Exen flyttet med ungen uten å gi beskjed!

[OppNed]

Pssst:

Insunierer du at majoriteten av fedre i dag er så "slappe" at de ikke gidder benytte seg av "mulighetene" som dagens rettsystem legger i hendene deres. Prøver du å fortelle meg og resten av verden at det er enkelt for en far å få midlertidig omsorgsrett idet sekundet en mor (eller far, men de er i et så solid mindretall at det nesten ikke er verd å nevne) bestemmer seg for å flytte til et annet sted i Norge? Hallo....

Vår virkelighetsoppfatning lever på to kloder. Du vet sannsynligvis like godt som meg at for å ta fra en mor omsorgsretten for sine barn, så må det bevises at hun ikke er skikket. Og du vet sikkert like godt som meg at for å bevise at en mor ikke er skikket til å ha omsorg for barn, så skal det graverende bevismateriale til. Hvis systemet var så enkelt som det du forsøker å legge frem i et innlegg over her, så kan jeg garantere deg at flere mødre ville levd uten sine barn.

Utgangspunktet for dagens system er basert på forskning som bevisst eller ubevisst tar ideer fra en tid som i voksende grad er passè. Mitt og en rekke andres utgangspunkt er at foreldre er likeverdige. Far er på banen, mor er på banen. Vi stifter familie og barn sammen, skifter bleier, oppdrar dem, koser og klemmer, forsørger sammen og deler bekymringer og gleder sammen. Vi er TO om å sette et barn til verden.

Så går vi fra hverandre. Plutselig blir alt annerledes. Da dreier det seg plutselig om at han som er far er heldig hvis han får tilbringe tid med sine egne barn. Får han utvidet samværsrett så er han kjempeheldig og har en fleksibel x-partner. Du blir dratt inn i et skjemavelde av en annen verden, hvor hans økonomi er i et STERKT fokus. Hvor du blir fortalt dine rettigheter, hva kan du kreve av far, av staten av trygdevesenet...Hva er dine rettigheter som mor, hvordan kan du best mulig komme deg ut av dette...Satt opp mot de tallene som foreligger om at kvinner er de som i størst grad søker separasjon/skilsmisse så er jo dette helt absurd.

Vet du hva? Uansett, med en ny rettspraksis og nye barnefordelings-nøkler, så vil ikke rettferdighet skje fyldest før hele problemet blir tatt ved roten. Tror jeg. Hvorfor? Fordi at det såkalte ekspertise-apparatet som legger frem sine vurderinger av far/mor som omsorgspersoner består av mennesker som i bunn og grunn er inhabile. Hvorfor det, Maiken???

Fordi at de opererer med feil utgangspunkt og feil premisser. Se på barne- og familiedepartemenetet. Det består av kvinner, med L. Dåvøy i spissen. Kunne det ha vært en tanke å innføre kjønnskvotering i dette departemenetet? Som greide å se tingenes tilstand noe mer nyansert enn det som skjer i dag? Se på det overveldende flertallet av kvinnelige familierådgivere, barnevernsmedarbeidere, sosionomer, trygdekontoransatte, blabla, som primært er lært opp i samme skole. Med utgangspunkt i samme, mer eller mindre utdaterte leksa som er basert på forskningsmateriale som jeg har en stygg mistanke det har gått prestisje i. Et tankekors BØR være at dette er et område som vil kreve en solid omveltning i tankegang og ikke minst praksis, før endringer av en særlig forandrende karakter vil finne sted.

Utgangspunktet med at mor er et offer som skal forsørges/forsørge sine barn med utgangspunkt i hva FAR tjener gjør meg kvalm. Tanken på at mor er bedre skikket som forelder enn far fordi hun er kvinne gjør meg ikke mindre kvalm. Ikke minst så synes jeg det er fryktelig synd at denne debatten bestandig skal farves av personlige oppfatninger rundt sin egen situasjon.

