Når bonusbarn vil flytte permanent

[AnonymBruker]

Faren må bytte jobb om sønn skal flytte permanent. Noe annet er helt urimelig. 

Anonymkode: 59507...dbe

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En av dere bør uansett bytte jobb helr urelatert til det ene barnet eller ikke. Dere belager dere på barnevakt i hverdagen, og det bør ingen gjøre. 

Du må slutte å tenke på gutten som samboeren og hans eks sitt barn og begynn å tenk på gutten som et barn i familien. Han er et barn, han bør ha mulighet til å bo hos sin familie, som faren hans, du og dine barn er. Det er også stor sjanse for at ting blir bedre bare med et miljøbytte, pluss han får muligheten til å ha et mer ordentlig forhold til søsknene sine på den siden. Sett hele familien din først, det inkluderer han

Anonymkode: 9083b...d69

Hva med faren hans, bør ikke han sette hele familien sin først? 🤔 Du kan ikke ha reisejobb når tenåringen din sliter med spilleproblemer og generelt er på vei til å skli ut...

Anonymkode: 2376c...bc9

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En av dere bør uansett bytte jobb helr urelatert til det ene barnet eller ikke. Dere belager dere på barnevakt i hverdagen, og det bør ingen gjøre. 

Du må slutte å tenke på gutten som samboeren og hans eks sitt barn og begynn å tenk på gutten som et barn i familien. Han er et barn, han bør ha mulighet til å bo hos sin familie, som faren hans, du og dine barn er. Det er også stor sjanse for at ting blir bedre bare med et miljøbytte, pluss han får muligheten til å ha et mer ordentlig forhold til søsknene sine på den siden. Sett hele familien din først, det inkluderer han

Anonymkode: 9083b...d69

Han er selfølgelig en del av familien som alle andre, men her er det snakk om hovedansvar/omsorg. Da mener jeg som bonusmor at det er for mye å forlange at jeg skal ha det ansvaret. 

Anonymkode: 3703c...f36

[AnonymBruker]

Her bør dere vel ta to skritt tilbake og tenke på det grunnleggende, før det gjøres til en stor debatt mellom dere.

Gutten - den visstnok spilleavhengige gutten - hvorfor vil han flytte til dere?

Om hovedårsaken er at han vet at far er mye på reise, og du jobber mye kveld/natt, så han kan få mye alenetid til å spille....? Uten 'kranglete' mor og hennes sambo som forsøker å sette grenser....?

En ting er at gutten selv ønsker å flytte til dere. Det dere virkelig bør snakke om, er om dette er i guttens beste interesse - og hva guttens hensikter egentlig er her. Det er, uansett spilling eller ei, helt normalt for tenåringer å havne i konflikt med foresatte. Det er en del av det å vokse opp. Men en tenåring kan lett innbille seg at mo/far er bare teit og slem, og vil heller flytte til 'den snille'.

Er det til det beste for gutten å bo hos dere?

Ville gutten bo hos dere, om far virkelig hadde bytta jobb til en 9-4 jobb, og var hjemme hver dag.....? Om du ikke jobba kvelds/nattevakt....?

 

 

Anonymkode: 126cb...1bc

[AnonymBruker]

I "mine, dine & våre"-saker blir jeg alltid overrasket av "vondt i viljen"...

"Visste ikke det ville bli slik", "det er hans barn, så da må han ordne opp", "mor er vanskelig", etc, etc

Det er virkeligheten, folkens! Det er vel ingen som har lovt dere at livet skulle være enkelt? Og når man blander sammen to forskjellige familier, så vil det oppstå trøbbel. Noen er heldige og opplever småtteri, mens andre står midt i en krig...

Men gjett hva? Der er handlinger og der er konsekvenser... De voksne må være voksne! Og bonusbarn skal behandles som egne barn!! Jada, det kan være komplisert! Men guess what? Du har selv valgt det...

