Ekstrem krangel med far etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære TS, ikke vent med å få deg advokat. Gjør det NÅ.

Anonymkode: b4d36...0b3

Man trenger ikke advokat før en får stevning i posten. Annet er bare bortkastet penger.

Anonymkode: 9ddba...874

[AnonymBruker]

Hvorfor er det slutt? Hvorfor få barn og så gjøre det slutt i den travle babytiden? 

Anonymkode: c4fac...1e9

[AnonymBruker]

3 timer siden, FactsOverFeelings skrev:

50-50 burde være den lovsatte normalen, håper han får det.

For en 1-åring?!? Kan du noe som helst om tilknytning og psykologi?

Anonymkode: db330...eec

[AnonymBruker]

Har vært gjennom dette selv... for all del ikke ta opp dette med bilkjøring etc. på mekling... da fremstår du smålig og det vil mest sannsynlig føre til at far føler seg angrepet og ting går i lås. Du sier selv at han er en god far, så gå inn til mekling med et åpent sinn og ha fokus på barnets beste, ikke far og ikke deg. De vil mest sannsynlig anbefale mye mindre samvær enn 50-50 i begynnelsen og med opptrapping mot 50 prosent når barnet er litt eldre... det at du blir boende igjen vil tale for at du har hovedomsorg. De ser ikke på inntekt så lenge du klarer å forsørge barnet ditt. 

 

Han har sin fulle rett og gå til advokat, og han sier det for å gjøre deg redd og usikker. Men det har du også muligheten til. 

Det at han går til personangrep på deg og kaller deg ustabil etc bør du øve deg på å ikke vise noen reaksjoner på. Men det tar tid... ikke bruk tiden på mekling på å sitte å forsvare deg selv da vil det fremstå som om han har rett... dersom personangrep fortsetter begynn allerede å dokumentere det nå. Husk at det er den forelderen som evner å samarbeide og legge til rette for barnets beste og at barnet får en god og trygg tilknytning til begge foreldrene som oftest får hovedomsorgen. vær så rolig du klarer i en fryktelig vanskelig situasjon! 

Ønsker deg lykke til😊

Anonymkode: 6e660...2aa

[AnonymBruker]

3 timer siden, WhisperingWind skrev:

I sekundet han melder flytting har barnet fast bosted hos deg. Ligg lavt og sørg for at han raskest mulig melder flytting. Da står du sterkere. 

Dette veit han nok. Alle menn får råd mot å melde flytting for det skader hans sak. Da sitter mor med alle kortene. En mann burde heller ikke godta mindre en 50/50 som utgangspunkt. Hvis løsningen blir 70/30 som mor vil frem til barnet er 3?? så må han gå til rettskak for å få det endret til 50/50 senere hvis mor bestemmer seg for å nekte. Sannsynligvis vil han tape og betale advokatkostnader. Igjen tap av omsprg og økonomisk store kostnader.

Det er i hans beste interesse og ikke bytte adresse og aldri godta mindre enn 50/50 før alle papirer er signert. Hvis ikke er han fucked i praksis.

Hvis han er "snill og grei" her lever han på mors nåde som har økonomisk interesser av å holde han lengst mulig borte.

 

Anonymkode: a8d98...f0e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har vært gjennom dette selv... for all del ikke ta opp dette med bilkjøring etc. på mekling... da fremstår du smålig og det vil mest sannsynlig føre til at far føler seg angrepet og ting går i lås. Du sier selv at han er en god far, så gå inn til mekling med et åpent sinn og ha fokus på barnets beste, ikke far og ikke deg. De vil mest sannsynlig anbefale mye mindre samvær enn 50-50 i begynnelsen og med opptrapping mot 50 prosent når barnet er litt eldre... det at du blir boende igjen vil tale for at du har hovedomsorg. De ser ikke på inntekt så lenge du klarer å forsørge barnet ditt. 

 

Han har sin fulle rett og gå til advokat, og han sier det for å gjøre deg redd og usikker. Men det har du også muligheten til. 

