Begavede barn

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo litt sånn at det man øver på, blir man god på. Hvis foreldre går rundt og synger alfabetsangen til en ettåring, lærer de alfabetet. Synges det om dyrelyder, læres det lyder etc. Samme med telling.

å være evnerik er så mye mer enn å kunne ramse opp. Snarere tvert imot har det ingenting med gjentagelser å gjøre. 

Eks: ett av de tre barna våre har 140 i IQ. Hvordan merket vi det:

Som baby kom milepælene veldig raskt og fort. Mens alle babyene på hans alder  lå stille i åpen barnehage, akte han seg rundt. Han kom seg også mye lenger, og jeg var den moren som alltid måtte forlate rommet for å hente ham. 

som ettåring lærte han mange mange ting hver dag, og husket det. Men ikke minst: han brukte det i riktig setting. I barnehagen sa de at de aldri hadde sett en toåring som snakket så godt. Vi fikk mye pepper som foreldre, og kunne merke hva andre foreldre tenkte:   » skrytepave», «vårt er minst like smart», «de har sikkert øvd i skjul» etc etc. Mye misunnelse ute og går. Men som foreldre til to andre barn med mer «normal-atferd», visste vi allerede ved et år at noe var annerledes. 

På dagen toåring snakket han fullstendig rent, og ble målt til 7 år på forståelse og ordforråd. Han kunne alle farger, engelsk og norsk telling (sett en og to ganger på YouTube), alle navn, stedsnavn, lange setninger etc. 

Som treåring leste vi bok om alfabetet fem-seks ganger. Da knakk han skrive/lesekoden selv uten øvelse, rett før fireårsdagen. Nå leser han flytende. 

Sykling lærte han etter å ha observert andre, og var i gang på andre forsøk. Han hadde ikke brukt løpesykkel i forkant. Det samme gjaldt svømming. Han ble vist hvordan, og kort tid etterpå, lærte han seg selv. 

Har også ekstrem nyskjerrighet og en vanvittig interesse for store abstrakte spørsmål som andre på hans alder ikke har. Han tenkte abstrakt veldig tidlig. 

Nå elsker han matte og tall. Han ble fem for ikke lenge siden.

aldså:

-ekstrem nyskjerrighet

-lærer av seg selv etter å ha blitt vist en/få ganger

-en lynrask læringskurve, ulikt jevnaldrende 

-leker best med eldre barn, gjerne 3-4 år eldre 

- forstår mer enn jevnaldrende 

- et generelt rykende tempo, og blir ofte overeksponert. Virker som om inntrykkene tas inn i et mye høyere tempo. Kanskje han får med seg mer enn andre, derfor blir han ofte utslitt. 

Det å være evnerik er derfor alt annet enn, og MYE mer enn å telle. Jeg har som sagt en «med» og to «uten,» og jeg ser et HAV av forskjell- allerede fra tidlig babystadiet. 

Det kan hende det gjelder ts sitt barn også.

 Men jeg er opptatt av at evnerikhet ikke må bli en motediagnose. Når du har et barn med, så VET du det. For det skiller seg 100% ut i læringskurve på de fleste områder.

 

Anonymkode: 83617...5d7

Jeg har 140 i IQ (målt som voksen) og var ikke i nærheten av dette som barn. Var heller treg som baby, særlig grovmotorisk. Kunne lese da jeg begynte på skolen, men det var nok ikke særlig høyt nivå på den lesingen. Snakket ikke rent tidlig, og min bror som er 2,5 år yngre enn meg lærte å sykle før meg.

Poenget mitt er at ja, på noen kan man nok se det tidlig. Men om ungen til Ts er et geni eller ikke er det nok for tidlig å si noe om.

