Vil ikke ha barn og jeg blir sett ned på og må forklare meg

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med moren min og lillebroren min, fra jeg var ca 5 år var min mors lykke mitt ansvar. Jeg var samtidig hennes psykolog og gråtebøtte når hun ikke hadde det bra, hun ruset seg jevnlig hele oppveksten vår. Jeg prøvde å skjerme lillebror og familien vår så godt jeg kunne, moren min hadde fortalt meg fra jeg var liten at alle andre var onde og at barnevernet bare er ute etter å plage barn og være slemme med de. Ingenting ble gjort før moren min fallt om på gata når jeg var 16, sosialen ble innblandet og jeg og lillebror sendt til for å bo hos en fosterfamilie. 

Jeg er i dag 29 år og jeg orker ikke en gang tanken på barn eller mer ansvar for andre mennesker, hele oppveksten min måtte jeg ta meg av meg selv og min yngre bror, som selv sliter med alvorlige depresjoner i dag, og jeg har rett og slett ikke ork til det.

Likevel må jeg omtrent rettferdiggjøre overfor andre rundt meg at Nei, jeg skal faktisk ikke gjøre det meeeeest fantastiske jeg kan i dette livet, få barn! Som om det var en dødsynd jeg var i ferd med å begå!

Og likevel når jeg smått hinter om dårlig oppvekst og at jeg ikke orker barn rundt meg så får jeg til svar "det blir annerledes når du får dine egne, da skal du se". 

Dere mødre, ser dere virkelig det slik at vi som ikke får barn går glipp av noe alvorlig stort? 

Anonymkode: 0f0b0...182

[AnonymBruker]

Mødre er ruset på oxytocin og skjønner ikke slikt.

Anonymkode: 8f96e...fc6

[AnonymBruker]

Om folk maser så er det faktisk helt innafor å be dem om å slutte. Si «kan du bare la dette ligge? Jeg skal ikke ha barn, å nå vil jeg ikke høre noe mer om det» så slutter du å svare om de maser mer om det. Helt latterlig at man fremdeles må ha en «god grunn» for å velge å ikke få barn. 

Anonymkode: e693a...18a

[AnonymBruker]

Det du har gått igjennom er så vondt og så ille, at jeg ikke tror folk hadde forstått det om du prøvde å forklare. Jeg tror at når du havner i situasjoner hvor noen vil diskutere med deg at du bør bli mor,  så er det best å tie, gi dem et smil og gå litt unna og prate med noen andre, feks. Så forstår de at du ikke ønsker å snakke om det.

Anonymkode: 8b978...31f

[AnonymBruker]

Jeg ønsket selv å bli mor og ble heldigvis det, men det bryr meg virkelig ikke hva andre ønsker for sitt liv.

Har aldri fortalt noen som sier til meg at de ikke ønsker barn at de bør få barn - det ville jo vært absurd. 

Anonymkode: 52d7e...270

[AnonymBruker]

Det er en dumt at vi ikke bare akseptere hverandres valg noen ganger, og tro på at det er gjennomtenkt og godt begrunnet.

Det er nok mange som kjenner at det å få barn var så stort for dem at det er vanskelig å forestille seg at det ikke nødvendigvis er slik for andre. Jeg kunne fort blitt sånn selv, har alltid ønsket meg barn, og fikk det til slutt etter mye strev og prøverør. Men jeg har heldigvis gode venner som ikke har eller ønsker barn, slik at jeg har fått perspektiv gjennom dem. Det er å få barn er ikke det riktigste og beste for alle, selv om det er uendelig stort for mange.

Anonymkode: d604b...f83

[Gjest RødeFare]

Du skylder ikke noen å forklare valget ditt. Krev at folk respekterer det.

[AnonymBruker]

Du har ingenting å forklare. Jeg har ikke opplevd noe av det du har, men ønsker meg uansett ikke barn. Og ingen utenforstående har noe som helst med den saken å gjøre. 

Anonymkode: 709e2...6d8

[AnonymBruker]

Ikke si noe mer da vel. Det går fint an å si "Jeg skal ikke ha barn. " Sier du det bestemt nok og blir stille så vil ikke folk fortsette på mase om det. 