Er far på reise, så skal ikke bonusmor passe barna! Man er ikke barnevakt for egne barn! Barnet er der fordi det bor der, på det tidspunktet, så da er du mor!

Ja, jeg blir provosert av det jeg kaller ansvarsfraskrivelse! Jaggu ikke rart det er krig i verden...

Anonymkode: ce6d8...56f

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har sagt sambo må vurdere bytte jobb det han er mer hjemme, det er uaktuelt sier han.

 

Da sier han jo at det er uaktuelt at sønnen bor hos dere. Han får si det samme til guttens mor, og guttungen.

Guttens mor og hennes mann greier ikke å hanskes med gutten, men det skal du greie når du er alene? 

Anonymkode: f6423...c93

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan ville du reagert om ett av deres barn ikke fikk lov å bo med dere av faren da? Tygg litt på den. 

 

Anonymkode: c6d41...326

Om våre barn ikke fikk lov å bo sammen med oss pga faren, så hadde faren måttet finne seg et nytt sted å bo. 

Vi jobber som et fellesskap, som gjør jobb sammen. Og vi nyter sammen, når jobben er gjort. 

Anonymkode: f6423...c93

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

I "mine, dine & våre"-saker blir jeg alltid overrasket av "vondt i viljen"...

"Visste ikke det ville bli slik", "det er hans barn, så da må han ordne opp", "mor er vanskelig", etc, etc

Det er virkeligheten, folkens! Det er vel ingen som har lovt dere at livet skulle være enkelt? Og når man blander sammen to forskjellige familier, så vil det oppstå trøbbel. Noen er heldige og opplever småtteri, mens andre står midt i en krig...

Men gjett hva? Der er handlinger og der er konsekvenser... De voksne må være voksne! Og bonusbarn skal behandles som egne barn!! Jada, det kan være komplisert! Men guess what? Du har selv valgt det...

Er far på reise, så skal ikke bonusmor passe barna! Man er ikke barnevakt for egne barn! Barnet er der fordi det bor der, på det tidspunktet, så da er du mor!

Ja, jeg blir provosert av det jeg kaller ansvarsfraskrivelse! Jaggu ikke rart det er krig i verden...

Anonymkode: ce6d8...56f

Her er det en mor, som sier hun ikke gidder ta ansvar for ungen sin. Det er en far som ikke gidder ta ansvar for barnet sitt. Det er en stemor som ikke gidder å ta det ansvaret om ikke de biologiske foreldrene gidder hjelpe til. 

Og det er hun som er rævhollet?

Anonymkode: f6423...c93

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med faren hans, bør ikke han sette hele familien sin først? 🤔 Du kan ikke ha reisejobb når tenåringen din sliter med spilleproblemer og generelt er på vei til å skli ut...

Anonymkode: 2376c...bc9

Men i alle dager. Har jeg sagt noe om at far ikke skal sette familien sin først? Nei, har ikke det. De som voksne setter ikke familien sin først noen av dem, de belager seg på at andre skal passe ungene dems, både mor og far. Så begge to må ta seg sammen å ta seg av alle ungene i familien sin, ikke bare velge ut hvem som er best av dem. 

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er selfølgelig en del av familien som alle andre, men her er det snakk om hovedansvar/omsorg. Da mener jeg som bonusmor at det er for mye å forlange at jeg skal ha det ansvaret. 

Anonymkode: 3703c...f36

Om du som bonusmor mener det så synes jeg desverre synd på bonusungene dine. Du har selv valgt en familie med barn fra før. Da får du, og de andre voksne i familien et ansvar for å ta hånd om alle barna i familien. Hvorfor er det mer riktig at stefar skal ta ansvar en stemor, hva med å gjøre det som er best for Guttungen? Guttungen har fått et problem, og da er faktisk ofte et miljøskifte hjelpende

Anonymkode: 9083b...d69

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt. Å ha en tenåring i hus er ikke bare bare i utgangspunktet, og denne tenåringen sliter med både det ene og det andre i tillegg. 

