Helseangst, panikk og depresjon

[Perpus12]

Hei. Har i mange år slitt med litt overdreven bekymring for egen helse, men de siste 7 mnd har midlertidig vært helt for jæ... Jeg føler tiden fra jeg står opp til jeg legger meg er et eneste stort angstanfall. Jeg sliter med mye hodepine, brystsmerter som kommer både ved fysisk aktivitet og i ro, kvalme, svimmelhet, utmattelse, muskelspenninger, dårligere syn. Pulsen er helt på bærtur til tider, og jeg føler jeg sliter med å puste (nett som jeg har glemt hvordan man gjør det, selv om det går vel på automatikk:)). 
Dagene mine for tiden går i sykemelding fra jobb, telefoner til legevakten, kjører til helsesenteret og står utenfor der til alle døgnets tider i tilfelle «noe» skjer denne gangen. Klarer ikke være alene, spise skikkelig, sove, gjøre ting uten å ha med meg noen jeg er trygg på osv. Føler jeg har gått tom for plasser jeg føler meg trygg, og at jeg bare går å venter på at en akutt sykdom skal ramme pga hvordan jeg føler meg. 

Har en samboer og en familie som støtter meg så godt de kan, men merker selvsagt at dette sliter de også ut. Er i tillegg til angsten og frykten for at det feiler meg noe fysisk livredd for at jeg er i ferd med å miste samboeren min også - grunnet situasjonen. Jeg tenker at NÅ er det på tide å ta et oppgjør med dette og tenke at det er angst, og lære meg å kontrollere den!! Men med en gang et nytt symptom melder seg, eller symptomene blir litt sterkere er jeg rett tilbake til tanken at det er noe fysisk som feiler meg. 

Er så utrolig sliten og redd om dagen at jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Gikk til psykiater fra februar til mai og skal starte igjen i August (hun jeg gikk til sluttet). Men følte at terapien ikke hjalp noe særlig på problemet. 

Noen som har er / har vært i lignende situasjoner som har tips, vil snakke eller hva som helst. 

Jente 26

[AnonymBruker]

Mange har fått god hjelp med både depresjon, helseangst og annen angst, ved å lese og å bruke (det er oppgaver/øveser i boken som man skal gjøre) denne boken Livet er et usikkert prosjekt som er skrevet av psykiater Ingvard Wilhelmsen.

Boken kan leses gratis på Nasjonalbibliotekets side https://www.nb.no/items/f9b1aee1fd2c521c5ee615dcafdceb93?page=0&searchText=livet er et usikkert prosjekt

Anonymkode: 6a2ac...77e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mange har fått god hjelp med både depresjon, helseangst og annen angst, ved å lese og å bruke (det er oppgaver/øveser i boken som man skal gjøre) denne boken Livet er et usikkert prosjekt som er skrevet av psykiater Ingvard Wilhelmsen.

Boken kan leses gratis på Nasjonalbibliotekets side https://www.nb.no/items/f9b1aee1fd2c521c5ee615dcafdceb93?page=0&searchText=livet er et usikkert prosjekt

Anonymkode: 6a2ac...77e

Ps. Om linken ikke virker kan man søke opp boken her https://www.nb.no/search

Anonymkode: 6a2ac...77e

[AnonymBruker]

Du må ta deg sammen. Brutalt sagt, men psykiatrien kan tilby støttesamtaler. Jobben må du gjøre selv, ved litt hjelp av psykofarmaka. 

Anonymkode: 8fdf9...c00

[Gjest Familytree]

Jeg forstår din desperasjon for problemet, og det er normalt at du føler at det er noe fysisk. Jeg anbefaler deg å fortsette med profesjonell hjelp. Det var og er din beste beslutning. Du skal gå til utvinning, du kommer til å se det, men du må ha tålmodighet og gi tid til sinn og kropp. Lykke til😊 Keep us informed! 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange har fått god hjelp med både depresjon, helseangst og annen angst, ved å lese og å bruke (det er oppgaver/øveser i boken som man skal gjøre) denne boken Livet er et usikkert prosjekt som er skrevet av psykiater Ingvard Wilhelmsen.

Boken kan leses gratis på Nasjonalbibliotekets side https://www.nb.no/items/f9b1aee1fd2c521c5ee615dcafdceb93?page=0&searchText=livet er et usikkert prosjekt

Anonymkode: 6a2ac...77e

Dette er en bok som er laget for å brukes for egenterapi. Det er kognitiv terapi.

