Hunden glefset (bilde)

[Puny]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uenig. Man skal kunne forhindre slike situasjoner om man har så små barn OG hund... hvis man er usikker på om man klarer det gir man bort hunden til noen som kan ta vare på den. Og ja, jeg har hatt hund og baby samtidig, og ALDRI fikk mini dra i halen/legge seg på/lugge og så videre på hunden.  Var de i samme rom, var jeg der og. De er nå større begge to, og bestevenner. Mini viser hunden respekt og hunden forguder mini. Det er faktisk et ansvar man har...

Anonymkode: b169b...9c7

Man kan greie å avverge 99% av alle tilfeller og så er det den ene gangen du ikke greier det. Du kan aldri være sikker på at du alltid greier å være i forkant av absolutt alle hendelse.  Hvis hunden da reagerer med agresejon så må den gå. Folk før fe! 

[AnonymBruker]

Nei pomeranier er ikke redde hunder i utgangspunktet, men på lik linje med andre raser så sier de ifra når de får nok. Det gjør da mennesker også, så hvorfor er det mindre akseptabelt at en hund gjør det? Jeg har over 30 års erfaring med hund. En hund glefser når den har gjort andre forsøk på å si ifra, det forstår faktisk et barn også! 

En erfaren hundetrener ville aldri anbefalt å avlive den hunden, men den ville frarådet deg Ts å beholde den, ettersom du ikke bidrar til at hunden din har et trygt og godt hjem, Ref. måten du bagatelliserer væremåten til barnet ditt og ikke minst din egen væremåte! 

Jeg får oppriktig talt vondt av hunden din, stakkars dyr som har en eiet som deg. Du snakker om å ta livet av et levende vesen fordi du ikke har kontroll over barnet ditt. Jeg støtter deg i det at du burde gi bort hunden, for du er ikke hundekompetent. La dyret få en eier som vet hva det innebærer å være en god, trygg og omsorgsfull eier. Du burde for øvrig aldri gå til anskaffelse av dyr igjen. Det er slike personer som deg oppdrettere forsøker å luke vekk ved salg av hund.

Anonymkode: 983ee...46d

[AnonymBruker]

Ts her, glad det er noen her i tråden som forstår meg. Hunden har sine egne plasser i hjemme som han kan rømme til for å få være i fred. Og han får alle goder en hund kan få, problemet er atferden hans i det daglige. Dette har pågått i 6 år, så hva anonym bruker tror bryr meg fint lite nå. Da jeg ikke gidder å legge ut om mer til de såkalte «hundeekspertene» her inne. De jeg derimot har betalt flere tusen til som har vært her hjemme hos oss har jeg tillit til. 

Jentungen får selvfølgelig ikke lov til å gjøre sånt mot hunden! Barn syns det er morsomt når de får en reaksjon, da hjelper det lite at hunden kommer ut fra sin side av grinden (har egen hundeluke) for å sitte ved siden av jentungen og knurre uten noen form for grunn.

Barnet vårt prates til, men jeg har absolutt ingen planer om å brøle til mitt barn. Hunden gis bort da jeg ikke ønsker at han skal ty til biting og jeg ønsker å skåne barnet ifra det også.  Og ja selvfølgelig setter jeg mitt eget barn først. Også har vi muligheten til å besøke han når vi måtte ønske det  og kanskje om et par år ha han her under ferier!  Så får hunden vi er glad i et godt liv. og det uten at vi følger råd om å avlive.

Jeg har gjort en god jobb i oppdragelsen hittil og kommer til å fortsette med det. Så får andre tenke seg om to ganger før de lirer ut spydigheter og ha litt folkeskikk. 

Hadde jeg mishandlet hunden så hadde jeg forstått det, men herlighet hva folk er i stand til å si når de ikke vet en dritt. Igjen en må ha litt folkeskikk selvom man skriver som anonym  

Skrev et langt svar de til som faktisk svarte meg på det jeg lurte på og ikke hopper i været fordi de har stemmer i hodet og tror at det finnes like råtne epler i verden som dem selv. 

