nå nyter jeg de gode stundene med ungen ❤️

Men skulle så gjerne hatt mer hjelp fra mannen, han var veldig god mot meg i graviditeten, var med på alle jordmorbesøk og sjekker og gledet seg vilt til å bli pappa. Mens jeg gledet meg jo også men grudd meg også for ansvaret og det å miste frihet min, jeg tenkte ofte han hadde for høye forventninger til babyen. Nå omtaler han den nydelige gutten vår som vanskelig når han heller vil ligge i babygymen å kose seg enn å sove, og jeg sier til mannen at det er naturlig at babyen blir mer våken. 

Jeg blir også litt såret de gangene mannen skal passe ungen litt, for han sitter på telefonen å ser ikke en gang på ungen, selv om han gråter. Og om jeg sier han må gi babyen oppmerksomhet å snakke med han så blir han sur og ber heller meg ta meg av ungen 😢

Uff, ble veldig langt dette, men måtte bare få det ut et sted. 

Anonymkode: ace64...227

Vet du hva? Hadde en sånn jeg og, men jeg ble så sinna at han visste neimen ikke hvor han skulle se hen. Jeg var så sliten, så sliten, og jeg sa at tar ikke du over nå så vil du angre på det i ettertid. Hva sier du om du finner meg liggende på gulvet her med besvimelse m.m. da? Hadde du likt at jeg oppførte meg sånn mot deg hvis jeg var en pappa og gjorde det samme som deg??? Jeg stilte han sånn spm jeg, og da gikk det omsider, men jeg måtte være stri, stri for å få dette i boks. Men gud hjelpe meg, det hjalp! Og jeg fortalte det en gang når vi hadde vennebesøk. Da gikk han jammen med en gang for å skifte bleie! Still for all del krav! Spør og grav om ting, sett foten ned. Du skal se han bli så stolt over å ha gjort slike ting at det er ikke sant en gang! Måtte flire for meg sjøl i all hemmelighet, når han var så stolt innimellom. Nei du, ikke gi deg. God klem fra ei som nå er mormor.

Endret av tussi680
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk støtte fra to gode bekjente, men jeg var så sjenert over dette, men de ga seg ikke, still de krava du vil  ha sa de. Og hør på andre men kjenn på din egen magefølelse av hva som er best. Jeg gråt etter at vi hadde hatt en sånn fight men jeg hadde klart kravet mitt! Det kjentes godt innvendig. Det løsner noe inni deg på en måte. Da blir du sterkere og.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et dårlig råd du...det er slett ikke til det beste for barnet. Det beste for barnet er å få beholde forholdet til sin biologiske far. Særlig for gutter. Selv om du kan få en god stefar så vil båndet til ditt biologiske opphav alltid være der ubevisst i tanker og følelser. Og det kan oppleves vondt for mange barn at mor bryter fars bånd for bagateller. Siden de fleste problemer kan løses på sikt. Die barn trenger dessuten sin mor mer enn far på det stadiet. Senere kommer far på banen og utvikler et forhold. Det er det mest naturlig fra naturens side. Og ikke alt det unaturlige det politiske korrekte prakker på oss.

Anonymkode: 8f008...0db

Det beste for barnet er ikke å vokse opp å se hvordan hans mor blir herset med av far og mor er for svak til å siifra.

Å vokse opp i kjønnsroller fra 50 tallet er ikke sunt. hvor far er lat og mor er totalt utslitt..

 

Anonymkode: 16e4d...3cc

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nesten kvalm av at han krever BJ i tillegg til den forbanna late oppførselen sin. Han burde virkelig step up the game og det kjapt.

At du har tolerert dette i 2 måneder er for meg helt utrolig.

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest HarryDotter
5 timer siden, Visjon skrev:

Vær så snill, slutt å unnskylde udugelige fedre med at de har "fødselsdepresjon". Sier ikke at nybakte fedre ikke kan bli deprimerte, men depresjon får deg ikke til å totalt ignorere din utslitte partners behov, forvente middagen servert og blowjob om kvelden. Det er det drittsekk-mentalitet og reinspikka egoisme som gjør. Samt en god porsjon manglende respekt for kvinner og hva det vil si å ha født et barn.

Om det er noen som står i STOR fare for å utvikle fødselsdepresjon her, er det TS, som i praksis er mor til to små barn nå, og hvor mannen attpåtil har bestemt seg for å droppe pappapermisjonen. Vet ikke hva råd jeg kan gi, annet enn at om dette ikke bedrer seg KJAPT, så bør det bli kroken på døra. En mann som ikke tar vare på familien sin er en taper.

