Hvordan går man videre..

[AnonymBruker]

Min bror tok livet sitt for en stund tilbake siden. Jeg har vel taklet det greit, men det er jo en million ting man tenker på.. Jeg har dårlig samvittighet fordi vi aldri hadde et godt forhold. Når det skjedde hadde jeg ikke sett han på et halvt år. 

Vi hadde ikke et dårlig forhold heller. Men det eksisterte rett og slett ikke. Han var ikke lett og kommunisere med og jeg var ikke flink til å ta kontakt.. Det er jo det man tenker på. At tenk hvis.. Om jeg bare hadde kontaktet han i det minste, men jeg visste jo ikke at det var så alvorlig 😢 Det var det ingen som gjorde.. 

Jeg sitter å ser på gamle bilder av en søt, liten gutt som var helt fantastisk og skjønner ikke hvordan det kunne ende sånn

Hvordan går man egentlig videre etter noe sånn? Det går jo aldri an å glemme. Og det vil man jo heller ikke.. Det er bare så forferdelig vondt

Anonymkode: 1924e...eca

[AnonymBruker]

Dette hjelper ingenting å høre, men du må bare ta tiden til hjelp og jobbe med å legge bort den dårlige samvittigheten. Relasjonen deres var det den var, og det er ingenting du kunne gjort. Dette var et valg han tok helt og holdent selv. Du kommer alltid til å måtte leve med det som har skjedd, så du bør derfor ha som mål å lære deg å leve med det, ikke å glemme det. Jeg har ikke opplevd å miste noen på den måten, men mistet faren min da jeg var i tenårene, og kjæresten min for 2 år siden. Ved begge tapene føltes det som at jeg aldri ville kunne gå videre, men sakte men sikkert har jeg det. Jeg tenker fremdeles på kjæresten min hver dag, men det er mye lettere nå enn for 1 år siden, og en helt annen verden enn for 2 år siden). Jeg vil nok alltid kjenne på sorg, smerte og bitterhet over at noen ikke får leve, men prøver å jobbe med å akseptere det.

Anonymkode: 4325e...417

[CMHuser]

Dette tar tid. Og tiden vil være krevende. Men helt av seg selv vil kroppen og hodet godta det. Når vet ingen, men det kommer. Det er ikke slik at det forsvinner, men du godtar at det er der, du får ikke gjort noe med det uansett! Men jeg tror/vet at det også er viktig å kjenne på følelsene, erkjenne de. Ta deg tiden til det, finn ut av det. Mammaen min døde når jeg var 22 år, og det er en veldig spesiell situasjon du befinner deg i. Hva skal du føle, hva vil du føle, hva kan du føle. Men alt er lov. Og det du ikke vil føle på - føl på det. I dag er jeg 28 år, og nå er det bare der. Jeg bruker ikke tiden min på å lage konflikter i hodet eller prøve å ordne noe, det er over nå. Det har skjedd - det skjer ikke.