"Ser"/får opp bilder/har god intuisjon - jeg kan prøve, om du ønsker

[AnonymBruker]

Kvinne 28 år. Vil jeg angre hvis jeg får barn?

Anonymkode: 5f46a...c12

[AnonymBruker]

På 27.9.2019 den 9.43, AnonymBruker skrev:

Hei. Tusen takk for svar ♥️  Mente du at han er i tvil om han vil ha henne fordi han tenker på meg? Og hva skjer mellom de to om jeg tar kontakt med han? 

 

Kvinne 34

Tusen takk♥️

Anonymkode: d219f...414

Hei,

 

Jeg har nå tatt kontakt for noen dager siden, men har ikke hørt noe tilbake. Føler at han da ikke vil ha kontakt,  hvis ikke aå hadde han jo svart. Hva tror du, svarer han?

Tusen takk♥️

Anonymkode: d219f...414

[AnonymBruker]

Virker som at absolutt alt går galt for tiden. 

Ting gikk litt bra, men nå virker alt å gå galt. Huff 

Anonymkode: d281d...381

[AnonymBruker]

Ser det er mange spørsmål- Jeg kommer sterkere tilbake i løpet av helgen. TS

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

Kvinne 23, samboer.

Vi har nylig flyttet inn i ny leilighet og alt er supert. Problemet er bare det at jeg ikke kan finne passene våre noen steder. Har du noen idé om hvor de kan ha blitt av? 

Anonymkode: ae8ce...3f0

[AnonymBruker]

Jeg har stilt spørsmål her tidligere, og fått gode svar som stemmer veldig godt. Det gjelder denne mannen som jeg har truffet i ett år. Forelsket begge to, følelser og god kjemi! Føler han er mannen i mitt liv. Du bekreftet at han var forelsket i meg, og etter det fortalte han det til meg. Det er som du vet noen omstendigheter her som gjør det vanskelig. Han vet ikke hva han skal gjøre. Han sier han ønsker ett forhold med meg og vil angre resten av livet om han ikke gir oss en sjans, men dessverre er det omstendigheter som holder han tilbake. Sist du skrev til meg, skrev du at han trenger dit og jeg må være tolmodig. Jeg har vært og er tolmodig, men det er fryktelig tungt for meg og jeg merker at det hele påvirker meg mer enn jeg har godt av. Det merkes på jobb, venner merker det og de ser at det er noe som virkelig plager meg. Vi har fortsatt å treffes til tross for at han ikke tør å bli min fullt og helt. Vi har hatt sex, og vi prater og har hatt daglig kontakt, men det blir bare for vanskelig. Han sier at jeg betyr mye for han, at han er forelsket, vil ha meg, men det er vanskelig. Du merker kanskje hva omstendighetene her er, å jeg forstår det ikke er lett for han, men det er fryktelig tungt for meg også. Jeg håper og tror at dette løser seg. Du skrev at innen utgangen av året vil dette være oppklart, like etter sa han at han trengte ut året, eller hvertfall til etter han kommer hjem fra en reise han skal på. Han er bortreist i jobb i to uker nå, og reiser rett på tur i to uker etter dette. Jeg har bedt han om å ikke ta kontakt disse 4-5 ukene, så får vi begge tenkt oss litt om og følt litt på om det faktisk er ett savn etter hverandre. Fikk til svar, at det blir vanskelig, for han er veldig glad i meg, og at han skulle ønske han klarte ta ett valg her og nå, for han har virkelig lyst til å gi oss en sjanse og han sier han vet vi ville fått det fint sammen. Siden har vi ikke snakket og nå blir det altså 4-5 uker uten noe kontakt. Jeg lurer på om det var lurt av meg og be om litt avstand. Vil avstand og tid få han til å se hva vi har og gjøre valget om oss klart? Eller vil det skyve oss fra hverandre? Han har sagt at han kunne vært borte fra meg i flere måneder og når han så meg igjen likevel finne tilbake til følelsene for meg, for han vet hva han føler, sier han. Stemmer det? Jeg venter jo på han, jeg gir ikke slipp, men trenger avstand en stund, og håper det kan være hensiktsmessig for oss. Håper på svar fra deg. Du er ekstremt dyktig!

Hiksen kvinne 29.

Anonymkode: 03e89...fd7

[AnonymBruker]

Hei Ts!
Kvinne, 30. Kan du si noe om MEG som person? Hvem er jeg og hvordan fremstår jeg for andre? ☺️

Lurer også på om du kan se hvordan tiden framover kommer til å se ut, jobbmessig? Jeg jobber freelance.

Anonymkode: a161c...c6f

[AnonymBruker]

Hei igjen, TS😊

Jeg har et ekstra spørsmål til deg jeg😊 Jeg har jo spurt deg tidligere i tråden ang bl.a kjærligheten, og helst ang eksen, men nå har jeg lyst å spørre hva du ser ang en annen mann. 

Igår kveld møtte jeg tilfeldig en mann som jeg kjenner fra barne- og ungdomsårene. Når vi var i ungdomsårene var jeg ikke nysgjerrig på han, men når jeg har møtt han ved senere anledninger, så merket jeg at jeg ble så glad av å snakke med han, og tankene mine gikk gjerne dit at jeg lurte på hvordan han ville vært som kjæreste, hva han tenker om meg osv. Jeg har ikke møtt han på mange år nå, men det var et veldig hyggelig gjensyn igår. Ser du noe om hva han syns om meg? Jeg føler ikke at han hatt lignende tanker som meg opp gjennom årene, men nå fikk jeg lyst å spørre deg hva du ser😊 Kan det hende du ser noe om oss i fremtiden? Eller ser han meg fortsatt bare som en bekjent fra tidligere? 

På forhånd tusen takk for hjelpen😊

Anonymkode: ce11b...acc

[AnonymBruker]

Kvinne 33år

Jeg ønsker flere barn, men det vil ikke min samboer. Jeg klarer ikke slå meg helt til ro med tanken på at vi kun skal ha 1 barn. Tenker noen ganger at det går fint å bare ha ett barn, samtidig som jeg blir trist av tanken på at vi ikke kommer til å få flere. Jeg har i grunn lyst til å sette en strek over enten barn eller ikke, men kommer meg ikke videre.