Anonymkode: 8c7f6...64f

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei jente på litt over halvannet år som nå kan hele alfabetet og å telle til ti. Jeg har forstått at dette er veldig tidlig, men hun interesserer seg ekstremt for å lære nye ting. Dette er absolutt veldig positivt og gøy, men er det sånn at man bør være obs på noe i forhold til dette? Dette er ikke et tulleinnlegg, men en del av meg blir jo også litt bekymret 😆

Anonymkode: c0ff0...b6c

Hun lærer fort, men hva konkret er du bekymret for? 

Anonymkode: 1ef15...97c

[Gjest WhisperingWind]

Bekymret? For hva da?

Min kunne hele alfabetet og telle både på norsk og engelsk veldig tidlig.

Kunne stave og snakket engelsk innen han var 3. Han er ikke spesielt begavet, men han har ekstra interesse for tall og bokstaver og da er det naturlig å bli flink med tall og bokstaver. 

 

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Luna Llena said:

Nei, har ikke barn så misunnelig   er jeg ikke 

Misunnelse på kvinner som har noe du ikke har og har mage til å snakke om det med stolthet. 

Anonymkode: 902c4...785

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er veldig dumt. Men det er jo ikke ungene sin skyld- men skolens. Man får jo ikke gjort noe med høy iq, på samme måte som man ikke får gjort noe med lav IQ.

men hvorfor skal det være et problem? Det er jo ikke det som voksen, mange med høy IQ har svært gode jobber

Anonymkode: 83617...5d7

Dersom man ikke fanger opp at det er høy IQ - så er det en viss sjanse for at de faller utenfor både på skolen og senere i livet. Det er større sjanse for å klare seg godt om man har høyere IQ en gjennomsnittet, men det er også relativt mange som er på den høyeste siden på IQ skalaen som ikke klarer seg så godt (om de ikke har fått riktig stimulering/støtte).

Anonymkode: 24778...45d

[Gjest AthenaRavenLuna]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Misunnelse på kvinner som har noe du ikke har og har mage til å snakke om det med stolthet. 

Anonymkode: 902c4...785

Du aner ikke hvor feil du tar. 

 

[AnonymBruker]

Elsker tråder som dette. Ts har en smart unge, lager en tråd om det. Bombarderes med innlegg fra folk som visstnok har enda smartere unger enn ts sin, så ts skal ikke tro hennes unge er smart. Og folk som har enda smartere unge en ts sin, men syns ikke egen unge er begavet så da er ikke ts sin unge det heller. 

 

Anonymkode: 94291...65b

[AnonymBruker]

Ts, dette er desverre helt feil forum å ta opp dette i. Her har fåtall erfaring og kunnskap rundt dette problemet, som kommer tydelig frem. Det å være begavet kan bli en ekstrem stor utfordring. Det finnes et eget forum for dette der du kan spørre andre med barn som er begavet, omså barnet ditt ikke er det. Men herremin, så klart er det langt utenfor normalen å kunne alfabetet og telle når man er såpass liten. Men under betegnelsen begavet er det selvsagt flere kriterier. 

Overse kommentarene her og ta heller kontakt med lykkeligebarn.no (mener det het det). 😊

Anonymkode: 606dd...de2

[AnonymBruker]

Der jeg jobber var det et barn som kunne mye mer enn de andre barna på samme alder, og han hadde så lyst til å lære. Det er bare så synd at foreldrene ikke var like engasjerte og sendte ham til barnehagen hele tiden i stedet for å gi ham oppmerksomhet og mate motivasjonen og lærelysten hans. Paret har en datter også på 1 år og pleier å levere dette barnet seinere og hente det tidligere enn guttungen på tre. Jeg mener, moren kommer i 14-15 tiden for å hente jentungen, men henter gutten ikke før stengetiden -><

 

Jeg synes det er bra at du både er glad og litt skremt siden det viser at du vil det beste for barnet og verken vil overbelaste eller underbelaste det. Gjør det som du alltid gjør, fordi det ser ut som barnet ditt liker det og lærer av det 😃

Anonymkode: c19fa...a82

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Neida, jeg forstår hva du mener. Hvilken iq har du og mannen din? Interessant å høre om hvor arvelig iq er. 