 

Anonymkode: 29ad0...6da

[Chantielle]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei pomeranier er ikke redde hunder i utgangspunktet, men på lik linje med andre raser så sier de ifra når de får nok. Det gjør da mennesker også, så hvorfor er det mindre akseptabelt at en hund gjør det? Jeg har over 30 års erfaring med hund. En hund glefser når den har gjort andre forsøk på å si ifra, det forstår faktisk et barn også! 

En erfaren hundetrener ville aldri anbefalt å avlive den hunden, men den ville frarådet deg Ts å beholde den, ettersom du ikke bidrar til at hunden din har et trygt og godt hjem, Ref. måten du bagatelliserer væremåten til barnet ditt og ikke minst din egen væremåte! 

Jeg får oppriktig talt vondt av hunden din, stakkars dyr som har en eiet som deg. Du snakker om å ta livet av et levende vesen fordi du ikke har kontroll over barnet ditt. Jeg støtter deg i det at du burde gi bort hunden, for du er ikke hundekompetent. La dyret få en eier som vet hva det innebærer å være en god, trygg og omsorgsfull eier. Du burde for øvrig aldri gå til anskaffelse av dyr igjen. Det er slike personer som deg oppdrettere forsøker å luke vekk ved salg av hund.

Anonymkode: 983ee...46d

Joda,erfarne hundetrenere kan og har anbefalt avliving av hund.Hunder med dårlig gemytt,aggressive hunder osv, der kan det være til det beste for hunden at den slipper å plages med konstant redsel,utrygghet  som igjen slår ut i aggresjon. Man tar faktisk livet av hunder som ikke har det bra,om det gjelder at den har kreft eller om den har et helvete med sitt dårlige gemytt. Å omplassere en hund med et veldig vanskelig gemytt,er  som regel å overlevere problemet til noen andre.Og ofte en ytterligere påkjenning for hunden,det kan forsterke redselen og ustabiliteten i noen tilfeller. I TS  sin hunds tilfelle,er hun anbefalt avliving av hunden, av flere erfarne innenfor hundeadferd. Og det hender selvsagt også at oppdrettere selger hunder som viser seg å ha et dårlig gemytt. 

 

 

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Chantielle skrev:

Joda,erfarne hundetrenere kan og har anbefalt avliving av hund.Hunder med dårlig gemytt,aggressive hunder osv, der kan det være til det beste for hunden at den slipper å plages med konstant redsel,utrygghet  som igjen slår ut i aggresjon. Man tar faktisk livet av hunder som ikke har det bra,om det gjelder at den har kreft eller om den har et helvete med sitt dårlige gemytt. Å omplassere en hund med et veldig vanskelig gemytt,er  som regel å overlevere problemet til noen andre.Og ofte en ytterligere påkjenning for hunden,det kan forsterke redselen og ustabiliteten i noen tilfeller. I TS  sin hunds tilfelle,er hun anbefalt avliving av hunden, av flere erfarne innenfor hundeadferd. Og det hender selvsagt også at oppdrettere selger hunder som viser seg å ha et dårlig gemytt. 

 

 

Jeg overtok en liten hund med sterke tegn på frykt-aggresjon. Hundetrenere sa de kunne overta bikkja fordi jeg innså at jeg ikke hadde det som måtte til av kunnskap, men så dukket det tilfeldigvis opp noen som hadde passet hunden mye og som kjente den fra tidligere. Jeg så at kontakten var der med det samme og lot de overta. Problemene ble ikke borte selv om hunden ble kastrert før de overtok, selv om det ble bedre. Var ikke klar over at det var frykt-aggresjon, siden hunden hadde fått lite stimuli av tidligere eier. 

Dessverre døde hunden i en ulykke. 

Senere fikk jeg høre av en som hadde rådet meg til å kastrere, at jeg burde ha avlivet. Hva? Det er lett å komme etterpå og mene noe, riktignok er ikke personen som sa dette hundetrener, men jeg hadde kontakt med andre. Jeg vurderte selv å avlive bikkja, men ville gi den en sjanse. 

