Krevende med barn! Hvem har ansvaret?

[Chantielle]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig.

Dog med et forbehold: det er jo ikke riktig å bruke 99% på noen barnebarn og avspise andre med 1%. Det er litt spesielt å bare kose seg med barnebarna til favorittbarnet, også måtte ta tenkepause og snakke det bort om noen spør hvor gamle er de andre barnebarna er.

Jobber med ei bestemor som hadde barnebarnet med på jobb innimellom og som snakket om dette barnebarnet hele tiden. Alt tydet på at barnets forelder måtte være enebarn, men så nevnte hun en gang at hun hadde vært i 5 års dag til barnebarnet. Da de andre barnebarnet var eldre spurte noen og det viste seg at hun hadde jo flere barn og barnebarn. Men de andre kjente hun knapt slik hun snakket om dem. De var ikke bosatt noe lengre borte enn det andre heller, men ble bare nevnt denne ene gangen.

Anonymkode: d3a92...7d9

Enig med deg,man må behandle barnebarn likt.

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre hadde 6 barnebarn fordelt på 3 barn. Det var kun det ene barnet som fikk hjelp til barnepass. Vi spurte flere ganger i oppveksten om de kunne være barnevakt fordi vi skulle i feks bryllup etc. Vi fikk ja, bare å komme med de. 2 timer før vi skulle levere så meldte de avbud, da var de enten blitt syke eller skulle bort selv.

Flere ganger måtte vi selv melde avbud pga dette og reiste faktisk hjem til de. Da hadde de disse andre barnebarna til pass istede og forespørselen hadde kommet  i samme øyeblikk som vi fikk avbud. Fryktelig sårende å oppleve dette over flere år. Mike barn begynte jo å spørre hvorfor de aldri ville passe de og hva skal en svare da? 

Skal si de fikk igjen på sine eldre dager og en av de lå for døden. Mine barn møtte ikke opp en eneste gang da de ikke hadde noe bånd til de besteforeldrene.

Jeg sier ikke at besteforeldre skal stå på pinne hele tiden, men kanskje en gang i blandt. Iallefall ikke være urettferdige når det gjelder pass og gaver. Barn legger merke til det etterhvert og det føles sårt.

Mine barn savner ikke denne besteforeldrene noe som helst og bryr seg ikke det grann at hen er død. Helt ærlig så gjøre ikke jeg det heller. Var knapt så vi møtte opp i begravelsen. Vi gråt ikke ei tåre, det var som å være i begravelse til en vi kjente litt for mange år siden.

 

Anonymkode: b4a27...113

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine svigerforeldre hadde 6 barnebarn fordelt på 3 barn. Det var kun det ene barnet som fikk hjelp til barnepass. Vi spurte flere ganger i oppveksten om de kunne være barnevakt fordi vi skulle i feks bryllup etc. Vi fikk ja, bare å komme med de. 2 timer før vi skulle levere så meldte de avbud, da var de enten blitt syke eller skulle bort selv.

Flere ganger måtte vi selv melde avbud pga dette og reiste faktisk hjem til de. Da hadde de disse andre barnebarna til pass istede og forespørselen hadde kommet  i samme øyeblikk som vi fikk avbud. Fryktelig sårende å oppleve dette over flere år. Mike barn begynte jo å spørre hvorfor de aldri ville passe de og hva skal en svare da? 

Dette lurer jeg på? Når merker barn det, hvordan oppfører de seg når de merker det? Hva sier man til dem (både om de ikke spør og om de spør).

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal si de fikk igjen på sine eldre dager og en av de lå for døden. Mine barn møtte ikke opp en eneste gang da de ikke hadde noe bånd til de besteforeldrene.

Jeg sier ikke at besteforeldre skal stå på pinne hele tiden, men kanskje en gang i blandt. Iallefall ikke være urettferdige når det gjelder pass og gaver. Barn legger merke til det etterhvert og det føles sårt.

Mine barn savner ikke denne besteforeldrene noe som helst og bryr seg ikke det grann at hen er død. Helt ærlig så gjøre ikke jeg det heller. Var knapt så vi møtte opp i begravelsen. Vi gråt ikke ei tåre, det var som å være i begravelse til en vi kjente litt for mange år siden.

 

Anonymkode: b4a27...113

 

Anonymkode: d3a92...7d9

[AnonymBruker]

5 timer siden, Chantielle skrev:

Enig med deg,man må behandle barnebarn likt.

Utrolig nok virker det som en umulig tanke for en del.

