Uforventet brudd

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i litt over ett år og nylig hadde vi en heftig krangel hvor det resulterte i at han slo opp. Noe som tydelig resulterte i at jeg braste sammen i gråt og ble helt sjokkert over det han sa. Men jeg ønsket å snakke med han før vi gjorde en endelig avgjørelse siden jeg var ikke klar for at det skulle bli slutt og det tror jeg ikke han var heller. Vi fikk snakket ut og jeg sa tydelig i fra tidlig i samtalen at jeg ikke ønsket at det skulle bli slutt, men han sa at han rett og slett ikke visste hva han ville (Om han ville gjøre det slutt eller fortsette å prøve) Han kom frem til og sa til slutt at han ikke ønsket å gjøre det slutt og at han enda elsket meg, så nå sitter vi fremdeles i samme hus og er sammen.

(Vi hadde aldri en pause fra da bruddet skjedde til vi ble sammen igjen. Alt skjedde på en og samme dag).

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er fordi jeg er forvirret. Jeg var i en sjokk tilstand lenge etterpå og var helt utmattet i kroppen og hadde lenge vondt i hodet. Jeg vil tro dette er en effekt av all gråtingen og det plutselige sjokket. Vi bor sammen, og jeg er bare forvirret over hva jeg kan gjøre i fremtiden. Han var klar og tydelig på at jeg ikke skulle forandre meg helt, men det var ting ved meg han ønsket at jeg skulle bedre og er også noe jeg virkelig ønsker, men disse "feilene" sitter ganske langt inne fra langt tilbake og det kommer til å ta tid å forbedres. Jeg er redd han skal bli "utålmodig" og velge å gå fra meg nok en gang når han ikke ser en forbedring når han ønsker å se det.. 

Vil jeg noensinne komme over denne sjokktilstanden jeg er i og vil ting være det samme som før? Jeg er livredd for å krangle med han eller å konfrontere han med ting jeg kanskje ikke er tilfreds med, da jeg er redd for at han skal komme med et slikt utsagn en gang til. Dette er en mann jeg virkelig bryr meg om og som jeg ønsker å danne en fremtid med.

Anonymkode: c042d...67c

[AnonymBruker]

Hvis du virkelig vil satse på dette forholdet må du fortelle han klart og tydelig hva det bruddet gjor mot deg. Gjør han noe sånt en gang til, er det over for alltid. Det å true eller slå opp i en krangel og ikke mene det er dumpegrunn. 

Nå var han usikker på forholdet så dette var nok ikke en hersketeknikk fra hans side (denne gangen). Men du må si klart og tydelig at hvis han slår opp med deg er det fordi han da har bestemt seg og at det er endelig. Da vil han aldri være med deg igjen. 

Anonymkode: b4e80...c00

[SoWhat?]

Nå har han gjort deg så utrygg at du ikke tør si fra om ting. Det er ikke greit. Hvorfor er det flere ting du må forandre på? Er han feilfri?  En skal ikke gjøre slutt under en krangel. Det virker som om han har all makt nå. Du må prøve å snakke med ham om tryggheten du kjenner på. Og han bør forstå den og betrygge deg. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og kjæresten har vært sammen i litt over ett år og nylig hadde vi en heftig krangel hvor det resulterte i at han slo opp. Noe som tydelig resulterte i at jeg braste sammen i gråt og ble helt sjokkert over det han sa. Men jeg ønsket å snakke med han før vi gjorde en endelig avgjørelse siden jeg var ikke klar for at det skulle bli slutt og det tror jeg ikke han var heller. Vi fikk snakket ut og jeg sa tydelig i fra tidlig i samtalen at jeg ikke ønsket at det skulle bli slutt, men han sa at han rett og slett ikke visste hva han ville (Om han ville gjøre det slutt eller fortsette å prøve) Han kom frem til og sa til slutt at han ikke ønsket å gjøre det slutt og at han enda elsket meg, så nå sitter vi fremdeles i samme hus og er sammen.