Det at han går til personangrep på deg og kaller deg ustabil etc bør du øve deg på å ikke vise noen reaksjoner på. Men det tar tid... ikke bruk tiden på mekling på å sitte å forsvare deg selv da vil det fremstå som om han har rett... dersom personangrep fortsetter begynn allerede å dokumentere det nå. Husk at det er den forelderen som evner å samarbeide og legge til rette for barnets beste og at barnet får en god og trygg tilknytning til begge foreldrene som oftest får hovedomsorgen. vær så rolig du klarer i en fryktelig vanskelig situasjon! 

Ønsker deg lykke til😊

Anonymkode: 6e660...2aa

Vi hører kun en side av saken. At han går til advokat. Ja, selvsagt. Hi sier at han sier at  hun er ustabil og vil bruke det mothenne. Vet vi om hun er stabil? Alle her mener det, uten å kjenne henne. Vi fårhøre kun hennes side. 

Anonymkode: 18e2e...566

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Er gjennom dette nå, med et barn på under 2 år. Hvor far som ikke har vært veldig tilstedet mener at vi skal dele 50/50, hvis ikke så skal han ha barnet mest. Far unnlot også å skrive under på min flyttemelding (vi flyttet begge fra stedet) så jeg mistet barnetrygd. Ellers prøver han å følge med på alt jeg gjør. Før jeg blokkerte han på snap så kikket han etter min posisjon hele tiden. Når jeg endelig fikk 60/40 ble han drit sur. Så han svarte ikke på tlf og la på når han endelig tok den. Så viser det seg at han har sirkulert sakte rundt barnehagen da jeg sa at det var min tur til å hente barnet. Han hadde faktisk tenkt til å hente barnet før meg. Han nekter å betale klær til barnet fordi han mener at han betalte alt når vi var sammen (løgn og jeg kan bevise det.) 

Så sier barnehagen at jeg burde hatt 80/20 da de merker at barnet er roligere og tryggere i ukene med meg. Så fremover blir nok ennå tøffere, men jeg må bare være bestemt. Vi kan faktisk ikke prate sammen uten å være hos mekler fordi han blir så sint. Han sier det til og med selv at han har lettere for å slenge dritt til meg ellers, at han holder igjen på disse møtene. 

Så i tillegg forstår han ikke at jeg ikke vil møte han alene ellers og tror at det er min nye samboer sin skyld. 

Anonymkode: 41125...636

Håper far (og alle fedre) som må gjennom mødre som får en ny samboer så kort tid etter brudet og når barnet er fortsatt baby får hovedomsorg og moren hver annen helg. 

Anonymkode: 0fe22...6d5

[Sinsiew]

4 timer siden, FactsOverFeelings skrev:

50-50 burde være den lovsatte normalen, håper han får det.

På en ettåring? Absolutt ikke. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi hører kun en side av saken. At han går til advokat. Ja, selvsagt. Hi sier at han sier at  hun er ustabil og vil bruke det mothenne. Vet vi om hun er stabil? Alle her mener det, uten å kjenne henne. Vi fårhøre kun hennes side. 

Anonymkode: 18e2e...566

Det er derfor jeg rådet henne til og ikke fokusere på far eller på seg selv, men ta hensyn til hva som er barnets beste. Og videre til å samarbeide så godt hun kan. Du har fullstendig rett i at vi bare hører en versjon😊

 

Anonymkode: 6e660...2aa

[AnonymBruker]

Takk for svar igjen. Grunnen til at han kaller meg ustabil er kun fordi jeg har hatt en lengre periode der jeg har vært veldig sliten, og dette har dessverre gått utover humøret. MEN hvis jeg var sliten eller lei meg har jeg lagt meg inn på rommet en halvtime om gangen så ikke barnet skulle merke noe til at jeg var lei meg. Jeg fikk endelig svar fra legen på hva som feiler meg så nå skal jeg ta en sterk antibiotikakur i to uker. 

