Gå til innhold

Litt engstelig for dyr


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har vokst opp med et par dyreraser, men er likevel litt utrygg når det kommer til dyr. Litt redd for hunder, er så redd de skal bite. Hvis jeg blir kjent med de går det greit, men blir ikke nok trygg til å f.eks være alene med de (hvis de er store.) Hester er så fine, og jeg liker veldig godt å ri, men synes det er skummelt å stelle hester, og gå bak de som man gjør når man skal gjøre de klare. Er litt "nevrotisk"av meg, og det plager meg sånn. Jeg elsker egentlig dyr og blir glad av å være rundt de, men jeg er så skvetten og redd for at de skal bite. Kjenner ikke så mange som har dyr, så har ikke noen å "øve meg på." Har et barn, og det blir ikke flere. Har veldig lyst til å få et dyr om noen år, både fordi det er bra for barn å vokse opp med dyr, hun er ensom som enebarn, og jeg har så lyst på dyr selv. Men hva kan jeg gjøre når jeg ikke er helt trygg. 😕 (Jeg er ikke en av de som har tenkt til å skaffe meg dyr uten å tenke meg om, for så å etterlate det ute alene fordi jeg ikke vil ha det lengre.)

Anonymkode: 4bd23...a45

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du trenger nok mer eksponering og følelsen av at det går bra. Er det noen grunn til at du er litt engstelig av deg? 

Anonymkode: ec14b...a5e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror bare jeg er født sånn. Eksponering hadde sikkert hjulpet en del, men det er vanskelig når jeg ikke kjenner noen som har dyr. Eller kjenner en som har katt da.

Anonymkode: 4bd23...a45

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er fint for barn å vokse opp med dyr. Selv er jeg enebarn, men vokste opp på gård og hadde mange slags dyr opp igjennom. Vi hadde kuer, men til husbruk hadde vi gris, høner, kalkuner, kaniner og katt. Hund hadde vi først da jeg var i tenårene.

Dere kan jo ha et kjæledyr du ikke er redd for. Om det er store hunder og hest du ikke er fortrolig med, så ville jeg unngått det. Det finnes jo mindre hunder, og katt er trivelig.

Anonymkode: af8a6...3da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er fint for barn å vokse opp med dyr. Selv er jeg enebarn, men vokste opp på gård og hadde mange slags dyr opp igjennom. Vi hadde kuer, men til husbruk hadde vi gris, høner, kalkuner, kaniner og katt. Hund hadde vi først da jeg var i tenårene.

Dere kan jo ha et kjæledyr du ikke er redd for. Om det er store hunder og hest du ikke er fortrolig med, så ville jeg unngått det. Det finnes jo mindre hunder, og katt er trivelig.

Anonymkode: af8a6...3da

Takk for svar. Har vurdert katt, men de er så uforutsigbare.. Vokste selv opp på gård. Nå bor jeg i en by, er singel, og bor langt unna familie. Så alt ansvaret kommer jo til å falle på meg. Har lest en del om marsvin, selv om det er en god del jobb. Eller en liten hund. Men det kan uansett ikke bli før om et par år. Drømmer meg litt bort i mellomtiden. 

Anonymkode: 4bd23...a45

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som er engstelige foretrekker dyr fremfor mennesker, nettopp fordi dyr er forutsigbare, men mennesker er ikke det.

"Stol aldri på noen som sier de ikke liker dyr", liksom..?

Anonymkode: fdd02...774

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du blir vant med dyret når det er ditt eget. Moren min var livredd katter og alt annet som heter dyr, men da vi fikk en kattunge ble hun helt forelsket i den, og moren min som ellers hatet å ta i pels, var blitt bitt av en schæfer da hun var ung, og var redd sauene våre(!), var faktisk ett av de få menneskene som kunne bære denne katten. Katten var veldig ung da vi fikk henne, og var blitt mishandlet der hun kom fra, så hun ble aldri helt trygg, hun hadde lett for å klore og bite. Men moren min bar henne altså... 

Selv var jeg og er jeg litt engstelig for fremmede hunder, men har hund selv nå, og den første hunden jeg fikk var en voksen schæfer. Jeg var litt usikker på henne i begynnelsen, men så ble jeg kjent med henne og da gikk det bra. Samme da jeg fikk hest, jeg var usikker på store hester, men min hest var unghest da jeg fikk henne, så det ble lettere, jeg ble helt kurert etter en stund.
Jeg har også en venn som var litt redd hunder, men som gjerne ville ha hund fordi han ikke hadde den omgangskretsen han hadde før, og gjerne ville ha en turkamerat. Han brukte lang tid på å velge rase, og valgte til slutt en samojed som han har gjort en fantastisk jobb med. Han er fortsatt litt usikker på ukjente hunder, og det er igrunn sunt tenker jeg. Man kan godt bruke litt tid på å bli kjent med hunder, man må ikke kaste seg over enhver ukjent hund man ser.

Det er mange idag som ikke vet hvordan de skal oppføre seg rundt dyr. De kan gjøre ting som ikke er særlig smart, det er ofte derfor folk blir bitt, kastet av, sparket osv. Jeg har vært i diverse staller opp igjennom, og jeg har noen ganger reagert på sikkerheten. Unge jenter som eier hester og har dem på for, rir gjerne ut alene på traffikert vei på en stresset hest - dårlig idè! Så det at du ikke vil gå bak en hest du ikke kjenner, kan være en smart ting. Man må høre på frykten og heller bruke litt tid på å bli kjent med dyret, jeg syns det er utrolig merkelig at folk rir ut på ukjente hester, det er jo heller ikke noe hyggelig å la være å bli kjent med dem før man "bruker" dem til alt mulig. Noe du kan gjøre er å betale for en time med en hest, og bruke tiden på bare å kose med og børste hesten, eller bare sitte inne i boksen eller innhegningen med den. Si at du er usikker på hester og gjerne vil bli kjent med dem i ditt eget tempo. Og du kommer garantert til å bli vant med en katt eller en hund om du skaffer deg en selv. Lykke til :) 

Anonymkode: 3b13b...47f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et fint svar. :) Ja, tenker at jeg hadde sikkert blitt trygg på det etterhvert om det var mitt eget dyr. Håper jeg iallfall. :)

Anonymkode: 4bd23...a45

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har alltid sagt hun er engstelig for store hunder, men i skrivende stund har vi tre hunder på til sammen hundre kg liggende i sofaene med oss og mamma koser og pludrer med de. Når man lærer seg å kjenne et spesifikt individ og stoler på det, så blir man ikke engstelig lenger. Eksponering, eksponering, eksponering. Ikke nødvendigvis med så mange dyr som mulig, men noen trygge og gode. 

Anonymkode: a1c7c...799

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...