Fødselsdepresjon og autisme. Sammenheng?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får du det bedre med deg selv når du skriver dette? Tviler på at slike kommentarer gjør at TS. Ønsker å fortelle flere om dette.

Anonymkode: 3b0b1...7af

Det var ikke slik ment, jeg ga henne jo også tips og råd. Jeg bare klarer ikke å forstå at man klarer å ignorere babyen sin, selv om man sliter med depresjoner. Jeg ser at det kom veldig feil ut, og jeg mente ikke noe vondt med det. Beklager. 

Anonymkode: 8f59c...6d2

[Gjest tullete rusk]

Virker egentlig som om ts ønsker stygge kommentarer og at vi skal klandre henne, slik som hun fremstiller situasjonen verst mulig og skriver ting hun vet folk vil reagere på. Kanskje hun er på vei ned i en ny depresjon?

Å klandre ts nå hjelper verken barnet eller ts. Det eneste man kan gjøre når man har gjort feil, er å gjøre bedre i fremtiden. Å genuint endre seg og bli et bedre menneske er det eneste man kan gjøre for å reparere skaden man har gjort i fortiden. Å klandre seg selv, være trist eller se bakover hjelper ikke den du skadet, tvert imot vil det skade den skadede enda verre fordi fokuset blir på deg selv og ikke den du angrer ovenfor. Klandrer man seg selv for det som skjedde, er man ikke til hjelp fordi man har mindre energi og mindre positivitet til å gi andre mennesker. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, tullete rusk skrev:

Virker egentlig som om ts ønsker stygge kommentarer og at vi skal klandre henne, slik som hun fremstiller situasjonen verst mulig og skriver ting hun vet folk vil reagere på. Kanskje hun er på vei ned i en ny depresjon?

Å klandre ts nå hjelper verken barnet eller ts. Det eneste man kan gjøre når man har gjort feil, er å gjøre bedre i fremtiden. Å genuint endre seg og bli et bedre menneske er det eneste man kan gjøre for å reparere skaden man har gjort i fortiden. Å klandre seg selv, være trist eller se bakover hjelper ikke den du skadet, tvert imot vil det skade den skadede enda verre fordi fokuset blir på deg selv og ikke den du angrer ovenfor. Klandrer man seg selv for det som skjedde, er man ikke til hjelp fordi man har mindre energi og mindre positivitet til å gi andre mennesker. 

Ts her

Da har du misforstått ganske kraftig. 

Meldingene til flere her gir meg et håp om å hjelpe barnet mitt fremover. Ikke se bakover. 

Anonymkode: 999b4...7e6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, tullete rusk skrev:

Virker egentlig som om ts ønsker stygge kommentarer og at vi skal klandre henne, slik som hun fremstiller situasjonen verst mulig og skriver ting hun vet folk vil reagere på. Kanskje hun er på vei ned i en ny depresjon?

Å klandre ts nå hjelper verken barnet eller ts. Det eneste man kan gjøre når man har gjort feil, er å gjøre bedre i fremtiden. Å genuint endre seg og bli et bedre menneske er det eneste man kan gjøre for å reparere skaden man har gjort i fortiden. Å klandre seg selv, være trist eller se bakover hjelper ikke den du skadet, tvert imot vil det skade den skadede enda verre fordi fokuset blir på deg selv og ikke den du angrer ovenfor. Klandrer man seg selv for det som skjedde, er man ikke til hjelp fordi man har mindre energi og mindre positivitet til å gi andre mennesker. 

Ts her

Å bli et bedre menneske? Jeg hadde fødselsdepresjon, jeg var ikke et dårlig menneske. 

Anonymkode: 999b4...7e6

[Gjest tullete rusk]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her

Å bli et bedre menneske? Jeg hadde fødselsdepresjon, jeg var ikke et dårlig menneske. 

Anonymkode: 999b4...7e6

Der er jeg uenig. Jeg har vært deprimert selv, men jeg har ikke latt det gå utover andre. Du var et dårlig menneske og en mor da, men det betyr ikke at du ikke kan bli bedre fra idag og fremover. Dess lettere du aksepterer dette, dess lettere er det å legge fortiden bak seg, lære av den og bli bedre i fremtiden. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, tullete rusk skrev:

Der er jeg uenig. Jeg har vært deprimert selv, men jeg har ikke latt det gå utover andre. Du var et dårlig menneske og en mor da, men det betyr ikke at du ikke kan bli bedre fra idag og fremover. Dess lettere du aksepterer dette, dess lettere er det å legge fortiden bak seg, lære av den og bli bedre i fremtiden. 

Du, sånn sier vi altså ikke. TS hadde fødselsdepresjon. Så fint at du hadde kontroll på deg selv når du hadde det, men den er altså ikke lik for alle. Du hadde en veldig mild variant, tydeligvis. TS hadde nok ikke det. Det gir deg ingen rett til å hakke på og gå til brukerangrep på TS.

