Barn som har lange ører

[minister-mio]

Tror du at hvis du hadde avslørt om barnet ditt var gutt  eller jente, ville det avslørt hvem du er?

[Oslogs]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere gir stakkaren lange ører ved å gjøre de samtalene deres unødvendig spennende og mystiske. Hva er det egentlig dere har så stort behov for å prate om som barna ikke kan høre når barna er til stede?

(Hen er bare slitsomt fordi det er uvant. Les innlegget hennes tyve ganger til så er dere litt bedre rustet til neste gang. Det har kommet for å bli.) 

Anonymkode: e4291...083

Enig i denne. Evt ta de kjedlige samtalene som hen kan høre på, så får'n noe å tenke på, feks forgasseren, bensinprisene, været osv. Forstår at dere ikke vil fylle ALL tid uten barna ved å snakke om alle disse voksentingene, så velg dine samtaler.

Har også ei niese med ekstremt lange ører, hun driver å øver på å ikke få med seg alt. Antar at dette ikke bare skjer hjemme, men også på barnehage/skole, samt senere i arbeidslivet. Det blir fint for hen å sitte i et kontorlandskap når hen som barn aldri fikk øvd seg på å la ting være bare bakgrunnsstøy.

La radioen være på mens hen snakker med dere feks?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn som går på barneskolen og siden hen var liten har hen hatt lange ører. Det vil si hen er veldig opptatt av å høre hva voksne rundt hen snakker om og hen blander seg inn i samtaler som ikke angår hen. Dette er litt slitsomt av og til fordi det er vanskelig å ha voksensamtaler uten at hen får med seg et eller annet ord og begynner å spørre om hva som blir sagt. Nå er hen så stor at vi kan ikke snakke på engelsk sammen fordi det forstår hen, så vi må hviske, sende tekstmeldinger til hverandre eller gå ut hvis vi skal prate om ting så hen ikke skal høre. Hen får ofte beskjed om at dette er voksenprat og hen ikke skal blande seg.Kjenner ingen andre unger som er så nysgjerrig på hva de voksne snakker om.

Anonymkode: c777c...5f2

Du har et intetkjønn til barn?

 

Anonymkode: 78f09...498

[Gjest Krampus]

Tror hun ville blitt mindre nervøs og redd om dere bare snakket ordentlig sammen som voksne. Hun tror jo det er noe skummelt fordi dere hvisker og kaller det voksensamtaler. 

[MRN]

Quote

og at hun engster seg unødig

Jeg VISSTE at det var om datteren din. Flere ting tyda på dette.

Men la oss ta svaret først. Datteren din har Asperger's syndrom.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg ikke har skrevet her,er at vi snakker selvfølgelig i et annet rom,men hen hører stemmene våre og kommer løpende og spør hva vi snakker om.Vi hvisker ofte i andre rom,men da kommer hen også og lurer på hvorfor det er så stille hos oss.Vi går som oftest ut når vi skal ta telefonsamtaler men av og til når vi er med hen ute i det offentlig rom, så ringer telefonen og da blander hen seg inn i telefonsamtalen eller skal vite hva vi har snakket om.Har to eldre barn som aldri har vært i nærheten av å være så opptatt av de voksne.

Ts

Anonymkode: c777c...5f2

Det du skriver her understreker vel bare at barnet føler seg utenfor. Da jeg skrev at man tar samtalene når barnet er på et annet rom, mente jeg på et annet rom der barnet ikke kan høre, hverken stemmene eller at det blir stille. Jeg kan fortsatt ikke se at det er barnet som er problemet. Det er heller ikke rart om barnet føler seg engstelig npe han eller hun opplever at de voksne skjuler masse greier. Det at du har andre barn som ikke har hatt det sånn behøver ikke bety at dette ikke er følelsesmessig vanskelig for dette barnet. Barn er ulike individer, og har ulike behov. Slutt å fokusere på hvordan du mener barnet bør forandre seg, og se heller på hva du kan forandre ved måten du møter barnet på. 

Anonymkode: b30d0...1d4

[AnonymBruker]

Vi har et barn som er likt. Hun må få repetert gang på gang at nå snakker de voksne, nå må du gå et annet sted. Dette angår ikke deg. Nå snakker jeg og pappa, nå vil vi være litt i fred, vi komme snart, bare gå i stua du, bla bla bla. 

