Exen flyttet med ungen uten å gi beskjed!

[Gjest XOi]

Hei!

Som dere skjønner utfra tittelen har dette skjedd. Ringte for å snakke med ungen og fikk dermed samtidig vite at moren hadde tatt med seg ungen og flyttet til en helt annen by.

Synes dette er helt på kanten! Skulle tror at exen kunne forhørt seg/informert med meg om dette på forhånd og ikke på den måten det har blitt gjort på. Synes dette vitner om at exen tenker på sine egne interesser frmfor barnets beste. Hva mener dere?

Føler meg helt overkjørt på alle måter. Bidraget har nettopp blitt satt opp så mye, at jeg faktisk ikke har råd til å ha barnet hos meg særlig ofte pga. den lange reiseveien det nå har blitt. Har jeg egentlig noe krav om å be exen om bidrag til kjøringen /hentingen av ungen, siden det er snakk om stor utgifter til bensin i tiden fremover? Ser ikke helt hvordan jeg skal få det til økonomisk sett.

Hadde satt stor pris på svar!

[Bettie]

Etter hva jeg har forstått (er ikke helt sikker), så må faktisk begge foreldrene nå betale for reise mellom to hjem. Før var det vel den som "fikk besøk" som måtte betlae gildet.

Foreslår at du sjekker dette.

[Gjest XOI]

ja, det er vel best å førhøre seg med Trygdekontoret om dette.

Forøvrig overrasker det meg at så få har svart på dette innlegget. Er det fordi damer tenker anderledes rundt dette? Vet ikke jeg, men synes det var noe overraskende hvertfall.

[Gjest Janna]

Kanskje damene her inne heier på exen hans i det stille? Tror ikke det du!

Lykke til.

[Mortie]

Om du har foreldrerett/ansvar for barnet og flyttingen medfører f.eks at barnet må skifte skole, har du rett til å motsette deg flyttingen. Men har mamma foreldreretten alene (ikke omsorgsrett, det er noe annet), kan du desverre ikke gjøre noe som helst.

Ang reiseutgifter, kan du slappe av, fom i år skal begge foreldrene dele på utgiftene uansett:

§ 44b. Reisekostnader ved samvær.

Reisekostnadane ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadane. Er foreldra samde om det, kan saka istaden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det.

Tilføyd med lov 13 juni 1997 nr. 39 (i kraft 1 jan 1998), endra med lov 15 juni 2001 nr. 37 (i kraft 1 jan 2002, etter res. 15 juni 2001 nr. 640).

[Mathias]

Merker jeg blir kraftig provosert ja!.... Nå MÅ de få rordnet en lov mot dette snart ... (er på trappene nemlig...)

Hadde jeg vært deg, hadde jeg flyttet etter!....

Men et råd: Når hun kan gjøre noe slikt, kan hun finne på andre ting også... Pass på å holde din sti ren, så jun ikke har noe å ta deg på....

[Gjest Anonymous]

en lov mot hva da Lasse?

[Mathias]

En lov mot å kunne flytte til annen by eller lign med barn; uten samtykke fra den andre forelder....

[Mirabella]

Den loven håper jeg inderlig ALDRI kommer..jeg håper f2f aldri får gjennomslag for sine ideer...Den dagen blir det slutt på at jeg velvillig stiller opp som "hobbypsykolog" for min ex...Hva med om NOEN hørte på mine "småe bekymringer" av og til også..

DEN dagen kommer jeg til å gå rettens vei..

Mirabella

[Gjest Anonymous]

Synes dette er helt på kanten! Skulle tror at exen kunne forhørt seg/informert med meg om dette på forhånd og ikke på den måten det har blitt gjort på. Synes dette vitner om at exen tenker på sine egne interesser frmfor barnets beste. Hva mener dere?

Selvfølgelig burde hun ha snakket med deg om dette på forhånd - men det sier vel litt om kommunikasjonen deres da......

