Foreldre med to språk

[AnonymBruker]

Hallo 

Foreldre med forskjellige språk, hva gjør dere? 

Her snakker jeg norsk og pappaen urdu. Men han snakker norsk med barnet og med meg. Så barnet kan norsk bare, masse engelsk og litt urdu. Jeg kan ikke urdu, og nå sier pappaen at jeg skal lære meg hans språk slik at vi kan snakke det med barnet.. Tenker personlig det blir tullete, han burde begynt fra starten av, eller gjøre det selv, for jeg vil ikke lære bort et språk jeg ikke kan og har masse feil i.. 

Hvordan gjør dere det hjemme? Er det for sent at barnet lærer et annet språk som et greit andre språk nå som hun er 2.5? 

Anonymkode: 5a549...853

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hallo 

Foreldre med forskjellige språk, hva gjør dere? 

Her snakker jeg norsk og pappaen urdu. Men han snakker norsk med barnet og med meg. Så barnet kan norsk bare, masse engelsk og litt urdu. Jeg kan ikke urdu, og nå sier pappaen at jeg skal lære meg hans språk slik at vi kan snakke det med barnet.. Tenker personlig det blir tullete, han burde begynt fra starten av, eller gjøre det selv, for jeg vil ikke lære bort et språk jeg ikke kan og har masse feil i.. 

Hvordan gjør dere det hjemme? Er det for sent at barnet lærer et annet språk som et greit andre språk nå som hun er 2.5? 

Anonymkode: 5a549...853

Hvorfor har dere ikke avklart språkvalg før barnet ble født? 

Og hva er pappaens intensjon med at du nå pluteslig skal lære deg urdu? Ja, altså utover at dere skal prate hans språk hjemme og med barnet? 

Barn blir totalt forvirret om du plutselig ikke skal prate barnets morsmål med barnet når hun nå er over 2 år. Norsk er språket hun kjenner og forbinder deg med. 

Her er min første tanke at pappaen har en bakenforliggende tanke med at du skal begynne å lære urdu. Skal ha ta dere tilbake til sitt hjemland el. På sikt? 

Anonymkode: b5f1d...af0

[AnonymBruker]

Jeg snakker norsk med barnet, han snakker engelsk med barnet, sammen snakker vi begge språk.

Anonymkode: 4a43a...543

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har dere ikke avklart språkvalg før barnet ble født? 

Og hva er pappaens intensjon med at du nå pluteslig skal lære deg urdu? Ja, altså utover at dere skal prate hans språk hjemme og med barnet? 

Barn blir totalt forvirret om du plutselig ikke skal prate barnets morsmål med barnet når hun nå er over 2 år. Norsk er språket hun kjenner og forbinder deg med. 

Her er min første tanke at pappaen har en bakenforliggende tanke med at du skal begynne å lære urdu. Skal ha ta dere tilbake til sitt hjemland el. På sikt? 

Anonymkode: b5f1d...af0

Oj, ikke så alvorlig 😂 litt klønete formulert, men han vil at vi skal snakke litt mer av hans språk hjemme, slik at hun lærer det mtp andre familiemedlemmer i utlandet. Han vet jo at det blir tullete at vi slutter å snakke norsk. 

Det er mest fordi barnet vårt ikke forstår når andre i familien snakker med henne, og han synes det er litt trist at hun ikke har lært det. Norsk har falt mest naturlig for ham. 

Vi snakket om det litt før barnet ble født, at jeg snakker norsk siden det faller mest naturlig for meg, og han prøver å lære henne hans språk, men han har altså ikke gjort det. 

Anonymkode: 5a549...853

[AnonymBruker]

Han kan snakke urdu til barnet. Barn med foreldre med to språk er heldige. Kjedelig norsk potet her som bare lærte norsk og engelsk på skolen

Anonymkode: dfd57...8a6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oj, ikke så alvorlig 😂 litt klønete formulert, men han vil at vi skal snakke litt mer av hans språk hjemme, slik at hun lærer det mtp andre familiemedlemmer i utlandet. Han vet jo at det blir tullete at vi slutter å snakke norsk. 

Det er mest fordi barnet vårt ikke forstår når andre i familien snakker med henne, og han synes det er litt trist at hun ikke har lært det. Norsk har falt mest naturlig for ham. 

Vi snakket om det litt før barnet ble født, at jeg snakker norsk siden det faller mest naturlig for meg, og han prøver å lære henne hans språk, men han har altså ikke gjort det. 