Det eneste rettferdige og riktige for alle parter er at foreldre er likeverdige. Som foreldre. Og da er den eneste fornuftige løsningen at begge er skikket som omsorgspersoner i rettskraftig forstand. Hvilket innebærer en delt omsorgsløsning. De fedrene som er så slappe at de ikke "gidder" vil melde av sin interesse for et slikt konsept. De mødrene som tenker ut ifra "økonomiske motiver" vil bli tvunget til å tenke seg godt om. De foreldrene som setter seg selv i en rolle som bedre egnet ut ifra kjønn vil bli tvunget til å tenke nytt og annerledes. Og en drøss med barn vil oppleve et brudd som mindre traumatisk. Fordi mor og far har en like stor innflytelse i deres liv som før. Og en lik bestemmelsesrett. Ikke minst så tror jeg dette vil medføre en mer bevisst holdning rundt hva det med å få, og oppdra, barn egentlig innebærer.

Min oppfordring til jenter som planlegger barn er å sørge for litt planlegging og selvstendighet rundt tanken på at dette kan ta slutt. Min oppfordring til gutter er akkurat den samme. Likt utgangspunkt. Offer-rollen hører ingen steds hjemme i en tid hvor vi claimer likestilling på alle andre fronter. ÅRSAKEN til bruddet er i bunn og grunn uvesentlig. KONSEKVENSENE av bruddet er det vi bør fokusere på.

Og igjen: En omsorgsforelder som planlegger å flytte vekk fra den andre forelderens hjemsted bør stoppes rettslig hvis det ikke er enighet mellom dem. Fordi, enkelt og greit, at begge foreldre bør ha like stor innflytelse på sine barns oppvekstkår og fremtid. Av hensyn til barna selv, som som regel ikke blir hørt når det gjelder en slik forelders egoistiske motiver for et bedre sosialt liv. Hvorfor i huleste skal det gå automatikk i at den som har hovedomsorg vet "best" hva som er bra for et barn som i tillegg har en annen forelder?

Maiken (som IKKE er medlem av F2F)

[Gjest Anonymous]

Det var mye jeg kunne kommentert på i innlegget ditt, men har dessverre ikke tid til noe mer enn et par korte kommentarer.

Beklageligvis så tror jeg (ut fra det jeg har sett) at ganske mange menn er altfor slappe til å gidde å ta opp kampen. Har sett nok eksempler på mødre som nærmest står på hue og driter i vinkel for at en mer eller mindre uvillig far skal stille opp, nettopp fordi utgangspunktet til mor er at barnet trenger to foreldre.

Dine kommetarer ang samtlige som jobber såvel i BfD som på familievernkonteret etc. er meget nedverdigende og arrogante. Du forutsetter jo at dette er folk som 1) ikke gjør en god jobb 2) har en helt feil utdannelse samtidig som de heller ikke er i stand til å ta innover seg verken ny kunnskap eller ny forskning. Når det gjelder kjønnskvotering så er BfD statlig - ergo gjelder regler om kvotering der også.

(Det er helt riktig at det bør være både kvinner og menn på alle steder i samfunnet, det er ikke det jeg er uenig med deg i.)

Til slutt: kan du svare meg på følgende, siden du er så 100% overbevist om at enhver flytting er 1) skadelig for barnet 2) kun er motivert ut fra den ene foreldrens egoistiske motiver:

Omsorgsforelder bor i leid leilighet på en kant av byen, samværsforelder på den andre kanten. Omsorgsforelder har ikke råd til å kjøpe seg leilighet verken i sin del av byen ellere samværsforeldrens del, men må flytte litt ut for å få til det. Skal da samværsforelder kunne legge ned veto mot det? Evt kreve at barnet blir flyttet til seg, selv om det innebærer et like stort miljøskifte som å flytte et annet sted mht skole/venner etc.?

mvh

meg

[Gjest Psst...]

Nå ble diskusjonen veldig omfattende, men jeg skal prøve å svare så godt jeg kan. Du får unnskylde meg hvis jeg ikke får med alle punktene dine.

Først: De aller, aller fleste blir enige om omsorgsfordelingen ved samlivsbrudd. Det er i de tilfeller hvor man ikke blir enige at problemene oppstår.

Og å tilskrive Laila Dåvøy så stor makt at hun kan diktere hele stortinget hva de skal mene om barnefordeling, er vel å gå litt langt. Dessuten er det jo faktisk etter at kvinner overtok "makten" i departementet at mannfolk har fått mer å si i disse sakene. Når det gjelder sosionomer o.l. er det jo ikke de som tar avgjørelser i barnefordelingssaker. Ved rettssak kan man få oppnevnt sakkyndig (psykolog/psykiater), og her er nok kjønnet mer jevnt fordelt (kanskje med litt overtyngde av menn).