Føler meg helt overkjørt på alle måter. Bidraget har nettopp blitt satt opp så mye, at jeg faktisk ikke har råd til å ha barnet hos meg særlig ofte pga. den lange reiseveien det nå har blitt. Har jeg egentlig noe krav om å be exen om bidrag til kjøringen /hentingen av ungen, siden det er snakk om stor utgifter til bensin i tiden fremover? Ser ikke helt hvordan jeg skal få det til økonomisk sett.

Reisekostnader i forbindelse med samvær skal dere i teorien dele 50% hver, men dette avhenger litt av hver og ens inntekt.

Ellers så er det den som har hovedomsorgen som bestemmer hvor barnet skal bo, dog kan ikke den foreldren flytte ut av landet. Så hun hadde loven på sin side når hun flyttet.

Jeg kan bare ønske deg lykke til! Prøv å få til en dialog med din ex slik at du får vært sammen med barnet deres.

[OppNed]

Mirabella: Jeg tror de fleste oppegående foreldre driter en lang marsj i hva dine problemer er. De konsentrerer seg heller om hvordan ståa er med barna/et dine. Det er DE dette dreier seg om. Ikke deg, meg eller andre fraskilte foreldre.

Det at en mor/far tar med seg unger og flytter uten å underrette den andre om dette, er mildt sagt fortvilt.

X0I: Du kan kreve halvparten av reiseutgiftene dekt av mor. Men i motsetning til de fleste andre lover i dette landet, så kan hun gi faen i dette. Inntil den dagen hvor du stevner henne for retten. M.a.o. så virker loven for hovedomsorgshaver. Men jeg ville gitt det et forsøk. helt klart.

Dessverre så er det slik at du ikke har noen inflytelse over hvor hun flytter. Så lenge det dreier seg om innad i Norge. Reiser hun til utlandet, derimot, så blir det noe annet. Men du har svært få rettigheter. Sånn er det bare.

Ta kontakt med F2F. Hør med dem. Jeg ville i tillegg tatt kontakt med en advokat, om ikke annet for å ha fått loggført fremdriften i saken. Det er mye på gang når det gjelder barnefordeling. Men holdningen pr i dag (blant politikerne) er uhyggelig svak og unnvikende. Hvis du leser litt grundigere om dette så vil du raskt finne ut hvilket parti som stemmer for din sak.

Lykke til.

maiken

[Mirabella]

Maiken; jeg synes du bør skjerpe språbruken din....Å bruke ord som "driter" ..ja det er vel kanskje ikke så bemerkelsesverdig at man bruker slike ord, sier jo litt om personligheten det da.....

Forøvrig kan jeg ikke se at min mening om denne eventuelle lovendring skulle være feilplassert her. Det var ikke jeg som tok opp dette med ny lov på dette feltet. Jeg har da heller ikke sagt noe om denne konkrete saken. Og ja, selv om man misliker å høre om min histore, jeg vet faktisk hva jeg snakker om, sett fra mitt ståsted. Men det er kanskje ikke så aktuelt å høre på.....En annen sak er jo at man ikke kan se barn atskilt fra sine foreldre. De blir også påvirket av forhold hos foreldrene..så jeg skjønner ikke din tankegang...Og for å gjøre det helt klart: jeg er ikke imot at foreldrene samarbeider, de bør selvfølgelig tenke på barnets beste. Men jeg har ikke sansen for bruk av tvang, å tvinge noen til å bo et sted der man mistrives sterkt...Det er heller ikke alltid barnets beste.

Og F2F har da aldri vært særlig nyanserte i sine holdninger...

Mirabella

[Gjest Maiken/ikke innlogget]

Beklager språkbruken, Mirabella. Det var ikke personlig ment, selv om jeg ser helt klart at dette hørtes mye verre ut enn det var ment. Igjen: Dette gikk ikke på deg og din historie, for den kan sikkert være ille.