Hvis far får viljen sin her, og gutten flytter permanent til dere, får du hovedansvaret. Kommer gutten til å høre på deg? Følge dine regler? Gjøre som du sier? Akseptere at nettet slås av til avtalt tid på kvelden? Legge seg til normal tid? Gjøre lekser og holde rommet ryddig? Respektere deg som hovedforelderen? 

Tviler på det. 

Hvis han flytter inn, kommer du til å slite deg ut og til slutt flytte ut. 

Anonymkode: b3ed3...530

[AnonymBruker]

Ser du får mange gode svar her. Jeg vil bare minne deg på at i en diskusjon så er det viktig at du holder deg rolig og saklig. Legg alt fokuset på hva som er best for gutten, ikke at det blir slitsomt for deg. For dersom fokuset blir på hva som er slitsomt for deg så blir du fort syndebukken, selv om du er innafor rimelighetens grenser. Setter du fokuset på hvilket tilbud tenåringen får så må faren innse at det ikke er et godt nok tilbud for sønnen med den løsningen dere har i dag. 

Anonymkode: fa9ad...94c

[AnonymBruker]

Jeg er bonusmor selv, og min bonusdatter har ytret ønske om å bo fast hos oss. Min mann jobber skift, og mye faller på meg. Den store forskjellen mellom oss og dere er at jeg er tatt med på råd. Jeg får uttale meg, siden jeg får hovedansvaret. Sier jeg nei blir det nei. Vi har hatt møte med meg, mor og far, og jeg er like mye verdt som forelder som de biologiske. 

For min del er det ikke noe problem. Jeg har vært i jentas liv siden hun var 3, og hun har respekt for meg som bonusmor. Vi har et tett og godt forhold, og det gjør ingenting å ha henne her 100%. 

I ditt tilfelle hadde jeg helt klart sagt nei, med mindre far finner en annen jobb og kan ta tak selv. Du har sett tenåringens problemer utvikle seg, men ingen har tatt tak i det og nå skal du liksom rydde opp. Det er dødsdømt. 

Anonymkode: b3ed3...530

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser du får mange gode svar her. Jeg vil bare minne deg på at i en diskusjon så er det viktig at du holder deg rolig og saklig. Legg alt fokuset på hva som er best for gutten, ikke at det blir slitsomt for deg. For dersom fokuset blir på hva som er slitsomt for deg så blir du fort syndebukken, selv om du er innafor rimelighetens grenser. Setter du fokuset på hvilket tilbud tenåringen får så må faren innse at det ikke er et godt nok tilbud for sønnen med den løsningen dere har i dag. 

Anonymkode: fa9ad...94c

Alt bunner i at jeg kjenner at jeg er redd jeg ikke klarer å følge han opp tilstrekkelig alene over tid. At jeg opplever det som enormt stort ansvar, jeg er ikke en god mor/bonusmor, kjæreste eller har det godt med meg selv om jeg sliter meg sønder og sammen pga andre skyver ansvaret på meg. Til syvende og sist er det de to som satte han til verden som har hovedansvar, at jeg kan være en god omsorgsperson og støttespiller på sidelinjen er en annen sak. 

Jeg tror som en annen her skriver at gutten tror at hos oss er det «friere tøyler» da han får mer tid alene pga jobbsituasjonen vår. Og når han oppdager at det ikke er like rosenrødt som han har tenkt og vi setter grenser så er det ragnarok. 

Anonymkode: 3703c...f36

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå bor han fast hos mor, har tidligere hatt 60/40 men pga flytting ble dette vanskelig. Han er 14år og mor å hennes nye mann sliter vis nok med å holde styr på han. Dette bunner i spilleavhengigheten han har utviklet. 

