Må redusere forventningene pga Asperger

[AnonymBruker]

Så må drømmer legges til side fordi det kjennes som jeg jobber i en evighet for å oppnå. Det er ikke noe helt uoppnåelig, men det er veldig tydelig at det er aspergersen som er årsaken. Jeg danner absolutt i gen former for vennskap. Jeg har nøtt nye mennesker store deler av livet men de er ute like fort. 

Jeg har funnet et sted jeg trives, i tillegg truffet en mann jeg hadde flørt med. Men det kommer aldri til å la seg gjøre å flytte dit og han tenker neppe på meg lenger. Grunnen er at jeg ser at vi er for forskjellige. Jeg er for forskjellig fra de fleste. Det var kjempe gøy å ha flørt og være forelsket, men slik som jeg analyserte det... men jeg får nok være jomfru noen år til. 

pga jeg valgte å satse på det jeg har, som føltes rett så har jeg måttet flytte fra Oslo og tingene til hjembygda. Der ble jeg mobbet og har ikke noe nettverk. Har noe slekt, men de er også ulike meg. Jeg har tilbragt veldig mye tid her nå og må bare ta steg og flytte igjen. Jeg skammer meg veldig... jeg har blitt boende i 2 år og gått og drømt om og sett frem til å møte en mann jeg fikk følelser for. Det er nok en annen heldig kvinne som er ment for han. Selv føler jeg det venter bare kjedelige ting. Jeg må liksom ta til takke med det meste. Livet er ikke godt når du bare tar til takke. Føler meg mega kjedelig. Alt jeg hadde drømt om kom, men det forsvant like fort. Alt jeg hadde flyttet fra kom tilbake. 

Jeg klarer virkelig ikke å se noe fint på meg selv. Ser bare en Asperger, hemma hjerne og at et kjedelig liv venter. Synes det er så talentløst å ikke klare mer enn å ta alle steg tilbake. Det ødela mellom meg og fyren jeg likte denne gangen og.

Det er bare mega irriterende. Man blir født frisk,menn går etter en... men Asperger ødelegger, gang etter gang. Ønsker at hjernen min skal få en stor kreftsvulst, fordi den er av så dårlig kvalitet. Den tar jo innnALT, klarer ikke sortere ut uviktige ting. 

Anonymkode: 8becb...cae

[AnonymBruker]

Jeg har asperger. Jeg har mann, to skjønne barn og en jobb innen fysikk. Livet mitt er på topp som 38-åring. Var mye verre da jeg var tenåring, for det var mye jeg ikke skjønte

 

Anonymkode: f40cc...964

[AnonymBruker]

Du har laget en drøss av tråder med ca samme innhold nå,  hva er du egentlig ute etter? Hvilke råd håper du på? Vi er mange som har måttet legge drømmer til side pga utfordringer i livet vårt, men fokuserer vi for mye på det vil det ødelegge livene våre mer enn om vi klarer å la det gå. 

Anonymkode: e5dba...d05

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har laget en drøss av tråder med ca samme innhold nå,  hva er du egentlig ute etter? Hvilke råd håper du på? Vi er mange som har måttet legge drømmer til side pga utfordringer i livet vårt, men fokuserer vi for mye på det vil det ødelegge livene våre mer enn om vi klarer å la det gå. 

Anonymkode: e5dba...d05

Saken var at drømmene var realistiske og de kom servert, men Asperger ødelegger det. Føler meg som jævla bunnslam fordi jeg ikke klarer å kaste det fra meg. Jeg vet ikke hva slags liv som venter. 

Keg har ingenting fint å tilføre livene til hverken familie eller venner. Fordi det som betyr noe for meg går vasken. Jeg fatter ikke hvor fri man er uten AS. Fordi jeg hater meg selv innerst inne.

jeg kan liksom ikke gjøre det andre kan heller, som feks å ta bilder/ legge ut på insta, for jeg får ikke så mye likes. Det bekrefter upopulariteten. Han jeg liker får sånn 100 noen ganger. Hvorfor skulle han like ei med AS? 

