Mannen liker visst ikke å være pappa likevel.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min eks-mann forandret seg på samme måte etter fødsel. Han gikk fra å være utrolig omsorgsfull til å bli helt idiot. Jeg prøvde å ta opp med ham at han trengte hjelp, men det var ikke snakk om. Jeg gikk fra ham da barnet var litt over 1 år, da hadde eks-mannen min sluttet å jobbe, sov hele dagen og satt oppe hele natta og spiste ostepop. Barnet er snart 9 år, og faren lever på samme vis ennå. Han lever av sosialstøtte. Ikke har han samvær heller, annet enn noen timer av og til. 

Her på KG er folk veldig raske med å si at dette burde du skjønt før dere fikk barn, men det hender folk forandrer seg radikalt. Min eks-mann angret på at han fikk barn nesten umiddelbart, og har sterilisert seg så han i hvert fall slipper flere.

Jeg skal ikke råde deg til å gå, men jeg vil bare si at for meg ble det ekstremt mye lettere å være alene enn å måtte ha 100% ansvar for et barn selv om vi i teorien var to. Også fordi jeg la ned mye jobb i å opprettholde fasaden, og folk rundt oss trodde eks-mannen min var en fantastisk pappa.

Anonymkode: 6a3fc...9f0

Jeg har også en lik historie. Mannen sluttet til slutt i jobben, gikk hjemme, sov på gjesterom, deltok ikke overhode og var sur og tverr. Han kom innunder psykiatrien, men det hjalp jo ingenting for vårt forhold, jeg følte meg så sviktet, og såret på barnets vegne. Han ble kastet ut av huset da babyen var ni måneder. Det var en lettelse å heller være alene, enn å leve med noen som påførte meg så mange vonde følelser. Mye lettere å takle nattevåk når jeg visste jeg var alene, jeg hadde jo allerede gjort det alene helt siden babyen var født, men nå slapp jeg i det minste å irritere meg over manglende deltakelse fra mannen i tillegg. 

Så mitt råd er dessverre, gi opp. Før det går for langt. Ta en pause. Om følelsene er der om ett år, og dere fortsatt samarbeider, så forsøk å flytte sammen igjen da. Men akkurat nå trenger du TS noe helt annet enn det mannen din har å gi deg. Og det å være alene om ansvaret er ti ganger bedre enn å være "alene" om ansvaret fordi den andre ikke tar sin del. 

Anonymkode: a2ce2...a85

[Sokkar]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til TS... Jeg tullet tidligere i par ett innlegg. Men skal være alvorlig nå. KG er virkelig ikke riktig forum å ta dette på. Her er hvorfor:

• Folk på KG har allerede begynt å dele ut diagnoser til din mann. Fødselsdepresjon nå... neste er vel narrsist, og han ender vel opp med asperger/autisme når dagen er ome... KG har delt ut flere giagnoser online på forumet enn hele det skandinaviske helsedirektoratet til sammen.
• For det andre, så sitter det mange bitre, enslige kvinner her på forumet som selvsagt skal nedtale mannen din på alle punkt, og snakke i ditt favør. Dette er som regel bitre/skilte kvinner.

 

Dette problemet bør du og mannen din kunne løse alene. Ta en alvorsprat, lag en plan på hvordan dere foreler oppgavene, få deg litt egentid osv osv... Når jeg mener alvorsprat, ja da mener jeg alvorsprat. Det kan i enkelte tilfeller være vanskelig for oss menn å se all slitet med små barn, da dere kvinner starter med permisjon først og gjør all jobben med babyen, mens vi er på jobb. Snakk sammen....
 

Anonymkode: 7bc6d...392

Jeg synes det er viktig å ikke avfeie han som en renspikket udugelig mann og far, dersom det er en depresjon som ligger bak. Hva er galt med å få han utredet? Det beste som skjer er jo isåfall at han får hjelp. Det er heller ikke uvanlig at fedrene får depresjon. At en mann går fra å virkelig ønske seg et barn, til å ikke bry seg, og plutselig trenge 11 timer søvn daglig er ikke normalt. Eller synes du det er normal oppførsel fra en far? 

