Må redusere forventningene pga Asperger

[AnonymBruker]

Vel. Du har i alle fall mange muligheter. Det som kommer i veien for det er opphenget i at du har diagnosen (som du ikke har fått enda!) og ikke diagnosen i seg selv. 

Jeg er så lei av denne spammingen på forumet. Det er alle dine tråder her på forumet, hun som lager alle tanntrådene og den personen som forteller alle at fordi de får til ditt eller datt så har de garantert ikke rett diagnose. Ta dere en bolle alle sammen. 

Anonymkode: 033fb...0ad

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vel. Du har i alle fall mange muligheter. Det som kommer i veien for det er opphenget i at du har diagnosen (som du ikke har fått enda!) og ikke diagnosen i seg selv. 

Jeg er så lei av denne spammingen på forumet. Det er alle dine tråder her på forumet, hun som lager alle tanntrådene og den personen som forteller alle at fordi de får til ditt eller datt så har de garantert ikke rett diagnose. Ta dere en bolle alle sammen. 

Anonymkode: 033fb...0ad

har ingen tanntråder, jeg har ikke implantat

Anonymkode: 8becb...cae

[SoWhat?]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg snakker med noen som kjenner meg godt, men ærlig talt. Denne personen (mamma) blir utslitt og det tærer på henne at jeg har det sånn. 
Jeg kan ikke si dette her til alt og alle, folk har eget liv også noe jeg må respektere. Dessuten er ikke jeg verdens flinkeste til å være der for andre heller, pga har det tungt selv, da er jeg realistisk nok til å vite at jeg ikke kan forvente all verden tilbake. Jeg vil ikke være hun som tar kontakt bare når jeg har problemer, for så å ikke være engasjert i deres liv.

Nei, jeg leser ikke. Jeg har ikke tålmodighet. Jeg ser bare en masse linjer med bokstaver. Jeg prøver å lære språk, men motivasjonen faller da jeg ikke føler jeg skal til landene mer 😕 jeg har heller ikke det nettverket i utlandet som jeg vil ha. 

Anonymkode: 8becb...cae

Du er jo reflektert og har jo et godt poeng der. En må gi litt tilbake.

Hvordan skal du få nettverk? Er det noen måter å få det på? 

Jeg tenker bøker er viktig. Fordi de kan ofte sette ord på ting en kjenner seg igjen i. Du er jo ikke alene om å ha det som du har det! SÅ unike er ingen av oss. Eller filmer. Jeg tenker bare at det kan være en nøkkel til å låse opp en verden hvor du ikke føler deg så håpløs. Det er iallefall et råd jeg vil gi deg. Det fins jo lydbøker også? Hvor du kan gjøre andre ting mens du lytter. Jeg vet ikke hvordan utvalget er der, men det er nok bredt. 

Du har jo hodet på rett plass, det er bare at du er i en vond følelselsverden hvor du føler deg som et outcast. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, jeg leser ikke. Jeg har ikke tålmodighet.

Du lyver så det renner av deg!

Hadde du lagt inn noen flere velplasserte skrivefeil hadde jeg trodd deg, men du skriver rett og slett for riktig til at jeg tror deg på et eneste ord.

Hva er det du vil frem til med denne tråden?

Anonymkode: b3074...ce9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, SoWhat? skrev:

Du er jo reflektert og har jo et godt poeng der. En må gi litt tilbake.

Hvordan skal du få nettverk? Er det noen måter å få det på? 

Jeg tenker bøker er viktig. Fordi de kan ofte sette ord på ting en kjenner seg igjen i. Du er jo ikke alene om å ha det som du har det! SÅ unike er ingen av oss. Eller filmer. Jeg tenker bare at det kan være en nøkkel til å låse opp en verden hvor du ikke føler deg så håpløs. Det er iallefall et råd jeg vil gi deg. Det fins jo lydbøker også? Hvor du kan gjøre andre ting mens du lytter. Jeg vet ikke hvordan utvalget er der, men det er nok bredt. 

Du har jo hodet på rett plass, det er bare at du er i en vond følelselsverden hvor du føler deg som et outcast. 

Når et gjelder å gi tilbake, jeg er så tung at jeg vil ikke være en byrde eller bruke andre som tidsfordriv. Jeg vet ikke hvordan jeg kan skrive dette uten at dere vil bli fra dere av nysgjerrighet på hva jeg driver med. Starter jeg en blogg i frermtiden vil dere kjenne det igjen "der er hun som satt på kg og laget alle trådene" osv 😛 

Men skulle jeg satse på dette her, så måtte jeg si opp jobben i Oslo= ingen stabil inntekt= ikke lei leilghet du ikke skal bruke.