Joda, jeg er enig med deg i at en del meklere fokuserer galt, men det er jo også riktig at man ikke trenger å godta det en mekler sier. Man må tenke sjæl, ikke sant?

Når det kommer til rettssaker, er det heldigvis få igjen av den gamle garde som mener at mor er skikket uansett. (De fleste av den gamle garde er faktisk menn). Grunnen til at mor får hovedomsorgen i de fleste tilfeller, er nok heller at det er hun som har hatt hovedomsorgen i samlivet. Jeg sier ikke dermed at far er noen dårligere omsorgsperson, men at det er den løsningen som skaper "minst" forandring for barnet.

Så til delt omsorg som utgangspunkt: Det vil nok fungere bra der konfliktnivået er lavt, og foreldrene kan samtale med hverandre etterpå. I de fleste saker som ender i retten, er imidlertid konfliktnivået høyt. Og man kan ikke dømme foreldre til bedre samarbeid. Et høyt konfliktnivå fører ofte til at man bruker barna i kampen seg imellom, og når da begge foreldre skal ha like mye å si, sier det seg selv at det går ut over barna. Dessuten krever delt omsorg også at man bor i nærheten av hverandre, ihvertfall i samme skolekrets.

Når det gjelder bidrag, som du så vidt var inne på: Som du sikkert vet, kommer det nå en ny bidragsordning som tar hensyn til samværsomfang. Den tar også utgangspunkt i hva det koster å ha et barn (veldig nøkterne utgifter), og legger begges inntekt til grunn. Det ser da ut til at den siden ihvertfall blir mer rettferdig, ikke sant?

Når det gjelder flyttenekt, er vi grunnleggende uenige. Man kan ikke nekte folk å flytte i ett fritt og demokratisk land. Det man derimot kan gjøre, er å se på omsorgen på nytt. Dette er det jo som sagt muligheter for idag. Det er imidlertid et faktum at få benytter seg av denne muligheten, og grunnene til dette kan man jo bare spekulere i. Å nekte den ene part å flytte, er en håpløs ide. Hva hvis man må flytte for å få jobb? Hva hvis man bor på et lite sted der alle venner er mannens venner, og du får skylden for samlivsbruddet? Hva hvis man flytter fra en voldelig mann? Det blir litt lettvint å kalle dette for sosiale behov: Jeg vil nok heller kalle det et grunnleggende behov.

Og så til løsninger:

Et barn er vidt forskjellig fra et annet. Man kan derfor ikke si at en løsning skal være den beste for alle. Ett barn vil ha det best med delt omsorg. Ett annet vil ha mer behov for mor i en del av livet sitt, og far i en annen del av livet sitt. Ett vil ha mer behov for den ene forelder hele livet. Det viktigste er at foreldrene blir enige om hva som er best ut fra kjennskapen de har til sine barn. Jeg savner mangfold i slike diskusjoner.

Mors økonomi: En mor uten utdannelse og som har vært hjemmeværende har små sjanser på arbeidsmarkedet idag. Selvfølgelig vil da økonomi spille en rolle ved samlivsbrudd. Ingen jeg kjenner har et ønske om å bli sosialklienter. Da bør man kanskje åpne for at mor kan beholde de økonomiske fordelene også ved delt omsorg. (Jeg tenker da på overgangsstønad, utdanningsstønad o.l.) På sikt vil dette tjene begge parter, da mor vil få en utdannelse og også tjene penger til barnets underhold. Samtidig vil jeg understreke at de fleste enslige forsørgere er i arbeid.

Når så den med hovedomsorgen velger å flytte, kan den andre part kreve å få omsorgen hvis han ønsker det. Dette må jo isåfall vurderes utifra hva som er til barnets beste, og ikke til foreldrenes beste. I en del tilfeller vil det være å bli igjen hos den andre, i noen tilfeller vil det være å flytte med. Denne muligheten finnes idag, som jeg har sagt utallige ganger nå ( :o ), og det står alle fritt til å benytte seg av den.

Er det noe jeg har glemt nå?

Psst...

[Mathias]

Bare et lite sp. mål psst:

Hvor mange mødre er uten utdannelse nå for tiden....? Flest eller færrest? Jeg tror det siste!.... Da faller arg din litt i fra hverandre.

