Når bonusbarn vil flytte permanent

[Gjest Nina1975]

Du engster deg (med rette) fordi du skjønner at dette er ett stort ansvar, du forstår at dette er mye jobb. Du er ditt ansvar bevisst.  Faren skjønner det ikke, han bagatelliserer det. Han er ikke ansvaret sitt bevisst. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Muligens din samboer hadde en annen holdning enn det jeg har fått inntrykk av her. Det har faktisk veldig mye å si. Hvis HI opplever det som om ansvaret blir overlatt til henne uten å være en støttespiller så er det vanskelig å være ett team. 

Anonymkode: 26b53...ed1

Jeg fikk mesteparten av oppfølgningen for BEGGE! Og jeg så på det som mitt ansvar, i og med at jeg hadde etablert en ny familie med ham. Barna med på kjøpet! Noe annet er utenkelig for meg. Hadde aldri latt et barn i familien følt seg som en ekstra belastning, bare fordi det ikke var jeg som fødte dette barnet! Ikke rart mange fremogtilbakebarn sliter! Fy f... så mange stemødre som sitter og dirigerer far, når de har fått egne barn! En stefar hadde aldri nektet et stebarn å bo hjemme på fulltid! 

Anonymkode: 286ca...0e1

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen din må ta mer ansvar hjemme, helt uavhengig av hva som skjer med bonussønnen din. Situasjonen virker ikke holdbar.

Jeg synes du lar din frustrasjon over mannen din gå utover sønnen hans.

Anonymkode: a90fc...70a

Menn ser ofte ikke behov på samme måte som en kvinne. Dette er ikke synsing, men fakta. Ofte er det kvinnene rundt som styrer på. 

Anonymkode: 286ca...0e1

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Faktum er den, at det er jeg som har vert ansvarlig for det meste av samværet når han har vert hos oss etter sambo fikk ny jobb for to år siden. Når gutten spør om å komme til oss selv om far ikke er hjemme har jeg aldri sagt nei med mindre jeg selv skal bort på noe. Eller ved andre anledninger har jeg spurt om han vil komme til oss, noe han alltid vil. Andre ganger har sambo hentet sønnen for å være her, men så blir han rastløs og går ut på sitt mens jeg sitter hjemme med barna. Om han har samvær eller ei stopper ikke han om å gå. 

De ukene han har vert hos oss i sommer har jeg passet på han 90% av tiden, pga sambo har vert på jobb. Han oppførte seg pent til dagen sambo kom hjem, da begynte han med respektløs gi faen adferden som mor snakker om han har der. 

Jeg synest selv ikke sambo er flink å ta ansvar, men jeg synest det er greit å være alene til tider da han er på jobb. Jeg er av typen som blir sliten av mye uro og lader best når jeg er alene. Det jeg savner mest er mer tid til å pleie kjærligheten den tiden vi har mulighet. 

Jeg er rådvill, kanskje jeg buede la det få en sjans. Men jeg er redd om det ikke går bra om hvilke konsekvenser det får for både gutten og oss som familie totalt. Jeg har en liten panikk inni meg kjenner jeg. 

Anonymkode: 3703c...f36

Det virker ganske opplagt at samboeren din ikke er veldig interessert i å pleie sin kjærlighet til deg eller familien. Han utnytter deg, rett og slett. Gå din vei, og la ham finne seg ei ny konemor.

Anonymkode: a707c...b14

[AnonymBruker]

Du får sette deg i situasjonen ang dine egne barn. Ville du likt om stemor nektet de å bo hos far? 

Jeg er helt enig med mannen din, dette burde du tenkt ut før du involverte deg med han. 

En tenåring klarer seg fint selv, trur ikke du får så mye jobb med han. Du slipper å rydde rommet hans, han får ta seg mat når han er sulten og vaske klær selv. Hva står igjen til deg da? Kanskje bare lage middag.

Anonymkode: 4cc80...680

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får sette deg i situasjonen ang dine egne barn. Ville du likt om stemor nektet de å bo hos far? 

Jeg er helt enig med mannen din, dette burde du tenkt ut før du involverte deg med han. 

En tenåring klarer seg fint selv, trur ikke du får så mye jobb med han. Du slipper å rydde rommet hans, han får ta seg mat når han er sulten og vaske klær selv. Hva står igjen til deg da? Kanskje bare lage middag.