Anonymkode: e62c1...5d7

[Gjest tullete rusk]

Just now, AnonymBruker said:

Du, sånn sier vi altså ikke. TS hadde fødselsdepresjon. Så fint at du hadde kontroll på deg selv når du hadde det, men den er altså ikke lik for alle. Du hadde en veldig mild variant, tydeligvis. TS hadde nok ikke det. Det gir deg ingen rett til å hakke på og gå til brukerangrep på TS.

Anonymkode: e62c1...5d7

Brukerangrep? Jeg sier at man må legge slike ting bak seg og gå videre med livet. Det er en realitet. Å fornekte det gjør bare skade på seg selv i lengden. Hvorfor rosemale det som skjedde i fortiden? Hjem hjelper det? Hvordan skal man lære av sine feil om man mener man aldri gjorde feil eller gjorde noe som var kritikkverdig?

Jeg hadde en mild variant? Er det den unnskyldningen ts skal bruke? At hun var så forferdelig deprimert og alle som ikke oppfører seg som henne er ikke deprimert på ordentlig. Nei, dette blir for dumt. 

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette ga meg nesten litt håp om at diagnosen er feil og at det er hjelp å få for barnet mitt. 

Barnet er lavrfungerende og trenger mye tilrettelegging, har lite språk. 

Disse meldingene gir meg mot til å innrømme for helsepersonell for første gang hva jeg gikk gjennom den gamgen

Anonymkode: 999b4...7e6

At det har lite språk er selvforklarende. Det må høre masse snakk som liten for å kunne lære. Ikke bare akkurat i månedene ordene begynner å komme. Lav fungeringsevne kan også forklares. 

 

Anonymkode: 8c407...178

[AnonymBruker]

Herregud, hvis dette hovedinnlegget er virkelig sant, er det jo barbarisk. Det er barnemishandling av en bitteliten baby! Du kan prøve å bortforklare det med barseldepresjon, men den hindret deg ikke i å søke hjelp hvis du hadde villet! Du visste selvfølgelig hele tiden at det er galt å la et barn ligge alene døgnet rundt, bare avbrutt av noen måltider og bleieskift, ikke noe annet. Hva gjorde at du ikke søkte hjelp? Var det "pinlig" å innrømme at du ikke var noen god mor?

Stakkars, stakkars barn. Dette klarer jeg ikke bortforklare med depresjon en gang. Jeg har selv hatt depresjon, men på ikke noe tidspunkt ble barnet satt vekk, oversett eller latt liggende og gråte. Barnet ble sett og hørt og tatt hånd om og gitt oppmerksomhet hele tiden, døgnet rundt. Ikke på noe tidspunkt vurderte jeg å la barnet ligge der alene og skrike.

 

Anonymkode: 4807b...599

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Huff, nå fikk jeg ordentlig vondt i hjertet mitt. Godt du våknet, men du må være ærlig med helsepersonell her og fortelle hvordan barseltiden din var. Ta ansvar for det du gjorde den gangen, for barnet ditt sitt beste. Barnet ditt har mest sannsynlig fått en tilknyttingsskade, så det kan være at autisme-diagnosen er feil.

Jeg får helt vondt når jeg tenker på den lille, uskyldige babyen som ikke fikk noe stimuli av den personen som burde overøst den med omsorg og kjærlighet. Klarer ikke helt å forstå hvordan man bare kan plukke opp babyen sin hver tredje time, fødselsdepresjon eller ei. Hadde det selv, men babyen min lå fortatt ikke for seg selv hele dagen. 

Anonymkode: 8f59c...6d2

Da har du sikkert ikke hatt alvorlig grad. Dumt å gi næring til ytterligere dårlig samvittighet, er det ikke? 

Anonymkode: 5c1fa...992

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, hvis dette hovedinnlegget er virkelig sant, er det jo barbarisk. Det er barnemishandling av en bitteliten baby! Du kan prøve å bortforklare det med barseldepresjon, men den hindret deg ikke i å søke hjelp hvis du hadde villet! Du visste selvfølgelig hele tiden at det er galt å la et barn ligge alene døgnet rundt, bare avbrutt av noen måltider og bleieskift, ikke noe annet. Hva gjorde at du ikke søkte hjelp? Var det "pinlig" å innrømme at du ikke var noen god mor?

Stakkars, stakkars barn. Dette klarer jeg ikke bortforklare med depresjon en gang. Jeg har selv hatt depresjon, men på ikke noe tidspunkt ble barnet satt vekk, oversett eller latt liggende og gråte. Barnet ble sett og hørt og tatt hånd om og gitt oppmerksomhet hele tiden, døgnet rundt. Ikke på noe tidspunkt vurderte jeg å la barnet ligge der alene og skrike.

 

Anonymkode: 4807b...599

Helt utrolig at ikke helsestasjonen oppdaget noen varsellamper på kontrollene sier jeg bare. Her har systemet sviktet fullstendig. 

