Mannen liker visst ikke å være pappa likevel.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han skal ikke ta ut pappaperm, så jeg skal ha 6 måneder ulønnet permisjon. Siden vi taper mindre penger på at jeg ikke er i jobb enn at han har pappaperm 😕

Anonymkode: ace64...227

Det er det dummeste du kan gjøre når situasjonen er som den er. Jeg vil påstå at i deres situasjon er det viktigere at far tar ut permisjon (mens du er i full jobb) enn hva som er økonomisk mest lønnsomt.

Anonymkode: 9d73e...920

[Gjest WhisperingWind]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gjør din jobb kvinne

Anonymkode: 3b5a2...230

Få deg baller og vær en ekte mann og ta vare på ditt eget jævla avkom.

[Gjest Fnugg]

10 timer siden, mann1981 skrev:

For en trolletråd dette er. Opprettet bruker ene og alene for å komme med et lite innspill.

Jeg er selv far til to barn på 2år og 7mnd. Anser meg på ingen måte som et prakteksempler. Jeg trenger søvn, setter pris på middag på bordet etter jobb, og en BJ både en og to ganger i uka. MEN(!): Jeg vedsetter den enorme jobben min kone gjør (og har gjort med barna våre når hun har vært i permisjon). Jeg er også enig med de her inne at timene jeg ikke er på jobb så er foreldrerollen DELT. Hos oss funker det slik at jeg leverer / henter eldstemann i barnehage, triller veslefrøken etter middag og steller begge barna før sengetid. Dette er helt nødvendig for å ha en viss samvittghet for å få sove om natten pga jobben min. I helgene står vi opp hver vår dag, og lar den andre sove.

Provoserende innlegg fra både menn (dette er en "kvinnejobb") og kvinner (sette diagnoser) i denne tråden.

Men.....det er jo fint at du tar del du og - men jeg synes faktisk ikke dette generelt er noe å rope halleluja for. Misforstå meg rett: det er jo veldig fint at dere deler litt på ting. Men det skulle da bare mangle?

Og for å være helt ærlig - (og dette spørs selvsagt på barna) - men om det du beskriver her er det du gjør hjemme (og du har glemt å legge inn daglig middagslaging/handling/nattevåk/vasking/klesvask+++) så deler dere ikke. Da tar kona di fortsatt en større hoveddel av oppgavene hjemme. Forutsatt at du ikke har glemt å nevne en god porsjon oppgaver, det er jo mulig. 

Vi kvinner er jo selv i jobb med nattevåk - og jeg tror jeg har til gode å møte en eneste kvinne som sover natta gjennom når hun er i jobb om barnet/barna våkner. 

Alle situasjoner er ulike, men mannen min gjorde mye mer enn deg - og det anså jeg som likedeling. 

Han stod også opp en haug av netter, og det synes jeg er en selvfølge når tross alt jeg og fikk sove 0-3 timer om natten når jeg var i jobb. 

Jeg skjønner dog at enkelte yrker virkelig krever at man er uthvilt - eksempelvis kirurg eller flygeleder. Eventuelt ambulansesjåfør. Men de færreste yrker setter helt direkte liv i fare om man ikke er uthvilt, og jeg bare registrerer at mange menn er veldig flinke til å påpeke at «de trenger søvn pga jobb», mens kvinner liksom ikke trenger tilsvarende. 

Nå er jo mange heldige og slipper nattevåk når de selv skal ut i pappaperm, og dermed slipper også mor mye nattevåk. Men jeg undrer meg jo hvordan ting ville vært stilt om mannen skulle mate annenhver time og ikke nødvendigvis få sove noe på dagen. Hadde han klart å hente seg inn og la mor sove søtt i 8-9 timer? Njæ. Tror ikke det. 