Anonymkode: 72120...a3e

Jeg har, og en av mine foreldre. På mannens side vet jeg ikke.

Anonymkode: 83617...5d7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har 140 i IQ (målt som voksen) og var ikke i nærheten av dette som barn. Var heller treg som baby, særlig grovmotorisk. Kunne lese da jeg begynte på skolen, men det var nok ikke særlig høyt nivå på den lesingen. Snakket ikke rent tidlig, og min bror som er 2,5 år yngre enn meg lærte å sykle før meg.

Poenget mitt er at ja, på noen kan man nok se det tidlig. Men om ungen til Ts er et geni eller ikke er det nok for tidlig å si noe om.

Anonymkode: 8c7f6...64f

Det finnes nå idag mye forskning på evnerik barn og kjennetegn. Det er derfor ikke for tidlig å si noe om..mener nå jeg.

Anonymkode: 83617...5d7

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Luna Llena said:

Du aner ikke hvor feil du tar. 

 

Misunnelig på de som er stolte og glade da? Noe må de være siden du ofte føler trang til å påpeke at folk skryter. Det er ikke vanlig å være så opphengt i det at man ikke kan la være å trekke andre ned.

Anonymkode: 902c4...785

[Gjest Mass]

Du skriver ingenting om hvordan barnet lærte alfabetet. Gjennom sang eller har dere sittet dere ned med barnet og sagt alfabetet hver dag..? 

[SoWhat?]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo litt sånn at det man øver på, blir man god på. Hvis foreldre går rundt og synger alfabetsangen til en ettåring, lærer de alfabetet. Synges det om dyrelyder, læres det lyder etc. Samme med telling.

å være evnerik er så mye mer enn å kunne ramse opp. Snarere tvert imot har det ingenting med gjentagelser å gjøre. 

Eks: ett av de tre barna våre har 140 i IQ. Hvordan merket vi det:

Som baby kom milepælene veldig raskt og fort. Mens alle babyene på hans alder  lå stille i åpen barnehage, akte han seg rundt. Han kom seg også mye lenger, og jeg var den moren som alltid måtte forlate rommet for å hente ham. 

som ettåring lærte han mange mange ting hver dag, og husket det. Men ikke minst: han brukte det i riktig setting. I barnehagen sa de at de aldri hadde sett en toåring som snakket så godt. Vi fikk mye pepper som foreldre, og kunne merke hva andre foreldre tenkte:   » skrytepave», «vårt er minst like smart», «de har sikkert øvd i skjul» etc etc. Mye misunnelse ute og går. Men som foreldre til to andre barn med mer «normal-atferd», visste vi allerede ved et år at noe var annerledes. 

På dagen toåring snakket han fullstendig rent, og ble målt til 7 år på forståelse og ordforråd. Han kunne alle farger, engelsk og norsk telling (sett en og to ganger på YouTube), alle navn, stedsnavn, lange setninger etc. 

Som treåring leste vi bok om alfabetet fem-seks ganger. Da knakk han skrive/lesekoden selv uten øvelse, rett før fireårsdagen. Nå leser han flytende. 

Sykling lærte han etter å ha observert andre, og var i gang på andre forsøk. Han hadde ikke brukt løpesykkel i forkant. Det samme gjaldt svømming. Han ble vist hvordan, og kort tid etterpå, lærte han seg selv. 

Har også ekstrem nyskjerrighet og en vanvittig interesse for store abstrakte spørsmål som andre på hans alder ikke har. Han tenkte abstrakt veldig tidlig. 

Nå elsker han matte og tall. Han ble fem for ikke lenge siden.

aldså:

-ekstrem nyskjerrighet

-lærer av seg selv etter å ha blitt vist en/få ganger

-en lynrask læringskurve, ulikt jevnaldrende 

-leker best med eldre barn, gjerne 3-4 år eldre 

- forstår mer enn jevnaldrende 

- et generelt rykende tempo, og blir ofte overeksponert. Virker som om inntrykkene tas inn i et mye høyere tempo. Kanskje han får med seg mer enn andre, derfor blir han ofte utslitt. 