For helt ærlig, et barn har ikke godt av å vokse opp med en far som ikke samarbeider med mor. Og omvendt. Barnet lærer bevisst eller ubevisst at det er normalt dynamikk. Er det virkelig noe å videreføre til et barn? Å kreve bj som takk for å ta seg av sitt eget barn? Nei, da er man faktisk enten syk, eller så idiot at ts har det bedre alene. 

[kriztine]

Herregud, for en hestkuk du er sammen med. Stå opp for deg selv , å være fulltidsmamma og i tilleg skal gjøre alt av husarbeid og middag for ham, er skjevfordeling deluxe. Ordne en fair avtale med ham hell skill deg fra ham.!!

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Sinsiew skrev:

Det er nettopp det det blir. Enklere fordi man har færre ting å irritere deg over, og færre ting å gjøre. Da trenger man ikke forholde seg til en som kun er en lamp om foten. Er en mann slik, er moren alenemor uansett. 

Syns det blir slik, for det er far og barnet sitt tap. 

 

Ikke synd i det hele tatt.

Anonymkode: a406d...818

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Faktisk ble det mye lettere å være alene mamma  . Da hadde jeg bare to barn og ta vare på ikke tre.

Anonymkode: 8ec2e...f9c

Japp, der kan man se. Istedet for å gå rundt i månedsvis/årevis og syte.

Anonymkode: a406d...818

[OlsenHansen]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis han ikke har en depresjon, så bør du pakke sakene og dra, eventuelt pakke hans saker og kaste ham ut. 

Anonymkode: 82efc...38e

Å bli alenemor løser alle problemer?

[AnonymBruker]

At du tar barnet på natten når han burde sove slik at han kan være våken på jobb er ganske naturlig. Du får tross alt foreldrepenger for det. Hva trodde du det var for? Han bidrar også mest økonomisk som du har påpekt. Kanskje greit at han gjør en god jobb for familien.  

Anonymkode: 3b5a2...230

[Sinsiew]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke synd i det hele tatt.

Anonymkode: a406d...818

Det er ikke synd på barnet som går glipp av å ha et forhold til sin far? 

Håper du kødder? 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Nå er gutten vår blitt litt over to måneder, men jeg kjenner på at søvnmangelen tar veldig på. 

Jeg har konstant hodepine og tørr knapt kjøre bil for jeg er redd jeg vil sovne av bak rattet. 

Jeg prøver å sove på dagen når babyen sover men blir ikke store greiene, maks en time liksom. Og mannen forventer en viss standard hjemme og middag på borde når han kommer hjem fra jobb. 

Men nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt frustrert. Mannen tar ikke babyen noe på natten, han vil heller ikke sove sammen med oss, men legger seg på gjesterommet. Når han kommer hjem fra jobb og har spist er han trøtt og sliten og går å legger seg i 1 - 3 timer. Når han da våkener igjen skal han ha egentid som er å spille på PCen eller jobbe litt ekstra hjemmefra. Å i helgene skal han også sove i fred på gjesterommet. Men på ettermiddagen i helgene hender det seg han tar babyen en times tid så jeg kan sove litt, men om babyen gråter vekker han meg og sier han er sliten av å passe baby og at nå har han helg å vil slappe av. 

Føler liksom at det bare er min unge dette å at han ikke er så interessert. Har prøvd å snakke med han om at jeg også er sliten å trøtt, men han sier at han må på jobb å derfor må være uthvilt. Men å sove fra 23 - 0630 å så komme hjem, hive i seg mat å sove igjen, noen gang helt til kl 20. 

Så når det nermere seg 23 blir mannen grinete for at jeg ikke vil gi han oralsex. Og sier han mener det at det skulle bare mangle at jeg tar alt med ungen siden han skal på jobb, og at ikke gidder om han ikke en gang får sengekos som takk. Og jeg kan legge til at det var han som ville ha unge, jeg hadde jo også lyst men ikke like mye som han. Jeg tenkte jeg ikke var laget for den emosjonelle påkjenningen det er å ha barn, men nå nyter jeg de gode stundene med ungen ❤️

Men skulle så gjerne hatt mer hjelp fra mannen, han var veldig god mot meg i graviditeten, var med på alle jordmorbesøk og sjekker og gledet seg vilt til å bli pappa. Mens jeg gledet meg jo også men grudd meg også for ansvaret og det å miste frihet min, jeg tenkte ofte han hadde for høye forventninger til babyen. Nå omtaler han den nydelige gutten vår som vanskelig når han heller vil ligge i babygymen å kose seg enn å sove, og jeg sier til mannen at det er naturlig at babyen blir mer våken. 

