Skal dø, mye alene

[kisskissbangbang]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er forskjellige folk i forskjellige situasjoner så du kan ikke nødvendigvis sammenligne din egen situasjon med andres. 

Selv er jeg alene om å måtte stille opp for en forelder som allerede har vært alvorlig syk i et år, og jeg kjenner at jeg vet ikke hvor mye mer jeg klarer. Er også alene med barn. 

Hvis det ikke falt deg inn at DU skulle bli sliten så var du vel ikke det. Sliten altså. Ikke lurt å dømme andre, som gjør så godt de kan.

Anonymkode: 76cc6...67c

Selvfølgelig var jeg sliten, jeg hadde det jævlig. Men det var ikke dét som var fokuset mitt. Jeg var gravid, hadde to barn, var fulltidsstudent og levde et hektisk liv, men jeg tilbydde henne flere ganger å flytte inn til meg. Hun tok vare på meg da jeg trengte det, noe anna alternativ enn å være der 100% for henne fantes ikke. Å ikke "klare" å være der for en døende forelder mer enn noen timer et par ganger i uka er bare egoisme. 

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Selvfølgelig var jeg sliten, jeg hadde det jævlig. Men det var ikke dét som var fokuset mitt. Jeg var gravid, hadde to barn, var fulltidsstudent og levde et hektisk liv, men jeg tilbydde henne flere ganger å flytte inn til meg. Hun tok vare på meg da jeg trengte det, noe anna alternativ enn å være der 100% for henne fantes ikke. Å ikke "klare" å være der for en døende forelder mer enn noen timer et par ganger i uka er bare egoisme. 

 

Og hvor lenge gjorde du dette? Når alvorlig sykdom varer over år så er det noe helt annet, det skjønner du også.

Min bestemor hadde et forløp på tre måneder, jeg var sammen med henne hver dag. År er noe annet.

Anonymkode: 76cc6...67c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Selvfølgelig var jeg sliten, jeg hadde det jævlig. Men det var ikke dét som var fokuset mitt. Jeg var gravid, hadde to barn, var fulltidsstudent og levde et hektisk liv, men jeg tilbydde henne flere ganger å flytte inn til meg. Hun tok vare på meg da jeg trengte det, noe anna alternativ enn å være der 100% for henne fantes ikke. Å ikke "klare" å være der for en døende forelder mer enn noen timer et par ganger i uka er bare egoisme. 

 

Hvis du var døgnet rundt hos din døende mor i seks måneder, 100%, OK, da kan du uttale deg. Man kan få permisjon fra jobb i inntil 60 dager, da må nærstående slektning beviselig være i terminalfasen. Ts’ venninne og søsken må nok vente til da. Og de besøker henne hver dag. Jeg vet ikke hvor Ts har det fra at hun er så ensom, har så vondt og at de er det en knapp time om dagen, for Ts skriver hun slett ikke er så nær at hun burde besøkt, og hun bor 200 mil unna. 

Vi vet ingen ting om denne damen eller situasjonen. Barna kan ha besøkt henne daglig i årevis for alt vi vet. 

Anonymkode: bda39...74f

[Grønt blad]

31 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Noe så jævlig trist som det å tenke at man skal bli utbrent av å besøke en forelder som snart skal dø hver dag. Min mamma døde i fjor, vi var der døgnet rundt når hun trengte oss, og sjøl om det er en ekstrem belastning å se en person man elsker svekkes på den måten, så kunne det ikke falle meg inn å tenke at jeg skulle unngå å bli sliten. Du får det til å høres ut som en plikt som må fordeles, men de fleste (håper jeg) ønsker vel å være så mye som mulig sammen i en slil situasjon. 

Det er man faktisk forskjellig, og det er veldig ulikt hvor mange baller man klarer å ha i lufta samtidig. Det er plikter på mange områder i livet, og selv om du klarer å håndtere alt, så betyr det ikke at alle andre klarer det. Noen har også vært utbrent tidligere, og må være mer på vakt for at det ikke skal skje igjen. Vi vet ikke noe om livssituasjonen eller energien til disse menneskene.