Anonymkode: 4cc80...680

Det er virkelig ikke så enkelt som du fremstiller her, han klarer såklart mye selv, men han må følges opp like mye som de andre barna men på en annen måte. 

Ts

Anonymkode: 3703c...f36

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får sette deg i situasjonen ang dine egne barn. Ville du likt om stemor nektet de å bo hos far? 

Jeg er helt enig med mannen din, dette burde du tenkt ut før du involverte deg med han. 

En tenåring klarer seg fint selv, trur ikke du får så mye jobb med han. Du slipper å rydde rommet hans, han får ta seg mat når han er sulten og vaske klær selv. Hva står igjen til deg da? Kanskje bare lage middag.

Anonymkode: 4cc80...680

Denne sammenligningen gjelder jo ikke fordi barnet skal ikke bo hos far, han er ikke hjemme 90% av tiden. Hvis det var mitt barn ville jeg heller hatt han hjemme hos meg enn boende hos stemor uten pappaen sin. Stemødre må ikke ta alt ansvar for barna en mann har fra før bare fordi de blir sammen. Ja, barnet skal være en del av familien, men mannen er fortsatt pappa og har hovedansvaret.

Det som står igjen er alle problemene han har med spilling osv, følge opp lekser og skole i tillegg til de andre barna. Hvis TS lar tenåringen seile sin egen sjø (la han styre alt selv unntatt middag) inn i en nedgående spiral så får vel hun skylda for det og? "Det burde du tenkt på før du lot han flytte inn på fulltid"?

Anonymkode: 61180...ae1

[Clefable]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er virkelig ikke så enkelt som du fremstiller her, han klarer såklart mye selv, men han må følges opp like mye som de andre barna men på en annen måte. 

Ts

Anonymkode: 3703c...f36

Ja, men sånn er det med noen barn. Noen krever mer enn andre. Du ville jo ikke bare nektet dine biologiske barn å bo hjemme, fordi de sliter med ett eller annet? Mannen din sin sønn burde være en like naturlig del av familien, og ikke noe som kan velges bort fordi han er for vanskelig. 

Det forutsetter selvsagt at mannen din bidrara like mye som deg hjemme. Det må han se selv at skal være et minstekrav når man har barn sammen. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne sammenligningen gjelder jo ikke fordi barnet skal ikke bo hos far, han er ikke hjemme 90% av tiden. Hvis det var mitt barn ville jeg heller hatt han hjemme hos meg enn boende hos stemor uten pappaen sin. Stemødre må ikke ta alt ansvar for barna en mann har fra før bare fordi de blir sammen. Ja, barnet skal være en del av familien, men mannen er fortsatt pappa og har hovedansvaret.

Det som står igjen er alle problemene han har med spilling osv, følge opp lekser og skole i tillegg til de andre barna. Hvis TS lar tenåringen seile sin egen sjø (la han styre alt selv unntatt middag) inn i en nedgående spiral så får vel hun skylda for det og? "Det burde du tenkt på før du lot han flytte inn på fulltid"?

Anonymkode: 61180...ae1

Hvis du hadde lagt to pinner i kors for å se det fra DINE barn sitt perspektiv så hadde du tenkt annerledes. Hva med når du blir skilt en dag, det skjer garantert. Vil du like at din manns nye kone nektet han å ha barna dine der? 

Anonymkode: 4cc80...680

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Clefable skrev:

Ja, men sånn er det med noen barn. Noen krever mer enn andre. Du ville jo ikke bare nektet dine biologiske barn å bo hjemme, fordi de sliter med ett eller annet? Mannen din sin sønn burde være en like naturlig del av familien, og ikke noe som kan velges bort fordi han er for vanskelig. 

Det forutsetter selvsagt at mannen din bidrara like mye som deg hjemme. Det må han se selv at skal være et minstekrav når man har barn sammen. 

Det er jo det siste avsnittet som er problemet her. Mannen bidrar ikke, så du diskuterer en helt annen situasjon enn den ts er i.

Anonymkode: e2d8e...60d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du hadde lagt to pinner i kors for å se det fra DINE barn sitt perspektiv så hadde du tenkt annerledes. Hva med når du blir skilt en dag, det skjer garantert. Vil du like at din manns nye kone nektet han å ha barna dine der? 