Er dere konsekvente dere to? Her var pappaen ettergivende, og det skapte problemer. Han svarte på alle spørsmål, og da kom det bare flere. Hvis en av hans kompiser ringte satt han og ble kryssforhørt av datteren etterpå. Og han svarte på alle spørsmål. Jeg måtte sette ned foten til slutt. Hun kom løpende hvis mobilene våre ringte, for å sitte ved siden av og høre på hva vi sa. Hvis samtalen ble tatt på do eller soverommet, sto hun utenfor og lyttet. Helt ekstremt. Hun ga opp mine samtaler, jeg ble irritert til slutt og sendte henne på rommet når mobilen min ringte, men hun fortsatte med faren lenge før jeg satte ned foten. 

Hun har skjerpet seg. Ikke fordi hun forstår hvorfor hun ikke kan holde på sånn, men fordi hun er lydig og gjør som de voksne sier. Håper hun skjønner etterhvert. Vi har snakket mye om dette, og brukt eksempler fra hennes klasse og hennes vennegjeng. Der holder hun visst ikke på slik, så det er håp for det sosiale livet hennes. Det er bare oss foreldre hun skal kontrollere. 

Anonymkode: 372a5...c73

[AnonymBruker]

Høres ut som barnet er engstelig av seg og ønsker å få med seg alt for å prøve å ha full kontroll på det som skjer. Er nok mer slitsomt for barnet enn for dere igrunn. Unngå hemmelige samtaler og hvisking på dagtid.

Anonymkode: 34267...d83

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har et barn som er likt. Hun må få repetert gang på gang at nå snakker de voksne, nå må du gå et annet sted. Dette angår ikke deg. Nå snakker jeg og pappa, nå vil vi være litt i fred, vi komme snart, bare gå i stua du, bla bla bla. 

Er dere konsekvente dere to? Her var pappaen ettergivende, og det skapte problemer. Han svarte på alle spørsmål, og da kom det bare flere. Hvis en av hans kompiser ringte satt han og ble kryssforhørt av datteren etterpå. Og han svarte på alle spørsmål. Jeg måtte sette ned foten til slutt. Hun kom løpende hvis mobilene våre ringte, for å sitte ved siden av og høre på hva vi sa. Hvis samtalen ble tatt på do eller soverommet, sto hun utenfor og lyttet. Helt ekstremt. Hun ga opp mine samtaler, jeg ble irritert til slutt og sendte henne på rommet når mobilen min ringte, men hun fortsatte med faren lenge før jeg satte ned foten. 

Hun har skjerpet seg. Ikke fordi hun forstår hvorfor hun ikke kan holde på sånn, men fordi hun er lydig og gjør som de voksne sier. Håper hun skjønner etterhvert. Vi har snakket mye om dette, og brukt eksempler fra hennes klasse og hennes vennegjeng. Der holder hun visst ikke på slik, så det er håp for det sosiale livet hennes. Det er bare oss foreldre hun skal kontrollere. 

Anonymkode: 372a5...c73

Hei.Endelig noen som forstår meg. Du beskriver vel omtrent mitt barn.Hver gang vi åpner munnen og snakker med hverandre eller til folk som er på besøk eller til våre andre barn,løper hen bort fra det hen holder på med for å blande seg inn i samtalen, kommentere og stille mange spørsmål. Jeg prøver ofte å svare barnet vårt slik at hen ikke har behov for å stille flere spørsmål men det er ikke alltid så lett.Vi blir litt irriterte av og til fordi hen som oftest fotfølger oss og skal vite hva vi gjør på. Når hun er på besøk hos venner går hun ofte på kjøkkenet til foreldrene og spør hva de snakker om og blir stående der og prate istedenfor å leke med venninnen. Da må de be henne gå ut til venninnen igjen.De jobber med henne på skolen også,men mener det går over når hun blir eldre.Jeg tror mange som har svart meg krasst her inne hadde også blitt oppgitt og irritert hvis de hadde et barn som aldri lot de snakke uten avbrytelser.Jeg elsker barnet mitt men det blir litt mye av og til.