Jeg er blant dem som må beskytte meg selv mot å bli helt utslitt i en slik situasjon. Det er ikke bra for noen at man blir helt utslitt. Jeg klarer noen uker, men ikke mange måneder eller år. Vi vet heller ikke noe om hvor lenge situasjonen har vært slik. Og jeg synes faktisk man skal ha det i bakhodet slik at man ikke blir utbrent, for noe blir det faktisk, enten før døden inntreffer eller etter. Og det er i alle fall ikke bra.

[kisskissbangbang]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hvor lenge gjorde du dette? Når alvorlig sykdom varer over år så er det noe helt annet, det skjønner du også.

Min bestemor hadde et forløp på tre måneder, jeg var sammen med henne hver dag. År er noe annet.

Anonymkode: 76cc6...67c

Ja, og nå har jo denne damen fått beskjed om 2-6 mnd, så en situasjon over år er ikke relevant her. 

[Grønt blad]

Akkurat nå, kisskissbangbang skrev:

Ja, og nå har jo denne damen fått beskjed om 2-6 mnd, så en situasjon over år er ikke relevant her. 

Det kan jo allerede ha pågått i flere år. Vi vet ingenting om hva barna har gjort tidligere, og om de er helt på felgen nå.

[kisskissbangbang]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du var døgnet rundt hos din døende mor i seks måneder, 100%, OK, da kan du uttale deg. Man kan få permisjon fra jobb i inntil 60 dager, da må nærstående slektning beviselig være i terminalfasen. Ts’ venninne og søsken må nok vente til da. Og de besøker henne hver dag. Jeg vet ikke hvor Ts har det fra at hun er så ensom, har så vondt og at de er det en knapp time om dagen, for Ts skriver hun slett ikke er så nær at hun burde besøkt, og hun bor 200 mil unna. 

Vi vet ingen ting om denne damen eller situasjonen. Barna kan ha besøkt henne daglig i årevis for alt vi vet. 

Anonymkode: bda39...74f

Nei, jeg uttaler meg selvfølgelig med utgangspunkt i situasjonen TS har tegna opp for oss. Jeg reagerte også hovedsaklig på et innlegg i tråden om at man må passe på å ikke bli utslitt. Å bli utslitt/utbrent i en sånn situasjon er et lite offer for den døende og ensomme mora si, mener jeg. 

[Grønt blad]

5 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Nei, jeg uttaler meg selvfølgelig med utgangspunkt i situasjonen TS har tegna opp for oss. Jeg reagerte også hovedsaklig på et innlegg i tråden om at man må passe på å ikke bli utslitt. Å bli utslitt/utbrent i en sånn situasjon er et lite offer for den døende og ensomme mora si, mener jeg. 

Da tror jeg rett og slett du ikke har opplevd eller forstår hva det vil si å bli utbrent.

Du ser for øvrig også helt bort fra det at mora er ensom, men ikke vil ha besøk av noen andre enn barna. Ikke en gamg annen familie eller venner er tydeligvis "bra nok". Men dette blir på siden akkurat nå...

[AnonymBruker]

Herregud så trist! 

En mor som har oppdratt deg, stilt opp for deg, trøstet deg, heiet på deg, formet deg til den du er i dag - skal ikke dø alene! 

Har hun 3 barn, tar de hver sin uke. Man har rett på sykemelding..velferdspermisjon osv osv når et nært familiemedlem er alvorlig sykt. 

Det var ikke snakk om noe annet enn at vi satt døgnvakt over et familiemedlem som lå i koma i MANGE uker - og i denne saken er det snakk om et menneske som er våkent og tilstede! Det er klart det er utmattende og helt forferdelig, men det er det minste vi kan gjøre for våre nærmeste! Folk må lære seg å prioritere..