Så jeg flyttet tingene hjem til der jeg vokste opp. Der kjenner jeg ingen, det er ikke noe aktivitetstilbud og jeg har dårlige minner. Jeg kjenner ikke noen, det er bygda så det er samme gjengen som henger.
Jeg har 1 fetter og ei kusine 9 mil unna, de er etablert og lever et helt annet liv enn meg nå. Jeg deltar på bursdagsseskap, men vi er liksom ikke noe mer enn det. Dessuten er ikke disse de typiske personene til å ha forståelse for andre da de har generelt tatt veldig trygge valg for livet og lever et veldig typisk a4'liv. De bor også der de vokste opp, men de trives. 
Her har eg tante, men hun er ikke i min aldersgruppe så det sier seg selv at vi ikke kan henge. Kusina mi har jeg gitt opp, hun er litt eldre men nært meg i alder. Helt forskjellige interesser, hun vil være her. Hun har slitt med sitt, men trives nå veldig i jobben hun har.
Ellers er det mamma og hennes bekjente jeg har.

en mann her ble veldig forelsket i meg, men han måte jeg avvise da mine følelser ikke blir gjensidige. i tillegg så vil han ha et annet type liv enn meg. Han er også 15 år eldre.

Ei venninne i nabokommunen, med etablert familie. Føler meg litt mindreverdig med henne da jeg føler jeg fremdeles er et barn i huet, mens hun er voken så jeg skjønner ikke hun gidder å ta kontakt med meg. jeg fatter bare ikke greia, for det er hun som fører samtalen. Jeg blir anstrengt av henne fordi hun er så "vellykket". Men hun er en sånn ekte person, som ikke henger seg opp i utseendet, status og alt slik der.

Ellers består stedet seg av folk som alltid har slengt dritt, tidligere mobbere som fremdeles bor her, som liker sin trygge plass der de fremdeles kan ha status som "kule". Fester hver helg og skal ha høy stemme. Har ikke hørt det, men jeg "vet" at særlig enkelte slenger dritt fordi jeg nå går uten arbeid og diverse..de har vel ingen aning. de tenker nok at jeg har siktet alt for høyt, for jeg var tross alt en taper gjennom hele skolen. Og det gjør det enda mere surt...at jeg fremdeles er like flau over meg selv som på ungdomsskolen. Jeg hadde jobb her, men sjefen gjorde noe feil så det gikk seg utover arb.plassen og mange måtte slutte..ikke spør mer, det er ikke det tråden handler om, ville bare poengtere at det ikke er fordi jeg er lat. instillingen var aldri at jeg skulle ta meg et friår liksom, jeg har bare vært uheldig. jeg er forresten ikke på nav. 

Jeg har hatt kontakt med flk i utlandet, men de blir så midlertidige. Det er ensomt. Jeg føler aldri jeg finner "hjemme". Jeg fant "hjemme" men nå er det vanskelig for meg å få noe der, altså. 
Jeg fikk kontrakt for et par uker siden, men jeg hører virkelig ikke noe mer! Jeg hoppet av glede, men jeg ante dette var litt for godt til å være sant, og det så det ut til at det ble. 
Jeg har nå meditert i en time, klarte å ligge unna pcn i 2 timer. 

Det som er så tungt er at jeg kanskje bør slutte med det jeg driver med, men det bare føltes så hjemme. jeg aner ikke hva mer jeg skal frotsette på . Noen dører er stengt for meg, som for eksempel advokatutdannelse 😛 det har jeg akseptert. 
 

Anonymkode: 8becb...cae

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du lyver så det renner av deg!

Hadde du lagt inn noen flere velplasserte skrivefeil hadde jeg trodd deg, men du skriver rett og slett for riktig til at jeg tror deg på et eneste ord.

Hva er det du vil frem til med denne tråden?

Anonymkode: b3074...ce9

hva er det du vil frem til med dette svaret?

Anonymkode: 8becb...cae

[SoWhat?]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når et gjelder å gi tilbake, jeg er så tung at jeg vil ikke være en byrde eller bruke andre som tidsfordriv. Jeg vet ikke hvordan jeg kan skrive dette uten at dere vil bli fra dere av nysgjerrighet på hva jeg driver med. Starter jeg en blogg i frermtiden vil dere kjenne det igjen "der er hun som satt på kg og laget alle trådene" osv 😛 

Men skulle jeg satse på dette her, så måtte jeg si opp jobben i Oslo= ingen stabil inntekt= ikke lei leilghet du ikke skal bruke.