Jeg og sambo har vert sammen i 7år, har to barn sammen. Jeg jobber turnus,  han har reisejobb der han ikke har noe fast rotasjon og han kan få tlf om han må reise i tid og utid. Vi bor nå nær min familie pga situasjonen der vi er avhengige av barnevakt når jeg er på kveldsvakt og han på jobb.  Dette er ca 30 min kjøretur mellom oss og mor. 

Dette er dessverre et betent tema, det er ikke at jeg ikke ønsker at han skal få bo hos oss. Men jeg føler det er et enormt ansvar som faller på meg om han flytter hit permanent. Vi har alltid hatt et bra forhold, men jeg merker så klart tenåringsnykkene på kroppen jeg også. 

Jeg har sagt sambo må vurdere bytte jobb det han er mer hjemme, det er uaktuelt sier han.

Da jeg før har tatt tema på bane, kan jeg få kommentarer som at «det burde jeg tenkt på før jeg fant meg en mann med barn fra før.» Dette får meg til å tenke, er det virkelig slik det skal være? Jeg viste ikke hvordan ting skulle utviklet seg for 7år siden da jeg var naiv og nyforelsket. Dessuten var situasjonen en helt annen på den tiden. 

 

Sier jeg nei, blir jeg syndebukken som ikke vil la han bo her. Sannsynligvis av hele svigerfamilien og sikkert xen hans sin side også. 

Sambo er også ellers en rastløs sjel, hjemmeperiodene kan bestå av mye besøk til venner osv, noe jeg irriteter meg over i utgangspunktet. 

Han er en veldig god far for barna da han er hjemme, men han er mye bortreist. Det er det at han er mye borte som plager meg i utganspunktet, jeg er redd han lover å være mer hjemme også glir det sakte men sikkert ut til gamle vaner med tiden. 

Jeg frykter mer ansvar, alene. Jeg kjenner dette skremmer meg utrolig mye om jeg skal ivareta sambo og xen hans sitt barn nermest på fulltid!! Skremmer meg så mye at jeg nå midt på natten ikke får sove og sitter og skriver på forum for å få ut frustrasjonen min...... 

 

Anonymkode: 3703c...f36

Dere trnger parterapi, for å bli bedre på kommunikasjon med hverandre før bonusbarnet blir ett tema.

Anonymkode: 50b1f...b71

[Carrot]

jeg hadde sagt nei TS og jeg hadde også sagt til far at om han ønsker bo med sønnen er det helt greit og du støtter han så lenge han er den som kommer hjem hver dag.

[Kattugla]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I "mine, dine & våre"-saker blir jeg alltid overrasket av "vondt i viljen"...

"Visste ikke det ville bli slik", "det er hans barn, så da må han ordne opp", "mor er vanskelig", etc, etc

Det er virkeligheten, folkens! Det er vel ingen som har lovt dere at livet skulle være enkelt? Og når man blander sammen to forskjellige familier, så vil det oppstå trøbbel. Noen er heldige og opplever småtteri, mens andre står midt i en krig...

Men gjett hva? Der er handlinger og der er konsekvenser... De voksne må være voksne! Og bonusbarn skal behandles som egne barn!! Jada, det kan være komplisert! Men guess what? Du har selv valgt det...

Er far på reise, så skal ikke bonusmor passe barna! Man er ikke barnevakt for egne barn! Barnet er der fordi det bor der, på det tidspunktet, så da er du mor!

Ja, jeg blir provosert av det jeg kaller ansvarsfraskrivelse! Jaggu ikke rart det er krig i verden...

Anonymkode: ce6d8...56f

Nå har faktisk denne gutten TO foreldre som valgte å få akkurat han og da skulle det bare mangle at de ikke tar ansvar for gutten! Det er ikke ts sin oppgave å ta ansvar for en 14-åring som mor ikke håndterer og som mest sannsynligvis vil flytte fordi han vet at far er mye borte og at han dermed ser for seg at kan gjøre akkurat som han vil.

Denne gutten trenger f.o.f at foreldrene tar ansvar!  