Vi mistet foster i tidlig stadie i vår og lurer på om du kan se om det kommer flere eller ikke?

Anonymkode: 6dc18...27d

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en kvinne på 28 år. Jeg lurer på om fremtiden kommer til å ha noen lyspunkt? Kommer familien til å løsne opp i problemene, kommer alt til å gå bra med moren min, kommer alt til å gå bra med meg? 

Anonymkode: 3b143...ebf

[AnonymBruker]

På 29.7.2019 den 20.11, AnonymBruker skrev:

Kvinne, 25.

Har slitt på utdanningsfronten ganske lenge. Mangler et par fag for å komme i gang. Har prøvd å fullføre i mange år, men sliter med noe konkret som gjør det vanskelig. Når vil jeg klare dette? Begynner å miste troen, selv om jeg vet at jeg har evnen. 

Anonymkode: cf6cb...3c2

Hei, jente 24 her.. Har akkurat samme problem som deg. Tenkte bare gi beskjed sånn at du ikke føler deg alene, for det gjør jeg... ❤️

Anonymkode: e8613...ea6

[AnonymBruker]

Jeg har kompleks ptsd etter omfattende mobbing og mishandling i barndommen. Er så sliten nå, føler meg aldri bra nok. Lurer egentlig bare på om det blir bedre? Tusen takk. 
 

 

Anonymkode: 14c4c...786

[AnonymBruker]

Hei! Kvinne i 30 årene her. Det har skjedd mye dritt en periode. Det baller liksom på segbmed dårlige nyheter og ting som skjærer seg for oss.

Kommer mannen min til å bli arbeidsledig eller ordner det seg? Kommer vi oss gjennom dette sammen? 

Kommer det til å gå bra med min nærmeste familie? Kommer min far til og oppleve det han ønsker seg mest? Rekker han det før han blir borte? Kommer ting til å løse seg snart? 

Anonymkode: 8045b...3da

[AnonymBruker]

Jente 31. 

Sliter på utdanningsfronten og vet ikke hva jeg skal gjøre eller bli. Vil jeg finne ut av det til slutt?

Det siste året har vært tøft og vi har opplevd mye, blant annet et samlivsbrudd med 2 små barn. Samarbeidet med far er svært vanskelig. Vil dette bli bedre eller vil han aldri forandre seg? 

Takk på forhånd. 

Anonymkode: ea36b...46e

[AnonymBruker]

På 29.9.2019 den 0.26, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke engang om kjæresten min elsker meg, selv om han sier han gjør det. Det er så mye usikkerhet. Ser du noe der? 

Anonymkode: d281d...381

Du lever i altfor mye usikkerhet. Kjenner du hvordan det påvirker deg? det setter seg i kroppen din i form av stramme muskler og slitenhet/tretthet. Jeg tror du er nødt til å ta noen litt tunge valg for å få det bedre i livet ditt. Kjæresten din er et usikkerhetsmoment, og jeg ser dessverre at dette forholdet ikke gjør deg godt lenger. Jo han er glad i deg, kanskje han til og med elsker deg, men det er noe med ham jeg ikke helt får tak i, noe som han bærer på eller har opplevd og som han ikke har tatt tak i. Dette preger deres relasjon/kommunikasjon. Jeg tror dessverre du vil få det bedre uten ham. Beklager så mye om jeg nå sier ting du ikke ønsker høre, men jeg kan ikke annet enn å være ærlig. Jeg ønsker deg alt godt. 

På 29.9.2019 den 0.29, AnonymBruker skrev:

Jeg vil veldig gjerne vite hva han tenker om det som skjedde mellom oss og om han har følelser for meg fremdeles. Var det meg han mente med den meldingen på Twitter?

Blir gal av å ikke vite. Får du opp noe annet om meg?

Tusen takk!

Anonymkode: 37e5c...953

Meldingen på Twitter handlet indirekte om deg. Du vet innerst inne hva han mente. Følelsene ligger der på lur hos ham, og treffes dere vil de blusse mer opp. Jeg får ikke opp så mye annet enn at det kan se ut som du er i en ambivalent fase, litt usikker på veien videre ift noen spesifikke ting i livet ditt. Du kommer til å ta noen valg fremover og bruke litt tid på å lande på dem. 

På 29.9.2019 den 0.43, AnonymBruker skrev:

Hei TS!

Det er meg (kvinne, 36) som er på flyttefot. Har ventet på å høre fra deg, synes svarene dine er så fantastiske og at du er så snill som tar deg tid. Kan ikke finne noe svar, så jeg spør igjen. Håper det er greit

Jeg lurte på om du kunne se noe om fremtiden til personen jeg bekymrer meg for? Kommer fremtiden til å bli god?

Lurte også på hva du tenkte på da du sa jeg kunne utforske følelsene mine mer. Hva tror du kommer ut av det? Jeg har lyst, men føler jeg ikke kan. 

Takk for at du tar deg tid til alle oss som lurer!

Anonymkode: 0cb8c...786

Helt i orden at du spør igjen. 

Personen du bekymrer deg for har det bedre nå. Litt bedre. Og du skal ikke bekymre deg for mye for fremtiden, ting vil løse seg gradvis. Vedkommende vil få hjelp til å overkomme noe som er vanskelig i livet/en utfordring (klarer ikke helt se hva dette er, men det føles som noe som tærer på vedkommende). Fremtiden blir ikke så aller verst, skjønner du

Jo...jeg tenkte, når jeg sa at du kunne utforske følelsene dine, at du ikke skal undertrykke dem. Du skal våge å erkjenne dem og at de er der. Både du og jeg vet hvorfor det ikke er fryktelig smart å gjøre det, men på den annen side kan det tenkes at du vil angre dersom du ikke gjør noe med det. Kan hende du trenger å bryte denne barrieren i livet ditt og kan hende, ved å utforske følelsene videre, selv om du egentlig ikke "bør",så vil du lære mer om deg selv og andre, og livet kan ta en litt ny vending som til og med kan gjøre deg godt. Skjønner? 