Jeg blir også litt såret de gangene mannen skal passe ungen litt, for han sitter på telefonen å ser ikke en gang på ungen, selv om han gråter. Og om jeg sier han må gi babyen oppmerksomhet å snakke med han så blir han sur og ber heller meg ta meg av ungen 😢

Uff, ble veldig langt dette, men måtte bare få det ut et sted. 

Anonymkode: ace64...227

Flytt fra ham. Da kan du få resten av permisjonen også.

Anonymkode: 7bf54...325

[Sinsiew]

5 minutter siden, OlsenHansen skrev:

Å bli alenemor løser alle problemer?

Gjør det ikke? Hvis det voser seg at han bare driter i ungen, og ts blir alene, slipper hun å forholdr seg til alt far ikke gidder. Hun slipper å irritere seg over alt far ikke gjør, og slipper følelsen av å ta seg av to stykker i steden for bare en. Hun slipper å ha middagen på bordet i det far kommer inn døra, hun slipper mas og bj og sex når hun er trøtt og sliten. 

 

[Visjon]

Vær så snill, slutt å unnskylde udugelige fedre med at de har "fødselsdepresjon". Sier ikke at nybakte fedre ikke kan bli deprimerte, men depresjon får deg ikke til å totalt ignorere din utslitte partners behov, forvente middagen servert og blowjob om kvelden. Det er det drittsekk-mentalitet og reinspikka egoisme som gjør. Samt en god porsjon manglende respekt for kvinner og hva det vil si å ha født et barn.

Om det er noen som står i STOR fare for å utvikle fødselsdepresjon her, er det TS, som i praksis er mor til to små barn nå, og hvor mannen attpåtil har bestemt seg for å droppe pappapermisjonen. Vet ikke hva råd jeg kan gi, annet enn at om dette ikke bedrer seg KJAPT, så bør det bli kroken på døra. En mann som ikke tar vare på familien sin er en taper.

Og nei, det å jobbe er ikke nok for å ta vare på familien sin. Jeg har vært i pappapermisjon selv, og det å være på kontoret med stillhet og kaffepauser kan ikke sammenlignes med påkjenningen det er å ha ansvar for en liten baby som trenger din oppmerksomhet hvert sekund dag og natt.

[Gjest Fnugg]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer er også sånn. Baby er 4 mnd. Jeg tror det  blir bedre når babyen blir større, men jeg har ikke tellinga på hvor mange ganger jeg har hatt lyst å kjefte og smelle.

Anonymkode: 3e95e...d94

Du har hatt lyst?

Unnskyld meg, men hvor mye paddeflat dørmatte gidder dere egentlig være? Jeg hadde KLIKKET om mannen min kom med de uttalelsene og i tillegg maste om blowjob senere på kvelden.

Grow a pair of balls (begge to) og gjør det klinkende klart hvor elendig farsemne disse folka er. 

Det hadde tatt meg to sekunder å bestille en time på familievernkontoret med klinkende klar beskjed om skilsmisse om ting ikke bedret seg jævlig kjapt.

Og forøvrig er det jeg som hadde fortjent oralsex for faen. 

Dette blir jo ikke bedre når barna blir større - og innen da har man uansett mistet respekten og sexlysten for lenge siden. 

Altså, jeg håper da virkelig dette er en trolletråd. 

[AnonymBruker]

Snakk med helsestasjonen! Han kan ha fødselsdepresjon. Mye tyder på det. Dessverre ingen som spør mannfolkene hva de føler etter fødsel. Min har blitt smått deprimert de første mnd med begge ungene. Gått over av seg selv, men ikke alltid det gjør det... 