Anonymkode: 8fc27...f60

[Aragorn ll Elessar]

Nei du må ikke forklare deg, slutt å bry deg om hva andre tenker om at du ikke vil ha barn.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vokste opp med moren min og lillebroren min, fra jeg var ca 5 år var min mors lykke mitt ansvar. Jeg var samtidig hennes psykolog og gråtebøtte når hun ikke hadde det bra, hun ruset seg jevnlig hele oppveksten vår. Jeg prøvde å skjerme lillebror og familien vår så godt jeg kunne, moren min hadde fortalt meg fra jeg var liten at alle andre var onde og at barnevernet bare er ute etter å plage barn og være slemme med de. Ingenting ble gjort før moren min fallt om på gata når jeg var 16, sosialen ble innblandet og jeg og lillebror sendt til for å bo hos en fosterfamilie.  

Jeg er i dag 29 år og jeg orker ikke en gang tanken på barn eller mer ansvar for andre mennesker, hele oppveksten min måtte jeg ta meg av meg selv og min yngre bror, som selv sliter med alvorlige depresjoner i dag, og jeg har rett og slett ikke ork til det. 

Likevel må jeg omtrent rettferdiggjøre overfor andre rundt meg at Nei, jeg skal faktisk ikke gjøre det meeeeest fantastiske jeg kan i dette livet, få barn! Som om det var en dødsynd jeg var i ferd med å begå! 

Og likevel når jeg smått hinter om dårlig oppvekst og at jeg ikke orker barn rundt meg så får jeg til svar "det blir annerledes når du får dine egne, da skal du se".  

Dere mødre, ser dere virkelig det slik at vi som ikke får barn går glipp av noe alvorlig stort?  

Anonymkode: 0f0b0...182

Jeg hadde ikke din oppvekst. Jeg hadde ikke dop inne i bildet, Men jeg forstår deg helt ut og deler ditt ønske om å ikke få barn.  Skilsmissen mine foreldre gikk igjennom var særdeles alvorlig og vi barn ble ikke skjermet så mye som en millimeter. Mitt ønske om å ikke få barn stammer fra oppførselen andre barn gav meg når jeg selv var opptatt med alt hjemme.
Jeg ble mobbet.. nådeløst. Det var det som drepte all lyst på barn for min del.  De ser jo sååå søte ut, mine mobbere kunne vel også beskrives slik.. men jeg vet dessverre på førstehåndsviten hvor jævlige de egentlig kan være. Sånt vil jeg ikke risikere å ha i hus.
Har i dag en flott hund som er meget veloppdratt i stedet.

Anonymkode: 16a7a...9e4

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke si noe mer da vel. Det går fint an å si "Jeg skal ikke ha barn. " Sier du det bestemt nok og blir stille så vil ikke folk fortsette på mase om det. 

Anonymkode: 8fc27...f60

Tro meg, folk fortsetter å mase uansett hvor bestemt du er. Mulig det fungerer bedre å spørre dem hvorfor i all verden de valgte å få barn selv, men jeg har ikke turt å prøve.

Anonymkode: 709e2...6d8

[Gjest Familytree]

Foreldrene mine sa det samme, at barnevernet var en skurk som skilte familier. De brukte den som fiende eller monster inne i skapet. Vi har dårlige opplevelser som familie som endrer måten vi oppfatter det vi ønsker. Jeg ville heller ikke ha barn på lenge og i dag tror jeg at jeg kan gjøre det i fremtiden.
Et barn er noe unikt, men det er bedre når de vokser opp i et velstående miljø.

[Gjest hind]

Ja, jeg synes dere går glipp av det største i livet, men det får være deres sak og deres tap. Jeg legger meg ikke i hva andre velger, og det har selvfølgelig ikke familien din noen rett til heller. De har valgt for seg og det er du som skal velge for deg. Du får be dem roe egget. Det er jo helt mainstream nå å ikke ville ha barn. Kjempevanlig. 

Endret 3. august 2019 av hind

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tro meg, folk fortsetter å mase uansett hvor bestemt du er. Mulig det fungerer bedre å spørre dem hvorfor i all verden de valgte å få barn selv, men jeg har ikke turt å prøve.