På 29.9.2019 den 1.36, AnonymBruker skrev:

Tusen takk igjen for de gode svarene dine, TS❤️ Jeg skriver tilbakemld på de to temaene jeg tok opp i denne samme meldingen; «eksen» og «søsteren min»:

Da stoler jeg på deg og skal sende en mld til han etter en liten stund. Det skal sies at jeg gjennom året har prøvd flere ganger uten hell, det er vel derfor jeg er litt forsiktig. Men det hjelper å vite at det er frykten hans som svarer. Din beskrivelse av mannen du ser ligner veldig på eksen, bortsett fra at han er mørk blond, han har ikke mellombrunt hår, men de to hårfargene er jo veldig like   Han sliter veldig økonomisk, dette har pågått i mange år og kan virke som er et vedvarende problem, ser du om dette vil løse seg for han til det bedre på sikt? Blir spennende å se hva som skjer fremover☺️

Ang søsteren min har du mye rett, hun er ei nydelig jente, god og empatisk, men har slitt i mange år egentlig. Føler hun er sliten, utmattet, og har ikke hatt overskudd til noe sosialt verken med venner eller meg som søster på mange mange år. Vi har et sterkt bånd, det stemmer😊 Men jeg tror også at siden vi begge har slitt i mange år med hver våre ting, så blir vi sårbare og kan lett bli opprørt i enkelte samtaler vi har. Som om ingen av oss føler den andre forstår. Jeg ønsker så mye mer av dette søsterforholdet, men føler hun holder meg på en armlengdes avstand, både meg og alle andre, egentlig, alle andre enn kjernefamilien. Føler du hun vil få det bedre med tiden? Er hun irritert eller fornærmet for noe i forhold til meg? Jeg sier stadig at jeg er glad i henne, vet hun at jeg oppriktig mener det og at jeg bare ønsker henne alt godt? 

Elsker denne tråden❤️

Ønsker deg en god natt, kjære ts❤️

Anonymkode: ce11b...acc

Det høres unektelig ut som det er eksen din jeg har beskrevet. Mørkblond/mellombrunt hår går, i mine øyne, ut på det samme. Da er det han jeg så. Har du hørt noe mer fra ham? Hvordan går det med dette? Når det gjelder det økonomiske for ham, vil det løse seg gradvis. Litt lenger fremme vil han også arve en del penger, som vil gjøre livet mye lettere for ham. 

Når det gjelder søsteren din...jeg forstår disse følelsene du kjenner på og tingene du undrer deg over. Søsteren din ER sliten, akkurat som du har registrert, men det er mer enn det. Hun lever med en depresjon. Den er ikke så synlig, men hun bærer den, og du og dere rundt må erkjenne at det er "noe" med henne som dere ikke helt får tak i. Hun trenger mye støtte og hjelp men har vanskelig for å be om det, hun liker ikke gjøre seg "svak" i egne øyne. 

Du spør hvorfor hun holder deg på en armlengdes avstand, om hun er irritert eller fornærmet. Nei, hun er missunnelig. Hun syns ditt liv er så mye bedre enn hennes og hun kjenner på en smerte når dere er sammen, fordi hun er veldig glad i deg og liker så mye av ditt vesen, men hun sliter med følelsen av å ikke strekke til, føle seg bra nok overfor deg. Hun mener du får til så mye mer enn henne. Gir dette mening? 

På 29.9.2019 den 1.42, AnonymBruker skrev:

En varm klem og  en god tanke til Ts

Jeg håper du ikke sliter deg ut, du som gir så mye visdom og godhet.

Håper noen også tar vare på deg🌟, som er et unikt menneske.

 

Jeg har ventet med å gi tilbakemelding til jeg viste noe mer.

Må si jeg er veldig takknemlig over  din unike evne å «se» samtidig som du gir meg velmente råd.

Kan vel si så mye at det ser ut som mitt ønske går i oppfyllelse, er mer som er kommet på «plass» når det gjelder besøket. Det vil nok ta litt tid, kanskje neste måned😊

Er utrolig takknemlig for dine råd som har påvirket og hjulpet meg i å vite hva hun tenker og føler....

Jeg føler også på tilbakemeldinga fra henne at hun har meir lyst å treffes når jeg forslo slik jeg gjorde (Samvittighet).

Jeg føler jeg hele tiden har gitt gode tilbakemeldinger som gir utrykk for min ydmykhet og respekt slik stunden er no.

Hun er veldig lojal, så jeg skjønner godt hun er usikker på alt sammen, så glad for at du ser at hennes følelser ovenfor meg, mogleg er begynt å komme tilbake. For hun sa dei var borte i ein vondt situasjon vi var i sist vi møttest.

Er sant hun gikk videre, siden jeg ikke viste henne noe fremgang i våres situasjon. 

Jeg håper å kunne få deg til å «se» mer om dette, jeg får så mye gode tanker fra deg...

 

1 Ja jeg tenkte mye på dette, og jeg er fortsatt usikker på om jeg vil klare det, pga fag som jeg sliter med, mange år siden sist skolegang.

2 Om jeg satser på 1, må jeg flytte for en liten periode. Om det er dette du «ser», eller om dette er meir mot om vi eventuelt finner tilbake til hverandre?

3 Er glad at omgivelsene vil meg godt. Og alt du skriver stemmer om hvordan jeg er. Det med misunnelse er gjerne meg selv, som ser andre i en fase der dei har «fremgang» i livet.

 

Ville så gjerne hatt en personlig reading fra deg, du gir meg så velmente råd og formidler det på en god følelsemessig måte, evig takknemlig.

 

Tusen takk igjen for at du tar deg tid til meg så mange ganger.❤️

Anonymkode: 550ae...ce5

Kjære deg, hvordan går det nå? I et annet innlegg skrev du (litt senere) at du igjen opplever henne usikker nå....Noe nytt nå? Takk for oppdatering forresten, det betyr mye. Jeg tror forresten at om du setter deg på skolebenken igjen, så vil du erfare at du er mer "klar" denne gang og at du vil klare deg gjennom det på en annen måte denne gang. 

Når det gjelder damen du er så glad i, gi henne tid. Jeg vet du er flink, du er tålmodig og kjærlig, men hun svinger. Husk at hun hadde gått videre, så kom du og "rotet det til" igjen, ikke sant? Hun kan ha dager der hun er svært usikker, og dager der hun lengter etter deg hele tiden. Hold kontakt med henne og mist ikke motet. Det er enda håp. 