Er din tante kyndig på hunder? Det virker som om din hund har vært stresset i lang tid ts. Jeg ville kontaktet solplassen.no eller Charlottes omplassering hvis det ikke går så bra som du håper i det nye hjemmet. Solplassen kan tilby varig hjem i landlige omgivelser, i en flokk med andre små hunder. 

Svarer ikke på ts sin fremstilling av hvem sin feil dette er. Svaret er like fullt at hunden må omplasseres, og eier må ikke skaffe ny hund med det første. 

Anonymkode: 50922...651

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her, glad det er noen her i tråden som forstår meg. Hunden har sine egne plasser i hjemme som han kan rømme til for å få være i fred. Og han får alle goder en hund kan få, problemet er atferden hans i det daglige. Dette har pågått i 6 år, så hva anonym bruker tror bryr meg fint lite nå. Da jeg ikke gidder å legge ut om mer til de såkalte «hundeekspertene» her inne. De jeg derimot har betalt flere tusen til som har vært her hjemme hos oss har jeg tillit til. 

Jentungen får selvfølgelig ikke lov til å gjøre sånt mot hunden! Barn syns det er morsomt når de får en reaksjon, da hjelper det lite at hunden kommer ut fra sin side av grinden (har egen hundeluke) for å sitte ved siden av jentungen og knurre uten noen form for grunn.

Barnet vårt prates til, men jeg har absolutt ingen planer om å brøle til mitt barn. Hunden gis bort da jeg ikke ønsker at han skal ty til biting og jeg ønsker å skåne barnet ifra det også.  Og ja selvfølgelig setter jeg mitt eget barn først. Også har vi muligheten til å besøke han når vi måtte ønske det  og kanskje om et par år ha han her under ferier!  Så får hunden vi er glad i et godt liv. og det uten at vi følger råd om å avlive.

Jeg har gjort en god jobb i oppdragelsen hittil og kommer til å fortsette med det. Så får andre tenke seg om to ganger før de lirer ut spydigheter og ha litt folkeskikk. 

Hadde jeg mishandlet hunden så hadde jeg forstått det, men herlighet hva folk er i stand til å si når de ikke vet en dritt. Igjen en må ha litt folkeskikk selvom man skriver som anonym  

Skrev et langt svar de til som faktisk svarte meg på det jeg lurte på og ikke hopper i været fordi de har stemmer i hodet og tror at det finnes like råtne epler i verden som dem selv. 

 

Anonymkode: 29ad0...6da

Enig med deg ts. Det er ingenting som får folk her inne på kg til å gå av hengslene som en slik tråd med slikt tema. Du kjenner best din hund og ditt liv og gjør det som er best for dere. 

Anonymkode: 9bd7b...4b2

[Chantielle]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er din tante kyndig på hunder?

Du har sitert meg,men antar at innlegget ditt er til TS...?

[Puny]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt ikke, men det er superviktig fra dag én, at man lærer barn at de må ille plage hunden, at da kan hunden bite, og det er vondt. Barn kan fort bli voldsomme for hunder. Og denne hunden har jo åpenbart fått ungen opp i halsen, mtp at den anser barnet som en trussel/irritasjon, så fort barnet er i nærheten. 

Anonymkode: 504d6...822

Så tar læring som kjent tid da, barn lærer ikke ved én repetisjon. Hvis hunden i mellomtiden er aggressiv, så ville jeg aldri tatt sjansen. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Chantielle skrev:

Du har sitert meg,men antar at innlegget ditt er til TS...?

Ja, til ts. Siterte deg fordi i noen situasjoner er avliving det beste. En hundetrener fortalte meg om noen eksempler, men da snakker man om veldig nervøse hunder. 

Anonymkode: 50922...651

[KillerKitty]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hvorfor skulle jeg ikke det?

Hadde selv kjørt hunden ned til dyrlegen og fått den avlivd med en gang hvis den hadde vist antydning til aggresjon ovenfor mitt barn. 

 

Anonymkode: 7004e...97c

Er jo ikke noe rart den er aggressiv når den bor med et lite monster. Er så lei foreldre som mener at hunder skal finne seg i å bli tråkket på, lugget i, løpt etter og skreket til. Den stakkars hunden er nok konstant stresset og urolig. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, KillerKitty skrev:

Er jo ikke noe rart den er aggressiv når den bor med et lite monster. Er så lei foreldre som mener at hunder skal finne seg i å bli tråkket på, lugget i, løpt etter og skreket til. Den stakkars hunden er nok konstant stresset og urolig. 