Anonymkode: 6a2ac...77e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1) psykiatrien kan tilby støttesamtaler.

2) Jobben må du gjøre selv, ved litt hjelp av psykofarmaka. 

Anonymkode: 8fdf9...c00

1) Ikke kun støttesamtaler, nei. Psykologer kan hjelpe på svært mange forskjellige måter gjennom forskjellig type terapi. Kognitiv terapi er svært virkningsfullt både ved angst og depresjon.

2) Mange får god hjelp ved å gå til behandling hos psykolog uten å bruke medisiner.

Anonymkode: 6a2ac...77e

[Perpus12]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange har fått god hjelp med både depresjon, helseangst og annen angst, ved å lese og å bruke (det er oppgaver/øveser i boken som man skal gjøre) denne boken Livet er et usikkert prosjekt som er skrevet av psykiater Ingvard Wilhelmsen.

Boken kan leses gratis på Nasjonalbibliotekets side https://www.nb.no/items/f9b1aee1fd2c521c5ee615dcafdceb93?page=0&searchText=livet er et usikkert prosjekt

Anonymkode: 6a2ac...77e

Takk for tips, skal absolutt sjekke ut denne boken😊

[Perpus12]

8 minutter siden, Augustotejerina skrev:

Jeg forstår din desperasjon for problemet, og det er normalt at du føler at det er noe fysisk. Jeg anbefaler deg å fortsette med profesjonell hjelp. Det var og er din beste beslutning. Du skal gå til utvinning, du kommer til å se det, men du må ha tålmodighet og gi tid til sinn og kropp. Lykke til😊 Keep us informed! 

Takk for gode ord😊 Ja, tolmodighet må jeg nesten bare innfinne meg med at jeg må ha - har nok vært litt utolmodig med det til nå og bare stresset meg mer opp. Will do😊

[lolady]

Hei! Sliter mye med det samme selv.. Inn og ut av sykehus og helsesenter hele tiden.. Psykologen min sier at jeg fortrenger det jeg sliter med psykisk og at det dermed setter seg i kroppen. I tillegg til at jeg heller fokuserer på det kroppslige, fordi det psykiske som sitter i hodet er så vanskelig at jeg velger å fokusere på det kroppslige. Håper det ga mening  Svar meg gjerne på posten jeg la ut for litt siden. Heter slem med meg selv eller noe i den dur  Evt send pm  

[Perpus12]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1) Ikke kun støttesamtaler, nei. Psykologer kan hjelpe på svært mange forskjellige måter gjennom forskjellig type terapi. Kognitiv terapi er svært virkningsfullt både ved angst og depresjon.

2) Mange får god hjelp ved å gå til behandling hos psykolog uten å bruke medisiner.

Anonymkode: 6a2ac...77e

1) Enig her. De kan nok tilby mye mer enn støttesamtaler. Jeg tror nok bare at kjemien med psykiateren jeg gikk til ikke var helt til stede. Så kanskje det kan fungere bedre med en ny. 

2) Har lyst å klare meg uten medisin. Ikke fordi jeg mener medisin ikke burde brukes, men pga min frykt for bivirkninger osv. (Gikk på cipramil i 6 uker og ble enig med behandler om å slutte pga ingen bedring men økt angst pga nye symptomer/bivirkninger)

[Gjest Familytree]

1 minutt siden, Perpus12 skrev:

1) Enig her. De kan nok tilby mye mer enn støttesamtaler. Jeg tror nok bare at kjemien med psykiateren jeg gikk til ikke var helt til stede. Så kanskje det kan fungere bedre med en ny. 

2) Har lyst å klare meg uten medisin. Ikke fordi jeg mener medisin ikke burde brukes, men pga min frykt for bivirkninger osv. (Gikk på cipramil i 6 uker og ble enig med behandler om å slutte pga ingen bedring men økt angst pga nye symptomer/bivirkninger)

Jepp, det er mange og forskjellig type terapi. 

[Perpus12]

Flere som har tips?☺️

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg hadde store problemer med panikkangst og helseangst, og trodde alltid at det var noe galt med meg. Turte ikke å være alene hjemme i tilfelle jeg plutselig fikk hjerteinfarkt. Slet særlig med panikkangst på kveldene hvor jeg bare lå krøllet som en ball mens jeg lugget meg selv i håret for å distrahere meg selv. Jeg ville at samboeren måtte være ved siden av meg ved antallene, men han fikk ikke lov å si noe eller ta på meg. Angsten gikk så langt og var så ekstremt altoppslukende. 