 

[AnonymBruker]

Kjære TS, du har sikkert fått dette rådet mange ganger i løpet av 8 sider med svar, men dette kommer fra meg og min personlige erfaring;

Min mann endret oppførsel totalt etter fødselen og oppførte seg i stor grad som du beskriver - minus BJ-forespørsel. Han viste seg å ha fått bipolar lidelse, og han er fortsatt to år senere svært syk.

MEN, det eneste jeg skulle ønske jeg hadde visst da han ble syk er dette: Han ble ikke friskere eller snillere eller bedre far av at jeg tilrettela og føyde meg. Faktisk tror jeg det gjorde han sykere og mindre fungerende enn han kunne ha vært. Samtidig utslettet det meg fullstendig. Jeg vil derfor råde deg til å virkelig sette grenser nå med en gang, og tenk at du gjør det for begge to. Krev at han oppsøker hjelp hvis han ikke greier å (med veiledning) fylle det man minimum må legge i en farsrolle. Hører han ikke etter blir du nødt til å stille hardt mot hardt. Her ble det ikke noe som helst bedring før jeg krevde at mannen flyttet ut av huset vårt. Det var helt forferdelig, men helt nødvendig. Og det skjedde ett og et halvt år for sent for begges del.

Vis litt tøff kjærlighet til mannen din nå, og husk at du gjør det for begges del. Han tror han trenger èn ting (søvn, gaming, BJs) men du vet bedre. Hjelp han til å komme på rett spor før hans sykdom/giddesløshet har utslettet dere begge.

Klem fra meg

Anonymkode: c05ad...3b4

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære TS, du har sikkert fått dette rådet mange ganger i løpet av 8 sider med svar, men dette kommer fra meg og min personlige erfaring;

Min mann endret oppførsel totalt etter fødselen og oppførte seg i stor grad som du beskriver - minus BJ-forespørsel. Han viste seg å ha fått bipolar lidelse, og han er fortsatt to år senere svært syk.

MEN, det eneste jeg skulle ønske jeg hadde visst da han ble syk er dette: Han ble ikke friskere eller snillere eller bedre far av at jeg tilrettela og føyde meg. Faktisk tror jeg det gjorde han sykere og mindre fungerende enn han kunne ha vært. Samtidig utslettet det meg fullstendig. Jeg vil derfor råde deg til å virkelig sette grenser nå med en gang, og tenk at du gjør det for begge to. Krev at han oppsøker hjelp hvis han ikke greier å (med veiledning) fylle det man minimum må legge i en farsrolle. Hører han ikke etter blir du nødt til å stille hardt mot hardt. Her ble det ikke noe som helst bedring før jeg krevde at mannen flyttet ut av huset vårt. Det var helt forferdelig, men helt nødvendig. Og det skjedde ett og et halvt år for sent for begges del.

Vis litt tøff kjærlighet til mannen din nå, og husk at du gjør det for begges del. Han tror han trenger èn ting (søvn, gaming, BJs) men du vet bedre. Hjelp han til å komme på rett spor før hans sykdom/giddesløshet har utslettet dere begge.

Klem fra meg

Anonymkode: c05ad...3b4

Ts her

Jeg vet at mannen min ikke har bipolar lidelse. Og jeg vet at ikke alle som har den lidelsen oppfører seg sånn, men det er leit å høre at det er slik din mann ble påvirket av bipolar lidelse. Bipolar lidelse er dessverre ikke noe man kan bli kvitt, men man kan ha gode perioder spesielt om man tar de rette medisinene. Og å være ikke snill har heller ikke noe med bipolar å gjør ei heller være en dårlig far/mor. 

Men jeg snakket med min mann i går, å jeg tror faktisk bare det har blitt veldig overveldende for han at ting ikke er som de pleide og mye stress å dårlige forhold på jobb. Jeg har ofte følt at jobben hans utnytter sine ansatte, noe han også er begynt å innse kanskje. 