Om bidragsreglene nå: De tar kun hensyn til overnattinger... Dvs at en ikke kan ha barna hele dagen, for at de så sover hos mor... Da får du ikke noe igjen for det..

Mange fedre har ikke råd til å bo skikkelig pga bidrag, eller ha brna mer enn de har. Hva med dem? HVordan løse det?

Dersom mor vil være litt rund med far og ikke kreve alt hun har krav på av ham blir hun møtt med undring på de offentlige kontorer, det viser jo en holdning, ikke sant?

I land som praktiserer delt omsorg som utg pukt har de forskning som viser minder samarbeidsproblemer enn det vi har med vår ordning... HVordan skal en kunne opprettholde kotakt og samarbeid så lite den ene er innei bildet, jeg bare spør...?

Dersom rettvesenet er blitt mer oppdatert, hvorfor er det da fremdeles langt flere kvinner som vinner rettsakene? Jeg tror ikke på at mor har vært så mye mer omsorgeperson nemlig.... Ikke i dag... ikke i de sakene far er så opptatt av samvær med barn at han går til rettsak..

OG: Rettsak er da ikke en god løsning for noen? Deter opprivende og konfliktskapende!!!Derfor kvier mange seg for dette, det er lett å forstå...

[Gjest Anonymous]

Sitat fra Lasse:

Dersom rettvesenet er blitt mer oppdatert, hvorfor er det da fremdeles langt flere kvinner som vinner rettsakene? Det stemmer faktisk ikke. Det ble ifjor (?) gjort en undersøkelse over dommer i lagmansretten som viser at det er jevnt hvem som vinner rettsaken. Jeg tror ikke på at mor har vært så mye mer omsorgeperson nemlig.... Du kan godt la være å tro det, men det blir ikke mer sant for det. Ikke i dag... ikke i de sakene far er så opptatt av samvær med barn at han går til rettsak.. Men bakgrunne for å gå til rettsak trenger langt fra å være omsorg for barnet, det kan også være for å skade mor! Siden jeg står med begge beina opp i en ganske makaber sak, har jeg pratet med en del innen rettssystemet, og det som er klart er at i mange tilfeller så er ikke omsorgen for barna den viktigste grunne til å gå til sak.

mvh

meg

[Mathias]

O.K, det har kanskje blitt bedre da... Jeg har bare opplevd motsatt , men det jevner seg kanskje ut på landsbasis? Kommer vel an på hvor en bor...

Ang å skade hverandre er vel også det individuelt... Jeg har eks på at mor skader....

Det er mange dårlige mennseker og dårlige foreldre der ute... Stakkars barn!.... :-?

[Gjest Psst...]

Av de som mottar overgangsstønad (som jo var de jeg skrev om) er flesteparten uten utdannelse (eller utdannelse som er utgått på dato). Hvilket argument var det forresten du mente falt fra hverandre?

Den nye bidragsordningen tar hensyn til samværstid, og ja det gjelder også overnattinger. Nettopp fordi overnattinger krever mer økonomisk. Og hva er anstendig botilbud? Selv sover jeg i stua. Man finner løsninger etter økonomi, ikke sant?

Og hvorfor skal de ikke ha råd til å ha dem mer? Mat til to-tre personer koster ikke så mye mer enn mat til en person. Dessuten vil de jo betale mindre bidrag ved større samvær.

Og hvordan vet du at det er vanlig med undring på offentlige kontorer når mor ikke ønsker å kreve alt hun har krav på? Har du foretatt en rundspørring, eller svarer du nå ut fra ditt eget tilfelle? Da må jeg minne deg på at det er ett tilfelle, og ikke kan regnes som "vanlig".

Kom gjerne med de forskningsresultater du viser til. Jeg er mer enn villig til å lære, men jeg vil da gjerne se tallene du sikter til.

Og jo, det finnes også tall på at mor tar mesteparten av det ulønnede arbeidet i hjemmet (her inngår omsorg), så også i 2002. Jeg har tidligere vært inne og hentet tallene, og hvis du ønsker dem skal jeg nok finne dem igjen. Jeg tror derfor jeg har mine ord i behold når jeg påstår at mor også som regel har hovedomsorg i samlivet.

Hvorfor det blir rettssaker? Fordi foreldrene ikke kan bli enige. Men igjen: I de aller, aller fleste tilfeller blir foreldre enige, og det løser seg uten rettssak.