Så jeg flyttet tingene hjem til der jeg vokste opp. Der kjenner jeg ingen, det er ikke noe aktivitetstilbud og jeg har dårlige minner. Jeg kjenner ikke noen, det er bygda så det er samme gjengen som henger.
Jeg har 1 fetter og ei kusine 9 mil unna, de er etablert og lever et helt annet liv enn meg nå. Jeg deltar på bursdagsseskap, men vi er liksom ikke noe mer enn det. Dessuten er ikke disse de typiske personene til å ha forståelse for andre da de har generelt tatt veldig trygge valg for livet og lever et veldig typisk a4'liv. De bor også der de vokste opp, men de trives. 
Her har eg tante, men hun er ikke i min aldersgruppe så det sier seg selv at vi ikke kan henge. Kusina mi har jeg gitt opp, hun er litt eldre men nært meg i alder. Helt forskjellige interesser, hun vil være her. Hun har slitt med sitt, men trives nå veldig i jobben hun har.
Ellers er det mamma og hennes bekjente jeg har.

en mann her ble veldig forelsket i meg, men han måte jeg avvise da mine følelser ikke blir gjensidige. i tillegg så vil han ha et annet type liv enn meg. Han er også 15 år eldre.

Ei venninne i nabokommunen, med etablert familie. Føler meg litt mindreverdig med henne da jeg føler jeg fremdeles er et barn i huet, mens hun er voken så jeg skjønner ikke hun gidder å ta kontakt med meg. jeg fatter bare ikke greia, for det er hun som fører samtalen. Jeg blir anstrengt av henne fordi hun er så "vellykket". Men hun er en sånn ekte person, som ikke henger seg opp i utseendet, status og alt slik der.

Ellers består stedet seg av folk som alltid har slengt dritt, tidligere mobbere som fremdeles bor her, som liker sin trygge plass der de fremdeles kan ha status som "kule". Fester hver helg og skal ha høy stemme. Har ikke hørt det, men jeg "vet" at særlig enkelte slenger dritt fordi jeg nå går uten arbeid og diverse..de har vel ingen aning. de tenker nok at jeg har siktet alt for høyt, for jeg var tross alt en taper gjennom hele skolen. Og det gjør det enda mere surt...at jeg fremdeles er like flau over meg selv som på ungdomsskolen. Jeg hadde jobb her, men sjefen gjorde noe feil så det gikk seg utover arb.plassen og mange måtte slutte..ikke spør mer, det er ikke det tråden handler om, ville bare poengtere at det ikke er fordi jeg er lat. instillingen var aldri at jeg skulle ta meg et friår liksom, jeg har bare vært uheldig. jeg er forresten ikke på nav. 

Jeg har hatt kontakt med flk i utlandet, men de blir så midlertidige. Det er ensomt. Jeg føler aldri jeg finner "hjemme". Jeg fant "hjemme" men nå er det vanskelig for meg å få noe der, altså. 
Jeg fikk kontrakt for et par uker siden, men jeg hører virkelig ikke noe mer! Jeg hoppet av glede, men jeg ante dette var litt for godt til å være sant, og det så det ut til at det ble. 
Jeg har nå meditert i en time, klarte å ligge unna pcn i 2 timer. 

Det som er så tungt er at jeg kanskje bør slutte med det jeg driver med, men det bare føltes så hjemme. jeg aner ikke hva mer jeg skal frotsette på . Noen dører er stengt for meg, som for eksempel advokatutdannelse 😛 det har jeg akseptert. 
 

Anonymkode: 8becb...cae

Syns du skal starte blogg! Du skriver bra, og jeg skjønner ikke helt med at du føler deg "som et barn". Du virker ikke barnslig. Du er reflektert og har som sagt mye i hodet. Det er tankekjøret ditt som roter det til! Og et dårlig selvbilde...Men kan skjønne det om det har vært mobbing i bildet. Pluss det store behovet for at du vil "føle deg hjemme" og inkludert...? Skjønner utrolig godt at du sliter, men det er også fascinerende med den søken din der om jeg får si det.. Interessant selv om jeg jo fornemmer en ikke ok ensonhetsfølelse! 

Syns du skal starte blogg jeg altså. Om dagene og tankene. Kanskje det kan fungere litt som terapi også, og at alt ikke hoper seg opp og du kanskje slipper raserianfallene litt mindre? Jeg vet ikke om det vil hjelpe, men jeg vil gjerne lese blogg om du skriver!

Kan jo bli spennende å se hvor du finner "stedet ditt". Om det er psykisk, fysisk eller kreativt. Eller antageligvis alt på en gang! 🙂

[SoWhat?]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du lyver så det renner av deg!

Hadde du lagt inn noen flere velplasserte skrivefeil hadde jeg trodd deg, men du skriver rett og slett for riktig til at jeg tror deg på et eneste ord.

Hva er det du vil frem til med denne tråden?

Anonymkode: b3074...ce9

Slapp av! Jez 

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, SoWhat? said:

Slapp av! Jez 

 

Nei, jeg nekter å "slappe av" når noen seiler under falske flagg, og ikke minst skaper et falskt bilde og en falsk fremstilling av hvordan folk med Aspergers er, og har det.