Jeg skjønner at dette her kun er min side, men jeg har selvinnsikt nok til å se at det eneste jeg vil er barnets beste og at far egoistisk og ikke vil samarbeide. Som jeg skrev tidligere så er han en bra far MEN når jeg leser overalt og mekleren jeg pratet med i tlf sier det ikke er anbefalt med 50/50 så velger jeg å høre på det. Jeg er ikke ute etter å «ta» barnefar, jeg har til og med sagt til han at jeg ikke kommer til å kreve barnebidrag eller noe annet fra han for å være slem, men at vi heller blir enige oss i mellom, for jeg vil vår datters beste. 

Jeg leter etter heltidsjobber på dagtid men for øyeblikket tjener jeg ikke nok til å forsørge henne 50/50. Derfor er jeg redd med tanke på at hans økonomi er bedre enn min. 

Hilsen ts

Anonymkode: 32eed...555

[AnonymBruker]

Du vil få økonomisk støtte fra nav når barnet er så liten. Og da har du litt tid til å stable deg økonomisk på bena mens du finner en heltidsjobb. Utvidet barnetrygd, redusert overgangsstønad og stønad til barnetilsyn. Det beste er om dere klarer å bli enig om privat avtale om barnebidrag og kostnadsfordeling på den lille. 

Anonymkode: 6e660...2aa

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig dere burde droppe å gå ifra hverandre nå med et så lite barn.

Anonymkode: b4d36...0b3

[EvaLena]

For barnets beste håper jeg det blir 50/50. Far er like viktig som mor. Holdes barne borte fra far ved samvær bare annenhver helg og en dag i uka så ødelegger det tilknytningen til far.

[AnonymBruker]

Husker bf til datteren min absolutt skulle ha dattteren vår mest da vi gikk fra hverandre da hun var 2 år. Men da alt kom til alt, ville han bare ha hun annen hver helg og en dag i uken. Nå, 5 år etterpå, er datteren min heldig om hun får se han de helgene hun skal til han. Ukesamværet er kuttet ut for lenge siden, etter far sitt ønske, det passet ikke så godt for han å være pappa. Selv om han er veldig glad i å poengtere feil han mener jeg gjør, så gidder han ikke selv å være en pappa. Den som stiller opp for datteren min er meg og mann min.

Det jeg skulle frem til med dette, er det at mange menn bruker barna som et press middel fordi de vet at de kan bruke det, fordi barna er det kjæreste vi har. (Mener ikke å sette alle menn under en kam nå altså, snakker generelt)

Dra på familievernkontoret, kom med dine synspunkter og la han komme med sine. Finn gode begrunnelser til hvorfor du mener ditt, og hold deg til dette, men lytt til rådene de på familievernkontoret sier. For alt jeg vet, så er pappaen til barnet ditt en pappa som kunne ha hatt barne sitt 50/50, og noen får til dette selv om barnet er ett år. Men samarbeid er virkelig viktig da, et kjempe godt samarbeid. Det er selvfølgelig viktig uansett..

Anonymkode: 7b14c...8b2

[AnonymBruker]

11 minutter siden, EvaLena skrev:

For barnets beste håper jeg det blir 50/50. Far er like viktig som mor. Holdes barne borte fra far ved samvær bare annenhver helg og en dag i uka så ødelegger det tilknytningen til far.

Det er snakk om en ETTÅRING!!! Da er ikke 50/50 det beste for barnet! Ja, begge foreldrene er like viktige! Men det som er enda viktigere er at BARNET har et hjem hvor hun er trygg, har alle tingene sine, sengen sin osv. og forholde seg til når hun er så liten som det hun er! Far kan heller tilbringe mye tid med barnet på dagtid og så sakte men sikkert øke samværet jo eldre jenta blir!

Anonymkode: 9c730...499

[AnonymBruker]

Du må ikke finne på å lytte til familievernkontor og lignende i Norge. Vi lever i middelalderen med egen  norsk "forskning" basert på .. (du vil ikke tro det) observasjoner av barn. Ikke målbare resultater som voksne, som de gjør i andre land. 