Psst...

[Mathias]

Kanskje en av grunnene til at det ikke blir rettsak er at en av partene "jenker " seg...

[Mathias]

Omsorg inngår ja... det vil si at det ikke kunn er omsorg... og en kan da ikke si at mor har mer omsorg for sitt barn enn far..?

Mine erfaringer er fra vel ti jeg pers kjenner til rundt om i hele landet. Der blir mor møtt med hva hun kan kreve og at hun burde kreve, samt at det blir møtt med undring dersom hun ikke vil kreve alt hun har krav på...

Og jeg lurer på en ting: Hvorfor koster det mer å overnatte, enn å være med barna hele dagen? Koster det penger å sove ...

Ang økonomi: Far betaler bidrag selv om han har 40% samvær. Mor får barnatrygd og alle andre stønader. Begge har dårligere økonomi enn før, men jeg ser at flere menn kan ha veldig dårlig råd... Og det er da ikek bare mat en skal betale for 4 dager til i uka! En skal ha et sted å bo der de trives like godt som hos mor, en skal ha mat, transport etc...

[Gjest Psst...]

Når jeg snakker om omsorg, snakker jeg ikke om følelser men om praktiske ting rundt det å ha omsorg. Altså hva som vil skape "minst" forandring for barnet.

Fra 10 stk til gjengs, er det et stykke å gå.

Overnatting krever mer plass som du selv sier, dermed blir bidraget mindre og samværet større. Enig?

I de tilfeller jeg kjenner, har begge dårlig råd. Eller han har litt bedre råd enn henne. Jeg kjenner ikke til tilfeller der hun har bedre råd enn ham, men jeg er sikker på at de finnes de også. Millimeterrettferdighet er nok umulig å oppnå. Hva gjør så barna med mor? Daglige gjøremål for det meste, tror jeg. Og de koster da ikke noe særlig? En tur i skog og mark koster ingenting. En telttur koster heller ikke noe (med mindre man bruker campingplass). Man rydder litt sammen, gjør lekser sammen, spiller spill sammen, leker sammen. Klær, sko, barnepass, aktiviteter o.l. er det den med hovedomsorgen som skal kjøpe. Ihvertfall er det slik det fungerer hos de jeg kjenner.

Psst...

[Mathias]

Vel, vi har to forskjellige oppfatninger av dette ser jeg...

Jeg er ikke så lysten på å diskutere mer, blir bare så opprørt over alt voksne gjør mot hverandre og de de gjør mot barna... Deter så mange triste skjebner i slike konflikter og fordelingssaker...

Se heller denne linken, der snakker de om noe jeg er inne på:

http://www.nordlands-framtid.no/41/43/25/1.html

[Gjest Psst...]

Jeg er ikke så lysten på å diskutere mer, blir bare så opprørt over alt voksne gjør mot hverandre og de de gjør mot barna... Deter så mange triste skjebner i slike konflikter og fordelingssaker...

Der er vi ihvertfall enige.

Psst...

[Gjest Anonymous]

Den loven håper jeg inderlig ALDRI kommer..jeg håper f2f aldri får gjennomslag for sine ideer...Den dagen blir det slutt på at jeg velvillig  stiller opp som  "hobbypsykolog" for min ex...Hva med om NOEN hørte på mine "småe bekymringer" av og til også..

DEN dagen kommer jeg til å gå rettens vei..

Mirabella  

Syns du virkelig at følelsene til ditt barn med hensyn til kontakt med begge foreldre er så lite viktige at dine bør gå forran? da burde du ikke hat barn Denne loven burde veret en selvfølge, har man satt barn til verden så for man ta konsekvensen av det. Man blir ikke så fri etterpå som man var før, vis ikke foreldrene kan samarbeide om dette bør de ha en lov mot seg. Jeg syns det denne moren det er snakk om her ikke har tenkt på sitt eget barn i det heletatt.

[anett2]

Hei

Det at exen din tok med barnet og flyttet uten å gi beskjed til deg, det synes jeg er et stort bevis på at hun tenker på seg selv! Det hun gjør er å frarøve deg samvær (kvalitetstid sammen med barnet) om det er nylig etter et brudd så er hun kanskje sår og hevngjerrig, men jeg forsvarer henne ikke for det. Nå finnes det jo to sider av en sak, du taler din!