På 29.9.2019 den 21.34, AnonymBruker skrev:

Det du skriver gir mye mening for meg. Jeg håper og tror at vi ikke blir å kutte kontakten. Samtalen vi skal ha avgjør egentlig alt, for om han vil kutte kontakt så blir jeg ikke å slippe han inn i livet mitt igjen. Skal prøve mitt beste å være ærlig, og håper han blir å forstå meg. Tusen takk for alle svar Ts, jeg skal huske på å oppdatere deg i løpet av uka!

Anonymkode: 6ad79...4cd

Nå har dere antakelig snakket sammen og jeg lurer på hvordan det gikk? 

På 30.9.2019 den 1.22, AnonymBruker skrev:

 Jeg er så redd for at barnet mitt og jeg skal bukke under når jeg går. vi er enige om at vi skal skillest og jeg har en ny jobb med bra lønn. Men jeg er redd for alt. Jeg er så trist over at jeg ikke greier å gi barnet mitt et vakkert og stort hjem. Til tross for egenkapital og bra lønn så har jeg ikke råd til å kjøpe noe her. Jeg er så redd for at jeg ikke fikser 50% med barn situasjon og hjertet mitt blør for barnet som skal være uten meg i hverdagen. Han er vant med at jeg er der 100% og pappaen 30% men pappaen vil ha 50%..og vil ikke ha meg der i sin uke.  

Anonymkode: 62ef3...c49

Kjære deg, du er så bekymret at det verker inni deg. Klarer du på ett eller annet vis å sortere det vonde, det som gjør at du vrir deg i bekymring? Du kommer til å klare deg mye bedre enn du frykter skjønner du. Du kommer til å få styrke dag for dag og noen dager vil du sitte på kvelden og lure på hvordan du kom deg gjennom den dagen, men du kommer til å komme gjennom. Barnet ditt vil gjennomgå en vanskelig periode med disse endringene, men han vil tilpasse seg gradvis, og du kommer til å være en veldig god mamma for ham. Det at du er der 100% i dine 50% blir veldig viktig, og kommer til å bety så mye for hans håndtering av denne nye situasjonen. Men du, en etter en ting vil løse seg. Ikke ta alt på en gang. Gå i tro. 

På 30.9.2019 den 1.26, AnonymBruker skrev:

1: kommer møtet denne uken til å gå bra?

2: bør jeg flytte? Ny leilighet eller en annen plass?

Anonymkode: a0ad1...e17

1. Ja. 2. Det er ikke noe du bør, men det er en mulighet for deg, og det kan se ut som det vil gjøre livet ditt noe bedre. Har du landet på hva du gjør. 

På 30.9.2019 den 1.27, AnonymBruker skrev:

Kvinne 28. Skal ha oppkjøring 2 oktober. Dette er mitt andre forsøk på å kjøre opp. Vil jeg bestå?

Anonymkode: cf5c4...28a

2 oktober har vært og jeg tror du besto ? 

På 30.9.2019 den 18.36, AnonymBruker skrev:

Hei!

Kvinne 52. Det har skjedd endringer i mitt liv, aller mest når det gjelder helse og jobb. Kan du si noe om tiden framover? Har kontakt med en mann som jeg liker så godt å snakke med, vi har ikke møttes ennå. Er det håp?

Takk på forhånd for svar😊

Anonymkode: 6a1d9...e53

Det er alltid håp, også når det gjelder helsen din og jobb. Situasjonen er endret såpass at du sliter litt med å håndtere dette, følelsesmessig, men du trenger tid på å kjenne etter, lande litt og venne deg til ny situasjon. Jeg kan ikke gå inn i helserelaterte spørsmål men vær håpefull. Jobb skal du ikke tenke så veldig mye på nå, det er ikke tiden for det. .La deg selv bare få være deg.

mannen du snakker om? ja det er håp. møt ham. 

På 30.9.2019 den 22.08, AnonymBruker skrev:

Kvinne, 27

Jeg er privatist og tar opp tre fag per dags dato. Jeg lurer på om jeg vil klare meg i matte, siden det er et fag jeg har slitt med lenge. Skal ha eksamen til vinteren. Når vil jeg treffe kjærligheten ?

Anonymkode: 6b17b...22d

Matte er for deg, noe dritt. Veldig vanskelig og krevende. Du vil nok merke at dette vil være vanskelig å komme gjennom, men det betyr ikke at det er umulig. Du må jobbe godt, ikke ligge på latsiden, men gjøre det du kan for å virkelig forstå hvordan tingene henger sammen. Har du en som kan hjelpe deg litt gjennom dette? det ser slik ut, en støtte for deg? Ønsker deg alt godt og heier på deg. 

Kjærligheten inntreffer før du aner. Høsten passerer, men på nyåret skal du ha øynene åpne for en kjekk fyr som er litt eldre enn deg. Møtes gjennom venners venner. 

På 1.10.2019 den 22.47, AnonymBruker skrev:

Oppdatering fra en av "gjengangerne" i denne tråden (psykologistudenten)  Håper du ikke synes jeg maser! 

Du skrev at "valget er mitt", og jeg tror jeg står litt i dette valget som du snakket om nå. Men tolker situasjonen min mest sånn: Skal jeg og min nåværende kjæreste være sammen fortsatt eller ikke - ikke at valget står mellom to menn. Det klarer i alle fall ikke jeg å se per nå. Jeg har tatt de siste dagene/uken skikkelig tungt, veldig lenge siden jeg har vært så langt nede.

Han som prøvde/prøver å nå inn til meg spurte meg om å få besøke meg, men der snakket jeg meg litt bort og han har ikke tatt det opp igjen. Han sender noen snapper her og der, han gir meg komplimenter og vi har snakket litt siden sist jeg skrev, men jeg lurer på: Er han egentlig interessert enda? Har han gitt opp? Hvorfor føler jeg meg "dumpet"? Når jeg ikke en gang er singel, og jeg føler meg som et så elendig menneske. Jeg føler meg feig. Og min magefølelse sier meg bare tvetydige ting. 

Jeg vet at du sa at det er mitt valg alene, men håper likevel på om du kunne sagt noen ord som kunne dytte meg litt i en retning. Jeg kjenner at jeg må få en avslutning på slik jeg har det nå. Jeg som vanligvis vet hva jeg vil, hva jeg bør, har ikke lenger anelse. Det kan hende det er litt tidlig, men min selvfølelse er ikke styrket per nå, jeg føler meg så rådvill og rar. Dette går utover skolen min og selvfølelsen min, huff. Satser på bedre tider fremover..