Og nei, det å jobbe er ikke nok for å ta vare på familien sin. Jeg har vært i pappapermisjon selv, og det å være på kontoret med stillhet og kaffepauser kan ikke sammenlignes med påkjenningen det er å ha ansvar for en liten baby som trenger din oppmerksomhet hvert sekund dag og natt.

Det er veldig vanlig at kvinner ikke tar menns fødseldepresjon alvorlig. Hadde en mann skrevet innlegget til TS ville samtlige konkludert med at det var fødselspåkjenningen og depresjon som lå bak hos dama som lukket seg inn og han han bare måtte skjerpe seg og bære over. Hvorfor er det så vanskelig å tro at menn og kan falle helt i bunn etter å få barn? Det er en like stor forandring i livet for ham.

Når det er sagt. Sliter mannen så må han være villig selv til å få hjelp i det minste. Og uansett hvor deppa man er så må man bare ta tak når man har dame og barn. Det finnes ingen unnskyldning for menn som TS har. Av det jeg leser fra Ts så bør fyren skjerpe seg kraftig! Hun skal ikke ha alt det ansvaret alene!

Men som mor kan man heller ikke forvente at far skal ta 100% av jobben når han er ferdig på jobb fordi hun har hatt barnet "hele dagen". Det er på en måte hennes arbeidsdag. Tenk på dagen som todelt for begge. Hennes arbeidsdag er fra morgenen og frem til far kommer hjem. Hans arbeidstid er fra morgenen og til kl.16-17ish normalt sett. Etterpå må begge ta sin halvdel av ansvaret. Fordel og avlast hverandre så godt som mulig. Husk han kan kan ha en krevende jobb og fortjener ikke å sitte resten av kvelden med full jobb med barnet etter endt arbeidsdag. Man bør snakke sammen og bli enige om fordeling av arbeid på forhånd.

Endret av HarryDotter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, HarryDotter skrev:

Det er veldig vanlig at kvinner ikke tar menns fødseldepresjon alvorlig. Hadde en mann skrevet innlegget til TS ville samtlige konkludert med at det var fødselspåkjenningen og depresjon som lå bak hos dama som lukket seg inn og han han bare måtte skjerpe seg og bære over. Hvorfor er det så vanskelig å tro at menn og kan falle helt i bunn etter å få barn? Det er en like stor forandring i livet for ham.

Når det er sagt. Sliter mannen så må han være villig selv til å få hjelp i det minste. Og uansett hvor deppa man er så må man bare ta tak når man har dame og barn. Det finnes ingen unnskyldning for menn som TS har. Av det jeg leser fra Ts så bør fyren skjerpe seg kraftig! Hun skal ikke ha alt det ansvaret alene!

Men som mor kan man heller ikke forvente at far skal ta 100% av jobben når han er ferdig på jobb fordi hun har hatt barnet "hele dagen". Det er på en måte hennes arbeidsdag. Tenk på dagen som todelt for begge. Hennes arbeidsdag er fra morgenen og frem til far kommer hjem. Hans arbeidstid er fra morgenen og til kl.16-17ish normalt sett. Etterpå må begge ta sin halvdel av ansvaret. Fordel og avlast hverandre så godt som mulig. Husk han kan kan ha en krevende jobb og fortjener ikke å sitte resten av kvelden med full jobb med barnet etter endt arbeidsdag. Man bør snakke sammen og bli enige om fordeling av arbeid på forhånd.

Veldig godt sagt! Det er jo slik det bør  være, men for å komme dit må vi få noen hint og lytte litt. Bygge seg opp ved hjelp av råd  andre ga en. Hva er best for oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er gutten vår blitt litt over to måneder, men jeg kjenner på at søvnmangelen tar veldig på. 

Jeg har konstant hodepine og tørr knapt kjøre bil for jeg er redd jeg vil sovne av bak rattet. 

Jeg prøver å sove på dagen når babyen sover men blir ikke store greiene, maks en time liksom. Og mannen forventer en viss standard hjemme og middag på borde når han kommer hjem fra jobb. 