Anonymkode: febc7...384

[AnonymBruker]

16 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Nei, jeg uttaler meg selvfølgelig med utgangspunkt i situasjonen TS har tegna opp for oss. Jeg reagerte også hovedsaklig på et innlegg i tråden om at man må passe på å ikke bli utslitt. Å bli utslitt/utbrent i en sånn situasjon er et lite offer for den døende og ensomme mora si, mener jeg. 

Det er faktisk ikke et lite offer å bli utbrent. Det er et veldig stort offer. Dersom den siste fasen kommer etter langvarig sykdom har man ikke alltid ALT å gi.. og det gjør ikke saken bedre for den som allerede balanserer på en knivsegg med egen helse som pårørende å bli dømt av utenforstående, som en som «ikke bryr seg nok om sin døende mor»... 

Anonymkode: 76cc6...67c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud så trist! 

En mor som har oppdratt deg, stilt opp for deg, trøstet deg, heiet på deg, formet deg til den du er i dag - skal ikke dø alene! 

Har hun 3 barn, tar de hver sin uke. Man har rett på sykemelding..velferdspermisjon osv osv når et nært familiemedlem er alvorlig sykt. 

Det var ikke snakk om noe annet enn at vi satt døgnvakt over et familiemedlem som lå i koma i MANGE uker - og i denne saken er det snakk om et menneske som er våkent og tilstede! Det er klart det er utmattende og helt forferdelig, men det er det minste vi kan gjøre for våre nærmeste! Folk må lære seg å prioritere..

Anonymkode: febc7...384

Er vel ikke snakk om at hun skal DØ alene.. 

Anonymkode: 76cc6...67c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Herregud så trist! 

En mor som har oppdratt deg, stilt opp for deg, trøstet deg, heiet på deg, formet deg til den du er i dag - skal ikke dø alene! 

Har hun 3 barn, tar de hver sin uke. Man har rett på sykemelding..velferdspermisjon osv osv når et nært familiemedlem er alvorlig sykt. 

Det var ikke snakk om noe annet enn at vi satt døgnvakt over et familiemedlem som lå i koma i MANGE uker - og i denne saken er det snakk om et menneske som er våkent og tilstede! Det er klart det er utmattende og helt forferdelig, men det er det minste vi kan gjøre for våre nærmeste! Folk må lære seg å prioritere..

Anonymkode: febc7...384

Ehem. Ikke alle har mødre som har stilt opp, trøstet og heiet. Mange har ett komplisert til sine foreldre. Ville bare minne om det.

Selvsagt skal ingen dø alene, uansett.

Anonymkode: cee55...b2e

[Grønt blad]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud så trist! 

En mor som har oppdratt deg, stilt opp for deg, trøstet deg, heiet på deg, formet deg til den du er i dag - skal ikke dø alene! 

Har hun 3 barn, tar de hver sin uke. Man har rett på sykemelding..velferdspermisjon osv osv når et nært familiemedlem er alvorlig sykt. 

Det var ikke snakk om noe annet enn at vi satt døgnvakt over et familiemedlem som lå i koma i MANGE uker - og i denne saken er det snakk om et menneske som er våkent og tilstede! Det er klart det er utmattende og helt forferdelig, men det er det minste vi kan gjøre for våre nærmeste! Folk må lære seg å prioritere..

Anonymkode: febc7...384

Og i lignende tilfeller jeg kjenner til (person ligger i koma) har de pårørende fått beskjed av helsepersonellet om å ta et par dager "fri" slik at de ikke blir utbrent. Det er for veldig mange helt nødvendig for å komme seg gjennom det.

[Kattugla]

3 timer siden, Grønt blad skrev:

Men tenker du ikke at moren også burde ta imot besøk fra andre dersom hun føler seg veldig ensom?