Anonymkode: ace64...227

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Jeg vet at mannen min ikke har bipolar lidelse. Og jeg vet at ikke alle som har den lidelsen oppfører seg sånn, men det er leit å høre at det er slik din mann ble påvirket av bipolar lidelse. Bipolar lidelse er dessverre ikke noe man kan bli kvitt, men man kan ha gode perioder spesielt om man tar de rette medisinene. Og å være ikke snill har heller ikke noe med bipolar å gjør ei heller være en dårlig far/mor. 

Men jeg snakket med min mann i går, å jeg tror faktisk bare det har blitt veldig overveldende for han at ting ikke er som de pleide og mye stress å dårlige forhold på jobb. Jeg har ofte følt at jobben hans utnytter sine ansatte, noe han også er begynt å innse kanskje. 

Anonymkode: ace64...227

Dette var en av de mest voksne og ansvarsfulle inleggene jeg har lest på KG på lenge. Helt seriøst TS, du virker veldig oppegående og tenker rasjonelt. Jeg er veldig glad for å endelig høre at noen som starter et inlegg, konkluderer slik som du gjør etter 8 sider med svar.

Jeg visste på forhånd at KG kom til å overdramatisere dette. Mannen din har gjennom disse 8 sidene fått mye pepper, en del diagnoser, mange sier at du bare burde dumpe han osv osv.... Vledig flott at du tar din mann i forsvar! Du kjenner han best. Jeg er rimelig sikker på at dere finner ut av dette. Ja, man kan bli fort overveldet av all jobb og ansvar når man får ett barn. Jeg skal være helt ærlig på at dere kvinner er mye flinkere på dette enn oss menn. Noen av oss trenger litt tid, eller rett og slett ett lite "wake up call" for å se helhetsbildet

 

Så flått at dere pratet sammen, lykke til og jeg er rimelig sikker på at dere to finner ut av dette!

Anonymkode: 7bc6d...392

[tussi680]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Jeg vet at mannen min ikke har bipolar lidelse. Og jeg vet at ikke alle som har den lidelsen oppfører seg sånn, men det er leit å høre at det er slik din mann ble påvirket av bipolar lidelse. Bipolar lidelse er dessverre ikke noe man kan bli kvitt, men man kan ha gode perioder spesielt om man tar de rette medisinene. Og å være ikke snill har heller ikke noe med bipolar å gjør ei heller være en dårlig far/mor. 

Men jeg snakket med min mann i går, å jeg tror faktisk bare det har blitt veldig overveldende for han at ting ikke er som de pleide og mye stress å dårlige forhold på jobb. Jeg har ofte følt at jobben hans utnytter sine ansatte, noe han også er begynt å innse kanskje. 

Anonymkode: ace64...227

Alle vi som skriver her inne vet ikke 100% hvordan ts har det. vi dømmer og står i med både det ene og det andre, men råd får vedkommende. Ta deg tid til å tenke gjennom din egen situasjon berodd på rådene og snakk ordentlig med samboer. Har du gode venner, ts? Rådfør deg med dem og tenk godt over situasjonen din. Beste hilsen tussi680

Endret 9. august 2019 av tussi680

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette var en av de mest voksne og ansvarsfulle inleggene jeg har lest på KG på lenge. Helt seriøst TS, du virker veldig oppegående og tenker rasjonelt. Jeg er veldig glad for å endelig høre at noen som starter et inlegg, konkluderer slik som du gjør etter 8 sider med svar.

Jeg visste på forhånd at KG kom til å overdramatisere dette. Mannen din har gjennom disse 8 sidene fått mye pepper, en del diagnoser, mange sier at du bare burde dumpe han osv osv.... Vledig flott at du tar din mann i forsvar! Du kjenner han best. Jeg er rimelig sikker på at dere finner ut av dette. Ja, man kan bli fort overveldet av all jobb og ansvar når man får ett barn. Jeg skal være helt ærlig på at dere kvinner er mye flinkere på dette enn oss menn. Noen av oss trenger litt tid, eller rett og slett ett lite "wake up call" for å se helhetsbildet

 

Så flått at dere pratet sammen, lykke til og jeg er rimelig sikker på at dere to finner ut av dette!