Blir evig takknemlig om du orker å hjelpe igjen, TS. Jeg har virkelig tiltro til deg og evnene dine. Alt dette tør jeg ikke en gang å nevne for venninner. 

Anonymkode: 6bcd0...626

Forstår hvordan du har det og at du kjenner på flere følelser på en gang. Har du landet på noe, det er en stund siden du skrev her nå? 

Han "nye" er interessert i deg, slik jeg beskrev for lenge siden, men han har en helt annen væremåte enn du er vant til og mye mer laidback i stilen,tar ting roligere, i sitt tempo, har et annet lynne enn mange andre. han er en god mann men han senser at du ikke er helt ærlig med ham. du må være det. han kan backe litt av, for du gir ham ikke alt det han ønsker, tilbake. Skjønner du? Og det kan du ikke heller, fordi du er i et forhold. Valget står ikke mellom to menn, nei, men om hva du ønsker i livet ditt videre. ta ingen forhastede beslutninger. Beileren din nå, er ikke den eneste som vil vise deg interesse. Det kommer mer

På 1.10.2019 den 22.58, AnonymBruker skrev:

Kvinne 29, arbeidsledig med mastergrad i realfag. Aldri stått uten arbeid tidligere og det tar knekken på økonomien. Hadde aldri trodd det skulle ta tid, men her står jeg uten arbeid i månedsvis. Kan du se noe om hvor lang tid jeg vil ha det slik? Også om det er en arbeidsplass jeg vil trives ved? (Mistrivdes med forrige arbeidsplass, ekskludert av kollegaer pga at jeg kun vikarierte)

Anonymkode: 24d3b...273

Kjære deg, dette er en beintøff situasjon du står i. Du opplever det som et nederlag, en skam og dette går på selvfølelsen løs. I stedet skulle jeg ønske du kunne være stolt av deg selv for hva du har oppnådd, en mastergrad er ikke peanuts, det er skikkelig bra jobba og det kommer til å løsne for deg . Det kan ta litt tid dessverre, men desember-januar føles det som noe skjer, kanskje før det, men innen det iallefall - tror jeg. Syns det er vanskelig å tidfeste, men mest sannsynlig. Du klarer holde ut det, gjør meningsfylte ting som du liker, mens du venter. Hold fast på håpet, jobben du skal ha kommer, og det vil være et sted der du vil kjenne på trivsel både med oppgaver og kolleger. 

På 1.10.2019 den 23.08, AnonymBruker skrev:

Kvinne 30, er på en arbeidsplass som passer meg dårlig og gjør livet krevende, men kommer meg ikke videre. Ser du om det er noen vei bort fra jobben snart? 

Anonymkode: 0e8bd...664

Hva er det som hindrer deg i å komme videre? sett deg ned og skriv  det ned for deg selv og se om du finner løsningene på de svarene du selv gir deg. For løsningene ligger der. Ja det er en vei bort, men du må selv våge å ta de skrittene som skal til. Om det så betyr å gjøre noe helt annet, tenke i en helt annen retning for en stund. Du trenger å gjøre noe annet. Vurder forøvrig en pause, snakk med legen din. 

På 2.10.2019 den 6.56, AnonymBruker skrev:

Føler igjen at hun er usikker, ingen tilbakemelding etter noen dager. Etter hennes oppfordring tok jeg kontankt med turfølget», og vedkommende hadde lyst å vere med.

Når hun fekk tilbakemelding på dette, så får jeg ikke en bekreftelse på et klarsignal. Jeg har kun følgt hennes oppfordring, og gitt utrykk for at det er hun som endelig må ha lyst/ ta avgjørelsen.

Noe du «ser»?

Takk

Anonymkode: 550ae...ce5

Ja, som jeg skrev lenger opp, så er hun ambivalent. jeg må være ærlig og si til deg at om "turfølget" som hun kaller det, følger med, så minker sjansene for at det blir dere to igjen. Hvorfor i alle dager skal han være med? Fordi han krever det eller fordi hun vil det? Spør henne om det, ikke  bli selvutslettende i dette, dette handler ikke bare om henne, men også om deg og dine behov/ønsker. Jeg håper så at hun tar til fornuft og legger vekk den frykten som herjer henne, for hun er full av frykt for sine egne følelser. Men jeg tror dere ville være gode for hverandre. Hvordan går det nå?

På 2.10.2019 den 18.52, AnonymBruker skrev:

Hei gode og kloke ts, og takk for svar og råd som har vært hjelpsomme ❤️ Dette blir siste melding fra meg, da jeg er på vei videre etter mye opp og nedturer som har preget meg. Han jeg holder på med var da veldig på og forelsket, av, på igjen og oppførte seg som en kjæreste, nå av igjen men vil ikke gi helt slipp. Jeg føler han har baggasje og ikke er forelsket nok, har gitt han alt jeg kan men han er fremdeles distansert og uleselig. Får ikke noe closure fra han. Noe du avslutningsvis «ser» her? Får lyst å hjelpe og «heale» han, men klok av skade prøver jeg å la være. 

Han er 36 år, mørk og kjekk, i tilfelle du får noe bilde av han 🙈

Anonymkode: b2607...fe9

Dette er litt vondt  å høre, at denne mannen har vært og er så av og på ift deg, fordi det tærer på deg og energien din. Men klok av skade, så skal du ikke gå inn i en hjelperolle. Han er usikker, han liker deg, er forelsket, men ikke helt i kontakt med sine følelser, klarer ikke helt bestemme seg, vet ikke sitt eget beste. han har utfordringer i livet han ikke tar tak i og bærer på noe ubearbeidet. Dette preger ham i hans forhold til deg. Jeg ser ikke så mye mer, dessverre, men jeg tror en closure vil komme. Ikke helt enda, men snart. Føles som det er en endring på vei, på et vis. Vet ikke om det gir mening...? Ønsker deg alt godt. 

