Barn/ungdom du synes var rar/hadde merkelig oppførsel som du har fått vite i ettertid har slitt med ting?

[AnonymBruker]

Husker fra barneskolen og ungdomsskolen at jeg så på noen som rare, sære, spesielle. Jeg klarte ikke forstå meg på dem. Men i senere tid har jeg klart å kanskje tenke meg til at de f.eks hadde problemer som gjorde at de var/oppførte seg slik de gjorde. Noen har jeg også fått vite hva de har opplevd og har nå mye større forståelse for hvorfor de oppførte seg og reagerte som de gjorde. Dessverre så ble ikke ting tatt like mye tak i da jeg gikk på skolen, og jeg synes det er helt forferdelig! For det er ting jeg faktisk mener andre foreldre eller lærere lett burde merket og tatt tak i. Jeg tror nok mange viste at det var noe, men bare ikke gadd å bry seg med det. 

F.eks gikk jeg i klasse med en som ofte var sint og gråt høylytt. Han kunne slå andre i klassen om han ikke fikk viljen sin. I senere tid har jeg fått høre at foreldrene straffet han fysisk hvis han gjorde ting han ikke skulle hjemme. 

Også var det en jeg gikk på ungdomsskole med som kledde seg veldig utfordrende og var veldig seksuell av seg på en usunn måte. Viste seg at hun var misbrukt som barn av et familiemedlem. 

Har dere reagert på oppførsel/reaksjoner til andre i barndommen som dere nå har fått mer forståelse for hvorfor? Og ble det forsøkt gjort noe med det av lærere/andre foreldre/trenere/voksne?

Anonymkode: 9c7dd...0f0

[AnonymBruker]

Gikk i klasse med to brødre som tid tider var utagerende. Fikk vite i voksen alder at de var i avlastningshjem.

Anonymkode: 72441...b59

[AnonymBruker]

Jepp. Alle barn som utagerer på skolen opplever eller har opplevd noe traumatisk. Noen har Asperger eller ADHD som ikke trenger å være knyttet til traume, men ofte er det det. Disse diagnosene kommer ofte sammen med emosjonelle traumer i barndommen.

Jeg vet at alle de som var spesielle på noe vis på min skole hadde opplevd grusomme ting, eller vokst opp i et hjem der de ble understimulert.

Selv er jeg lærer nå og ser lett hvilke elever som har vansker hjemme. Og dessverre vet man ikke hvordan de har det hjemme, og man kan heller ikke bevise ting. Det er vanskelig å få barna til å snakke, så vi blir stående som støtter- men kan ikke hjelpe ordentlig. Barnevernet blir noen ganger tilkalt og jeg har enda ikke opplevd at de har gjort noe annet enn å snakke med elevene. Ungene er dessverre lojale til foreldrene.

 

Anonymkode: 7c23d...fa1

[AnonymBruker]

Gikk i klasse med en som var veldig eksentrisk og rar. Møtte han i voksen alder og han fortalte meg at han hadde Aspergers. Selvom dette var tidlig på 80-tallet ble han aldri mobbet på barneskolen. Vi fikk aldri noe informasjon om at han var annerledes, men vi skjønte det og passet på han. Vi var sammen han på rundgang i friminutt og etter skoletid. 

Anonymkode: 97755...d54

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jepp. Alle barn som utagerer på skolen opplever eller har opplevd noe traumatisk. Noen har Asperger eller ADHD som ikke trenger å være knyttet til traume, men ofte er det det. Disse diagnosene kommer ofte sammen med emosjonelle traumer i barndommen.

Jeg vet at alle de som var spesielle på noe vis på min skole hadde opplevd grusomme ting, eller vokst opp i et hjem der de ble understimulert.

Selv er jeg lærer nå og ser lett hvilke elever som har vansker hjemme. Og dessverre vet man ikke hvordan de har det hjemme, og man kan heller ikke bevise ting. Det er vanskelig å få barna til å snakke, så vi blir stående som støtter- men kan ikke hjelpe ordentlig. Barnevernet blir noen ganger tilkalt og jeg har enda ikke opplevd at de har gjort noe annet enn å snakke med elevene. Ungene er dessverre lojale til foreldrene.

 

Anonymkode: 7c23d...fa1

Selvfølgelig kan barn som har disse diagnosene ha opplevd omsorgssvikt/traume som vanlige barn. Men å si at «disse diagnosene ofte kommer sammen med emosjonelle traumer i barndommen» er bare helt feil! Det er snakk om medfødte utviklingsforstyrrelser. Slutt å spre feilinformasjon!

Anonymkode: 97755...d54

[AnonymBruker]

I min klasse var det jeg som var den rare. Var stort sett alltid alene, bortsett fra når jeg ble plaget/mobbet. Fikk diagnosen aspergers syndrom i voksen alder.

Han som plaget meg mest hadde det ikke bra hjemme, men det visste alle allerede den gangen (lite sted). Han tok livet av seg i voksen alder, så han hadde det nok enda verre enn vi visste om. Men han var ikke rar da vi gikk på skolen, han var en av "de kule".