Det jeg prøvde å få frem, var at i slike saker så greier jeg ikke å presisere hardt nok hvor uvesentlig følelsene mellom foreldrene er. To voksne mennesker møter hverandre, blir forelsket, elsker hverandre, ender kanskje opp med å mislike og t.o.m. hate hverandre.

Følelsene vi har for barna våre er normalt ikke slik. Stort sett så opplever foreldre en uforbeholden kjærlighet til disse som vi har satt til verden. Man slutter bare ikke å være glad i dem. Hverken far eller mor. Det samme går for barna. De er med svært få unntak glad i både far og mor.

Derfor synes jeg det:

1. - er en ubegripelig egostisk handling å gjøre seg til Gud over ungenes følelsesliv på den måten at man tar de med og flytter et sted hvor det blir vanskeligere (for enkelte så godt som umulig) å gjennomføre et kontinuerlig samværssystem. Uansett om man som mor trives bedre på dette stedet. Enkelte livsvalg skrenkes inn når man velger å sette barn til verden, og vil dessverre medføre at man må sette egne behov til side. Om ikke annet for noen år mens barna vokser opp.

2.- er en uhyggelig misforstått holdning blant mange som går på at morskjærlighet er mer verd enn farskjærlighet. Kjærlighet gjør ofte blind, og jeg tror også morskjærlighet kan gjøre blind på den måten at vi tror vi er de eneste som vet hva som er til våre barns beste. Med fare for å frarøve barna våre noe stort som tross alt kan være viktigere for dem enn hva vi som mødre er i stand til å forstå. Kanskje fordi mange er blindet av både uvilje og ubehagelige følelser rundt denne mannen som ikke viste seg å være en bra partner.

M.a.o så er jeg dårlig på å se alle de spissfindige detaljene i dette bildet. Jeg mener bestemt at langt de aller fleste saker som dreier seg om mor-far-barn i oppløste familiekonstellasjoner består av minst to sider.

Når det gjelder mishandling, voldelighet etc. så er det selvinnlysende at dette er unntakstilfeller.

Helt til slutt så synes jeg at politikerne våre er noen sabla slappfisker av noen feiginger som ikke våger å ta tak i disse problemene på en fornuftig måte.

Maiken

[Kristian (71)]

oppps...denne ble feil gitt :cry:

[Kristian (71)]

Jeg forlanger herved en Smiley som applauderer.... eller applaus er ikke nok....det må være en Smiley som trampeklapper til ære for Maiken :D

Flott holdning.....flott skrevet!!!

[Gjest Janna]

Hva med å ganske enkelt gjøre det sånn:

*RUNGENDE APPLAUS :D :D :D

[Mirabella]

Det blir hevdet at det kun er i unntakstilfelle at det er vold og mishandling inne i bildet. Ja, kanskje er det slik..Jeg stiller imidlertid spørsmål ved hvorfor det er så mange kvinner som velger å flytte? Ja, for det er vel som regel kvinnene som flytter. Er det SÅ mange jævlige kvinner der ute?? Det har blitt hevdet - også i dette forumet- at det er flere "psykopater" blandt menn enn kvinner. Hvorfor lage en ny lov dersom de fleste foreldre er rimelig oppegående...? Denne loven vil kun ramme den svake part.. Man burde heller styrke rådgivningen, og opplyse om konsekvensene det kan få for barna om man skiller foreldre og barn. Det blir hevdet at man må ta større ansvar og ta konsekvensene når man har fått barn. Men begge foreldre er jo på forhånd klar over situasjonen. Også faren. At kvinnen - mora- velger å flytte kan bl.a skyldes at hun bor på mannens hjemsted..kanskje uten noen tilhørighet der i det hele tatt. At det er mor som automatisk skal ha foreldreansvaret er en annen diskusjon. Jeg synes imidlertid ikke at det ikke skal bli tatt hensyn til tidligere valg. Alle oppegående mennesker er klar over konsekvensene av sine handlinger. Jeg er også for at barna i større grad bør bli hørt i slike saker.