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

Jobb💞 skal på intervju på torsdag ☺️

Anonymkode: b4491...5ca

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jobb💞 skal på intervju på torsdag ☺️

Anonymkode: b4491...5ca

Jeg leverte også et videointervju på en annen jobb, som egentlig er drømmejobben min, hvordan gikk det?🤔

Anonymkode: b4491...5ca

[AnonymBruker]

Dette er litt vondt  å høre, at denne mannen har vært og er så av og på ift deg, fordi det tærer på deg og energien din. Men klok av skade, så skal du ikke gå inn i en hjelperolle. Han er usikker, han liker deg, er forelsket, men ikke helt i kontakt med sine følelser, klarer ikke helt bestemme seg, vet ikke sitt eget beste. han har utfordringer i livet han ikke tar tak i og bærer på noe ubearbeidet. Dette preger ham i hans forhold til deg. Jeg ser ikke så mye mer, dessverre, men jeg tror en closure vil komme. Ikke helt enda, men snart. Føles som det er en endring på vei, på et vis. Vet ikke om det gir mening...? Ønsker deg alt godt. 

Anonymkode: 4b496...35b

Tusen tusen takk ❤️ Ble helt kvalm da du skrev at en closure vil komme, for i helgen har jeg hørt fra han igjen, og fått tilbake håpet. Håper jeg får sett han en siste gang før han gir meg en avslutning, det trenger jeg virkelig  ga mye mening, han sliter med fortiden, og da mest pga eksen sin, mye vonde følelser for han der som jeg merker går utover meg. Hadde ikke trodd han var forelsket i meg i det hele tatt jeg, da han blir veldig kald mot meg i perioder når jeg er åpen og god mot han, som føles veldig smertefullt ut. Vet ikke hva denne endringen kan være snakk om, enda. 

Anonymkode: b2607...fe9

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår hvordan du har det og at du kjenner på flere følelser på en gang. Har du landet på noe, det er en stund siden du skrev her nå? 

Han "nye" er interessert i deg, slik jeg beskrev for lenge siden, men han har en helt annen væremåte enn du er vant til og mye mer laidback i stilen,tar ting roligere, i sitt tempo, har et annet lynne enn mange andre. han er en god mann men han senser at du ikke er helt ærlig med ham. du må være det. han kan backe litt av, for du gir ham ikke alt det han ønsker, tilbake. Skjønner du? Og det kan du ikke heller, fordi du er i et forhold. Valget står ikke mellom to menn, nei, men om hva du ønsker i livet ditt videre. ta ingen forhastede beslutninger. Beileren din nå, er ikke den eneste som vil vise deg interesse. Det kommer mer

Anonymkode: 4b496...35b

Hei, og tusen hjertelig takk for svar atter en gang 😍

Wow, jeg kjenner veldig igjen det du skriver. Alt stemmer. Oppdateringen er at jeg har fått vridd hodet ganske kraftig de siste dagene, også på grunn av hvordan denne fyren har respondert og oppført seg (som er i tråd med hva du skriver om hans lynne). Det har skjedd en del siden sist jeg skrev (kan man trygt si). Han kom med tidenes kjærlighetserklæring ovenfor meg, og jeg ble ganske satt ut.. Jeg må innrømme at jeg liker ham, men jeg liker partneren min også. Ergo: Jeg kommer ikke videre. Det er nok sant at han senser at jeg ikke er helt ærlig, men det samme har jeg følt ovenfor ham også. Jeg vet ikke. 

Så i alt: Jeg er visst blitt helt evneveik og klarer ikke lenger å ta valg. Jeg klarer ikke å følge hjertet eller magefølelsen, fordi de/det sier alt og ingenting. Så jeg bare venter på en åpenbaring, og håper at jeg ikke kaster bort alt. 

Du er super, TS!

Anonymkode: 6bcd0...626

[AnonymBruker]

På 2.10.2019 den 22.42, AnonymBruker skrev:

Kvinne 28 år. Vil jeg angre hvis jeg får barn?

Anonymkode: 5f46a...c12

Nei aldri. Det kommer til å overraske deg hvor høyt du kan elske et annet menneske. 

På 3.10.2019 den 15.28, AnonymBruker skrev:

Hei,

 

Jeg har nå tatt kontakt for noen dager siden, men har ikke hørt noe tilbake. Føler at han da ikke vil ha kontakt,  hvis ikke aå hadde han jo svart. Hva tror du, svarer han?

Tusen takk♥️

Anonymkode: d219f...414

Noen ganger må vi gi mennesker tid. Han er i tenkeboksen. Hører du ikke noe fra ham innen et par dager, ja, så er nok dessverre avgjørelsen tatt. Men gi ham den tiden. Han har ikke landet enda, derfor er jeg usikker. Ikke mas på ham, bare la dette ligge. Han vet utmerket godt at du venter på svar. Forstår veldig godt hvordan du tenker, og som sagt, svarer han ikke, så la det hele ligge. Gi det to dager til. Pr i dag har han ikke landet dette helt. Han grubler. 

På 3.10.2019 den 23.37, AnonymBruker skrev:

Virker som at absolutt alt går galt for tiden. 

Ting gikk litt bra, men nå virker alt å gå galt. Huff 

Anonymkode: d281d...381

Nei det gjør ikke det. Det oppleves slik, men det er allerede på vei til å snu for deg igjen. Fokuser på det som er bra i livet ditt, for det er faktisk nokså mye  ikke sant? 

På 4.10.2019 den 0.29, AnonymBruker skrev:

Kvinne 23, samboer.

Vi har nylig flyttet inn i ny leilighet og alt er supert. Problemet er bare det at jeg ikke kan finne passene våre noen steder. Har du noen idé om hvor de kan ha blitt av? 

Anonymkode: ae8ce...3f0

Jeg har dessverre ikke evne til slik beklager. 