Endret 6. august 2019 av Kattugla

[AnonymBruker]

Fra ei som ville flytte til pappa som 14-åring (uten problemer utenom sykdom) pga kortere skolevei og miljøskifte kan jeg skrive under på at det faktum at pappas samboer sa nei gjør at jeg har et dårlig forhold med henne i dag, og at jeg også ikke har fått hatt så mye kontakt med pappa som ønsket (dette er nesten 15 år siden). Husk at alle barn over 12 år skal ha bestemmelsesrett og det er viktig å få høre hvorfor han vil flytte. Å be faren slutte i jobben er urimelig da det ikke bare er å skaffe seg en ny jobb så enkelt, men dere kan avtale oppgaver og sette regler for tenåringen ang egne oppgaver. 

Anonymkode: 4301d...f0b

[Gjest Nina1975]

Begge har null respekt for deg. Helt utrolig.. Tydelig at du har vært altfor snill. Det er de to, og så deg, du som må ta ansvaret for deres avgjørelser.

Kall inn til familiemøte, med dere to , eksen og sønnen, gi klar beskjed til gutten at det ikke er fordi du ikke vil ha han der, men at du kan ikke ta ansvar for han. Du har ikke kapasitet til det. Si at det er faren som må bytte jobb, men det er han ikke villig til. Hadde han gjort det, så hadde du synest at det var kjempefint at han flyttet inn. Men at alt er opp til faren. Da legger du skylden der den hører hjemme. Hos faren. 

Jeg hadde ikke klart å levd sammen med noen som hadde så lite respekt for meg.

(Noe som også irriterer meg her, er at de aldri hadde forlangt det samme av en mann)

 

[Kattugla]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fra ei som ville flytte til pappa som 14-åring (uten problemer utenom sykdom) pga kortere skolevei og miljøskifte kan jeg skrive under på at det faktum at pappas samboer sa nei gjør at jeg har et dårlig forhold med henne i dag, og at jeg også ikke har fått hatt så mye kontakt med pappa som ønsket (dette er nesten 15 år siden). Husk at alle barn over 12 år skal ha bestemmelsesrett og det er viktig å få høre hvorfor han vil flytte. Å be faren slutte i jobben er urimelig da det ikke bare er å skaffe seg en ny jobb så enkelt, men dere kan avtale oppgaver og sette regler for tenåringen ang egne oppgaver. 

Anonymkode: 4301d...f0b

Din situasjon kan jo virkelig ikke sammenlignes så lenge din far kom hjem fra jobb hver dag og du ikke hadde atferdsproblemer. 

Selvfølgelig er det ikke urimelig å be faren om å bytte jobb for å være til stede for sønnen som trenger ekstra oppfølging. Ikke minst når far selv synes det er en lur idé å ha gutten boende på fulltid og stemor allerede har hendene fulle med jobb og oppfølging av de to minste barna. 

Lurer litt på om fars motivasjon er å slippe bidrag siden han åpenbart ikke har tenkt seg å være mer til stede for å oppdra gutten og sette de grensene han tydeligvis trenger. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Fra ei som ville flytte til pappa som 14-åring (uten problemer utenom sykdom) pga kortere skolevei og miljøskifte kan jeg skrive under på at det faktum at pappas samboer sa nei gjør at jeg har et dårlig forhold med henne i dag, og at jeg også ikke har fått hatt så mye kontakt med pappa som ønsket (dette er nesten 15 år siden). Husk at alle barn over 12 år skal ha bestemmelsesrett og det er viktig å få høre hvorfor han vil flytte. Å be faren slutte i jobben er urimelig da det ikke bare er å skaffe seg en ny jobb så enkelt, men dere kan avtale oppgaver og sette regler for tenåringen ang egne oppgaver. 

Anonymkode: 4301d...f0b

Var det i ditt tilfelle også snakk om at hun i perioder skulle være alene med ansvaret for deg? Om ikke ser jeg ikke relevansen.

Anonymkode: f6423...c93