Anonymkode: c6ca0...fbe

[AnonymBruker]

Kan det hende du ts også har autisme? Det er ganske arvelig, og måten du har behandlet denne babyen på er langt fra normal. Kanskje normal oppførsel for en med autisme.

Anonymkode: f8f79...39b

[AnonymBruker]

Jeg tror vi alle er enig i at sånn skal ikke et barn behandles, men det hjelper faktisk ikke Ts å gi henne dårlig samvittighet nå. Hun snakker om at hun kjenner på motivasjon til å fortelle helsevesenet om barnets første leveår, og da er det kanskje ikke så lurt å skulle gi henne enda mer skyldfølelse enn hun allerede har? Det hjelper i hvert fall ikke barnet.

Anonymkode: 991f4...7f6

[AnonymBruker]

Dette minner om sånn min bestemor sier man skal behandle babyer. De skal ligge for seg selv og sove, spise hver tredje time, og ellers ikke høres. Og alle vi som koser og leker og gir babyen mat når den er sulten og ikke lar den ligge alene og gråte, vi er dårlige foreldre som skaper problemer for oss selv.. 

TS, min bestemor har mange barn. Ingen av dem har blitt autister av denne behandlingen, og det er vel heller ikke noe man kan bli, men noe man er født med. Derimot er samtlige av barna hennes svært følelsesmessig avstumpet, i større eller mindre grad. De er smarte og flinke mennesker på forskjellige områder, alle er i jobb, mange har familie. Men du merker at de er litt spesielle..

Uansett, poenget her var å si at alt håp er langt fra ute for barnet ditt. Men vær ærlig med helsepersonell, forklar hva som skjedde, og prøv å få hjelp til å rette opp i det. Kanskje klarer dere ikke å rette opp i alt, men dere kan nok jobbe med ganske mye. Du får ikke gjort noe med fortiden, men du kan arbeide hardt for at fremtiden skal bli best mulig. 

Anonymkode: 61221...ee6

[Silva Pluvialis]

Dette er omsorgssvikt. Håper du er ærlig med BUP. Barnet har nok ikke autisme, men relasjonstraumer. Det kan forveksles. 

[AnonymBruker]

Jeg tror nok gjerne barnet har en form for autisme, og at det har arvet det fra deg - men ikke at du har påført barnet autisme.

Min far har aspergers - en mild form for autisme - og han hadde akkurat samme babytid som ditt barn hadde. Hans mor matet ham, så lot hun ham ligge hjemme i sprinkelsenga mens hun gikk ut av huset noen timer, for hun orket ikke å høre på gråting. På den tiden fantes jo ikke slike diagnoser som autisme, men da min far fikk sin diagnose sa hans psykolog at han nesten kunne garantere at moren hadde hatt det også utifra oppførselen hennes.

De to klarte aldri å få noe brukbart forhold resten av livet.

Du burde ta alt dette opp med helsesøster eller psykolog slik at du kan få hjelp til hvordan du skal forholde deg til barnet slik at dere kanskje kan ha en mulighet til å få et godt forhold til tross for hans/deres dianoser. 

Anonymkode: e709b...ff6

[AnonymBruker]

Kjenner at jeg mistet motet fort her. Risikerer jeg å bli møtt med fordommer? Jeg har hatt det tøft nok, om ikke helsevesenet også skal begynne å hakke på meg..

Uansett, glad for at jeg ikke påførte barnet mitt autisme, så får vi fortsette vi to sammen. 

Anonymkode: 999b4...7e6

[Kvepp]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner at jeg mistet motet fort her. Risikerer jeg å bli møtt med fordommer? Jeg har hatt det tøft nok, om ikke helsevesenet også skal begynne å hakke på meg..

Uansett, glad for at jeg ikke påførte barnet mitt autisme, så får vi fortsette vi to sammen. 

Anonymkode: 999b4...7e6

Du kan risikere at de sender bekymringsmelding til BV men da får du hvertfall bevist at du er en omsorgsfull mamma nå som ser barnets behov. 

[AnonymBruker]

Du kan ikke påføre barnet ditt autisme. Men barnet ditt kan ha blitt skadet, på samme måte som barn som er oppvokst i barnehjem blir skadet. Utrygg tilknyting. Det er i så fall dette du må google og søke opp, for å se hvordan du kan håndtere det videre. Jeg anbefaler også at du tar kontakt med noen som kan hjelpe dere. Helsestasjon, kommunen har kanskje kurs..   

https://www.barnehage.no/artikler/god-tilknytning-er-ren-forebygging/428393 

Anonymkode: 030bd...f83

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Kvepp skrev:

Du kan risikere at de sender bekymringsmelding til BV men da får du hvertfall bevist at du er en omsorgsfull mamma nå som ser barnets behov. 

Ts her

Kjenner at det er helt uaktuelt å sette i gang denne karusellen. Veldig glad for at jeg skrev her først, fremfor å gå til helsevesenet.  

Anonymkode: 999b4...7e6