Jeg fikk henvisning til Lovisenberg dps eksponeringsterapi (Raskere tilbake "Full panikk") hvor du har eksponeringsterapi hver dag i 5 dager sammen med andre mennesker som sliter med det samme. Alle er veldig sårbare og har samme problemer som deg selv. Dette hjalp meg helt ekstremt og jeg kan ikke takke fastlegen min nok for at han sendte meg dit. Jeg håper virkelig du kontakter fastlegen din for det samme! Selv om det virker skummelt å gjøre dette i gruppe, var dette noe av det som gjorde at jeg ikke følte meg så alene. Jeg har blitt så mye friskere! Nå er det 2 år siden, og jeg klarer å kontrollere angsten på en måte jeg aldri klarte før. Selv om jeg fortsatt har angst, oppleves det mye mildere enn før. 

Dra på eksponeringsterapi og lykke til! Jeg lover deg det er en fin opplevelse.

 

Anonymkode: adb50...920

[Perpus12]

Tusen takk for tips anonym over her! Har snakket med de på Lovisenberg i dag, virker som et veldig bra opplegg. 😊

Noen fler som har tips til hva man kan gjøre i ventetiden? Siste to ukene har i grunn bare gått med til telefoner til legevakt, sitte i bilen alene, merker jeg gråter hele tiden og er svært irritabel mot de rundt meg. Får liksom ikke sovet, spist, aktivisert meg eller noe på en skikkelig måte. Blir så desperat etter å få en eller annen form for hjelp eller trygghet bare en liten stund. Har valium, men har tatt en del av de gjennom disse mnd - og får alltid så veldig hodepine og kvalme etterpå - så prøver å la være. Begynner å lure på om jeg skulle prøvd å fått til en frivillig innleggelse bare for å få en pause (altså fra forventninger rundt meg, og få tilbake litt rutiner på søvn, mat osv) - men det er kanskje å gå litt langt? Noen som eventuelt har tips/erfaringer med dette? 

[AnonymBruker]

23 timer siden, Perpus12 skrev:

Jeg sliter med mye hodepine, brystsmerter som kommer både ved fysisk aktivitet og i ro, kvalme, svimmelhet, utmattelse, muskelspenninger, dårligere syn. Pulsen er helt på bærtur til tider, og jeg føler jeg sliter med å puste (nett som jeg har glemt hvordan man gjør det, selv om det går vel på automatikk:)). 

Boka noen anbefalte her oppe har jeg hørt er veldig bra. Helseangst bunner ofte i noe man har opplevd tidligere, det kan være at en du var glad i gikk bort f.eks. De symptomene du nevner er tegn på angst alle sammen så ingen grunn til panikk (prøvde å være morsom her. ) Jeg hadde mye kvalme og svimmelhet og litt synsforstyrrelser da jeg hadde mye angst. At du sliter med å puste kjenner jeg vanvittig godt igjen, jeg greide ikke trekke pusten ordentlig. Angst. Men fremdeles bare angst. Jeg fikk kontroll på angsten da jeg gikk inn i den. og det var etter 1 år med så sterk angst at jeg ikke fikk sove på nettene. Istedetfor å flykte og tenke at nå får jeg hjerteinfarkt e.l, så satt jeg der og lot den skylle over meg. La noen være tilstede sammen med deg i rommet. Jeg kunne hyperventilere eller besvime, men jeg døde jo ikke. Angsten slapp sakte men sikkert taket på meg. Ofte manet jeg den frem bare for å sjekke at jo, her er det jeg som bestemmer. Jeg kunne få angstanfall men det angsten ble ufarliggjort av at jeg trigget den frem om du skjønner. 

Tankene dine lurer deg men du må få kontroll. Livet er for kort til å løpe ned legevakten og bruke all sin tid og energi på å tenke hva hvis. Vi lever her og nå og jeg orket ikke leve slik. Jeg kan dø imorgen og jeg kan leve til jeg er 80. Kognitiv og eskponeringsterapi er gull. Lykke til!!!