Anonymkode: 7bc6d...392

Overdramatisere?

Mannen er jo en mega dust...

Anonymkode: 16e4d...3cc

[AnonymBruker]

På 8.8.2019 den 13.06, OlsenHansen skrev:

Nei han trenger ikke dette, men det unnskylder ikke at kvinnen ikke klarer å gjøre sitt når hun har hele dagen på seg. Da kan hun like godt akseptere at de begge er udugelige og leve med det. Alternativet er ikke noe å samle på.

Det kvinnen skal gjøre når hun er hjemme med barn, er å være med barnet. Hun er ikke hushjelp, selv om hun er hjemme med barnet. 

 

Det er slitsomt å være hjemme med barn. Jeg er hjemme med vårt barn på seks måneder, og hele dagen går til mat, stell, sosialisering og lek. Jeg har ikke tid til å bedrive husarbeid eller matlaging, og når mannen er hjemme fra jobb har jeg i hvert fall ikke energi til å gi en blowjob. 

Her deler vi alt likt. Jeg tar barn på dagtid, han tar barn på kveldstid. Jeg står opp med barnet hver ukedag, han står opp med barn i helgene. Det samme kommer til å skje når han skal i permisjon. Vi deler også husarbeid likt, stort sett etter barnet er lagt. 

Når det er sagt brukte han endel tid på å bli komfortabel i farsrollen. Han synes det var veldig vanskelig å kommunisere med barnet når han ikke fikk den reaksjonen han forventet. Han følte barnet bare skrek mer når han trøstet, at det «ble sur» når det så ham, og at han rett og slett ikke fikk til babyen. Det gikk seg til, og etter fire-fem måneder ble han en helt super pappa, som leker og koser med baby så fort han kommer inn døra etter jobb. 

Anonymkode: 238af...85e

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for krenkende innlegg, brukerdebatt og svar til dette. Elaine Marley, mod.

[mann1981]

9 timer siden, Fnugg skrev:

Men.....det er jo fint at du tar del du og - men jeg synes faktisk ikke dette generelt er noe å rope halleluja for. Misforstå meg rett: det er jo veldig fint at dere deler litt på ting. Men det skulle da bare mangle?

Og for å være helt ærlig - (og dette spørs selvsagt på barna) - men om det du beskriver her er det du gjør hjemme (og du har glemt å legge inn daglig middagslaging/handling/nattevåk/vasking/klesvask+++) så deler dere ikke. Da tar kona di fortsatt en større hoveddel av oppgavene hjemme. Forutsatt at du ikke har glemt å nevne en god porsjon oppgaver, det er jo mulig. 

Vi kvinner er jo selv i jobb med nattevåk - og jeg tror jeg har til gode å møte en eneste kvinne som sover natta gjennom når hun er i jobb om barnet/barna våkner. 

Alle situasjoner er ulike, men mannen min gjorde mye mer enn deg - og det anså jeg som likedeling. 

Han stod også opp en haug av netter, og det synes jeg er en selvfølge når tross alt jeg og fikk sove 0-3 timer om natten når jeg var i jobb. 

Jeg skjønner dog at enkelte yrker virkelig krever at man er uthvilt - eksempelvis kirurg eller flygeleder. Eventuelt ambulansesjåfør. Men de færreste yrker setter helt direkte liv i fare om man ikke er uthvilt, og jeg bare registrerer at mange menn er veldig flinke til å påpeke at «de trenger søvn pga jobb», mens kvinner liksom ikke trenger tilsvarende. 

Nå er jo mange heldige og slipper nattevåk når de selv skal ut i pappaperm, og dermed slipper også mor mye nattevåk. Men jeg undrer meg jo hvordan ting ville vært stilt om mannen skulle mate annenhver time og ikke nødvendigvis få sove noe på dagen. Hadde han klart å hente seg inn og la mor sove søtt i 8-9 timer? Njæ. Tror ikke det. 