Dagens foreldre er bare tilskuere til hva deres barn finner på.

Anonymkode: 6fe42...4f8

[Suss80]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dagens foreldre er bare tilskuere til hva deres barn finner på.

Anonymkode: 6fe42...4f8

For en utrolig generalisering. Unntak forekommer, men det store flertallet vil jeg tro klarer å kombinere barn og dyr på en god måte. Men det kan faktisk skje at et lite barn drar en katt i halen eller løper etter en hund når man bor i samme hus. Man kan ikke overvåke et barn og et dyr konstant. 

Uhell kan skje, akkurat som at barn slår seg og får skrubbsår, dytter et annet barn i barnehagen eller lugger håret til sin mor for at det er sint eller fordi det leker. Det er helt normalt at små barn innimellom gjør slike ting, og man klarer ikke å forhindre alt i en normal hverdag eller at et lite barn oppfører seg perfekt. Vi kan imidlertid ikke pakke hverken dyr eller barn i bobleplast for det. 

Så er det et voksenansvar å lære barna hensiktsmessige atferd, og i de fleste tilfeller ordner dette seg helt fint når barnet vokser til. 

 

 

Endret 2. august 2019 av Suss80

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en gneldrete 7 år gammel hund (pomeranien) som også mangler noen tenner. 

Jentungen på 20 måneder elsker å jage bikkja, uansett hvor godt jeg klarer å holde dem adskilt. Bikkja knurrer dagen lang så det gjør det ekstra spennende. 

Jentungen drev å kastet noen erter på hunden og han glefset til henne mens han prøvde å komme seg unna. 

Jeg rakk ikke å dele dem så nå har jentungen fått et merke på armen. Overfladisk ikke ment som et bitt men fortsatt et merke. Må hun ha stivkrampe for dette ? (Se bildet) 

Bikkja vil bli gitt bort etter denne hendelsen, bare så det er sagt.

 

Anonymkode: 29ad0...6da

Jeg har også en pomeranian og når barnet mitt plager hunden så sier jeg i fra at det ikke er lov og adskiller dem.

Anonymkode: 176f9...99a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du virkelig på det der?

Anonymkode: f8315...bb7

Hvorfor skal man ikke tro på det? Jeg ble selv anbefalt å avlive en katt på bare året pga adferdsforstyrrelser. Dyrlegen sa hun var en stor risiko for både mennesker, katter og hunder. Å adoptere bort mente hun var uansvarlig. Så jo, det skjer at man blir anbefalt avliving pga adferd. Det er stressende for dyr å ikke "passe inn" og dødt dyr lider ikke.

 

Ellers vil jeg si hund og barn er uskyldige i denne saken. De burde vært skilt for lenge siden av voksne. Når hunden er ute av huset på den ene eller andre måten må du som mor TS lære ungen hva som er grei og ugrei behandling av dyr.

Anonymkode: 3547e...11b

[AnonymBruker]

14 timer siden, Suss80 skrev:

Kommentar på små barn og kjæledyr. 

Jeg vet at det er mange som er veldig glad i dyr her, meg inkludert - og man skal behandle dyr med respekt og omtenksomhet. Men dyr som skal være sammen med små barn, må faktisk tåle litt uten at de går til angrep. Da snakker jeg ikke om hardhendt behandling, men om et lite barn som kan finne på å legge seg oppå dyret, kaste grus eller rive det i halen. Dette er selvsagt ikke ok, men et barn på 1-2 år kan faktisk finne på dette, selv om eier passer på. Barnet må imidlertid veiledes og læres i hvordan det skal behandle dyr. Om dyret reagerer med å vise tegn på aggressiv oppførsel, er det eiers ansvar å ikke ha dyr og barn sammen.  