Det synes å være en stor tiltro til at lover kan løse alle konfliktsituasjoner. Loven vil vel heller ikke ha tilbakevirkende kraft...så den kan vel neppe løse denne konflikten.

Mirabella

[Mathias]

Så da bestemmer mor at hennes behov går foran barnas rett til å ha to foreldre Mirabella...

Det er mange bitre og vanskelige mødre der ute som gjør mye for å sabotere farens samvær med barna. Det er et faktum.

Det er også et faktum at for mange går samarbeidet bra.

Men en må fange opp de tilfellene der mor overstyrer faren og barna.

Deter også snakk om å reise langt bort.

F2F er ikke så veldig nyanserte? Vel, de har da erfaringsgrunnlag for sine standpunkt fra mange andre land som har kommet lengre enn Norge når det gjelder barnefordeling.

Jeg synes F2F er langt mer nyansert enn Mirabella.

Dessuten setter de barna i sentum. Når Mirabella går imot f2f sier hun også at barna ikke burde være 1. prioritet, men mor.

Det er hennes rett å ha kunne mene det. Deter min rett å kunne mene at dette er veldig veldig feil!

[Gjest Anonymous]

Det er mange bitre og vanskelige mødre der ute som gjør mye for å sabotere farens samvær med barna. Det er et faktum.

Kan du vg. komme med litt mer konkret for å underbygge ditt påståtte faktum? Hadde vært interessant å få vite hvor mange dette er og sånt. Det er jo et faktum at i enhver debatt av denne typen hevdes det om og om igjen at "mor er vanskelig og gjør alt for å sabotere" Mon det?? hender det ikke at far er vanskelig?

Det er også et faktum at for mange går samarbeidet bra.

Takk og pris for det!

Men en må fange opp de tilfellene der mor overstyrer faren og barna.

Deter også snakk om å reise langt bort.

Det er like viktig å fange opp de tilfellene der far overstyrer mor og barna. Der fars oppførsel er av en slik art at det ikke er tilbeste for noen. Dette inkluderer også å reise langt bort.

Vil et forbud mot å flytte virkelig løse noe som helst? Hvor stort er dette problemet, egentlig? Har noen noensinne undersøkt det? Og - hvis flytting er et stort problem mht. opprettholdelse av samvær, hvor ofte er det omsorgsforelder kontra samværsforelder som flytter? Jeg bare spør....

En kan heller ikke lage en lov som faktisk vil føre til en forverret situasjon i tilfeller hvor det er mishandling ol. med i bildet.

F2F er ikke så veldig nyanserte? Vel, de har da erfaringsgrunnlag for sine standpunkt fra mange andre land som har kommet lengre enn Norge når det gjelder barnefordeling.

Dersom du ser på F2Fs språkbruk, så er ikke den spesielt nyansert. Når det i alle mulige (og umulige sammenhenger) understrekes hvor VIKTIG far er, og at han er "minst like god omsorgsperson som mor" så understreker jo det at FAR er den viktige her, verken mor eller barn. NB. Jeg har ikke dermed sagt at mor er bedre! Fokus på barna mangler dessverre i svært mange sammenhenger som denne organsiasjonen uttaler seg i. Det viktigste er jamt over de voksnes, og da særlig fars, rettigheter. Dessverre har jeg tilgode å oppdaget hvordan de setter barna i sentrum.

Hvilke andre land er det du mener? Jeg tror at det er en utbredt misforståelse som går på begrepsbruken. I Norge opereres det jo med to begreper: felles foreldreansvar, og daglig omsorg. I mange andre land har man ikke dette skillet, man opererer f.eks. på engelsk med "joint custody". At det er vanlig med "joint custody" i England ved barnefordeling blir derfor ikke det samme som å si at i England er det vanlig med "delt omsrog". Det er det nemlig ikke! Det er fremdeles slik at de fleste barn blir boende hos den ene, og har samvær med den andre. Dessuten - hvilke land har flytteforbud for skilte foreldre med barn? Til en viss grad har man jo allerede det i Norge for omsorgsforeldren - men ikke for samværsforeldren - i og med forbudet mot å flytte utenlands uten samværsforeldrens samtykke.