Anonymkode: 4cc80...680

Jeg ville ikke likt at han stakk av fra ansvaret og lot sin nye kone ta jobben.  Plasser skylden der den hører hjemme.

Anonymkode: e2d8e...60d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du hadde lagt to pinner i kors for å se det fra DINE barn sitt perspektiv så hadde du tenkt annerledes. Hva med når du blir skilt en dag, det skjer garantert. Vil du like at din manns nye kone nektet han å ha barna dine der? 

Anonymkode: 4cc80...680

Hva er det du ikke skjønner? Mannen er ikke hjemme. Barnet skal ikke til far, de skal til stemor. TS kunne like gjerne flyttet ut og blitt særboere uten å merke noen særlig forskjell. Kanskje det er en fin løsning for henne, så slipper hun dette presset.

Jeg blir garantert aldri skilt, siden jeg og samboer ikke er gift i utgangspunktet. Men hvis vi går fra hverandre så håper jeg selvfølgelig at han fortsetter å ta vare på barna våre og hovedsaklig har samvær med dem når han selv er tilstede.

Anonymkode: 61180...ae1

[Gjest WhisperingWind]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk mesteparten av oppfølgningen for BEGGE! Og jeg så på det som mitt ansvar, i og med at jeg hadde etablert en ny familie med ham. Barna med på kjøpet! Noe annet er utenkelig for meg. Hadde aldri latt et barn i familien følt seg som en ekstra belastning, bare fordi det ikke var jeg som fødte dette barnet! Ikke rart mange fremogtilbakebarn sliter! Fy f... så mange stemødre som sitter og dirigerer far, når de har fått egne barn! En stefar hadde aldri nektet et stebarn å bo hjemme på fulltid! 

Anonymkode: 286ca...0e1

Gratulerer! Vil du ha diplom og medalje for å være verdens beste stemor?

Kanskje du skal komme ned fra den høye hesten din og innse at det er faren som faktisk ikke tar ansvar her. Ikke Ts. Det er ikke mye å forvente at far skal involvere seg mer med sin egen tenåring med atferdsproblemer. 

Joda, man vet at man får barn med en mann som har barn og bladibladibla. Men det betyr ikke at en plutselig skal stå med ansvaret for stebarnet alene. Som en FAMILIE så må far også ofre noe, ikke bare stemor.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du får sette deg i situasjonen ang dine egne barn. Ville du likt om stemor nektet de å bo hos far? 

Jeg er helt enig med mannen din, dette burde du tenkt ut før du involverte deg med han. 

En tenåring klarer seg fint selv, trur ikke du får så mye jobb med han. Du slipper å rydde rommet hans, han får ta seg mat når han er sulten og vaske klær selv. Hva står igjen til deg da? Kanskje bare lage middag.

Anonymkode: 4cc80...680

Har du vært bort tenåringer med atferdsproblemer? Når en tenåring gir faen i regler og beskjeder, ikke følger opp skolen og sniker rundt og konstant lyver så er det faktisk ikke bare å la dem seile sin egen sjø.

[AnonymBruker]

Gutten skriker etter oppmerksomhet fra sin far, men faren velger desverre ikke å ta det ansvaret. Hva har det gjort med ungen når han kommer dere og opplever at faren reiser ut på sine egne ting? Jeg vil si skaden allerede er skjedd her, ungen kommer til å «straffe» foreldrene, det hjelper ikke å være strenge på grenser hvis en ikke kommer til roten på problemet mes denne avhengigheten hans. Hvordan vil det påvirke gutten å være i farens hjem og glede seg til faren kommer hjem jobb og at han da reiser ut på sitt igjen? Kanskje det vil være godt nok for han bare å kunne være fast på farens grunn, at det er det nærmeste han kommer på en måte, ikke godt å si.

 

Anonymkode: 5c2ab...ce7

[Clefable]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo det siste avsnittet som er problemet her. Mannen bidrar ikke, så du diskuterer en helt annen situasjon enn den ts er i.

Anonymkode: e2d8e...60d

Poenget mitt er jo at man ikke kan velge bort et barn som er like stor del av familien som de andre. Mannen må bare ta på seg mer ansvar og være mer hjemme. For de andre barnas skyld også. 

Jeg hadde i alle fall ikke orket være sammen med en mann som bortprioriterer alle barna sine på den måten. 