Jeg har forøvrig to katter, en hund og en 2åring selv. 2-åringen har revet kattene i halen noen få ganger, samt at barnet har forsøkt å stå på de. Kattene har ikke gjort barnet noe dersom det har vært for voldsom, men trukket seg unna. Allerede nå, etter grensesetting og veiledning hos barnet, behandler det dyrene på en god måte. Men hadde ikke dyrene tålt litt fra barnet - til barnet har blitt stort nok til å forstå hvordan man behandler dyrene,  hadde dyrene blitt gitt bort - av hensyn til alle parter.  

Nei, de skal ikke tåle en damn skit! Gud jeg blir så provosert av slik snakk. Det er som å si at barn skal tåle å bli slått litt, uten å bli psykisk skadet av det. IDIOTISK UTSAGN! Med dine holdninger så er du en farlig hundeeier! Du burde ikke ha dyr rundt barn! 

Min hund skal ikke tåle noe som helst. Om et barn hyler i trynet på hunden min og den glefser, så er det barnet som får kjeft og ikke hunden. Om et barn klatrer på min hund og den napper barnet om så i trynet eller fingeren, så er det barnet som får kjeft. Jeg har ingen krav til at mine hunder skal tåle å bli plaget og torturert, om det så er små barn som gjør det. For det er foreldres ansvar at barna ikke plager dyr! 

Jeg stoler ikke på hunden min rundt barn, ikke fordi hun er aggressiv eller farlig. Men fordi barn er farlig! Barn er problemet, ikke hundene. Det at en hund "tåler litt" en gang i blant, betyr absolutt ingenting. Tante ble angrepet av en slik hun som barn. Nabojenta ble bitt i ansiktet og ble skadet for livet av en slik hund. Den hunden var mester i agility og kåret til Norges lydigste hund. En dag så fikk den nok og beit en 2 åring som klatret oppå han, hun mistet synet på ene øyet og har i dag store arr i ansiktet. 

Anonymkode: e97d3...5b0

[AnonymBruker]

3 timer siden, Chantielle skrev:

Joda,erfarne hundetrenere kan og har anbefalt avliving av hund.Hunder med dårlig gemytt,aggressive hunder osv, der kan det være til det beste for hunden at den slipper å plages med konstant redsel,utrygghet  som igjen slår ut i aggresjon. Man tar faktisk livet av hunder som ikke har det bra,om det gjelder at den har kreft eller om den har et helvete med sitt dårlige gemytt. Å omplassere en hund med et veldig vanskelig gemytt,er  som regel å overlevere problemet til noen andre.Og ofte en ytterligere påkjenning for hunden,det kan forsterke redselen og ustabiliteten i noen tilfeller. I TS  sin hunds tilfelle,er hun anbefalt avliving av hunden, av flere erfarne innenfor hundeadferd. Og det hender selvsagt også at oppdrettere selger hunder som viser seg å ha et dårlig gemytt. 

 

 

Men ikke i situasjoner hvor eier ene og alene er problemet. Det finnes hunder som er så traumatiserte at de vil aldri få et godt liv. Eller hunder som er så skadet av feilavl eller traumer, at de er en fare for alle rundt dem og de vil aldri kunne fungere i et hjem. Men i denne situasjonen så er problemet ene og alene TS som ikke evner å ta vare på hunden sin. Da sier det seg selv at det er eieren som må fjernes og man kan ikke akkurat avlive eieren, så da må hunden få et nytt hjem. 

Anonymkode: e97d3...5b0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Suss80 skrev:

Jo ting kan skje både som dyreeier og mamma. Det kan til og med skje ting i barnehagen der mennesker har betalt for å passe på barna dine. Det er ikke dermed sagt at de som jobber i barnehage er dårlige i jobben sin.  Der det er mennesker og dyr, kan uheldige episoder skje. Livet er ikke svart/hvitt. Men man må selvsagt forsøke å lære av sine feil 

Og jeg skjønte at når jeg gikk inn i denne diskusjonen med mine synspunkt så ville man tillegge meg både det ene og andre - siden dette er et tema som engasjerer. 

