Arrrgh... 7-åring!!

[Thomasine]

Nå har jeg en 8 åring (+ en 9 og 12 åring) så jeg føler jeg har rett til å uttale meg her. Hos oss går faktisk alt på skinner om morningen. Vi bruker ikke mer enn toppen 45 min fra ungene står opp og til de er ute av døra og da stresser ingen. Men det betyr ikke at det alltid har vært like lett. Jeg har hatt min kamp med unger som somlet med å kle på seg eller ikke ville kle på seg i det hele tatt. Ser at jeg stort sett har vært heldig for etter ungene begynte på skolen har det gått greit. Vi har faste innarbeidede rutiner som ungene synes er helt greie og alt er lagt fram kvelden før. Jeg har ikke tro på tvang' date=' og kjefting kan mange ganger gjøre vondt verre. Prøv å innarbeide faste rutiner og kanskje ha litt bedre tid om morgenen til alt fungerer som det skal. Unger i den alderen kan være fraværende og glemmer fort det de skal. Da gjelder det å ikke miste tolmodigheten for fort. Tell til 10 eller gå ut av rommet et øyeblikk til du får roet deg. Det meste vil nok bedre seg etterhvert. Prøv å ikke kom inn i en ond sirkel der du kjefter og gutten blir mer og mer umulig. Ut fra egen erfaring vet jeg at hvis jeg er i godt humør så smitter det over på ungene. Er jeg i dårlig humør smitter også dette og over på dem og da er vi inne i en negativ runddans. Det å være forelder er ikke alltid like lett.[/quote']

Så sant, så sant!! :enig_animasjon:

Skal bli enda flinkere til å telle - kanskje til 20?!

Har nå bestemt at han ikke får lov til å finne leker, ball eller andre ting han vil ha med seg på skolen før han har kledd på seg alt han skal og hvis han har tid til det. Da risikerer jeg ikke at han løper på rommet med jakka slengende etter seg, leter litt og kommer løpende tilbake - og hvor er jakka...++

Jeg ser fram til at mine morninger skal bli mindre stressfyllte også!!

[Gjest Madeline]

Lykke til Thomasine. Du er oppmerksom på problemet nå og jeg har tro på at du klarer dette. Ikke gi opp selv om alt ikke går på skinner med en gang.

[Gjest Porselen]

Jeg har tre barn i alderen 7, 11 og 14 og det har til tider vært hektiske morgener: Men vi har kommet inn i faste rutiner etter hvert som ungene har forstått at det faktisk er enkelte ting som må gjøres på morran. Og de siste to årene har de to eldste ordnet seg selv før de går på skolen og der har de overrasket meg positivt. Nå holder 7-åringen min på å trene på å ordne seg selv om morran og gå sammen med den ene storebroren til skolen. Dette har hun så lyst til så hun er så grei som overhodet mulig når hun og brødrene er alene etter at jeg har gått.

Men det har vært en tålmodighetsprøve til tider, etter hvert har de lært seg til at på morran er det ikke leking som står først på programmet. Ingen av oss prater noe særlig på morran, vi er ganske trøtte og stille og ting går av seg selv. Jeg er fornøyd med at vi har klart å få morgenen til en fredelig "oase".

Jeg er i grunnen eldig fornøyd med ungene mine og de rutinene vi har klart å jobbe inn. Det tar tid men det er verdt det.

Lykke til med morgenjobbingen, du skal se det går seg til.

[Gjest gjest1]

Til trådstarter:

Jeg forstår frustrasjonen din godt. Har en nybakt åtteåring i huset, og hadde det ike vært for at hodet sitter fast hadde hun antagelig glemt det og en plass. Så her har vi laget rutiner og sjekklister som gjøre det litt enklere for henne å få med seg alt og huske beskjeder. Morgenen går greit her, men leksetid har til tider vær en langtrekkelig affære. Ringer en telefon, kommer det noen på døre, en bil som kjører forbi eller en fugl på verandaen har vært nok til at hun "faller" ut av konsentrasjoenen. Så alle forstyrrende faktorer ble med "hård hånd " fjernet for å skjerme leksetiden. Lapp på døra om at vi ikke tar i mot besøk, ned med rullegardinen, av med radio og telefonen på lydløs. Og det gav virkelig resultater. Ikke bare ble leksene gjort mye fortere, hun kan stoffet mye bedre også!

Om det er noen trøst, vimsingen forsvinner etterhvert. Min første var en gediggen vimsekopp i seks-sjuårs alderen, nå som ti-åring er hun utrolig strukturert og til å stole på. Tror det gjelder å ta tiden litt til hjelp og legge forholdene til rette slik at ungene fungerer best mulig i den tiden det står på! :-)

[Gjest gjest1]

Til trådstarteren:

Datteren min er langt fra 7 år, men klarer likevel å få meg til å gå på veggene, men likevel så mener jeg at det er alle disse små tingene som gjør at vi er glade i hverandre. Synes innlegget ditt var godt og selv om snuppa mi er mye yngre, kjenner jeg meg godt igjen. Det er alle disse hverdagene som gjør livet verdt å leve er det ikke?

Og til alle dere andre blottet for humor og innsikt i en annens hverdag; start heller en ny tråd der dere tar opp temaet "barneoppdragelse - dårlige foreldre". Dette handler om noe helt annet.

Lær dere å se humoren i et innlegg fra ei mor som over alt, rister på hodet av seg selv og hvordan dagene arter seg. :-)

[Thomasine]

Til trådstarteren:

Datteren min er langt fra 7 år, men klarer likevel å få meg til å gå på veggene, men likevel så mener jeg at det er alle disse små tingene som gjør at vi er glade i hverandre. Synes innlegget ditt var godt og selv om snuppa mi er mye yngre, kjenner jeg meg godt igjen. Det er alle disse hverdagene som gjør livet verdt å leve er det ikke?

Og til alle dere andre blottet for humor og innsikt i en annens hverdag; start heller en ny tråd der dere tar opp temaet "barneoppdragelse - dårlige foreldre". Dette handler om noe helt annet.

Lær dere å se humoren i et innlegg fra ei mor som over alt, rister på hodet av seg selv og hvordan dagene arter seg. :-)

Det er godt at det er flere som "ser" hva jeg ville med innlegget mitt!

Jeg er klar over problemet, allikevel er det vel lov å være oppgitt og frustrert?!

Er viss på at ting bedrer seg, det hjalp bare å få luftet meg her. Jeg er blitt mere bevisst på å telle til både ti og tjue når ting "baller" seg på!!

Lykke til alle andre som har travle morninger (-og dere andre også...) !!!

[Gjest Gjesta]

Thomasine, ut ifra det du har sagt her inne syns jeg du bare skal fortsette som du gjør. Du virker som en sunn og oppegående dame, og stiller sånne spørsmål som pedagogene vil at foreldre skal stille seg selv.

Stor klem, snart setter puberteten inn........

[Thomasine]

Stor klem' date=' snart setter puberteten inn........ [/quote']

:o Takk for oppmuntringen...

[liv]

Tråden er ryddet!

liv - moderator

[Englepus]

Så det er ikke så uvanlig at 7-8 åringer er vimsete altså?

Er stemor til en gutt på snart 8 og han er fryktelig dårlig til å konsentrere seg. Vi har ikke sånn problemer som andre her skriver om, han gjør det han får beskjed om, det er mer det at han har problemer med å lære.

Han har trent karate i snart 6mnd. men kan absolutt ingenting. Det er mye lek på treningen og da klarer han heller ikke å følge med.

Men er det noe vi kan/bør prøve å gjøre noe med? Eller er det bare å vente til han vokser det av seg?