Anonymkode: c7eef...bdc

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

• Folk på KG har allerede begynt å dele ut diagnoser til din mann. Fødselsdepresjon nå... neste er vel narrsist, og han ender vel opp med asperger/autisme når dagen er ome... KG har delt ut flere giagnoser online på forumet enn hele det skandinaviske helsedirektoratet til sammen.
• For det andre, så sitter det mange bitre, enslige kvinner her på forumet som selvsagt skal nedtale mannen din på alle punkt, og snakke i ditt favør. Dette er som regel bitre/skilte kvinner.

Anonymkode: 7bc6d...392

Folk kommer med forslag til hva det kan være.

De som ikke synes han har en ok oppførsel er bitre/skilte kvinner?

Anonymkode: 24077...f9f

[solmåneogstjerner]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fullt forståelig. Jeg gjør det på samme måte hjemme hos meg.

Om ikke kvinnfolket godtar dette, får hun hive meg ut. Så kan hun se om ting blir så mye enklere da.

Anonymkode: a406d...818

Det blir enklere. Det blir på samme måte men uten en 30-40 år gammel tenåring i hus. 

[Visjon]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Snakk med helsestasjonen! Han kan ha fødselsdepresjon. Mye tyder på det. Dessverre ingen som spør mannfolkene hva de føler etter fødsel. Min har blitt smått deprimert de første mnd med begge ungene. Gått over av seg selv, men ikke alltid det gjør det... 

Anonymkode: c7eef...bdc

Hva var symptomene? Krevde han at middagen sto klar på bordet hver dag når han kom hjem, og så en BJ hver kveld klokka 23 fra sin utslitte, søvndepriverte kone? For det er det som er "symptomene" i TS' tilfelle. Artig fødselsdepresjon, i så fall. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du tar barnet på natten når han burde sove slik at han kan være våken på jobb er ganske naturlig. Du får tross alt foreldrepenger for det. Hva trodde du det var for? Han bidrar også mest økonomisk som du har påpekt. Kanskje greit at han gjør en god jobb for familien.  

Anonymkode: 3b5a2...230

Foreldrepenger erstatter lønn for de åtte timene man vanligvis skulle vært på jobb. De resterende 16 timene i døgnet deler både mor og far på selvsagt. Om far er avhengig av nattesøvn for å fungere på jobb, får han ta det igjen på ettermiddagen. Men ingen stryker med av oppstykket søvn noen måneder, ei heller far. Hvis han har et spesielt yrke hvor årvåkenhet er veldig viktig, som feks. lastebilsjåfør eller lege, så er det klart hans søvn natten i forveien blir viktigere. Men i de fleste andre yrker så klarer man seg helt fint med tre-fire timers søvn en periode. Mor har jo også sin arbeidsdag, disse åtte timene som nevnt, som hun skal være klar til. 

Anonymkode: a2ce2...a85

[OlsenHansen]

8 minutter siden, Sinsiew skrev:

Gjør det ikke? Hvis det voser seg at han bare driter i ungen, og ts blir alene, slipper hun å forholdr seg til alt far ikke gidder. Hun slipper å irritere seg over alt far ikke gjør, og slipper følelsen av å ta seg av to stykker i steden for bare en. Hun slipper å ha middagen på bordet i det far kommer inn døra, hun slipper mas og bj og sex når hun er trøtt og sliten. 

 

Hvis en kvinne som er hjemmeværende ikke klarer å gjøre sitt uten å gå på veggene så har hun selv et problem. Det blir garantert ikke lettere med mindre penger og mer ansvar, ei heller med ny mann.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Sinsiew skrev:

Det er ikke synd på barnet som går glipp av å ha et forhold til sin far? 

Håper du kødder? 

Ingen har sagt at barnet aldri noensinne skal ha et forhold til sin far om de ikke bor sammen lengre.

Dette er typisk krisemaksimering og tull som dukker opp i slike diskusjoner.

Anonymkode: a406d...818

[OlsenHansen]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ingen har sagt at barnet aldri noensinne skal ha et forhold til sin far om de ikke bor sammen lengre.

Dette er typisk krisemaksimering og tull som dukker opp i slike diskusjoner.

Anonymkode: a406d...818

Det vil uunngåelig skje.