Ts

Anonymkode: c777c...5f2

[stan]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må jo bruke «hen» så man ikke skjønner hvem det er snakk om vett 😅

Anonymkode: 3cfdb...122

Å, jeg trodde du skrev om ungene mine. 

Eller om meg selv som ungen, jeg var visst ustoppelig nygjerrig. 

Jeg tror du beskriver ganske normal oppførsel fra mange barn. Det som bør være mulig er å lære dem å ikke avbryte en samtale. Da får de også litt bedre tid til å høre hva det snakkes om, og et par spørsmål er allerede besvart 🙂

[AnonymBruker]

Jeg er onkel til en gutt som ligner på barnet til trådstarter. Han er over gjennomsnittet nysgjerrig på hva foreldrene og de andre voksne snakker om når vi er sammen. Når det gjentar seg hver gang vi ser han, så blir det et lite irritasjonsmoment selv om jeg vet han er et barn. Vi får aldri snakket ferdig .Han avbryter oss ,stiller spørsmål ,misforstår og vrir og vrenger på det vi sier. Foreldrene sier ingenting men jeg blir sliten av dette maset, så jeg sier til han at det er uhøflig å lytte og avbryte andres samtaler. Da blir han paff og går tilbake til lekekameratene sine men det varer ikke lenge før han hører vi snakker om noe som er interessant, så kommer han løpende igjen. Han pleier å få låne mobilene til foreldrene,gå inn og lese alle meldingene og ofte sitte og lese høyt så vi andre hører. Jeg hadde ikke taklet så bra å ha et så nysgjerrig barn,men det er jo flott at min søster og hennes mann har sånn tålmodighet med han. De sier at de kobler ut all pratingen.

Anonymkode: c777c...5f2

[AnonymBruker]

Mer enn å prøve å finne måter å stenge barnet ute av samtaler mellom voksne, burde dere finne ut hvorfor hun er engstelig av seg. Det kan være mange grunner til dét. Engstelige barn gjør bare det de kan for å finne trygghet, og da er det de voksne som er ansvarlige for å hjelpe barnet til å finne denne tryggheten.

Anonymkode: 179b1...3ed

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mer enn å prøve å finne måter å stenge barnet ute av samtaler mellom voksne, burde dere finne ut hvorfor hun er engstelig av seg. Det kan være mange grunner til dét. Engstelige barn gjør bare det de kan for å finne trygghet, og da er det de voksne som er ansvarlige for å hjelpe barnet til å finne denne tryggheten.

Anonymkode: 179b1...3ed

Jada selvfølgelig gjør vi det.Barnet selv sier at det ikke vet hvorfor det er engstelig.

Ts

Anonymkode: c777c...5f2

[Deerinspotlight]

Dette er helt vanlig oppførsel fra barn. Har ikke barn selv, men min lillesøster var helt vill etter å få med seg alt når jeg hadde besøk av venner. Sto med øret mot døra til rommet mitt og lyttet 😄

Tror problemet er at dere gjør for mye ut av det. Barn er veldig nysgjerrige så det er klart at når dere begynner å snakke med hysj hysj stemme så vil hen snappe det opp og lure på hvilke spennende hemmeligheter dere snakker om denne gangen. Er heller ikke så farlig å lære barna om ting. Det at hen ønsker å lære er en god egenskap og så lenge man forklarer ting på en måte barn kan forstå er det jo bare fint Folk er ofte redde for at om barn vet for mye vil de oppsøke ting de ikke er klar for, men når de får forklaringen så er jo mysteriet borte og de trenger ikke fundere mer på det. Bedre at de får høre ting fra foreldrene enn at de begynner å google og finner alt mulig rart. 

Edit: leser nå at hen er mye engstelig. Kanskje det bare er en frykt for at dere holder ting hemmelig fordi det er noe galt? Å vite at noe er på gang uten å finne ut hva kan fort gjøre at man ser for seg et "worst case scenario"

Endret 2. august 2019 av Deerinspotlight

[AnonymBruker]

Jeg har en niese som er sånn, og der har foreldrene gitt henne svar på alle spørsmål. Jeg og mannen er derfor bevisst nå som min datter er 5 år og begynner å spørre hva vi snakker omosv. Vi prater helt vanlig (ingen hvisking eller forflytting til et annet rom), og viss hun spør sier vi at det var bare noe mamma sa til pappa. Og så har vi forklart at det ikke er hemmelig det vi snakker om, men det er ikke fint å spørre hva andre snakker om. 

