Gå til innhold

Dere som har hatt kreft...


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Farmor er død nå, men hun syntes det verste var at hun selv visste at hun hadde lungekreft før hun i det hele tatt ble undersøkt. Hun var helt sikker på at hun hadde det, og var så redd for å dø at hun ikke torde å si noe til noen. Tante tok henne med til legen fordi hun mistet stemmen, og trodde hun kanskje hadde en infeksjon i halsen. Det trodde legen også, men det endte opp med lungekreft-diagnose. Hun syntes også det var grusomt å være så pleietrengende. Hun var redd for å være til bry, og en dag endte det med at hun både kastet opp og tisset på gulvet i stua fordi hun ikke torde å ringe oss eller trykke på alarmen til hjemmesykepleien fordi hun følte at hun var i veien. Hun måtte sånn på do, men kom seg ikke lengre enn tre meter vekk fra sofaen før det gikk galt. Litt etter måtte hun kaste opp, men hun hadde klart å skyve bøtta si under stuebordet og nådde den ikke. Så hun prøvde å komme seg på do igjen for å kaste opp, men det gikk ikke helt etter planen.

For oss som pårørende var det hele veldig fælt. Men det aller verste var da hun lå på palliativ. Hun kjempet så intenst for å ikke dø, hun ville virkelig ikke dø. De ga henne så mye beroligende som de kunne uten å ta livet av henne med dem, men det hjalp ikke. Hun fikk full panikk om hun hadde noe liggende oppå brystet - selv et tynt tørkle var nok til at hun følte hun ikke fikk puste. Hun var ikke bevisst, men lå hele tiden og kavet seg rundt i senga og skrek. Hun hadde jo ikke stemme, så det kom bare lave klynk, men vi vet godt at hun egentlig skrek for full hals. Når hun klarte å forme ord, var det bare rør. "Mannen bak senga er stygg," for eksempel, så hun hallusinerte også til tider, og var nok livredd. Livredd fordi hun hallusinerte, og livredd fordi hun ikke ville dø. De siste døgnene bestemte pappa at ingen andre enn han og søsknene hans fikk komme på besøk, for hun hadde det så vondt at det var som å være med på en djevelutryddelse der inne.

Anonymkode: 454a9...4c5

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Farmor er død nå, men hun syntes det verste var at hun selv visste at hun hadde lungekreft før hun i det hele tatt ble undersøkt. Hun var helt sikker på at hun hadde det, og var så redd for å dø at hun ikke torde å si noe til noen. Tante tok henne med til legen fordi hun mistet stemmen, og trodde hun kanskje hadde en infeksjon i halsen. Det trodde legen også, men det endte opp med lungekreft-diagnose. Hun syntes også det var grusomt å være så pleietrengende. Hun var redd for å være til bry, og en dag endte det med at hun både kastet opp og tisset på gulvet i stua fordi hun ikke torde å ringe oss eller trykke på alarmen til hjemmesykepleien fordi hun følte at hun var i veien. Hun måtte sånn på do, men kom seg ikke lengre enn tre meter vekk fra sofaen før det gikk galt. Litt etter måtte hun kaste opp, men hun hadde klart å skyve bøtta si under stuebordet og nådde den ikke. Så hun prøvde å komme seg på do igjen for å kaste opp, men det gikk ikke helt etter planen.

For oss som pårørende var det hele veldig fælt. Men det aller verste var da hun lå på palliativ. Hun kjempet så intenst for å ikke dø, hun ville virkelig ikke dø. De ga henne så mye beroligende som de kunne uten å ta livet av henne med dem, men det hjalp ikke. Hun fikk full panikk om hun hadde noe liggende oppå brystet - selv et tynt tørkle var nok til at hun følte hun ikke fikk puste. Hun var ikke bevisst, men lå hele tiden og kavet seg rundt i senga og skrek. Hun hadde jo ikke stemme, så det kom bare lave klynk, men vi vet godt at hun egentlig skrek for full hals. Når hun klarte å forme ord, var det bare rør. "Mannen bak senga er stygg," for eksempel, så hun hallusinerte også til tider, og var nok livredd. Livredd fordi hun hallusinerte, og livredd fordi hun ikke ville dø. De siste døgnene bestemte pappa at ingen andre enn han og søsknene hans fikk komme på besøk, for hun hadde det så vondt at det var som å være med på en djevelutryddelse der inne.

Anonymkode: 454a9...4c5

Så sterkt ❤️ håper hun hviler i fred nå 🙏

Anonymkode: f25e8...f14

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...