Anonymkode: 1ef43...ed8

[AnonymBruker]

Ja. Var ei jeg hang litt med som jeg egentlig syns var litt rar. Gikk med rare klær. Hadde merkelig hårsveis. Sa og gjorde mye rart. Hu gikk ut i media mange år senere med en mobbehistorie. Så var mora hennes litt merkelig og. Ikke noe jeg har fått vite i etterkant, men hu var sånn som alltid var der vi ungdommene hang og kjøpte røyk til oss. 

Anonymkode: cfdd1...d69

[AnonymBruker]

Nå er jeg lærer, og vi vet stort sett hvordan de utagerende og «rare» barna har det hjemme. Man får med seg mye som lærer. Ikke mye man får gjort, dessverre! BUP og barnevern har lange ventetider. Dessuten er det noen traumer som barn lever med, som de rett og slett bare må leve med. Det er ikke lett å takle vonde ting som har skjedd som barn, og det kan ta lang tid før de klarer å takle det godt nok. Det er ikke bare å bestemme seg for at i dag skal Per som mista faren sin, slutte å slå de andre barna. 

Anonymkode: cfdd1...d69

[AnonymBruker]

Hadde ei i klassen over som var typisk perfekt jente med alt på stell og alltid gjorde det bra på skolen. 

Viste seg at hun hadde en psykisk syk mor og at hun selv tok seg av alt hjemme i tillegg til skolen. 

Anonymkode: 07db8...aed

[AnonymBruker]

En som mobbet andre når jeg gikk på ungdomskolen og vgs, hadde selv sagt at han hadde det vanskelig hjemme og "utagerte" på skolen ved å velge seg ut mobbeoffer.

Anonymkode: 59ec5...655

[AnonymBruker]

Gikk i klassen med ei jente som var veldig rar og hun ble mobbet grovt og fikk mye juling. Viste seg at hun også bles slått og innelåst hjemme. Var aldri med på noe utenom skolen, ingen bursdager, hun hadde heller aldri med matpakke. Så aldri at hun spiste noe.

Sykt at ingen gjorde noe med dette var 80-tallet og folk ga vel f. Husker at faren ble dømt til fengsel.

Gikk rykter om denne jenta helt opp til voksen alder, noen påstod hun var hjemløs, hore og veide 150 kg. Fikk jo sjokk når jeg så henne, hun var helt normal og veldig pen.

 

Anonymkode: c7b6c...ad6

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gikk i klassen med ei jente som var veldig rar og hun ble mobbet grovt og fikk mye juling. Viste seg at hun også bles slått og innelåst hjemme. Var aldri med på noe utenom skolen, ingen bursdager, hun hadde heller aldri med matpakke. Så aldri at hun spiste noe.

Sykt at ingen gjorde noe med dette var 80-tallet og folk ga vel f. Husker at faren ble dømt til fengsel.

Gikk rykter om denne jenta helt opp til voksen alder, noen påstod hun var hjemløs, hore og veide 150 kg. Fikk jo sjokk når jeg så henne, hun var helt normal og veldig pen.

 

Anonymkode: c7b6c...ad6

Får helt vondt inne i meg av å lese dette. Tenk at ikke læreren gjorde noe...Hadde jeg vært lærer og sett dette hadde jeg selv gitt mat til barnet. Stakkars 

Anonymkode: 59ec5...655

[AnonymBruker]

Skjønte det ikke da, men vi hadde en gutt i klassen som hadde sinneproblemer og var veldig voldelig da vi gikk på barneskolen. Han var typen som slo, sparket og dyttet andre hardt til det punktet at man ble skadet. Husker en dag da jeg satt på en benk alene uten å gjøre noe at han kom og dro i håret mitt så hardt at han rev det av, før han slo hodet mitt på bakken. Han kunne gjøre sånt helt ut av det blå. Men han sa selv at han var forelska i meg og ville gifte seg med meg da vi ble voksne. 

i etter tid fant jeg ut av at faren hans var veldig voldelig mot moren, selv om han «elsket henne». Så han trodde det å slå de du var glad i var normalt dessverre 😓 I etterkant er dette ufattelig trist, selv om jeg fortsatt er sint over alt han gjorde.

 

Anonymkode: f5c0e...2b4

[AnonymBruker]

Jeg gikk i klasse med en gutt som slang mye med leppa, hakket på andre og spesielt på meg som var stille og forsiktig og aldri sa noe tilbake. Jeg snakket med ham på reunion for noen år siden. Da fortalte han at han hadde dårlig samvittighet for hvordan han oppførte seg som barn og forklarte at faren var alkoholiker og veldig ustabil. 

Anonymkode: 1713f...b36

[AnonymBruker]

I min klasse var jeg en av de "rare". Noen var rarere og på andre måter, men jeg var veldig stille. Jævla irriterende. Har Aspergers. Alle som er like meg finner jeg ikke interessante.....har sikkert asperger de og. Og nei, jeg tror langt fra alle av dem har det, men alle jeg klaffet naturlig med var slike som slet på en eller annen måte. Alle som slet har havnet i lavstatus yrker, inkludert meg. Er det helt umulig å komme vekk fra? Ser så fritt ut å bare passe inn fra dag 1 , få en godt betalt jobb og utdannelse.... men neida, vi andre lavkvalitetsmennesker jobber deltid på Kiwi, står på en bensinstasjon eller atår i oppvasken på en kafe..28 år gamle. Tapere.