Kanskje dere kan øve ved å snakke om noe som er litt kjedelig (som ikke gir barnet noe å bekymre seg over), og være konsekvent på å ikke gjenta til barnet det dere har sagt til hverandre?

Anonymkode: 49a73...54d

[AnonymBruker]

Nå har du allerede to ganger avslørt at det dreier seg om en jente, så nå kan du droppe det slitsomme «hen».

Anonymkode: 4e8fa...7d7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er sånn barn gjør det. Veldig slitsomt innlegg. Bruk han eller hun. Ikke dette tulle ordet.

Anonymkode: 5e435...df0

Jeg stopper å lese umiddelbart når det tulleordet dukker opp.

Anonymkode: 71886...ba5

[got2go]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må jo bruke «hen» så man ikke skjønner hvem det er snakk om vett 😅

Anonymkode: 3cfdb...122

Kan du ikke bare bytte om på kjønnet hvis du er redd for å bli gjenkjent? 'Hen' er et latterlig uttrykk.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.Endelig noen som forstår meg. Du beskriver vel omtrent mitt barn.Hver gang vi åpner munnen og snakker med hverandre eller til folk som er på besøk eller til våre andre barn,løper hen bort fra det hen holder på med for å blande seg inn i samtalen, kommentere og stille mange spørsmål. Jeg prøver ofte å svare barnet vårt slik at hen ikke har behov for å stille flere spørsmål men det er ikke alltid så lett.Vi blir litt irriterte av og til fordi hen som oftest fotfølger oss og skal vite hva vi gjør på. Når hun er på besøk hos venner går hun ofte på kjøkkenet til foreldrene og spør hva de snakker om og blir stående der og prate istedenfor å leke med venninnen. Da må de be henne gå ut til venninnen igjen.De jobber med henne på skolen også,men mener det går over når hun blir eldre.Jeg tror mange som har svart meg krasst her inne hadde også blitt oppgitt og irritert hvis de hadde et barn som aldri lot de snakke uten avbrytelser.Jeg elsker barnet mitt men det blir litt mye av og til.

Ts

Anonymkode: c777c...5f2

Jeg tror barna våre er ganske like, bortsett fra at vårt barn ikke er engstelig. Bare nysgjerrig. Jeg måtte som sagt være streng til slutt og be barnet forlate rommet eller ikke følge etter meg når jeg gikk for å snakke i telefonen, og konsekvent avfeie alle spørsmål etterpå. Jeg kjørte en periode med 3-4 telefonsamtaler hver ettermiddag, og etter et par dager sluttet hun å komme løpende når telefonen ringte. Det funket. 

Det er kanskje ikke like lett å være streng mot et engstelig barn. Noe du kan forsøke, er å forlate rommet uten å snakke i telefonen. Venn barnet til at du er litt alene av og til uten at noe spennende eller skummelt skjer. Gi mye positiv oppmerksomhet ellers, men vær obs på hva du deler med barnet og hvordan du snakker til barnet. Jeg merker at min datter lett blir veslevoksen og nesevis dersom hun har deltatt på «voksenaktiviteter» som f.eks. å være med på kafé sammen med meg og ei venninne. Hun er tydeligvis en av de som ikke har tid til å leke og være barn, hun tror hun er eldre enn hun er og vil for alt i verden være voksen. Hvis vi har hatt en jentekveld og sett en film sammen, kan hun bli frekk mot faren eller de yngre søsknene og tro at hun da får en stjerne i mine øyne. Det er noen sosiale koder som ikke helt er på plass her.

Det må være slitsomt for barna å ha det sånn, så vi må prøve alt vi kan å støtte og hjelpe dem på deres eget nivå. Vise hvor grensene går og hva som er grei oppførsel for barn. 

Anonymkode: 372a5...c73

[AnonymBruker]

Små gryter, store ører!! 

Anonymkode: a9541...503