Lærer med oppkastfobi

[AnonymBruker]

Hei
Jeg har ikke begynt utdannelse enda, men er fortsatt i tenkeboksen. Jeg har for øyeblikket ikke god nok psykisk helse til å begynne utdannelse, men jeg drømmer om å kunne begynne neste år. Jeg har lekt litt med tanken på å starte lærerutdannelse for 1-7 trinn. Det eneste som stopper meg, er at jeg har fobi mot oppkast. Jeg har blitt bedre, men sliter fortsatt en del med dette. Det som bekymrer meg er hvordan jeg eventuelt ville taklet en situasjon hvor en elev hadde blitt syk, og kastet opp. Hva skal man som lærer gjøre? Er det vanlig at læreren er den som vasker opp igjen? 😰 Jeg vil gjerne ha egne barn etter hvert, og håper at jeg blir "vandt" til å se at andre kaster opp. Dette er i hovedsak grunnen til at jeg ikke velger sykepleie utdanning. Som egentlig ligger mitt hjerte veldig nært. Hva tenker dere? Hvor ofte opplever man at elever kaster opp i barneskolen? Og hva skal en lærer eventuelt gjøre i en slik situasjon? 

Hilsen håpefull og angstfull lærerspire 🙏🌱

Anonymkode: f541c...079

[Chizue]

På 1år hadde jeg 1 elev som kastet opp på klasserommet, hvor jeg måtte tørke opp.. Tok en tyggis, la papir på og tørket opp alt på en gang... Knyttet igjen posen x)

Du ser det gjerne på barna, særlig om det går noe baselusker rundt omkring. De blir bleke.

1. klasse; Det kan du nesten ikke unngå, 3kl+ så sier elevene ifra om de føler seg uggen og kanskje må på toalettet å kaste opp. Da ringer du hjem og forteller "Anna har nettopp kastet opp, dårlig almenntilstand"

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Chizue skrev:

På 1år hadde jeg 1 elev som kastet opp på klasserommet, hvor jeg måtte tørke opp.. Tok en tyggis, la papir på og tørket opp alt på en gang... Knyttet igjen posen x)

Du ser det gjerne på barna, særlig om det går noe baselusker rundt omkring. De blir bleke.

1. klasse; Det kan du nesten ikke unngå, 3kl+ så sier elevene ifra om de føler seg uggen og kanskje må på toalettet å kaste opp. Da ringer du hjem og forteller "Anna har nettopp kastet opp, dårlig almenntilstand"

Tusen takk for svar! 😊 Spesielt kjekt å vite at det er forskjell på trinnene, det har jeg aldri tenkt på før. Du har bare opplevd at en elev har blitt syk èn gang på ett år? Er det vanlig praksis at læreren er den som vasker opp igjen tror du? 

Anonymkode: f541c...079

[AnonymBruker]

Hvis en førsteklassing kaster opp så tenker jeg det er selvsagt at du som lærer tørker opp. Ville ikke krevd at et lite barn som tydeligvis ikke er i form skal gjøre det. 

Men som den over her skriver så vil tro at jo eldre barn jo mindre fare for det.

Anonymkode: cba0a...b50

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis en førsteklassing kaster opp så tenker jeg det er selvsagt at du som lærer tørker opp. Ville ikke krevd at et lite barn som tydeligvis ikke er i form skal gjøre det. 

Men som den over her skriver så vil tro at jo eldre barn jo mindre fare for det.

Anonymkode: cba0a...b50

Nei nei, selvsagt ikke barnet! Jeg tenkte heller om det var en vaktmester eller noe som gjøre det. Jeg vet ikke hva jeg tenkte, jeg bare håpet at det ikke var meg. 😩 Da dette skjedde når jeg gikk på skolen kan jeg ikke husket hva som ble gjort og ikke gjort. Man kan vel i verste fall kanskje gjøre en avtale med noen om at om det skulle skje, så kunne noen andre overta? 