Men nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt frustrert. Mannen tar ikke babyen noe på natten, han vil heller ikke sove sammen med oss, men legger seg på gjesterommet. Når han kommer hjem fra jobb og har spist er han trøtt og sliten og går å legger seg i 1 - 3 timer. Når han da våkener igjen skal han ha egentid som er å spille på PCen eller jobbe litt ekstra hjemmefra. Å i helgene skal han også sove i fred på gjesterommet. Men på ettermiddagen i helgene hender det seg han tar babyen en times tid så jeg kan sove litt, men om babyen gråter vekker han meg og sier han er sliten av å passe baby og at nå har han helg å vil slappe av. 

Føler liksom at det bare er min unge dette å at han ikke er så interessert. Har prøvd å snakke med han om at jeg også er sliten å trøtt, men han sier at han må på jobb å derfor må være uthvilt. Men å sove fra 23 - 0630 å så komme hjem, hive i seg mat å sove igjen, noen gang helt til kl 20. 

Så når det nermere seg 23 blir mannen grinete for at jeg ikke vil gi han oralsex. Og sier han mener det at det skulle bare mangle at jeg tar alt med ungen siden han skal på jobb, og at ikke gidder om han ikke en gang får sengekos som takk. Og jeg kan legge til at det var han som ville ha unge, jeg hadde jo også lyst men ikke like mye som han. Jeg tenkte jeg ikke var laget for den emosjonelle påkjenningen det er å ha barn, men nå nyter jeg de gode stundene med ungen ❤️

Men skulle så gjerne hatt mer hjelp fra mannen, han var veldig god mot meg i graviditeten, var med på alle jordmorbesøk og sjekker og gledet seg vilt til å bli pappa. Mens jeg gledet meg jo også men grudd meg også for ansvaret og det å miste frihet min, jeg tenkte ofte han hadde for høye forventninger til babyen. Nå omtaler han den nydelige gutten vår som vanskelig når han heller vil ligge i babygymen å kose seg enn å sove, og jeg sier til mannen at det er naturlig at babyen blir mer våken. 

Jeg blir også litt såret de gangene mannen skal passe ungen litt, for han sitter på telefonen å ser ikke en gang på ungen, selv om han gråter. Og om jeg sier han må gi babyen oppmerksomhet å snakke med han så blir han sur og ber heller meg ta meg av ungen 😢

Uff, ble veldig langt dette, men måtte bare få det ut et sted. 

Anonymkode: ace64...227

Det kommer ikke til å bli bedre, etter hva jeg har erfart. 

Anonymkode: f1bbb...105

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

22 minutter siden, HarryDotter skrev:

Det er veldig vanlig at kvinner ikke tar menns fødseldepresjon alvorlig. Hadde en mann skrevet innlegget til TS ville samtlige konkludert med at det var fødselspåkjenningen og depresjon som lå bak hos dama som lukket seg inn og han han bare måtte skjerpe seg og bære over. Hvorfor er det så vanskelig å tro at menn og kan falle helt i bunn etter å få barn? Det er en like stor forandring i livet for ham.

Når det er sagt. Sliter mannen så må han være villig selv til å få hjelp i det minste. Og uansett hvor deppa man er så må man bare ta tak når man har dame og barn. Det finnes ingen unnskyldning for menn som TS har. Av det jeg leser fra Ts så bør fyren skjerpe seg kraftig! Hun skal ikke ha alt det ansvaret alene!

Men som mor kan man heller ikke forvente at far skal ta 100% av jobben når han er ferdig på jobb fordi hun har hatt barnet "hele dagen". Det er på en måte hennes arbeidsdag. Tenk på dagen som todelt for begge. Hennes arbeidsdag er fra morgenen og frem til far kommer hjem. Hans arbeidstid er fra morgenen og til kl.16-17ish normalt sett. Etterpå må begge ta sin halvdel av ansvaret. Fordel og avlast hverandre så godt som mulig. Husk han kan kan ha en krevende jobb og fortjener ikke å sitte resten av kvelden med full jobb med barnet etter endt arbeidsdag. Man bør snakke sammen og bli enige om fordeling av arbeid på forhånd.

Det er ingen som påstår depresjon ikke forekommer blant nybakte fedre. Men les TS' første innlegg en gang til, og pek på depresjonssymptomene her. Krever en deprimert person at kona, som nylig har født og knapt har sovet de siste 2 månedene, skal stille opp med middag og ryddig hus til han kommer hjem hver dag? Krever en deprimert mann BJ hver kveld som belønning for at han skal gidde å stille opp for kona og barnet sitt? Nei, deprimerte folk gjør ikke sånt (i hvert fall ikke FORDI de er deprimerte). 