[Mathias]

[quote="anonym

Kan du vg. komme med litt mer konkret for å underbygge ditt påståtte faktum? Hadde vært interessant å få vite hvor mange dette er og sånt. Det er jo et faktum at i enhver debatt av denne typen hevdes det om og om igjen at "mor er vanskelig og gjør alt for å sabotere" Mon det?? hender det ikke at far er vanskelig?

Det hender at at far er vanskelig ja, men det jeg skriver om, er når den som har barna er vanskelig... Da blir konsekvensene store også for barna...

Det er like viktig å fange opp de tilfellene der far overstyrer mor og barna. Der fars oppførsel er av en slik art at det ikke er tilbeste for noen. Dette inkluderer også å reise langt bort.

Ja, men det er da en annen diskusjon... Deter lettere å disk når en diskuterer det samme.

Vil et forbud mot å flytte virkelig løse noe som helst? Hvor stort er dette problemet, egentlig? Har noen noensinne undersøkt det? Og - hvis flytting er et stort problem mht. opprettholdelse av samvær, hvor ofte er det omsorgsforelder kontra samværsforelder som flytter? Jeg bare spør....

Poenget er jo når samværforelder flytter... Det er det disk. dreier seg om... Når den andre flytter har h*n ikke noe problem...Og tall er ikke viktig! Ikke så lenge det skjer, da er det viktig nok for de det gjeller... Jeg vet personlig om 3 tilfeller! En mor flyttet bl.a til syden mot fras og barns vilje..

En kan heller ikke lage en lov som faktisk vil føre til en forverret situasjon i tilfeller hvor det er mishandling ol. med i bildet.

Igjen en annen diskusjon!

Dersom du ser på F2Fs språkbruk, så er ikke den spesielt nyansert. Når det i alle mulige (og umulige sammenhenger) understrekes hvor VIKTIG far er, og at han er "minst like god omsorgsperson som mor" så understreker jo det at FAR er den viktige her, verken mor eller barn. NB. Jeg har ikke dermed sagt at mor er bedre! Fokus på barna mangler dessverre i svært mange sammenhenger som denne organsiasjonen uttaler seg i. Det viktigste er jamt over de voksnes, og da særlig fars, rettigheter. Dessverre har jeg tilgode å oppdaget hvordan de setter barna i sentrum.

Da leser og forstår vi det f2f skriver forskjellig...Jeg forstår det som om de setter barn i sentrum. Og jobber for at SAMVÆRFORELDER skal ha mer innflytelse og rolle enn nå.

At det dreier seg om far, er fordi systemet er så skeivt at mor oftes blir omsorgsforelder..

Hvilke andre land er det du mener?

Jeg mener f. eks amerika og canada.

Det er flere land der delt omsorg er utgangspunktet, ikke fraværsalternativet vi har.....

Det er også flere land (bla nevnte) som har forsket mye mer på virkning på barna med de forskjellige samværsformer. Den vi praktiserer her i landet kommer dårligst ut når det gjerlder samarbeid og forhold til barna, samt barnas hverdag.

Jeg mener at uansett hvem en skal vise til av forenonger etc, er det barnas beste som er i sentrum. Barn skal ha to foreldre så langt det er mulug! Så kan en gjøre unntak der en av dem ikek er skikket til dette.

Problemet pr. i dag er jo at en av foreldrene har mulighet til å overstyre en annen fullt kompetent forelder.

Det er foreldres ansvar å sørge for barnas beste. Uansett hvem som ikke klarer det er det ikke akseptabelt mener jeg.