Når bonusbarn vil flytte permanent

[Clefable]

1 minutt siden, Kattugla skrev:

Ja, det hadde jo vært fint hvis far tok hensyn til andre enn seg selv. Men hele poenget med denne tråden er jo at far ikke har noen planer om å ta ansvar for sin sønn (utover å være den kule pappaen som sier ja til alt)  og da er ikke stemor neste mann på "ansvarslisten", men barnets egen mor. 

Derfor jeg sier jeg hadde KREVD at min partner hadde stilt opp, både for sine barn med andre partnere og barna med meg. Ellers hadde jeg gått. 

Jeg synes synd på alle barna her, men spesielt tenåringen som må føle seg utrolig uønsket. 

[Kattugla]

5 minutter siden, Clefable skrev:

Derfor jeg sier jeg hadde KREVD at min partner hadde stilt opp, både for sine barn med andre partnere og barna med meg. Ellers hadde jeg gått. 

Jeg synes synd på alle barna her, men spesielt tenåringen som må føle seg utrolig uønsket. 

Det er jo innmari lett å ofre andres ekteskap bare for å stå på prinsippene, det er kanskje ikke helt så lett for de som faktisk står i det..  

Ts har sagt klart i fra at hun ikke ønsker å være alene om ansvaret for gutten og far sier det er uaktuelt å ta ansvar og bytte til mer familievennlig jobb. Da har far faktisk ikke noe han skulle sagt om dette og mor må finne seg i å ha sin egen sønn boende hos seg. 

Jeg tror forresten ikke tenåringen vil føle seg noe "mer ønsket" av å bo hos stemor som ofte jobber kveld/natt og en far som aldri er hjemme. Jeg ser derimot ikke bort fra at akkurat det er noe av det mest attraktive for guttens del, han vet nok utmerket at far er lite hjemme og ser for seg at han kan game til livets lyst uten at noen maser eller setter grenser. Full frihet! Så her burde ts kanskje sagt opp internett i noen måneder og se om det løser seg. 

 

[Raven Emerald]

Ryddet for brukerangrep og svar til dette.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

3 hours ago, Clefable said:

Det forutsetter selvsagt at mannen din bidrara like mye som deg hjemme. Det må han se selv at skal være et minstekrav når man har barn sammen. 

Men den forutsetningen foreligger jo ikke, så du snakker om en hypotetisk situasjon, i en ideell familie. Det er irrelevant for TS. 

Det er jo foreldrene her som er ubrukelige. 

Anonymkode: f6423...c93

[Sylveon]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Faktum er den, at det er jeg som har vert ansvarlig for det meste av samværet når han har vert hos oss etter sambo fikk ny jobb for to år siden. Når gutten spør om å komme til oss selv om far ikke er hjemme har jeg aldri sagt nei med mindre jeg selv skal bort på noe. Eller ved andre anledninger har jeg spurt om han vil komme til oss, noe han alltid vil. Andre ganger har sambo hentet sønnen for å være her, men så blir han rastløs og går ut på sitt mens jeg sitter hjemme med barna. Om han har samvær eller ei stopper ikke han om å gå. 

De ukene han har vert hos oss i sommer har jeg passet på han 90% av tiden, pga sambo har vert på jobb. Han oppførte seg pent til dagen sambo kom hjem, da begynte han med respektløs gi faen adferden som mor snakker om han har der. 

Så det skal ikke stå på at jeg ikke gjør mitt! 

Muligens det er et rop om oppmerksomhet fra foreldrene.  Sambo sier det også høyt selv, men handling er det lite av når alt kommer til alt. 

Men det er forskjell på om jeg tar ansvar en uke her og der eller en helg nå og da kontra fulltid oppfølgning og ansvar. 

Sambo gir uttrykk for til sønnen og xen at han er velkommen til å flytte hit når som helst han ønsker. Uten å snakke sammen oss 4 voksene som faktisk er involvert i dette. Hos mor har både mor og stefar jobb som er 8-4 og er alltid hjemme på kvelden til å passe på. Noe de også gjør, men de synest det er vanskelig da han alltid finner på nye smutthull. 

Jeg synest selv ikke sambo er flink å ta ansvar, men jeg synest det er greit å være alene til tider da han er på jobb. Jeg er av typen som blir sliten av mye uro og lader best når jeg er alene. Det jeg savner mest er mer tid til å pleie kjærligheten den tiden vi har mulighet. 

Det kan godt hende at det hadde gått bra om bonus flyttet hit, men jeg tror det hadde løst ut mye frustrasjon i lengden. Sambo er flink å kommunisere med xen, det er viktig for han at ting ser ordentlig ut for henne,  Naturlig nok!  Men han glemmer å kommunisere med meg, jeg tror han er redd for at hvis han blir konfrontert med realiteten må det store endringer til og håper å «slippe unna» dette. Ikke vet jeg, det blir mye spekulasjoner. 

Faktum er, at jeg er redd det meste av ansvaret havner på meg mer en det alt gjør. Tar han ikke ansvar når gutten er her på samvær, hvorfor skal han gjøre det mer om han flytter hit? 

Jeg er redd det blir jeg alene som må ta de store kampene, at ting blir for mye. Gutten er heller ikke alltid like snill med søsken hos mor, hos oss har det roet seg med årene. Noe som igjen forsterker mistanken om at han er litt mellom barken og veden. 

Dette handler ikke om at han ikke skal få bo hos oss, men at sambo ikke tar det ansvaret han skal. Og jeg ønsker ikke ansvaret alene, jeg har når alt kommer til alt lite jeg skulle sagt om det sulle være noe. Hver gang det er behov for en avgjørelse skal jeg være nødt til å ringe til foreldrene for å få deres samtykke!? Kan man skrive en fullmakt? Eller må jeg kjøre i en time for å evt få underskrift av mor hvis de skulle være noe og sambo er bortreist?

Jeg er rådvill, kanskje jeg buede la det få en sjans. Men jeg er redd om det ikke går bra om hvilke konsekvenser det får for både gutten og oss som familie totalt. Jeg har en liten panikk inni meg kjenner jeg. 

 

Anonymkode: 3703c...f36

Dette kan være et skrik om hjelp - et forsøk på å få faren til å se han.