På 4.10.2019 den 10.54, AnonymBruker skrev:

Jeg har stilt spørsmål her tidligere, og fått gode svar som stemmer veldig godt. Det gjelder denne mannen som jeg har truffet i ett år. Forelsket begge to, følelser og god kjemi! Føler han er mannen i mitt liv. Du bekreftet at han var forelsket i meg, og etter det fortalte han det til meg. Det er som du vet noen omstendigheter her som gjør det vanskelig. Han vet ikke hva han skal gjøre. Han sier han ønsker ett forhold med meg og vil angre resten av livet om han ikke gir oss en sjans, men dessverre er det omstendigheter som holder han tilbake. Sist du skrev til meg, skrev du at han trenger dit og jeg må være tolmodig. Jeg har vært og er tolmodig, men det er fryktelig tungt for meg og jeg merker at det hele påvirker meg mer enn jeg har godt av. Det merkes på jobb, venner merker det og de ser at det er noe som virkelig plager meg. Vi har fortsatt å treffes til tross for at han ikke tør å bli min fullt og helt. Vi har hatt sex, og vi prater og har hatt daglig kontakt, men det blir bare for vanskelig. Han sier at jeg betyr mye for han, at han er forelsket, vil ha meg, men det er vanskelig. Du merker kanskje hva omstendighetene her er, å jeg forstår det ikke er lett for han, men det er fryktelig tungt for meg også. Jeg håper og tror at dette løser seg. Du skrev at innen utgangen av året vil dette være oppklart, like etter sa han at han trengte ut året, eller hvertfall til etter han kommer hjem fra en reise han skal på. Han er bortreist i jobb i to uker nå, og reiser rett på tur i to uker etter dette. Jeg har bedt han om å ikke ta kontakt disse 4-5 ukene, så får vi begge tenkt oss litt om og følt litt på om det faktisk er ett savn etter hverandre. Fikk til svar, at det blir vanskelig, for han er veldig glad i meg, og at han skulle ønske han klarte ta ett valg her og nå, for han har virkelig lyst til å gi oss en sjanse og han sier han vet vi ville fått det fint sammen. Siden har vi ikke snakket og nå blir det altså 4-5 uker uten noe kontakt. Jeg lurer på om det var lurt av meg og be om litt avstand. Vil avstand og tid få han til å se hva vi har og gjøre valget om oss klart? Eller vil det skyve oss fra hverandre? Han har sagt at han kunne vært borte fra meg i flere måneder og når han så meg igjen likevel finne tilbake til følelsene for meg, for han vet hva han føler, sier han. Stemmer det? Jeg venter jo på han, jeg gir ikke slipp, men trenger avstand en stund, og håper det kan være hensiktsmessig for oss. Håper på svar fra deg. Du er ekstremt dyktig!

Hiksen kvinne 29.

Anonymkode: 03e89...fd7

Kjære deg, ja jeg vet hva som er omstendighetene her, og når han har bedt deg, slik jeg antok, at han trenger tid ut året, så gi ham den tiden. Hvis du klarer. Du skal ikke gå på akkord med ditt hjerte. Hvis dette tar for mye energi, krefter og glede, så vurder å kutt ham ut, for din egen del. Men om du virkelig vil ha ham, så må du faktisk gi ham tid for som du vet har han valg å ta og han må få bruke tid på det. 

Jeg tror dessverre ikke det er lurt å kutte kontakten de ukene. Jeg tror ikke det er sunt for noen av dere, dere kommer til å kjenne på savnet. Følelsene vil derimot ikke dempes av den tiden, de kan forsterkes, men jeg tror det vil tære desto mer på ditt hjerte å ikke være i kontakt med ham. Tenker du at du kan revurdere den avgjørelsen?  Takk for gode ord forresten og hold meg oppdatert. Det er en vanskelig situasjon dere er i, men følelsene dere har for hverandre er reelle, det skal du ikke lure på. 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei Ts!
Kvinne, 30. Kan du si noe om MEG som person? Hvem er jeg og hvordan fremstår jeg for andre? ☺️

Lurer også på om du kan se hvordan tiden framover kommer til å se ut, jobbmessig? Jeg jobber freelance.

Anonymkode: a161c...c6f

Du er en relativt glad, positiv person. Noen vil, ved første møte, oppleve deg som noe reservert eller arrogant til og med, helt til de blir bedre kjent med deg, da vil de oppdage varmen, omsorgen og den ekte empatien du har for dine medmennesker. Du har hjertet på rett sted, liker å bidra/hjelpe og du er kunnskapsrik og engasjert. jeg tror du har mange gode venner som liker deg og ser opp til deg. 

Jobben din kan være krevende til tider, spesielt fordi du er nødt til å prestere/få oppdrag for å få det til å gå rundt, men du er på vei til å bli mer "kjent" innenfor kretsene og vil klare å bygge deg et navn. Det vil altså gå sakte men sikkert oppover

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei igjen, TS😊

Jeg har et ekstra spørsmål til deg jeg😊 Jeg har jo spurt deg tidligere i tråden ang bl.a kjærligheten, og helst ang eksen, men nå har jeg lyst å spørre hva du ser ang en annen mann. 

Igår kveld møtte jeg tilfeldig en mann som jeg kjenner fra barne- og ungdomsårene. Når vi var i ungdomsårene var jeg ikke nysgjerrig på han, men når jeg har møtt han ved senere anledninger, så merket jeg at jeg ble så glad av å snakke med han, og tankene mine gikk gjerne dit at jeg lurte på hvordan han ville vært som kjæreste, hva han tenker om meg osv. Jeg har ikke møtt han på mange år nå, men det var et veldig hyggelig gjensyn igår. Ser du noe om hva han syns om meg? Jeg føler ikke at han hatt lignende tanker som meg opp gjennom årene, men nå fikk jeg lyst å spørre deg hva du ser😊 Kan det hende du ser noe om oss i fremtiden? Eller ser han meg fortsatt bare som en bekjent fra tidligere? 

På forhånd tusen takk for hjelpen😊

Anonymkode: ce11b...acc

Er fortsatt spent på om du hørte mer fra eksen....? Han har dårlig samvittighet for at han avlyste.....men har ikke helt gutsen til å selv ta kontakt. Våger du ta kontakt igjen?

Han andre du nevner syns det var like hyggelig som deg å møtes igjen. Han ble også glad/oppglødd av å treffe deg og skulle ønske dere hadde lenger tid sammen. Det skader ikke ta kontakt med ham, være litt freidig. Han er en litt ettertraktet kar fordi han er så positiv av natur. han ser på deg som et hyggelig menneske det var godt å møte igjen, men dette kan endre seg med mer kontakt.  

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 33år

Jeg ønsker flere barn, men det vil ikke min samboer. Jeg klarer ikke slå meg helt til ro med tanken på at vi kun skal ha 1 barn. Tenker noen ganger at det går fint å bare ha ett barn, samtidig som jeg blir trist av tanken på at vi ikke kommer til å få flere. Jeg har i grunn lyst til å sette en strek over enten barn eller ikke, men kommer meg ikke videre.