De i barnehagen har flere barn å følge med på samtidig og de kan ikke ta med seg alle barna overalt de går. Du kan faktisk ta med deg enten barnet ditt eller hunden din når du går ut fra et rom. Det er faktisk enkelt å ta med hunden, bare si "kom hit" også kommer den og 80% av tiden så vil den fotfølge deg automatisk. 

Anonymkode: e97d3...5b0

[SnartMammaLykke]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er jo ungen her som er problemet. Barn må oppdras til å ikke plage dyr. Frem til dette burde du har grind mellom en dør og holde de i forskjellige rom. Hunden er like mye ditt snavr å beskytte som barnet.

Anonymkode: db5cf...7cd

Absolutt enig! Ikke gjør som ansvarsløse folk å glem hunden bare fordi dere har fått et barn! 

Ikke straff hunden, bare si nei samt jobb masse med hunden og barnet sammen. 

[Honey Dew]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, de skal ikke tåle en damn skit! Gud jeg blir så provosert av slik snakk. Det er som å si at barn skal tåle å bli slått litt, uten å bli psykisk skadet av det. IDIOTISK UTSAGN! Med dine holdninger så er du en farlig hundeeier! Du burde ikke ha dyr rundt barn! 

Min hund skal ikke tåle noe som helst. Om et barn hyler i trynet på hunden min og den glefser, så er det barnet som får kjeft og ikke hunden. Om et barn klatrer på min hund og den napper barnet om så i trynet eller fingeren, så er det barnet som får kjeft. Jeg har ingen krav til at mine hunder skal tåle å bli plaget og torturert, om det så er små barn som gjør det. For det er foreldres ansvar at barna ikke plager dyr! 

Jeg stoler ikke på hunden min rundt barn, ikke fordi hun er aggressiv eller farlig. Men fordi barn er farlig! Barn er problemet, ikke hundene. Det at en hund "tåler litt" en gang i blant, betyr absolutt ingenting. Tante ble angrepet av en slik hun som barn. Nabojenta ble bitt i ansiktet og ble skadet for livet av en slik hund. Den hunden var mester i agility og kåret til Norges lydigste hund. En dag så fikk den nok og beit en 2 åring som klatret oppå han, hun mistet synet på ene øyet og har i dag store arr i ansiktet. 

Anonymkode: e97d3...5b0

Amen! Du sa det 👍👍👍👍👍👍

[Suss80]

21 minutter siden, SnartMammaLykke skrev:

Håper du jobber med hunden og barnet. Dere får til alt så lenge dere prøver hardt! Min hund elsker barn, fordi vi har jobbet masse med dette, og fordi han får lov å utforske samt får masse omsorg og kjærlighet! Om barn blir får ivrige da sier vi ifra, eller så adskiller vi dem før hunden sier ifra selv!

Synes det er hårreisende trist at mange kvitter seg med sine kjæledyr når de plutselig bestemmer seg for å få barn! Ikke bli slik... Det er rett og slett ansvarsløst og tragisk! 

Aldri slå, eller straff hunden! Jeg har sett flere gjort dette og jeg har endt med å klaske til en eier selv i sinne😂 Forrige uke var jeg vitne til en mann som ønsket å slå hunden sin fordi hunden hans ville hilse på en liten gutt som prøvde å få kontakt. Jeg skal love deg at jeg forsvarte hunden og ikke den jævla plagsomme ungen som kastet stein på hunden!! Hund og barn er likestilt❤️

 

Takk for konstruktiv tilbakemelding 😊 Vet jeg gjør meg upopulær med mine meninger. Mitt barn som snart er to, er veldig snill med dyrene nå, etter at vi har lært det og drevet modellering i forhold til hvordan man skal behandle de. Erfaringsvis lærer barn dette fort med kyndig veiledning (presisering: de fleste barn må lære dette, som med alt annet. Et barn på 1 år er ikke psykopat fordi om det river en katt i halen). 

Og jeg er enig i at man ikke skal omplassere dyr så snart man møter motstand. Om man har utfordringer eller uheldige episoder oppstår, kan man også søke hjelp og veiledning fra de med kompetanse på området - eksempelvis en veterinær eller kvalifisert oppretter. 

Endret 2. august 2019 av Suss80
Presisering