Kun norsk idioti tilsier at et fastbosted, (les: 4 vegger og tak) er viktigere en sterk tilknytting til to voksne som ønsker det beste for barnet. Får ikke barnet en sterk tilknytning til begge i starten, blir den dårlig siden også. Det er den beste måten å sørge for at de aldri får god kontakt og barnet blir den store taperen her. Ikke du, ikke far, barnet blir den største taperen i alt som er målbart som voksen kontra de som vokser opp med begge i starten. I Sverige har de gjort dette i over 20 år og dermed vet man hvordan de går med de 20 år gamle "barna". Til tross for etterslepet kan du også lese hva norsk psykologiforening sier her: 

12 – 18 MÅNEDER: I denne perioden kan en prøve ut over­natting for eksempel hver eller annen­hver uke. I den mellomliggende tiden bør det være hyppige samvær. I denne perio­den begynner de fleste barn i barnehage. Det øker den samlede belastningen på barnets kapasitet til å venne seg til fravær fra hovedomsorgspersonen. For noen barn er dette ukomplisert, mens andre trenger litt mer tid.

Kilde Norsk Psykologforening

Anonymkode: 50a89...488

[EvaLena]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er snakk om en ETTÅRING!!! Da er ikke 50/50 det beste for barnet! Ja, begge foreldrene er like viktige! Men det som er enda viktigere er at BARNET har et hjem hvor hun er trygg, har alle tingene sine, sengen sin osv. og forholde seg til når hun er så liten som det hun er! Far kan heller tilbringe mye tid med barnet på dagtid og så sakte men sikkert øke samværet jo eldre jenta blir!

Anonymkode: 9c730...499

Barn er svært gode på tilvenning, så argumentet med at barnet er 1 år kjøper jeg ikke.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, EvaLena said:

Barn er svært gode på tilvenning, så argumentet med at barnet er 1 år kjøper jeg ikke.

Helt enig. Far har vært der hele tiden. Å fjerne far er jo det som hadde vært traumatisk for barnet. 

Anonymkode: 50a89...488

[AnonymBruker]

Har far vært hjemme i pappaperm blir det jo ennå verre for barnet. Slutt med kjønnskrigen og tenk på barnet.

Anonymkode: 50a89...488

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det lite sannsynlig at jeg får ha hun mest med tanke på at han har høyere inntekt enn meg? Han mener at han garantert kommer til å få de på han sin side med tanke på at han har fast jobb, barnehagen ligger i nærheten av jobben. Men jeg har jo noen grunner jeg også. Bla det jeg skrev tidligere om at siden jeg skal bli boende så burde dette bli hennes bosted. Bf kjører veldig ofte på en stressende måte. Han kjører ofte for fort (med barnet i bilen, og han bryr seg ikke når jeg sier ifra). Han våkner ikke om natta når hun gråter, fordi han sover så utrolig tungt. Måten han nekter å samarbeide med meg på. Er dette ting jeg kan bruke «mot» han? Føler meg veldig hjelpesløs, håper noen kan hjelpe.. er så redd for at min økonomi i forhold til han sin kan ødelegge alt.

Anonymkode: 32eed...555

Mine tanker er at dere begge er mer opptatt av deres beste, enn av barnet deres. En del av det er menneskelig og naturlig. De fleste elsker sine/sitt barn mer enn noe annet, og man er livredd for å miste den nærheten man har til det kjæreste man har i livet. Jeg tror at det er veldig viktig å erkjenne dette før man går videre. Det er lov å kjenne på de følelsene. Uansett om man skal ha ungen annenhver helg, 50-50 eller mesteparten av tiden, så er følelsen av å skulle ha sitt barn mindre enormt vanskelig å takle følelsesmessig.

Når man har erkjent dette, så ser man også at det man føler ikke nødvendigvis handler om barnets beste. Kanskje klarer man da å skille mellom de naturlig egoistiske følelsene og barnets beste.

Anonymkode: 507a0...d82