Jeg savner deg bestefar

[Gutt 18]

Til Bestefar

 

Da du først ble innlagt med lungebetennelse var jeg sikker på at det var starten på slutten, for jeg visste jo det, eldre mennesker dør av lungebetennelse. Likevel satt du der, smilende og alltid ute etter å skape humor ut av situasjon, til tross for at du var tydelig redusert. Da jeg besøkte deg på Ullevål var du delvis sovende og jeg så på deg og utnyttet hvert sekund, for hvert sekund som gikk kunne være de siste jeg fikk oppleve med deg. 

 

Riktig not ble du bedre, du ble flyttet til et slags treningshjem, med mål om å komme hjem. For i horisonten så du fortsatt for deg å skulle dra ned til hytta igjen, dit paradis. Du ville hjelpe til i Hagen og finne løsninger på alle verdens problemer. Med nød og neppe fikk du lov å dra hjem. Det var midten av april du ble flyttet hjem, du måtte ha en slange med ekstra oksygen tilførsel, men hjemme i leiligheten var du kongen igjen. Dette fighter instinktet hadde igjen fått deg hjem, og jeg var nå sikker på at du tålte alt, du hadde nettopp kommet gjennom en skikkelig lungebetennelse.

 

10. Mai kom telefonen fra sykehuset jeg ikke unner noen. Lungebetennelsen er tilbake og han vil sovne inn hvert øyeblikk. Vi skyndte oss ned til sykehuset men da vi kom var det for sent. 

Man kan aldri bli forberedt på døden, uansett hvor ventet den er. Du hadde vært dårlig i flere år, men det var noe med den innstillingen din og positiviteten din som gjorde at jeg ikke trodde du skulle gå bort. Hvertfall ikke allerede nå.

Idag, lørdag 10. Juli skulle du ha feiret din 88-års fødselsdag, men det blir den første du ikke er her. Jeg savner deg ufattelig mye og håper at jeg en gang vil møte deg igjen min kjære, bestefar.

 

[Ikke ta imot jesus]

❤

[Harlekin]

Så fint skrevet. Kondolerer så mye til deg ❤️