Det å være evnerik er derfor alt annet enn, og MYE mer enn å telle. Jeg har som sagt en «med» og to «uten,» og jeg ser et HAV av forskjell- allerede fra tidlig babystadiet. 

Det kan hende det gjelder ts sitt barn også.

 Men jeg er opptatt av at evnerikhet ikke må bli en motediagnose. Når du har et barn med, så VET du det. For det skiller seg 100% ut i læringskurve på de fleste områder.

 

Anonymkode: 83617...5d7

Det handler om å nyttiggjøre seg kunnskap og å knekke koder ja. En ting er å kunne alfabetet, men når de av seg selv nærmest skjønner at en kan lage ord av det. Da snakker en høy intelligens 

Men bare sånn fordi jeg er litt spesielt interessert i barn som ikke blir møtt på sine premisser; har dere tenkt til å la ham begynne på vanlig skole? Eller har dere vurdert privatskole? 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er jo litt sånn at det man øver på, blir man god på. Hvis foreldre går rundt og synger alfabetsangen til en ettåring, lærer de alfabetet. Synges det om dyrelyder, læres det lyder etc. Samme med telling.

å være evnerik er så mye mer enn å kunne ramse opp. Snarere tvert imot har det ingenting med gjentagelser å gjøre. 

Eks: ett av de tre barna våre har 140 i IQ. Hvordan merket vi det:

Som baby kom milepælene veldig raskt og fort. Mens alle babyene på hans alder  lå stille i åpen barnehage, akte han seg rundt. Han kom seg også mye lenger, og jeg var den moren som alltid måtte forlate rommet for å hente ham. 

som ettåring lærte han mange mange ting hver dag, og husket det. Men ikke minst: han brukte det i riktig setting. I barnehagen sa de at de aldri hadde sett en toåring som snakket så godt. Vi fikk mye pepper som foreldre, og kunne merke hva andre foreldre tenkte:   » skrytepave», «vårt er minst like smart», «de har sikkert øvd i skjul» etc etc. Mye misunnelse ute og går. Men som foreldre til to andre barn med mer «normal-atferd», visste vi allerede ved et år at noe var annerledes. 

På dagen toåring snakket han fullstendig rent, og ble målt til 7 år på forståelse og ordforråd. Han kunne alle farger, engelsk og norsk telling (sett en og to ganger på YouTube), alle navn, stedsnavn, lange setninger etc. 

Som treåring leste vi bok om alfabetet fem-seks ganger. Da knakk han skrive/lesekoden selv uten øvelse, rett før fireårsdagen. Nå leser han flytende. 

Sykling lærte han etter å ha observert andre, og var i gang på andre forsøk. Han hadde ikke brukt løpesykkel i forkant. Det samme gjaldt svømming. Han ble vist hvordan, og kort tid etterpå, lærte han seg selv. 

Har også ekstrem nyskjerrighet og en vanvittig interesse for store abstrakte spørsmål som andre på hans alder ikke har. Han tenkte abstrakt veldig tidlig. 

Nå elsker han matte og tall. Han ble fem for ikke lenge siden.

aldså:

-ekstrem nyskjerrighet

-lærer av seg selv etter å ha blitt vist en/få ganger

-en lynrask læringskurve, ulikt jevnaldrende 

-leker best med eldre barn, gjerne 3-4 år eldre 

- forstår mer enn jevnaldrende 

- et generelt rykende tempo, og blir ofte overeksponert. Virker som om inntrykkene tas inn i et mye høyere tempo. Kanskje han får med seg mer enn andre, derfor blir han ofte utslitt. 

Det å være evnerik er derfor alt annet enn, og MYE mer enn å telle. Jeg har som sagt en «med» og to «uten,» og jeg ser et HAV av forskjell- allerede fra tidlig babystadiet. 