At hver av dem besøker moren flere ganger i uka er virkelig ikke "minimalt med besøk". Vi vet heller ikke hvor lenge det har vært slik. De kan jo ha hatt denne ordningen i månedsvis eller år allerede.

Moren er i en veldig sårbar situasjon nå, hun skal dø om kort tid. Jeg vil derfor tro at dette dreier seg ikke så mye om "sosial ensomhet" men at hun har behov for tryggheten av å ha den aller nærmeste familien rundt seg for å dempe angsten for det ukjente. Og ikke minst, få mest mulig ut av den siste tiden sammen med de.

Kanskje synes hun det er vanskelig å si det rett ut fordi hun ikke vil være til bry. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Kattugla skrev:

Moren er i en veldig sårbar situasjon nå, hun skal dø om kort tid. Jeg vil derfor tro at dette dreier seg ikke så mye om "sosial ensomhet" men at hun har behov for tryggheten av å ha den aller nærmeste familien rundt seg for å dempe angsten for det ukjente. Og ikke minst, få mest mulig ut av den siste tiden sammen med de.

Kanskje synes hun det er vanskelig å si det rett ut fordi hun ikke vil være til bry. 

Men hun har sagt det til ts, som hun ikke er nær? 

Anonymkode: bda39...74f

[Kattugla]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hun har sagt det til ts, som hun ikke er nær? 

Anonymkode: bda39...74f

Jeg vet ikke

[AnonymBruker]

4 timer siden, Kattugla skrev:

Jeg vet ikke

Hun har sagt det til min venninne og hennes søsken, jeg har ingen kontakt med moren. 

TS 

Anonymkode: 1ecb3...f03

[AnonymBruker]

Det med at hun ikke ønsker besøk av andre enn barna, kan det være fordi hun er flau over at utseendet hennes har forandret seg? Da min mor var døende av kreft var hun kjempeflau over at hun hadde mistet håret, gått opp mange kg pga. kortison, ikke klarte å kle seg i annet enn joggebukse eller pysj, og rett og slett ikke lignet seg selv. Men en prest eller en psykolog bryr seg ikke om dette, så kanskje hun trenger å trygges på det? 

Anonymkode: bd972...cde

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herregud så trist! 

En mor som har oppdratt deg, stilt opp for deg, trøstet deg, heiet på deg, formet deg til den du er i dag - skal ikke dø alene! 

Har hun 3 barn, tar de hver sin uke. Man har rett på sykemelding..velferdspermisjon osv osv når et nært familiemedlem er alvorlig sykt. 

Det var ikke snakk om noe annet enn at vi satt døgnvakt over et familiemedlem som lå i koma i MANGE uker - og i denne saken er det snakk om et menneske som er våkent og tilstede! Det er klart det er utmattende og helt forferdelig, men det er det minste vi kan gjøre for våre nærmeste! Folk må lære seg å prioritere..

Anonymkode: febc7...384

Beklager å realitetsorientere deg litt, men det finnes kompliserte familieforhold der barna har vært skadelidende under foreldrenes omsorg. Jeg er en av de som har det sånn og kommer ikke til å stille opp 24/7 for min mor den dagen hun blir alvorlig syk og dødende. Får håpe det løser seg for denne moren tråden handler om, men vi kan ikke vite hvorfor folk prioriterer sånn de gjør med tanke på familie og slike forhold

Anonymkode: 956ac...3a0

[Gjest Melis123]

På 17.7.2019 den 18.24, Helgeline skrev:

Det er en ordning som heter pleiepenger. Den utløses av omsorg for pleietrengende familiemedlem. Men vet ikke hvor mye det er snakk om, sikkert ikke mye. Det er iallfall en mulighet, å søke permisjon fra jobb og å søke om pleiepenger...

Jeg benyttet meg av dette før min far døde, og det tilsvarer min normale lønn. Forutsetter at familiemedlemmet oppholder seg hjemme og ikke på sykehus. En veldig fin ordning som jeg er veldig takknemlig for nå i ettertid.