Endret 7. august 2019 av Clefable

[AnonymBruker]

Det virker egentlig som problemet er noe annet enn om bonusbarn skal flytte inn. Men egentlig bare om mannen bidrar nok generelt. Jeg synes det virker som han sluntrer unna på barneoppdragelsen også på deres fellesbarn. Du må jo være ganske sint og lei av at han ikke drar sin del av lasset i heimen? Uavhengig av bonusbarn. 

Vurderer du å avslutte forholdet og er det en av grunnene til at du ikke vil bonusbarn skal bli mer knyttet til deg? 

Jeg leser deg egentlig ikke som at du ikke VIL ha med ham å gjøre. Men det handler jo om et kapasitetsspørsmål.  Noen skilsmissebarn i tråden påpeker "hva med gutten, tenk hvordan det føles for ham" osv. Men det er jo også andre barn opp i dette som man skal ha kapasitet til å ta seg av. 

Egentlig burde du kvitte deg med mannen og adoptere bonusbarnet da han virker å ha det best hos deg. 😋

Anonymkode: d9198...185

[Kattugla]

13 minutter siden, Clefable skrev:

Poenget mitt er jo at man ikke kan velge bort et barn som er like stor del av familien som de andre. Mannen må bare ta på seg mer ansvar og være mer hjemme. For de andre barnas skyld også. 

Jeg hadde i alle fall ikke orket være sammen med en mann som bortprioriterer alle barna sine på den måten. 

Nei, men når far ikke vil ta ansvar, er det eneste naturlige at gutten fortsetter å bo hos sin mor og stefar (som kommer hjem kl 16 hver dag) fremfor å flytte inn hos stemor som trenger hjelp fra sin mor til å få kabalen til å gå opp, fordi far er på jobb eller ute og flyr! Når (i dette tilfellet) far ikke gidder, er det mor som må ta ansvaret - ikke stemor.

[Biloba]

8 minutter siden, Clefable skrev:

Poenget mitt er jo at man ikke kan velge bort et barn som er like stor del av familien som de andre. Mannen må bare ta på seg mer ansvar og være mer hjemme. For de andre barnas skyld også. 

Jeg hadde i alle fall ikke orket være sammen med en mann som bortprioriterer alle barna sine på den måten. 

Mannen nekter å ta ansvar, og ts kan ikke sette ham i løpestreng hjemme. 

Han vil bruke fritiden på seg selv utenfor hjemmet, og være mye borte i jobben. 

Det er far som ligger bak et evt nei til flytting, det er han som ikke stiller opp for barnet.

Å skylde det på ts er bare tull. 

[Clefable]

2 minutter siden, Kattugla skrev:

Nei, men når far ikke vil ta ansvar, er det eneste naturlige at gutten fortsetter å bo hos sin mor og stefar (som kommer hjem kl 16 hver dag) fremfor å flytte inn hos stemor som trenger hjelp fra sin mor til å få kabalen til å gå opp, fordi far er på jobb eller ute og flyr! Når (i dette tilfellet) far ikke gidder, er det mor som må ta ansvaret - ikke stemor.

Jeg er uenig. Mor har tydeligvis alltid tatt på seg ansvaret, så nå er det faktisk på tide at far også tar seg tid til barnet sitt. Hvorfor forventes det at mor skal sitte alene med dette? De var to om å få sønnen, så de burde være to om å takle utfordringene det også innebærer. 

Jeg hadde krevd dette av både tidligere og ny partnet, dersom jeg var enten moren til gutten eller TS. 

 

[Kattugla]

12 minutter siden, Clefable skrev:

Jeg er uenig. Mor har tydeligvis alltid tatt på seg ansvaret, så nå er det faktisk på tide at far også tar seg tid til barnet sitt. Hvorfor forventes det at mor skal sitte alene med dette? De var to om å få sønnen, så de burde være to om å takle utfordringene det også innebærer. 

Jeg hadde krevd dette av både tidligere og ny partnet, dersom jeg var enten moren til gutten eller TS. 

 

Ja, det hadde jo vært fint hvis far tok hensyn til andre enn seg selv. Men hele poenget med denne tråden er jo at far ikke har noen planer om å ta ansvar for sin sønn (utover å være den kule pappaen som sier ja til alt)  og da er ikke stemor neste mann på "ansvarslisten", men barnets egen mor.