 

Anonymkode: b3074...ce9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg nekter å "slappe av" når noen seiler under falske flagg, og ikke minst skaper et falskt bilde og en falsk fremstilling av hvordan folk med Aspergers er, og har det.

 

Anonymkode: b3074...ce9

Så hvordan mener du at folk med as har det?

Anonymkode: 8becb...cae

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Så hvordan mener du at folk med as har det?

Anonymkode: 8becb...cae

Det kan du vel svare på selv, din as-faker, det er din tråd, er det ikke..?

Jeg skal slutte å bry meg i DIN tråd, din AS er tydeligvis ikke som min AS, så da kan det vel være det samme.

Ingen bryr seg uansett.

Anonymkode: b3074...ce9

[SoWhat?]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg nekter å "slappe av" når noen seiler under falske flagg, og ikke minst skaper et falskt bilde og en falsk fremstilling av hvordan folk med Aspergers er, og har det.

 

Anonymkode: b3074...ce9

Du fremsto bare som så aggressiv! 

Ts minner meg om en god bekjent. Han har as. Uansett er det mye interessant om en gidder å lese ordentlig. 

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det kan du vel svare på selv, din as-faker, det er din tråd, er det ikke..?

Jeg skal slutte å bry meg i DIN tråd, din AS er tydeligvis ikke som min AS, så da kan det vel være det samme.

Ingen bryr seg uansett.

Anonymkode: b3074...ce9

Jo. Noen bryr seg...

[AnonymBruker]

2 minutter siden, SoWhat? said:

Jo. Noen bryr seg...

Ikke om hvordan folk med AS har det, nei, men bare vent..

Ts bygger opp til en enorm utblåsning og påtatt fornærmelse, bare vent, den kommer...

Anonymkode: b3074...ce9

[SoWhat?]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke om hvordan folk med AS har det, nei, men bare vent..

Ts bygger opp til en enorm utblåsning og påtatt fornærmelse, bare vent, den kommer...

Anonymkode: b3074...ce9

Som sagt så har jeg en god bekjent som har det. Jeg bryr meg om ham. Hvorfor skulle jeg ikke det?? Men han tror ikke at noen bryr seg da. Men han kontakter meg. Så det er vel et godt tegn...

[AnonymBruker]

4 minutter siden, SoWhat? said:

Som sagt så har jeg en god bekjent som har det. Jeg bryr meg om ham. Hvorfor skulle jeg ikke det?? Men han tror ikke at noen bryr seg da. Men han kontakter meg. Så det er vel et godt tegn...

Det er et meget godt tegn.

Anonymkode: b3074...ce9

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du lyver så det renner av deg!

Hadde du lagt inn noen flere velplasserte skrivefeil hadde jeg trodd deg, men du skriver rett og slett for riktig til at jeg tror deg på et eneste ord.

Hva er det du vil frem til med denne tråden?

Anonymkode: b3074...ce9

Hva skjer?

Anonymkode: fd0d9...426

[Silva Pluvialis]

TS, når får du svar på om du har diagnosen eller ikke? Vil råde deg til å ikke ta sorgene på forskudd. Om du ikke har diagnosen, så er det ikke lurt å tenke på forhånd at du har den. Og om du skulle ha den så betyr det ikke at du ER den. Den definerer ikke deg som menneske. Den beskriver bare et sett med utfordringer du har, og du kan få hjelp med disse med påvist diagnose. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er et meget godt tegn.

Anonymkode: b3074...ce9

Med det mener jeg at de som vi velger å ta kontakt med er spesielle personer vi prøver å bry oss om og som vi vet at vi burde bry oss om.

Vi prøver å gjøre det som er riktig.

Anonymkode: b3074...ce9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hubbie skrev:

TS, når får du svar på om du har diagnosen eller ikke? Vil råde deg til å ikke ta sorgene på forskudd. Om du ikke har diagnosen, så er det ikke lurt å tenke på forhånd at du har den. Og om du skulle ha den så betyr det ikke at du ER den. Den definerer ikke deg som menneske. Den beskriver bare et sett med utfordringer du har, og du kan få hjelp med disse med påvist diagnose. 

Tok en slik test, vet ikke hva den heter, den der de oppdager hvilke diagnoser jeg bør utredes for. 
Dystymi, ADD og Asperger . Dps mistenkte psykose i tillegg, men dette skåret jeg ikke høyt nok på. 
Det står "oppdagelse på ADD, Asperger og Dystymi" 
ADD fordi konsentrasjonen alltid har vært dårlig, særlig når jeg ikke intresserer meg, i tillegg har jeg slitt med å fullføre oppgaver og jeg glemmer da jeg blir distrahert av andre ting.
Asperger pga det sosiale og de repeterende tingene.
Dystymi pga jeg alltid har en trist følelse i meg. det mye folk hadde blitt glade for, men som jeg ikke blir glad for

Anonymkode: 8becb...cae