Anonymkode: 5a549...853

Skal du som nybegynner på urdu øvesnakke med barnet? Nei, etter dette innlegget så tror jeg du har diktet opp problemstillingen din her. 

Anonymkode: b5f1d...af0

[AnonymBruker]

Hvis faren til barnet snakker mye norsk i hverdagen så skal barnet aldri kunne snakke urdu flytende uansett. Hvis far begynner nå å snakke eksklusivt urdu til barnet så er det godt mulig at barnet vil kunne språket passivt flytende, og snakke ganske bra også. Men snakker far sånn 50/50 norsk og urdu så vil barnet aldri kunne snakke språket. Sånn generelt sagt går det sånn.

Hos oss gjorde vi det slik at far snakket sitt språk fra dag én og jeg mitt fra dag én. Barna snakker begge språkene flytende. I tillegg kan de engelsk, og skal snart bli introdusert til et nytt språk. Vi bor ikke i Norge.

Anonymkode: 8fc99...9a9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to barn som er firspråkelige- mor snakker ett språk, far snakker et annet, de går i engelsk barnehage i et land med et fjerde språk, og barna behersker alt sammen. Mange (ikke alle) barn er utrolig fleksible og lærer fort. I utgangspunktet vil det vel alltid være en fordel å lære flere språk fra barndommen av.

Min mann er født i utlandet men kom til Norge som liten. Han føler selv at norsk er morsmålet hans og snakker sitt opprinnelige språk ganske dårlig. Derfor har vi valgt at alt går på norsk hjemme hos oss. Det er synd, men jeg ser jo poenget i at han ikke bør lære bort noe han ikke kan så godt selv. Det er fint å lære språk, men det er viktigere at kommunikasjonen mellom foreldre og barn er god og ekte, og for mannen min flyter det ikke naturlig eller uanstrengt på "det gamle" morsmålet.

Jeg tenker at her må alle finne en løsning som fungerer for seg, alt etter situasjon eller behov. Men jeg synes kanskje det er litt pussig å ikke innføre to språk fra starten av.

Anonymkode: 9b1bd...458

[AnonymBruker]

Og jeg må bare legge til at det er veldig uheldig at dere tenker på dette nå etter flere år siden du først ble gravid. Vil foreldre at barna skal lære flere språk flytende så er det viktig å undersøke og velge metoder gjerne før barnet blir født, men i hvert fall så fort barnet er født. 

Anonymkode: 8fc99...9a9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal du som nybegynner på urdu øvesnakke med barnet? Nei, etter dette innlegget så tror jeg du har diktet opp problemstillingen din her. 

Anonymkode: b5f1d...af0

Dem om det. 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis faren til barnet snakker mye norsk i hverdagen så skal barnet aldri kunne snakke urdu flytende uansett. Hvis far begynner nå å snakke eksklusivt urdu til barnet så er det godt mulig at barnet vil kunne språket passivt flytende, og snakke ganske bra også. Men snakker far sånn 50/50 norsk og urdu så vil barnet aldri kunne snakke språket. Sånn generelt sagt går det sånn.

Hos oss gjorde vi det slik at far snakket sitt språk fra dag én og jeg mitt fra dag én. Barna snakker begge språkene flytende. I tillegg kan de engelsk, og skal snart bli introdusert til et nytt språk. Vi bor ikke i Norge.

Anonymkode: 8fc99...9a9

Ja, altså hun kommer nok til å lære noe. Hun er med familie som snakker urdu hver dag, så hun plukker jo opp noe. Om hun blir flytende eller ikke, tror jeg ikke betyr noe. Hun blir jo eldre, så hun får lære det hun vil

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner to barn som er firspråkelige- mor snakker ett språk, far snakker et annet, de går i engelsk barnehage i et land med et fjerde språk, og barna behersker alt sammen. Mange (ikke alle) barn er utrolig fleksible og lærer fort. I utgangspunktet vil det vel alltid være en fordel å lære flere språk fra barndommen av.

Min mann er født i utlandet men kom til Norge som liten. Han føler selv at norsk er morsmålet hans og snakker sitt opprinnelige språk ganske dårlig. Derfor har vi valgt at alt går på norsk hjemme hos oss. Det er synd, men jeg ser jo poenget i at han ikke bør lære bort noe han ikke kan så godt selv. Det er fint å lære språk, men det er viktigere at kommunikasjonen mellom foreldre og barn er god og ekte, og for mannen min flyter det ikke naturlig eller uanstrengt på "det gamle" morsmålet.