Anonymkode: f541c...079

[AnonymBruker]

Lider av oppkastfobi selv så skjønner frykten din. Om du ønsker å bli lærer vil jeg anbefale deg å jobbe med den fobien, du kommer garantert til å komme i oppkast-situasjoner -det går gjerne omgangssyke på skolene fra oktober til uti mars. Litt synd om en fobi som sikkert er «enkel» å kurere skal stå i veien for yrkesvalget ditt. Eller så får du se på det som eksponeringsterapi de par første årene du jobber, kanskje du blir godt vant etter verdt😅

Anonymkode: 2e663...12c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Lider av oppkastfobi selv så skjønner frykten din. Om du ønsker å bli lærer vil jeg anbefale deg å jobbe med den fobien, du kommer garantert til å komme i oppkast-situasjoner -det går gjerne omgangssyke på skolene fra oktober til uti mars. Litt synd om en fobi som sikkert er «enkel» å kurere skal stå i veien for yrkesvalget ditt. Eller så får du se på det som eksponeringsterapi de par første årene du jobber, kanskje du blir godt vant etter verdt😅

Anonymkode: 2e663...12c

Takk for svar!  Godt å høre fra noen som har kjent fobien selv. Jeg ønsker å jobbe med den, men jeg har vanskelig for å finne profesjonelle terapeuter som har peiling på det. De jeg har møtt har enten sagt "det går over når du kaster opp" eller "dette har jeg ikke peiling på". Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal jobbe med denne frykten. Har du noen tips?   Det er utrolig trist at en fobi skal stå i veien for yrkesvalget. For meg spesielt, så inneholder nesten alle yrkene jeg kunne tenke meg andre mennesker. Og mennesker kaster opp. Det er bare sånn vi er laget, dessverre for meg. 😅 Det hadde vært utrolig deilig å ikke få panikk av det. Herlighet for å frihet det hadde vært! 

Anonymkode: f541c...079

[AnonymBruker]

Kjenner til mange ansatte som i mange år har jobbet med barn. På både barneskole og sfo, og barnehage.

Ingen av dem har opplevd å måtte håndtere oppkast. Sier litt om hvor sjeldent det skjer! Barn kan bli syke og det skjer jevnlig. Slapphet, feber, hodepine og generell dårlig allmenntilstand er som oftest det man møter på.

Samme gjelder sykehus! På føden og kreftavdeling er nok oppkast hyppigheten høyere. Men sånn generelt der også, er det ikke oppkast man møter mest på. Dessuten er det gjerne ikke sykepleierne som tar seg av den jobben, det er oftest hjelpepleiere og assistenter som får den jobben. Ikke fordi de automatisk blir satt til "drittjobbene", men fordi den gruppen tar seg av stell generelt. Og sykepleiere gjerne har andre oppgaver, som medisiner, sprøyter, venefloner osv. Sier ikke at sykepleierne ikke ordner opp i oppkast. Bare sier at det ved mange avdelinger skjer nokså sjeldent, og at det i tillegg ofte er andre som tar seg av det. 

Derfor syns jeg det er synd dersom du baserer ditt yrkesvalg på din oppkastfobi. Uansett hva du velger å utdanne deg til, anbefaler jeg deg ikke å nevne dette på intervju. Det vil alltid finnes en løsning på det, dersom du skulle havne i slik situasjon, uansett yrke. Og alltid noen i de yrkene, som kan kontaktes for bistand.

Lykke til med studier, håper du velger ut i fra hva du virkelig ønsker. Ikke la oppkastfobi styre deg vekk fra noen av yrkene. For oppkast forekommer som sagt ganske sjeldent i de yrkene du nevner. 

 

Anonymkode: 00659...69c

[AnonymBruker]

Jeg utdanner meg som sykepleier og har jobbet på sykehjem i flere år. Jeg sliter med det samme som deg. Jeg har møtt på oppkast 3 ganger, to av gangene slapp jeg å ha noe særlig med det å gjøre. Det at jeg utdanner meg og jobber på sykehjem er for meg helt ufattelig siden jeg sliter så med det oppkastet, men det skal ikke stoppe meg! Jeg orker ikke jobbe på en butikk resten av livet fordi jeg ikke takler oppkast, som egentlig skjer svært sjeldent, men det føles overveldende når det først skjer. Når det er sagt så har jeg faktisk møtt på oppkast oftere i butikkjobben min.. Jeg flykter hvis noen er dårlige når jeg er på jobb på sykehjemmet, og passer på at noen andre tar seg av det. Jeg måtte ta meg av oppkastet en gang, men hadde hjelp. Det gikk overraskende greit, men det er lukta som er værst og jeg er redd for å bli dårlig selv, men når du er nødt til å hjelpe så går det på automatikk. Selvom du står der og skjelver og er blekere enn pasienten. Fortell om problemet ditt så er folk forstålige, og hjelper deg. Men det er bra hvis du i det minste står å ser på for å øve deg. Når du får egne barn så er det kanskje ikke så mange som kan hjelpe deg hvis barnet ditt kaster opp. Det er helt jævlig og jeg vet hvordan du har det. 