Det kan hende det gjelder ts sitt barn også.

 Men jeg er opptatt av at evnerikhet ikke må bli en motediagnose. Når du har et barn med, så VET du det. For det skiller seg 100% ut i læringskurve på de fleste områder.

 

Anonymkode: 83617...5d7

140  er ikke så mye da. Jeg ligger også i det sjiktet,  men var nok ikke et vidunderbarn

Anonymkode: 2b145...674

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Der jeg jobber var det et barn som kunne mye mer enn de andre barna på samme alder, og han hadde så lyst til å lære. Det er bare så synd at foreldrene ikke var like engasjerte og sendte ham til barnehagen hele tiden i stedet for å gi ham oppmerksomhet og mate motivasjonen og lærelysten hans. Paret har en datter også på 1 år og pleier å levere dette barnet seinere og hente det tidligere enn guttungen på tre. Jeg mener, moren kommer i 14-15 tiden for å hente jentungen, men henter gutten ikke før stengetiden -><

 

Jeg synes det er bra at du både er glad og litt skremt siden det viser at du vil det beste for barnet og verken vil overbelaste eller underbelaste det. Gjør det som du alltid gjør, fordi det ser ut som barnet ditt liker det og lærer av det 😃

Anonymkode: c19fa...a82

Men i alle dager, er ikke barnhagen også et sted som skal "gi ham oppmerksomhet og mate motivasjonen og lærerlysten"? Foreldrene kan jo ikke akkurat si opp jobben for å drive hjemmeskole for et barnehagebarn?

Min ganske smarte men ikke begavede datter lærte seg tegn til tale og en del engelsk i barnehagen. De kjøpte egne engelske bøker til henne fordi hun hadde vist interesse, helt uten at vi visste om det en gang. Kom hjem og forbløffet oss hver uke med alt hun hadde lært. 

Anonymkode: 6bf54...e50

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

140  er ikke så mye da. Jeg ligger også i det sjiktet,  men var nok ikke et vidunderbarn

Anonymkode: 2b145...674

140 i iq er mye, da er man regnet som et geni. 

Anonymkode: 606dd...de2

[Sinsiew]

Du trenger ikke være obs på noe, eller begymret for noe. 

Bare la hun få utfolde seg. Ikke hold hun tilbake, men gjør nyskjerrigheten til noe morsomt og nyttig. La hun få leke seg med bokstaver og tall. Lær hun sanger, og les bøker. Bruk nyskjerrigheten og det at hun er lærevillig. 

Ha det gøy, rett og slett

[AnonymBruker]

Ikke gjør så mye med det. Selvfølgelig, det kan få litt ekstraoppgaver og sånn på skolen når den tid kommer, om det fortsatt er på høyere nivå enn de andre da. Men jeg kjenner et barn som er evnerikt som får i overkant av intellekt-stimuli, eller hva man skal kalle det. Alt fokus går på å lære seg mer og mer, og det blir fortalt at det er smartere enn alle andre. Lite sosial trening, kan ikke kjede seg, vet ikke hvordan det er å være barn og leke og bli skitten i gjørma, klatre i trær, sykle, slå seg osv. 

Ser man at barnet trenger mer faglig input likevel, så vurder privatskole. I den offisielle skolen er alt tilpasset den gjennomsnittlige. 

Anonymkode: 11160...598

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ganske dårlig skjult og🙈

Min 3-åring snakker 3 forskjellige språk, telle og kan alfabetet. Det gjør meg meget bekymret at jeg ikke har tenkt på st jeg har et meget begavet barn, etter å ha lest denne tråden😱

Anonymkode: c1cf2...8b7

Og hvorfor skrev du dette innlegget. Ble du irritert inni deg pga at TS tror hun har en smart unge, og hvorfor traff det deg så kraftig at TS tror at hun har en smart unge? Kanskje lurt å ta en titt innover? 

Anonymkode: 94c63...f09