 

Jeg var på ingen måte ute etter å skape noe illusjon om at jeg er  «Guds gave til småbarnsmoren» rundt mitt innlegg. Det er jeg nemlig IKKE. Poenget mitt var derimot at jeg bidrar vesentlig mer enn mannen til TS, og det skal man også selvfølgelig gjøre som barnefar. I vår familie er begge godt nøgd med fordelingen (ja, jeg gjør mer enn jeg listet opp i forrige innlegg), men hadde situasjonen vært slik at kona var på felgen så hadde jeg selvfølgelig gjort det jeg kunne for å gjøre hennes tilværelse bedre 😊

[AnonymBruker]

På 8.8.2019 den 16.52, AnonymBruker skrev:

Det beste for barnet er ikke å vokse opp å se hvordan hans mor blir herset med av far og mor er for svak til å siifra.

Å vokse opp i kjønnsroller fra 50 tallet er ikke sunt. hvor far er lat og mor er totalt utslitt..

 

Anonymkode: 16e4d...3cc

Hvordan kan du si det ? er det forskning eller din subjektive mening som følge av "moderne" tankegang og feminisme ? Det er mye som tyder på at folk var mye lykkeligere på 50 tallet med mer tradisjonelle kjønnsroller. Det var lite depresjoner og selvmord den gang med andre verdier i forhold til det er i dag. Jeg kjenner eldre folk som sier at de er glade for at de ikke er unge i dagens samfunn. De hadde det bedre før, tross mindre matriell velstand. Og da tenker jeg ikke på fattigdom og sult på 1800 tallet.

Anonymkode: 8f008...0db

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du si det ? er det forskning eller din subjektive mening som følge av "moderne" tankegang og feminisme ? Det er mye som tyder på at folk var mye lykkeligere på 50 tallet med mer tradisjonelle kjønnsroller. Det var lite depresjoner og selvmord den gang med andre verdier i forhold til det er i dag. Jeg kjenner eldre folk som sier at de er glade for at de ikke er unge i dagens samfunn. De hadde det bedre før, tross mindre matriell velstand. Og da tenker jeg ikke på fattigdom og sult på 1800 tallet.

Anonymkode: 8f008...0db

Mange har nostalgier og fantasier om hvor fantastisk det var på femtitallet. Men de stemmer ikke. Mange levde i ulykkelige ekteskap, kjedet seg, ruset seg på kjip vin og sovemedisin etc. At man hadde mindre åpenhet om psykiske problemer betyr ikke at det var mindre psykiske problemer.

Forresten, siden du anklager andre for å være subjektive må du gjerne vise til noe forskning selv.

Anonymkode: 0ed2f...2d8

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du si det ? er det forskning eller din subjektive mening som følge av "moderne" tankegang og feminisme ? Det er mye som tyder på at folk var mye lykkeligere på 50 tallet med mer tradisjonelle kjønnsroller. Det var lite depresjoner og selvmord den gang med andre verdier i forhold til det er i dag. Jeg kjenner eldre folk som sier at de er glade for at de ikke er unge i dagens samfunn. De hadde det bedre før, tross mindre matriell velstand. Og da tenker jeg ikke på fattigdom og sult på 1800 tallet.

Anonymkode: 8f008...0db

Og jeg hører omvendt. At det var et slit på 50-tallet, og at man IKKE var lykkeligere da. 

Selvmordsraten har vel ikke gått svært mye opp, og det var nok plenti av depresjon - men det var ikke akseptabelt å si at man hadde det. 

Nei, barn har ikke godt av å vokse opp med en far som ikke er tilstede og en mor som kjemper for å oæikke gå på veggen. 

Hadde det vært så mye bedre før, hadde vi ikke sett den oppstanden som var rundt kvinnefrigjøring og helsefremmende arbeid. 

Anonymkode: 2031e...3b7