Anonymkode: f1d39...134

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!  Godt å høre fra noen som har kjent fobien selv. Jeg ønsker å jobbe med den, men jeg har vanskelig for å finne profesjonelle terapeuter som har peiling på det. De jeg har møtt har enten sagt "det går over når du kaster opp" eller "dette har jeg ikke peiling på". Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal jobbe med denne frykten. Har du noen tips?   Det er utrolig trist at en fobi skal stå i veien for yrkesvalget. For meg spesielt, så inneholder nesten alle yrkene jeg kunne tenke meg andre mennesker. Og mennesker kaster opp. Det er bare sånn vi er laget, dessverre for meg. 😅 Det hadde vært utrolig deilig å ikke få panikk av det. Herlighet for å frihet det hadde vært! 

Anonymkode: f541c...079

Av erfaring, det går mye mer over når man får eksponeringstrening - noe som naturlig nok er vanskelig med emotofobi.

Etter jeg fikk barn har jeg vasket spy fra alt tenkelig - helt uten å brekke meg eller noe.

Jeg gikk tilogmed på jobb dagen etter.

Det som hjalp var faktisk at det var så mye sykdom under barnehagestart at jeg tenkte «jaja, snart blir jeg syk av noe så da bare gjelds det å komme seg på jobb mens man kan». 

Det beste som kan skje deg er faktisk at du må vaske opp oppkast/trøste et barn. Og bli smittet av det. Da lærer du jo at angsten er ørten ganger verre enn omgangssyke, og det demper faktisk angsten over tid  

Anonymkode: 3d9c5...e9d

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det du som må vaske det opp. Tror du det står en oppkastvakt klar?

Anonymkode: d204e...b55

[AnonymBruker]

Det går jo an å snakke om angsten med kollegaer også da, så kan man avtale at dersom et barn spyr og du ser at det blir for mye for deg så kan du hente f.eks lærer på naborommet som hjelper deg. 

Anonymkode: c077d...291

[kaleidoskop]

Jeg har selv emetofobi. Klarer ikke finne noen "kur", eneste er å jobbe med meg selv. Føler meg bedre nå en for noen år siden. 

Denne angsten har jeg hatt så lenge jeg kan huske, også da jeg gikk på barneskolen. Men det jeg skulle si var at jeg Kan ikke huske at noen noen gang kastet opp i klasserommet. 👌🏻

[AnonymBruker]

Men elsker du barn da TS? Det er jo det viktigste om du vil jobbe med barn. Og har du psyke til å forholde deg rolig i et klasserom med 30 stk hvor en har adhd, en annen konsentrasjonsproblemer, en annen er loner og blir mobbet + + + Det kan være kaotiske tilstander og da må man ha sterk psyke. Det er ikke sånn at du kan bare gå eller ha en personlig krise forran alle ungene..

Anonymkode: 5fb91...6a2

[kaleidoskop]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Selvfølgelig er det du som må vaske det opp. Tror du det står en oppkastvakt klar?

Anonymkode: d204e...b55

Så hyggelig kommentar du kommer med.

Hva er din angst? Er du redd for mørket, høyder, kanskje fugler? Ingenting som gjør deg redd og får deg til å tenke urasjonelt? 

Selfølgelig tror man ikke det står noen klar med vaskebøtta. Men er man redd for mørket har man lyset på. Angst for oppkast gjør at man prøver å holde seg unna visse steder /situasjoner. Barn = oppkast tenker vi ofte. Selv om jeg vet at hverken oppkast eller mørket er farlig. 