Anonymkode: d3a92...7d9

[AnonymBruker]

Jeg har vært et barnebarn som ble forskjellsbehandlet, da mormor ikke kunne fordra faren min. Så hun behandlet mine kusiner og fettere ganske pent, hun var streng, men det var ikke usaklig. Meg og mine tre søsken er det stor forskjell på, hun liker mine to yngre søsken bedre enn meg, fordi de ligner mest på hennes side av slekta (det er det jeg antar hvertfall, hun har aldri sagt noe om det). Jeg ligner veldig mye på min far, og har ikke derfor bare blitt forskjellsbehandlet, men også blitt slengt endel usaklig dritt til. Til jul fikk f.eks. mine småsøsken et kakefat og en genser, jeg fikk *trommevirvel* en boksåpner. Altså det er helt latterlig.

Så ja. Det MERKES når man som barn blir forskjellsbehandlet, selv om ikke alle blir det på samme måte som meg. Jeg var aldri velkommen, mine kusiner og fettere fikk bare smil og latter, mens jeg ble hysjet på.

Besteforeldre som driver på sånn burde skamme seg. Jeg har ikke akkurat noen varige mén, jeg syns det er litt komisk, men øynene mine kommer til å være knusktørre når dama dør, for å si det sånn. Og trenger hun hjelp ettersom hun blir enda eldre, kommer jeg til å løpe motsatt vei. 

Anonymkode: a652b...b68

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært et barnebarn som ble forskjellsbehandlet, da mormor ikke kunne fordra faren min. Så hun behandlet mine kusiner og fettere ganske pent, hun var streng, men det var ikke usaklig. Meg og mine tre søsken er det stor forskjell på, hun liker mine to yngre søsken bedre enn meg, fordi de ligner mest på hennes side av slekta (det er det jeg antar hvertfall, hun har aldri sagt noe om det). Jeg ligner veldig mye på min far, og har ikke derfor bare blitt forskjellsbehandlet, men også blitt slengt endel usaklig dritt til. Til jul fikk f.eks. mine småsøsken et kakefat og en genser, jeg fikk *trommevirvel* en boksåpner. Altså det er helt latterlig.

Så ja. Det MERKES når man som barn blir forskjellsbehandlet, selv om ikke alle blir det på samme måte som meg. Jeg var aldri velkommen, mine kusiner og fettere fikk bare smil og latter, mens jeg ble hysjet på.

Besteforeldre som driver på sånn burde skamme seg. Jeg har ikke akkurat noen varige mén, jeg syns det er litt komisk, men øynene mine kommer til å være knusktørre når dama dør, for å si det sånn. Og trenger hun hjelp ettersom hun blir enda eldre, kommer jeg til å løpe motsatt vei. 

Anonymkode: a652b...b68

Det er altså så dårlig gjort av mormoren din. Så sårt for et lite barn. Sikkert også veldig vondt for moren din. 

Anonymkode: 35f29...0ad

[AnonymBruker]

Vi krever ingenting av vår familie, våre barn er vårt ansvar. Men det er jo hyggelig når besteforeldre etc velger å bruke tid med barna. Hos oss forskjellsbehandler svigers både sine egne barn og barnebarn, og det er veldig sårt. De bruker veldig mye tid på å hjelpe sin datter og de bruker mye mer tid med barna til datteren enn våre barn. For våre barn sin del kan det jo føles sårt etter hvert. De har alle barnebarna sine i samme by, så de har ingen unnskyldning til å holde på slik. Etter hvert skal vi flytte til andre siden av landet, så da blir barna våre neppe å merke så mye til dette..

Anonymkode: 598d3...f45

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette lurer jeg på? Når merker barn det, hvordan oppfører de seg når de merker det? Hva sier man til dem (både om de ikke spør og om de spør).

 

Anonymkode: d3a92...7d9

Jeg kan bare svare for meg selv (er forøvrig ikke personen du siterte). 

Jeg merket at bestemor ikke ønsket å være med meg når jeg var 8 år. Hadde lyst å overnatte, og fikk beskjed om at det ikke gikk fordi mitt søskenbarn skulle overnatte. Fikk ei heller være hos bestemor etter skolen, fordi mitt søskenbarn var der med sine venner. Bodde i underetasjen hos bestemor, så satt nede å hørte at de andre hadde det kjekt oppe. 

Jeg sluttet å spørre om å få være hos bestemor, sluttet å gå innom. Kan ikke huske jeg spurte foreldrene mine om hvorfor det var sånn, men kan være.

Nå i voksen alder har jeg absolutt ingen kontakt, og når mitt søskenbarn snakker om vår bestemor så blir jeg trist over at h*n har fått en så god relasjon til bestemor og jeg ingen. Jeg kjenner at når bestemor dør så vil jeg nok bare syntes at det er synd at hun er død, men der stopper det. Vi har ingen relasjon, og det har hun valgt selv når jeg var 8 år. 

Anonymkode: 34624...eab