Jeg tenker at her må alle finne en løsning som fungerer for seg, alt etter situasjon eller behov. Men jeg synes kanskje det er litt pussig å ikke innføre to språk fra starten av.

Anonymkode: 9b1bd...458

Utrolig hvor godt barn suger til seg språket! Her er det viktig at vi snakker det som faller naturlig, for optimal kommunikasjon. Og det har jo både jeg og han gjort, og det at han nå vil være mer intensiv i språket hans, blir kanskje litt forvirrende.. Kanskje vi må bare tilbringe mer tid med andre familiemedlemmer eller dra på ferie til hjemlandet hans. Da får man lært masse. 

Anonymkode: 5a549...853

[AnonymBruker]

Vi snakker norsk hjemme selvom jeg har et annet morsmål. Det er fordi jeg har kuttet ut kontakt med min familie, og det er svært få som snakker språket her i Norge, så om jeg hadde lært barnet morsmålet mitt så hadde h*n uansett ikke hatt mulighet til å praktisere det sånn ellers.

Anonymkode: c62ad...3c0

[AnonymBruker]

Du bør snakke sitt 1.språk til barnet. Det er ikke anbefalt å snakke et språk man ikke behersker meget godt. 

Anonymkode: c9708...047

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er det for sent at barnet lærer et annet språk som et greit andre språk nå som hun er 2.5? 

Aldri for sent, men kan være for sent å lære seg flytende uttale. Akkurat den delen av hjernen mister mye plastisitet etter babystadiet

Anonymkode: 56960...da1

[AnonymBruker]

Å kunne språk er en kjempegave! Ikke bare for å kunne det spesifikke språket, men det øker språkforståelsen rent generelt. 

Hvorfor ikke lære seg litt urdu? Det høres jo bare gøy og nyttig ut? 

Jeg hadde lært meg det, og gjort det til en familieøvelse å prate urdu hjemme. 

Anonymkode: 92e40...19b

[regine]

Jeg tror det blir fryktelig vanskelig for far å gå over til å bruke urdu overfor barnet, hvis han hittil har snakket norsk med ungen og dere har norsk som hjemmespråk. Far er vant til å bruke norsk i sin kommunikasjon med barnet og vice versa, og det skal jobbes hardt fra far sin side for å endre dette. 

Det far heller burde fokusere på, er å lese barnebøker på urdu, kanskje finne barnefilmer på urdu, synge sanger etc,  fordi da lærer hun litt og får også en følelse for språket. Og hun blir introdusert til det "universet". du sier allerede at annen familie bruker urdu med/rundt henne og det vil jo bidra til at hun ogå lærer endel, om enn ikke flytende. 

Om du skal lære urdu eller ikke mener jeg er en helt annen diskusjon og som må handle mer om hva du selv  har lyst til med tanke på kommunikasjon med storfamilien. Dersom de fleste der snakker greit nok norsk og dere uansett ikke har planer om å bosette dere i et land der urdu er hovedspråk, så er jeg ikke sikker på om jeg personlig hadde prioritert det. Men det må være helt opp til deg selv 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi snakker norsk hjemme selvom jeg har et annet morsmål. Det er fordi jeg har kuttet ut kontakt med min familie, og det er svært få som snakker språket her i Norge, så om jeg hadde lært barnet morsmålet mitt så hadde h*n uansett ikke hatt mulighet til å praktisere det sånn ellers.

Anonymkode: c62ad...3c0

Rar begrunnelse. Språkkunnskaper er verdifulle selvom man ikke har mange rundt seg som snakker språket. Hadde holdt lenge å praktisere det med deg. Synd du ikke var villig til å gi denne gaven til barnet ditt.

Anonymkode: 5141b...66a

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å kunne språk er en kjempegave! Ikke bare for å kunne det spesifikke språket, men det øker språkforståelsen rent generelt. 

Hvorfor ikke lære seg litt urdu? Det høres jo bare gøy og nyttig ut? 

Jeg hadde lært meg det, og gjort det til en familieøvelse å prate urdu hjemme. 

Anonymkode: 92e40...19b

Helt enig, snakker selv spansk, arabisk, persisk og rumensk, så det er utrolig givende. De siste årene har jeg blitt kjemperedd for å gjøre feil, så har ikke tord å begynne på noe nytt språk, selvom logikken tilsier at jeg burde lære meg urdu. Kan lese og skrive, forstå en del, men thats it 😂 

15 minutter siden, regine skrev:

Jeg tror det blir fryktelig vanskelig for far å gå over til å bruke urdu overfor barnet, hvis han hittil har snakket norsk med ungen og dere har norsk som hjemmespråk. Far er vant til å bruke norsk i sin kommunikasjon med barnet og vice versa, og det skal jobbes hardt fra far sin side for å endre dette. 