Angående reisevei, jeg så en reklame på tv der nå begge foreldrene må bet reisevei, alstå spleise på reiseveien for barnet. Dette synes jeg er rett og rimelig. Samarbeidet tar ikke slutt selv om forholdet tar slutt. Mener denne reklamen var fra Rikstrygdeverket. Du sier at bidraget er satt opp og du har dårlig økonomi, hva med å kanskje ha barnet lengre mellom hver samvær med barnet`? Hvor lang reisevei er det for å hente barnet? Vet det finnes mange legater man kan søke, ta kontakt med sosialkontor og trygdekontor for råd. IKKE la din exs frarøve deg muligheten for samvær, barna er det mest dyrebare man har!

[Gjest Janna]

Minn meg på å gjøre mitt beste for å holde meg og sambo sammen resten av livet

Klarer ikke tanken på et lite fortvilet barn som skal stå som en sparrepute mellom to forbannede voksne.

[Gjest Anonymous]

Syns du virkelig at følelsene til ditt barn med hensyn til kontakt med begge foreldre er så lite viktige at dine bør gå forran? da burde du ikke hat barn Denne loven burde veret en selvfølge, har man satt barn til verden så for man ta konsekvensen av det. Man blir ikke så fri etterpå som man var før, vis ikke foreldrene kan samarbeide om dette bør de ha en lov mot seg. Jeg syns det denne moren det er snakk om her ikke har tenkt på sitt eget barn i det heletatt.

Om man skulle fulgt ditt ressonement så burde du kanskje også spurt hvor mye kontakt barnefaren hadde med barnet..

Om man skal ta i bruk en slik lovbestemmelse så burde det vel være en forutsetning at en også ser på hvilke vilkår begge foreldre lever under, mht. nettverk, jobb, livskvalitet m.m.

Siden du er anonym så kan vel jeg også være det!

[Gjest Anonymous]

Hei

Det jeg mener er at man bør se på barnets nettverk først. Barn kan ha godt av og beholde venner og kjente og skole etter noe så brutalt som ens kilsmise, foreldrenes nettverk bør komme i annen rekke. Barnets kontakt med begge foreldre er også viktig, derfor bør det også komme først. Det bør vere sånn som når en foreldre med omsorg skal flytte utenlands så må foreldren som har samversrett gi samtykke, det bør også være ved flytting til en annen kommune, eller at foreldren med samversre flytter etter. Uansett bør de vere tvunget til og diskutere det først slik at det ikke kan gjøres slik som her

Hilsen

[Gjest Anonymous]

Hei

Det jeg mener er at man bør se på barnets nettverk først. Barn kan ha godt av og beholde venner og kjente og skole etter noe så brutalt som ens kilsmise, foreldrenes nettverk bør komme i annen rekke. Barnets kontakt med begge foreldre er også viktig, derfor bør det også komme først.  Det bør vere sånn som når en foreldre med omsorg skal flytte utenlands så må foreldren som har samversrett gi samtykke, det bør også være ved flytting til en annen kommune, eller at foreldren med samversre flytter etter. Uansett bør de vere tvunget til og diskutere det først slik at det ikke kan gjøres slik som her

Hilsen

Hmmmm..synes ikke noe om en slik argumentasjonsteknikk; først blir jeg erklært for å være dårlig mor fordi jeg ikke støtter F2F sitt lovforslag, deretter prøver man å rettferdiggjøre sine standpunkter ved å generalisere alle skilsmisser...

Vel..egentlig burde vel ALLE foreldre IQ testes...

[Gjest Anonymous]

Og det bør lovfestes!!

[Gjest jasså]

Hei!

Synes dette er helt på kanten! Skulle tror at exen kunne forhørt seg/informert med meg om dette på forhånd og ikke på den måten det har blitt gjort på. Synes dette vitner om at exen tenker på sine egne interesser frmfor barnets beste. Hva mener dere?

Kanskje hun har prøvd å nå fram til deg lenge men du har vært døv.

Tenk om hun stakk av fordi hun mente at du var den som bare tenkte på dine innteresser.

Man må være 2 vet du. Utifra dette du har skrevet så er jo du den uskyldige og deg det er synd på, men jeg leser ikke noe sted om hva som var grunnen. Kanskje det var du som drev henne bort. Hvem vet.??????????

:o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o