Anonymkode: 709e2...6d8

Jeg har passert 42 år og hver gang jeg svarer kontant nei til om jeg skal ha barn så stopper spørsmålene. Det handler bare om å vise at du står inne for valgene dine og ikke la det være rom for flere spørsmål. Har over 20 års erfaring i å stoppe spørsmål om barn, så jo. Det funker;) 

Anonymkode: 8fc27...f60

[AnonymBruker]

Det ER helt annerledes med egne barn, MEN du bestemmer jo over ditt liv! Respekt!!

Jeg tror ofte det er mer gjennomtenkt å ikke få barn, enn å få barn! Og jeg synes du har veldig gode grunner for ditt valg.

Uansett; ingen har da noe med din livmor og ditt liv å gjøre! Og jeg synes IKKE at du skal behøve å forsvare deg! Makan til frekkhet på enkelte... Tror jeg bare hadde svart dem litt kort & bittert "jeg er steril og kan ikke få barn!" Da blir det stilt, tenker jeg... 🤪

Anonymkode: 034d2...1d5

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vokste opp med moren min og lillebroren min, fra jeg var ca 5 år var min mors lykke mitt ansvar. Jeg var samtidig hennes psykolog og gråtebøtte når hun ikke hadde det bra, hun ruset seg jevnlig hele oppveksten vår. Jeg prøvde å skjerme lillebror og familien vår så godt jeg kunne, moren min hadde fortalt meg fra jeg var liten at alle andre var onde og at barnevernet bare er ute etter å plage barn og være slemme med de. Ingenting ble gjort før moren min fallt om på gata når jeg var 16, sosialen ble innblandet og jeg og lillebror sendt til for å bo hos en fosterfamilie. 

Jeg er i dag 29 år og jeg orker ikke en gang tanken på barn eller mer ansvar for andre mennesker, hele oppveksten min måtte jeg ta meg av meg selv og min yngre bror, som selv sliter med alvorlige depresjoner i dag, og jeg har rett og slett ikke ork til det.

Likevel må jeg omtrent rettferdiggjøre overfor andre rundt meg at Nei, jeg skal faktisk ikke gjøre det meeeeest fantastiske jeg kan i dette livet, få barn! Som om det var en dødsynd jeg var i ferd med å begå!

Og likevel når jeg smått hinter om dårlig oppvekst og at jeg ikke orker barn rundt meg så får jeg til svar "det blir annerledes når du får dine egne, da skal du se". 

Dere mødre, ser dere virkelig det slik at vi som ikke får barn går glipp av noe alvorlig stort? 

Anonymkode: 0f0b0...182

Du er moden og reflektert i ditt valg. Men enn man kan si om se som mener man MÅ få barn, bare fordi!!!

Anonymkode: 94b3e...f07

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske at jeg også visste og turte å si at jeg ikke ønsket barn, FØR jeg fikk barn.

Jeg var riktig nok "bare" 21 når jeg fikk barn, og var fremdeles veldig styrt av andres forventninger og oppfatninger og trodde det var min oppgave i livet å leve opp til disse.

Nå vet jeg bedre, jeg elsker barnet mitt, men om jeg skulle tatt valget igjen med den erfaringen jeg har nå hadde jeg ikke fått barn. 

Anonymkode: da540...b1e

[AnonymBruker]

Du trenger jo ikke kakle om temaet til alle og enhver, til enhver tid, dermed slipper du å rettferdiggjøre det. Problem solved. 

Anonymkode: 6a5de...e22

[AnonymBruker]

Flott at du har tatt et gjennomtenkt og reflektert valg som du står for! Jeg respekterer ditt valg og beundrer selvinnsikten din. Jeg blir likevel nysgjerrig på hvorfor andre folk velger å ikke få barn, fordi jeg selv alltid har ønsket meg barn. Det betyr likevel ikke at jeg spør og graver, jeg er lyttende til de som forteller og tier stille når det ikke er rom for samtale. Vil det fungere å si noe som «jeg ønsker ikke barn, jeg har flere gode grunner til det, uten at jeg ønsker å diskutere det nå/med deg.» ? 

Anonymkode: 32afb...947