 

[AnonymBruker]

Og ikke for å skremme deg. Men på skolen der min sønn går, ble alle smittet av psysjuka på SFO da de skulle lage mat. Ungene sprang vist mot do for å spy og spydde på vei dit. 30-50 unger.  Dette var garantert en spesiell hendelse, hvor unge sfo ansatte kansje ikke passet godt nok på når de lagde mat og dermed spredde smitten til alle barna. Men det er sånt som skjer.....

Anonymkode: 5fb91...6a2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, kaleidoskop skrev:

Så hyggelig kommentar du kommer med.

Hva er din angst? Er du redd for mørket, høyder, kanskje fugler? Ingenting som gjør deg redd og får deg til å tenke urasjonelt? 

Selfølgelig tror man ikke det står noen klar med vaskebøtta. Men er man redd for mørket har man lyset på. Angst for oppkast gjør at man prøver å holde seg unna visse steder /situasjoner. Barn = oppkast tenker vi ofte. Selv om jeg vet at hverken oppkast eller mørket er farlig. 

 

Spy og lus og skabb og småbarnmark er en del av småbarnskolen desverre. Det går ikke om en lærer er i krise om noen spyr og står å skjelver. Da må man holde roen og være en trygg omsorgsperson og gå og hjelpe barnet.

Anonymkode: 5fb91...6a2

[AnonymBruker]

I klassen til mitt barn (2.klasse) så har det vært utrolig mye oppkast dette året, sikkert takket være foreldre som ikke gidder å holde barna hjemme lenge nok når de er syke, men det er en annen sak. Læreren sa det at den ene dagen så starta hun dagen med oppkast over hele pulten og avsluttet dagen med oppkast på gulvet. Så jeg tenker at om man skal jobbe med mennesker og spesielt barn så må man være forberedt på at de kan bli syke og man må kanskje vaske opp. Man kan liksom ikke avlutte hele timen og vente i to timer på at rengjøringsdamene kommer på jobb og at de skal ta det... Da må man bare bite i det sure eplet og gjøre det selv.

Anonymkode: ac91b...134

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I klassen til mitt barn (2.klasse) så har det vært utrolig mye oppkast dette året, sikkert takket være foreldre som ikke gidder å holde barna hjemme lenge nok når de er syke, men det er en annen sak. Læreren sa det at den ene dagen så starta hun dagen med oppkast over hele pulten og avsluttet dagen med oppkast på gulvet. Så jeg tenker at om man skal jobbe med mennesker og spesielt barn så må man være forberedt på at de kan bli syke og man må kanskje vaske opp. Man kan liksom ikke avlutte hele timen og vente i to timer på at rengjøringsdamene kommer på jobb og at de skal ta det... Da må man bare bite i det sure eplet og gjøre det selv.

Anonymkode: ac91b...134

Det er heller ikke en renholder sin jobb og vaske oppkast. Det skal fjernes av, i dette tilfelle, lærer. Er det på en bhg å er det de ansatte, er det sammen med en miljøterapeut så er det hennes/hans jobb, er det på sjukehuset skal sjukepleier/helsearbeider ta det . Alt biologisk materiale ( kroppsvæsker) skal vaskes av bruker , ikke renholder. Jeg har, som renholder, i ett tilfelle henta bøtte og klut til en lærer som trodde det var MIN jobb og ta det. 

Anonymkode: c966c...14f

[AnonymBruker]

Jeg har fobi mot blod. Helt grusomt; nesten så jeg ikke klarer å skive det. Da jeg skulle føde var jeg veldig tydelig på de ikke kunne legge barnet på meg før de hadde tørket han, det månedlige kan jeg ikke tenke på en gang osv. Uansett - en dag skjedde det en ulykke på jobb som medføre blod. Tror du ikke jeg klarte å håndtere det du da? Jeg avskyr blod like mye før og etterpå. Men jeg klarte å stå i det fordi det skjedde så spontant. Tror ingen liker oppkast, kunne betalt flere tusen for å slippe å tørke opp. Men når du står i situasjonen men en liten pjuskete 6 åring forandrer kanskje situasjonen seg litt? Selv om du selvsagt ikke kommer til å «elske» det? Uansett legg masse papir over og dra det sammen med en pose for å fjerne det værste. Vaskeutstyret er det rengjøringspersonalet som har tilgang til. 

Anonymkode: 5afd4...7d2