Anonymkode: 33820...db2

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig kan barn som har disse diagnosene ha opplevd omsorgssvikt/traume som vanlige barn. Men å si at «disse diagnosene ofte kommer sammen med emosjonelle traumer i barndommen» er bare helt feil! Det er snakk om medfødte utviklingsforstyrrelser. Slutt å spre feilinformasjon!

Anonymkode: 97755...d54

Men omvendt er det faktisk mer sannhetsgehalt i det. Barn med f.eks ADHD er overrepresentert i statistikker rundt blant annet utrygg tilknytning og oppdragervold. 

Barn med ADHD har gjerne vansker med å bygge trygg tilknytning, på grunn av impulsiviteten og uoppmerksomheten. De er også ofte svært krevende å oppdra, hvilket gir foreldrene mindre overskudd til å prioritere tilknytning. 

At de er svært krevende, er også en del av årsaken til at de er overrepresentert innen oppdragervold. Mange barn med ADHD krever en annen tilnærming enn 'tradisjonell' oppdragelse, og veiledning innen dette er en svært viktig del av behandlingen. Er barnet udiagnostisert og foreldrene står uten veiledning skjer det dessverre at foreldrene tyr til fysisk avstraffelse i ren desperasjon og utmattelse. Dessverre er det alt for lite ressurser innen dette området i helsevesenet, behandlingen er svært ofte 'pille og adjø', og konsekvensene av dette er det barna som må bære.

 

Anonymkode: bd5fc...1ef

[AnonymBruker]

Jeg snakket ikke-prøvde å gjøre meg mest mulig usynlig. Ble plaget antastet og mobbet på det aller groveste. Jeg blir aldri sikker på meg selv og det har preget livet mitt på de fleste områder. Derfor er jeg ufør. 

Anonymkode: e8ba6...a32

[AnonymBruker]

Jeg var av de rare, snakket lite med de andre og var stille. Var rar både i barnehagen og på skolen. Jeg hadde det ikke bra hjemme og var et utrygt barn, var utsatt for massiv omsorgssvikt av min mor. Men så var jeg jo lojal da... barnevernet var så vidt koblet inn da jeg gikk i barnehagen men på et eller annet vis skjedde det ikke noe mer. Det er sårt i dag at ingen grep inn. Jeg hadde også merker på armen etter selvskading, men skyldte på katten vi ikke hadde da helsesøster på skolen så det og kommenterte. Da svarte hun bare «det der er det ikke noe katt som har gjort, nei». Hun kunne jo gjort noe... 

Jeg har klart meg relativt bra og har ingen diagnose. Tror nok folk fra barneskolen ville blitt positivt overrasket hvis de hadde møtt meg i dag. Men jeg kommer alltid til å føle meg rar... bærer på en tung bagasje som veldig få vet om. 

Tror nok en del av de «rare» barna kan slite med ting som bør fanges opp... 

Anonymkode: 0088f...c3a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men omvendt er det faktisk mer sannhetsgehalt i det. Barn med f.eks ADHD er overrepresentert i statistikker rundt blant annet utrygg tilknytning og oppdragervold. 

Barn med ADHD har gjerne vansker med å bygge trygg tilknytning, på grunn av impulsiviteten og uoppmerksomheten. De er også ofte svært krevende å oppdra, hvilket gir foreldrene mindre overskudd til å prioritere tilknytning. 

At de er svært krevende, er også en del av årsaken til at de er overrepresentert innen oppdragervold. Mange barn med ADHD krever en annen tilnærming enn 'tradisjonell' oppdragelse, og veiledning innen dette er en svært viktig del av behandlingen. Er barnet udiagnostisert og foreldrene står uten veiledning skjer det dessverre at foreldrene tyr til fysisk avstraffelse i ren desperasjon og utmattelse. Dessverre er det alt for lite ressurser innen dette området i helsevesenet, behandlingen er svært ofte 'pille og adjø', og konsekvensene av dette er det barna som må bære.

 

Anonymkode: bd5fc...1ef

I tillegg viser forskning at det er mye større sjanse for at ungen utvikler adhd eller lignende om mor har hatt veldig mye stress i svangerskapet, som feks partnervold

Anonymkode: 2a236...476

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får helt vondt inne i meg av å lese dette. Tenk at ikke læreren gjorde noe...Hadde jeg vært lærer og sett dette hadde jeg selv gitt mat til barnet. Stakkars 

Anonymkode: 59ec5...655

Jeg sjekket litt rundt henne etter at jeg skrev dette. Hun har jobb i et stort firma og en bra adresse. Men jeg finner ikke noe om mann eller barn. 

Anonymkode: c7b6c...ad6