Anonymkode: dfadf...cbf

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Boka noen anbefalte her oppe har jeg hørt er veldig bra. Helseangst bunner ofte i noe man har opplevd tidligere, det kan være at en du var glad i gikk bort f.eks. De symptomene du nevner er tegn på angst alle sammen så ingen grunn til panikk (prøvde å være morsom her. ) Jeg hadde mye kvalme og svimmelhet og litt synsforstyrrelser da jeg hadde mye angst. At du sliter med å puste kjenner jeg vanvittig godt igjen, jeg greide ikke trekke pusten ordentlig. Angst. Men fremdeles bare angst. Jeg fikk kontroll på angsten da jeg gikk inn i den. og det var etter 1 år med så sterk angst at jeg ikke fikk sove på nettene. Istedetfor å flykte og tenke at nå får jeg hjerteinfarkt e.l, så satt jeg der og lot den skylle over meg. La noen være tilstede sammen med deg i rommet. Jeg kunne hyperventilere eller besvime, men jeg døde jo ikke. Angsten slapp sakte men sikkert taket på meg. Ofte manet jeg den frem bare for å sjekke at jo, her er det jeg som bestemmer. Jeg kunne få angstanfall men det angsten ble ufarliggjort av at jeg trigget den frem om du skjønner. 

Tankene dine lurer deg men du må få kontroll. Livet er for kort til å løpe ned legevakten og bruke all sin tid og energi på å tenke hva hvis. Vi lever her og nå og jeg orket ikke leve slik. Jeg kan dø imorgen og jeg kan leve til jeg er 80. Kognitiv og eskponeringsterapi er gull. Lykke til!!!

Anonymkode: dfadf...cbf

 Inspirerende at man kan endre seg sånn. Takk for innlegget ditt. 

Anonymkode: 3ca27...656

[Perpus12]

På 19.7.2019 den 0.44, AnonymBruker skrev:

Boka noen anbefalte her oppe har jeg hørt er veldig bra. Helseangst bunner ofte i noe man har opplevd tidligere, det kan være at en du var glad i gikk bort f.eks. De symptomene du nevner er tegn på angst alle sammen så ingen grunn til panikk (prøvde å være morsom her. ) Jeg hadde mye kvalme og svimmelhet og litt synsforstyrrelser da jeg hadde mye angst. At du sliter med å puste kjenner jeg vanvittig godt igjen, jeg greide ikke trekke pusten ordentlig. Angst. Men fremdeles bare angst. Jeg fikk kontroll på angsten da jeg gikk inn i den. og det var etter 1 år med så sterk angst at jeg ikke fikk sove på nettene. Istedetfor å flykte og tenke at nå får jeg hjerteinfarkt e.l, så satt jeg der og lot den skylle over meg. La noen være tilstede sammen med deg i rommet. Jeg kunne hyperventilere eller besvime, men jeg døde jo ikke. Angsten slapp sakte men sikkert taket på meg. Ofte manet jeg den frem bare for å sjekke at jo, her er det jeg som bestemmer. Jeg kunne få angstanfall men det angsten ble ufarliggjort av at jeg trigget den frem om du skjønner. 

Tankene dine lurer deg men du må få kontroll. Livet er for kort til å løpe ned legevakten og bruke all sin tid og energi på å tenke hva hvis. Vi lever her og nå og jeg orket ikke leve slik. Jeg kan dø imorgen og jeg kan leve til jeg er 80. Kognitiv og eskponeringsterapi er gull. Lykke til!!!

Anonymkode: dfadf...cbf

Takk for veldig god tilbakemelding! Veldig inspirerende at du har klart å komme deg dit du er nå😊 

Hvordan eksponering drev du med?😊

[AnonymBruker]

Veldig enig med ab over her. Det handler om å hverdagsliggjøre og ufarliggjøre angsten. Bare kom du angst, jeg er ikke redd deg lenger!  Jeg er ikke redd for å dø lenger, bare kom symptomer! Det er greit! Vi skal alle dø, noen dør tidlig, noen dør sent. Sånn er det, jeg lar kontrollen fare og lar angsten komme! 

Anonymkode: 6d75a...597

[AnonymBruker]

Hørte en gang at man ofte velger å fokusere på andre problemer istedenfor å fokusere på hovedproblemet. For eksempel hvis et barn er overdrevent opptatt av å få gode karakterer, dette barnet har presentasjonsangst og er redd for å ikke gjøre det bra nok i skolen/sosialt etc. men egentlig så er hovedproblemene at barnet søker validering av foreldrene sine fordi han/hun ikke fikk det i oppveksten. Dermed fokuserer barnet ikke på hovedproblemet, men et annet problemer og blåser det opp. Fordi det rett og slett er "enklere" å kjenne på smerten til et problem som er mindre enn å kjenne på hovedproblemet med foreldrene.

Anbefaler deg å tenke gjennom det

Anonymkode: d4657...b1a