Gå til innhold

Å hate en forelder


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har i mange mange år kjent på noe som føles som et skikkelig HAT mot min mor. Var på besøk noen dager sist sommer, bare for å se om jeg kunne legge disse følelsene fra meg da hun har blitt veldig syk. Jeg slet veldig mens jeg var på besøk! Bare jeg hørte henne prate eller så henne, så kom det ekle, stygge følelser frem i meg. Kom hun nærmere meg enn ca 30 cm, så måtte jeg reise meg opp å gå eller gjøre noe, for jeg kjente hele kroppen stritte imot det å ha henne så nær. Var altså unødvendig for meg å reise til henne, da jeg gikk rundt og var sur hele tida pga den måten kroppen min reagerer i hennes nærhet. Vet ikke hvorfor det har blitt slik? Vokste opp med et søsken som var yndlingsbarnet, og jeg har tidlig måtte klare meg selv. Etter hva jeg kan huske har jeg blitt slått max 2 ganger i ansiktet under oppveksten. Var redd da mora mi ble sint da jeg var liten, men i ungdomsalder ga jeg F og begynte ta igjen. Var også rundt ungdomsalder der jeg kjente at jeg ikke hadde noen gode følelser for henne what so ever... (vet det kan være normalt i tenårene, men det har bare blitt sterkere hos meg og nå er jeg godt voksen). Heldigvis bor jeg et stykke unna, så ser henne aldri om jeg ikke oppsøker henne selv.  Noen flere enn meg som føler det slik overfor en forelder? Og hva gjør eventuelt DU med det?

Anonymkode: cd081...5ba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har det slik. Alle mennesker kan få barn, men ikke alle er gode foreldre. Jeg gleder meg til min ene forelder dør. Det har, og er så mye hat og elendighet, det skal blir godt når alt er over. Har ingen kontakt nå, men sliter med ettervirkninger av den dårlige relasjonen over mange år. Best å kutte kontakten helt. 

Anonymkode: c01b0...f18

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far voldtok min mor da hun var 15 år. Aldri møtt han, men vet hvem han er. Hater han vel ikke, men kunne ikke tenkt meg å ha ta kontakt eller blitt kontaktet. Noen ganger må man bare forsone seg med hvordan ting er og komme seg videre. For min del gjorde jeg de ungdomsårene, og er nå godt voksen. 

Anonymkode: 9c301...78d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor var et grusomt menneske, på alle mulige måter. Jeg hatet henne og var glad den dagen hun tok overdose og døde, da var jeg 17 år. Men det er sårt å ikke ha hatt en god mor i oppveksten. 

Dersom hun hadde levd nå hadde jeg ikke hatt kontakt med henne. Jeg jobbet hardt med skolearbeid på videregående, både for å ha en unnskyldning til å bure meg inne på rommet og for å kunne studere langt vekk hjemmefra. Skulle aldri se meg tilbake.. 

Anonymkode: a6b90...964

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...