Vi mistet foster i tidlig stadie i vår og lurer på om du kan se om det kommer flere eller ikke?

Anonymkode: 6dc18...27d

Forstår at dette er vanskelig og sårt. Jeg beklager at jeg ikke kan gå dypere inn i dette, barn er et av flere tema jeg ikke går innpå. Det har jeg skrevet i HI og gjentatt mange ganger. Beklager så mye. Ønsker dere lykke til. 

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg er en kvinne på 28 år. Jeg lurer på om fremtiden kommer til å ha noen lyspunkt? Kommer familien til å løsne opp i problemene, kommer alt til å gå bra med moren min, kommer alt til å gå bra med meg? 

Anonymkode: 3b143...ebf

Kjære deg, JA fremtiden din har mange lyspunkt. Du vil klare deg helt fint. Å si at alt vil gå helt bra blir en løgn, for slik er ikke livet. det er ikke bra til enhver tid, du vil ha opp og nedturer som alle andre, men i hovedsak vil livet ditt bli stabilt og godt. Bedre enn det er i dag. Din mor...jeg får ikke tydelig opp hva det er..noe med helsa? kan ikke gå inn i det og si noe om hvordan veien videre blir, men jeg ser henne som et godt og omsorgsfullt menneske. Du er veldig glad i henne? Vis henne det og bare støtte henne i det hun gjennomgår. Det betyr alt. Og familien din og problemene.....det er litt rot her, noen som oppleves som svært stolte/sta. Det kan ta tid å løsne opp i det som er vanskelig, men sakte men sikkert ser jeg lysere tider komme....Hold fast på det håpet. Ga det mening? (Må innrømme dette ble litt vanskelig for meg å se, vet ikke helt hva det kommer av...)

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kompleks ptsd etter omfattende mobbing og mishandling i barndommen. Er så sliten nå, føler meg aldri bra nok. Lurer egentlig bare på om det blir bedre? Tusen takk. 
 

 

Anonymkode: 14c4c...786

Kompleks ptsd er en tøff diagnose å ha. Det du skal fokusere på i dette, er at diagnosen er en diagnose du får som følge av noe som er PÅFØRT deg. Det er ingenting du har skyld i. Du kan ha en tendens til å enda tro at noe er galt med deg, slik du fikk høre, men det er ikke det. Du har gjennomlevd traumer, psykisk vold og du gjennomlever dette enda i form av flashbacks og sterke minner. Livet ditt vil bli bedre, men du er svært preget og det vil ta tid. Men du gir deg ikke gjør du vel? Du er MER enn bra nok, du er en perle, en skatt, et dyrebart menneske som er høyt elsket av så mange mennesker. Du skal aldri, aldri tillate deg selv å noen gang igjen ta til deg vonde, nedlatende, ødeleggende ord eller handlinger. DU er VERDIFULL Og du har et godt liv foran deg. Det vil kreve litt av deg, du trenger hjelp på veien og du skal ta i mot den hjelpen og jobbe deg gjennom dette. Kompleks ptsd trenger ikke være en livsvarig diagnose, du kan bli frisk. Tro meg. Hold ut. Det er verdt det. 

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Kvinne i 30 årene her. Det har skjedd mye dritt en periode. Det baller liksom på segbmed dårlige nyheter og ting som skjærer seg for oss.

Kommer mannen min til å bli arbeidsledig eller ordner det seg? Kommer vi oss gjennom dette sammen? 

Kommer det til å gå bra med min nærmeste familie? Kommer min far til og oppleve det han ønsker seg mest? Rekker han det før han blir borte? Kommer ting til å løse seg snart? 

Anonymkode: 8045b...3da

Det har vært mye for deg siste halve året spesielt. Ting som tærer og tynger deg, du er full av bekymring og du er sliten. 

Når det gjelder din far, ønsker jeg ikke gå inn på dette som har med helse å gjøre, jeg vet han er syk, men det kan se ut som han får oppfylt et ønske. Vi må bare håpe at han opplever det, jeg tør ikke være for bastant med dette.  

Men ja, det vil gå bra med din nærmeste familie og hver og en av dem har sin egen styrke. Du skal ikke bære dem, dere skal bære hverandre. 

Mannen din...jeg ser ikke arbeidsledighet for ham, men jeg kan ta feil. Men det ser ikke slik ut altså...?Og ja,dere har styrke i dere, nok til å komme gjennom dette. Dere er sterkere sammen enn alene. Ønsker deg alt godt. 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jente 31. 

Sliter på utdanningsfronten og vet ikke hva jeg skal gjøre eller bli. Vil jeg finne ut av det til slutt?

Det siste året har vært tøft og vi har opplevd mye, blant annet et samlivsbrudd med 2 små barn. Samarbeidet med far er svært vanskelig. Vil dette bli bedre eller vil han aldri forandre seg? 

Takk på forhånd. 

Anonymkode: ea36b...46e

Du vil finne ut av det, men du klarer ikke helt lande det enda. Det føles som det er litt for mye  å tenke på for deg for tiden? Litt overload i hodet ditt, på en måte. Da tenker du ikke klart, og kanskje er det ikke tiden for å ta de store avgjørelsene heller ift dette med utdanning. Det er viktigere, nå, å fokusere på livet ditt , det nye livet ditt med barna dine. De trenger deg. Mer enn noen gang, og det er her du skal sette inn alle dine krefter, så langt det lar seg gjøre. Også må du, når du har mulighet , prøve å hente deg inn. Det trenger du. Du trenger også noen å snakke med, noen som passer litt på deg, hjelper deg gjennom. Jeg ser et menneske som er veldig god for deg...en mor eller en søster, tror jeg? Samarbeidet med far er vanskelig skriver du. Ja, han har satt seg på bakbeina, han er ikke velvillig, han er trassig og sint på hele situasjonen og blir en bitter mann om han ikke endrer kurs. Det kan vare en stund dessverre, men vil gradvis løsne. Du skal ikke gi opp, vær der alt du kan for dine skjønne skatter, og ta vare på deg selv så godt du kan i dette. Alt godt. 

Anonymkode: 4b496...35b