Det hjelper på ingen måte stigmaet rundt psykisk sykdom hos menn å sause sammen sykdom og ræva oppførsel. Faktisk er det en belastning for psykisk syke at dårlig oppførsel stadig blir unnskyldt/bortforklart som "problemer med psyken", de færreste psykisk syke er kjipe mennesker og fortjener ikke et sånt rykte. Mannen til TS er neppe syk, han er kjip.

Det er heller ingen som har påstått at mannen til TS skal ta over ALL jobben med baby når han kommer hjem. At de deler 50/50 på det om ettermiddag/kveld/natt er jo nettopp det folk etterlyser. Slik det er nå, gjør ikke mannen noen ting som helst etter jobb, TS beskriver jo at han såvidt gidder å løfte en finger i helgen engang. Igjen, ikke lag unnskyldninger for voksne folk som viser med hele sin oppførsel at de gir blaffen i andre enn seg selv.

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å vokse opp i kjønnsroller fra 50 tallet er ikke sunt. hvor far er lat og mor er totalt utslitt..

 

Anonymkode: 16e4d...3cc

Menn var ikke late på 50.tallet fordi de ikke brukte tid på kjøkkenet. De jobbet hardt og bygget verden slik du kjenner den og nyter godt av idag. Husk også at veldig mange kvinner fra den tiden slett ikke led noen nød. Slik var kjønnsrollene den gangen og det var naturlig. Vet om flere kvinner som likte den tiden bedre, hvor rollene var tydeligere definert. Er veldig mange i dagens samfunn som sliter med å finne sin plass.

Anonymkode: ddc76...cf6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest HarryDotter
31 minutter siden, Visjon skrev:

Det er ingen som påstår depresjon ikke forekommer blant nybakte fedre. Men les TS' første innlegg en gang til, og pek på depresjonssymptomene her. Krever en deprimert person at kona, som nylig har født og knapt har sovet de siste 2 månedene, skal stille opp med middag og ryddig hus til han kommer hjem hver dag? Krever en deprimert mann BJ hver kveld som belønning for at han skal gidde å stille opp for kona og barnet sitt? Nei, deprimerte folk gjør ikke sånt (i hvert fall ikke FORDI de er deprimerte). 

Det hjelper på ingen måte stigmaet rundt psykisk sykdom hos menn å sause sammen sykdom og ræva oppførsel. Faktisk er det en belastning for psykisk syke at dårlig oppførsel stadig blir unnskyldt/bortforklart som "problemer med psyken", de færreste psykisk syke er kjipe mennesker og fortjener ikke et sånt rykte. Mannen til TS er neppe syk, han er kjip.

Det er heller ingen som har påstått at mannen til TS skal ta over ALL jobben med baby når han kommer hjem. At de deler 50/50 på det om ettermiddag/kveld/natt er jo nettopp det folk etterlyser. Slik det er nå, gjør ikke mannen noen ting som helst etter jobb, TS beskriver jo at han såvidt gidder å løfte en finger i helgen engang. Igjen, ikke lag unnskyldninger for voksne folk som viser med hele sin oppførsel at de gir blaffen i andre enn seg selv.

Var vel derfor jeg også påpekte at det ikke fantes unnskyldninger for menn som TS har? Eller hoppet du elegant over det?

Misstanken min kom jo av at TS beskrev mannen som enormt støttende og omsorgsfull under graviditet. Et plutselig radikalt skifte i humør, hygiene og oppførsel etter 2 måneder kan jo tyde på at noe mentalt har sagt stopp i hodet hans? Det er jo ikke normalt at gode og omsorgsfulle menn helt plutselig snur tvert og blir rasshøl over natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Menn var ikke late på 50.tallet fordi de ikke brukte tid på kjøkkenet. De jobbet hardt og bygget verden slik du kjenner den og nyter godt av idag. Husk også at veldig mange kvinner fra den tiden slett ikke led noen nød. Slik var kjønnsrollene den gangen og det var naturlig. Vet om flere kvinner som likte den tiden bedre, hvor rollene var tydeligere definert. Er veldig mange i dagens samfunn som sliter med å finne sin plass.

Anonymkode: ddc76...cf6

Hadde kvinnene likt hvordan ting var - tror du da feminismen hadde oppstått og blitt så sterk som den var? 

Anonymkode: 2031e...3b7

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...