(Vi hadde aldri en pause fra da bruddet skjedde til vi ble sammen igjen. Alt skjedde på en og samme dag).

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er fordi jeg er forvirret. Jeg var i en sjokk tilstand lenge etterpå og var helt utmattet i kroppen og hadde lenge vondt i hodet. Jeg vil tro dette er en effekt av all gråtingen og det plutselige sjokket. Vi bor sammen, og jeg er bare forvirret over hva jeg kan gjøre i fremtiden. Han var klar og tydelig på at jeg ikke skulle forandre meg helt, men det var ting ved meg han ønsket at jeg skulle bedre og er også noe jeg virkelig ønsker, men disse "feilene" sitter ganske langt inne fra langt tilbake og det kommer til å ta tid å forbedres. Jeg er redd han skal bli "utålmodig" og velge å gå fra meg nok en gang når han ikke ser en forbedring når han ønsker å se det.. 

Vil jeg noensinne komme over denne sjokktilstanden jeg er i og vil ting være det samme som før? Jeg er livredd for å krangle med han eller å konfrontere han med ting jeg kanskje ikke er tilfreds med, da jeg er redd for at han skal komme med et slikt utsagn en gang til. Dette er en mann jeg virkelig bryr meg om og som jeg ønsker å danne en fremtid med.

Anonymkode: c042d...67c

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette, og dessverre har jeg ikke noen spesielt gode nyheter til deg. Kan selvfølgelig være annerledes med dere, men ja.

Eksen mIn slo også opp pga «feil» med meg han ikke kunne leve med. Han angret seg samme dag og vi ble sammen igjen. Vi ble enige om at JEG skulle prøve å forandre det han ikke likte. (Legg merke til at det bare var meg som skulle endre meg). Så var vi sammen da. Jeg gjorde så godt jeg kunne på å rette opp «feilene» med meg, of han fortsatte slik han alltid hadde gjort fordi jeg alltid fokuserte på de positive sidene med han fremfor de negative slik som han gjorde med meg. Han sa at ting ble mye bedre når jeg «forandret» meg, og selv om jeg stolte på at han var mer tilfreds hadde jeg en dårlig følelse. Jeg gikk rett og slett på eggeskall og var livredd for å gjøre feil. Husker en av tingene han ville endre ved meg var å ha mer sex (noe som selvfølgelig er forståelig da vi ikke hadde så mye sex som han ønsket av forskjellige årsaker), og siste gangen vi hadde sex fant jeg ut at jeg skulle prøve å sprite opp sexlivet litt og laget mer lyder enn jeg pleide til vanlig. Det var han ikke helt forberedt på, kom fortere enn han hadde lyst til, og i stedet for å synes det var morsomt slik han ville gjort tidligere i forholdet ble han bare grinete på meg. Men han fortsatte å si at ting var bra, at han var lykkeligere enn på lenge osv i dagene frem til han skulle reise på utveksling (vi var begge studenter), og selv om den dårlige følelsen min fortsatte ble jeg mer og mer sikker på at han faktisk mente det. Så flyttet han til utlandet for å studere i noen måneder. I løpet av to uker etter at han flyttet hadde han møtt en ny, vært utro, ringt hjem til meg for å slå opp og fått ny kjæreste. Ferdig med meg og årene samme . Jeg måtte bare pakke sammen sakene mine fra leiligheten vår og flytte ut. Har nesten ikke hørt noe fra han siden.

 

Så igjen, hvis du har en dårlig følelse er det er stor sjanse for at ting ikke er så bra som det burde være. Det skal ikke være sånn at bare den ene parten skal kunne kritisere den andre og ønske å endre den andre, for ofte ligger ikke problemet der i utgangspunktet. Den sjokktilstanden kommer nok til å vare en stund, mest sannsynlig fordi du vet at noe er galt. Men på tross av min erfaring håper jeg at han faktisk genuint mener at han vil dere skal fortsette å være sammen, ikke bare sier det fordi han ikke vil være alene frem til han finner et alternativ.

Anonymkode: 63580...726