Det far heller burde fokusere på, er å lese barnebøker på urdu, kanskje finne barnefilmer på urdu, synge sanger etc,  fordi da lærer hun litt og får også en følelse for språket. Og hun blir introdusert til det "universet". du sier allerede at annen familie bruker urdu med/rundt henne og det vil jo bidra til at hun ogå lærer endel, om enn ikke flytende. 

Om du skal lære urdu eller ikke mener jeg er en helt annen diskusjon og som må handle mer om hva du selv  har lyst til med tanke på kommunikasjon med storfamilien. Dersom de fleste der snakker greit nok norsk og dere uansett ikke har planer om å bosette dere i et land der urdu er hovedspråk, så er jeg ikke sikker på om jeg personlig hadde prioritert det. Men det må være helt opp til deg selv 

Ja, det blir noe annet om hva jeg gjør. Kan være praktisk, men får se

Tusen takk for gode tips, jeg må snakke med pappaen hennes og vi kan komme frem til noen gode måter og ha språket som en større del av hverdagen. 

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aldri for sent, men kan være for sent å lære seg flytende uttale. Akkurat den delen av hjernen mister mye plastisitet etter babystadiet

Anonymkode: 56960...da1

Riktig:) 

Anonymkode: 5a549...853

[GjestSiden2006]

Jeg har nesten samme situasjon som deg, bare at jeg snakker urdu. Vi bruker det ikke hjemme med våre små barn noe særlig, bare litt med svigers. De snakker også for det meste norsk med den norskfødte mannen min, selv om noe går i urdu, hvor svigers er fra.

Vel, barna kan noe, og det er som mannen min først sa til meg da vi startet å date; Vi er i Norge, vi snakker norsk. Så da ble det slik da. 

Hjalp ikke mye på selvtillit når han sa at når jeg snakket urdu var det turn-off for han. Han likte meg fordi jeg var norsk, så jeg sluttet å snakke urdu høyt. 

 

Her går det mest i kjærlige kallenavn og enkle fraser. Kunne like så godt vært på fransk eller spansk, om det var opprindelseslandet til svigers. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, GjestSiden2006 skrev:

Jeg har nesten samme situasjon som deg, bare at jeg snakker urdu. Vi bruker det ikke hjemme med våre små barn noe særlig, bare litt med svigers. De snakker også for det meste norsk med den norskfødte mannen min, selv om noe går i urdu, hvor svigers er fra.

Vel, barna kan noe, og det er som mannen min først sa til meg da vi startet å date; Vi er i Norge, vi snakker norsk. Så da ble det slik da. 

Hjalp ikke mye på selvtillit når han sa at når jeg snakket urdu var det turn-off for han. Han likte meg fordi jeg var norsk, så jeg sluttet å snakke urdu høyt. 

 

Her går det mest i kjærlige kallenavn og enkle fraser. Kunne like så godt vært på fransk eller spansk, om det var opprindelseslandet til svigers. 

Det der uthevede hørtes ikke særlig hyggelig ut? Vær stolt av den du er, og snakk det språket du føler deg nært

 

Anonymkode: 5a549...853

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hallo 

Foreldre med forskjellige språk, hva gjør dere? 

Her snakker jeg norsk og pappaen urdu. Men han snakker norsk med barnet og med meg. Så barnet kan norsk bare, masse engelsk og litt urdu. Jeg kan ikke urdu, og nå sier pappaen at jeg skal lære meg hans språk slik at vi kan snakke det med barnet.. Tenker personlig det blir tullete, han burde begynt fra starten av, eller gjøre det selv, for jeg vil ikke lære bort et språk jeg ikke kan og har masse feil i.. 

Hvordan gjør dere det hjemme? Er det for sent at barnet lærer et annet språk som et greit andre språk nå som hun er 2.5? 

Anonymkode: 5a549...853

Anbefaler at pappaen snakker urdu med barnet, og leser og synger en del på urdu.

Hadde øvd meg på urdu jeg også hadde jeg vært deg, men snakket morsmål til barnet. 

Er gull verdt for barnet å kunne snakke fars morsmål!😁

Anonymkode: a20ad...64d