 

Anonymkode: 8becb...cae

[AnonymBruker]

Du trenger ikke redusere forventningene dine. Ethvert menneske må jo lære seg å bli sånn tålelig realistisk, men som en som har slitt en del psykisk, nekter jeg å redusere drømmer og forventninger, selv om jeg vet jeg må gjøre ting annerledes og at de tar lenger tid.

Anonymkode: 02417...56c

[AnonymBruker]

Du er ikke diagnosen din. Jeg får 10 likes på inst som regel, maks 30 hvis det ikke er typisk hverdagsbilde. Jeg har heller ikke masse venner og driver med masse forskjellig. Jeg har ett barn med AS, har det ikke selv, og det du beskriver er ting som også andre "vanlige" kan føle. Jeg forstår at AS kan være en begrensning, men der kjenner jeg meg igjen. Jeg er utbrent og har nå lært meg sakte og sikkert hvordan jeg ønsker å ha ting og jobbe mot disse målene. Jeg har også lenge følt at jeg må gjøre som alle andre, være som alle andre og følge forventninger osv. Det lærte heldigvis men terapeut at jeg skulle drite i. Og nå er mye ting enklere. 

Du må jobbe med deg selv og logg av nettet. Bruk tid på å se hva som er rundt deg og ikke på en skjerm. 

Anonymkode: f49fb...91a

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Saken var at drømmene var realistiske og de kom servert, men Asperger ødelegger det. Føler meg som jævla bunnslam fordi jeg ikke klarer å kaste det fra meg. Jeg vet ikke hva slags liv som venter. 

Keg har ingenting fint å tilføre livene til hverken familie eller venner. Fordi det som betyr noe for meg går vasken. Jeg fatter ikke hvor fri man er uten AS. Fordi jeg hater meg selv innerst inne.

jeg kan liksom ikke gjøre det andre kan heller, som feks å ta bilder/ legge ut på insta, for jeg får ikke så mye likes. Det bekrefter upopulariteten. Han jeg liker får sånn 100 noen ganger. Hvorfor skulle han like ei med AS? 

 

Anonymkode: 8becb...cae

Jeg har asperger og får som regel minst 90 likes når jeg legger ut fjellturbilder med familien 😍

Anonymkode: f40cc...964

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke diagnosen din. Jeg får 10 likes på inst som regel, maks 30 hvis det ikke er typisk hverdagsbilde. Jeg har heller ikke masse venner og driver med masse forskjellig. Jeg har ett barn med AS, har det ikke selv, og det du beskriver er ting som også andre "vanlige" kan føle. Jeg forstår at AS kan være en begrensning, men der kjenner jeg meg igjen. Jeg er utbrent og har nå lært meg sakte og sikkert hvordan jeg ønsker å ha ting og jobbe mot disse målene. Jeg har også lenge følt at jeg må gjøre som alle andre, være som alle andre og følge forventninger osv. Det lærte heldigvis men terapeut at jeg skulle drite i. Og nå er mye ting enklere. 

Du må jobbe med deg selv og logg av nettet. Bruk tid på å se hva som er rundt deg og ikke på en skjerm. 

Anonymkode: f49fb...91a

Jeg skal alltid logge av nettet . Det er bare at den mannen jeg vil ha og mye av det jeg liker å se er på nettet. Jeg ser ikke hva som skal interesse meg snart. Jeg er så lei av at jeg er veldig lik det heg var i ungdommen. Lite venner, ikke så livet osv. Og så er det slik enda.. 

Anonymkode: 8becb...cae

[AnonymBruker]

Gå til psykolog

Anonymkode: 36608...9c2

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Saken var at drømmene var realistiske og de kom servert, men Asperger ødelegger det. Føler meg som jævla bunnslam fordi jeg ikke klarer å kaste det fra meg. Jeg vet ikke hva slags liv som venter. 

Keg har ingenting fint å tilføre livene til hverken familie eller venner. Fordi det som betyr noe for meg går vasken. Jeg fatter ikke hvor fri man er uten AS. Fordi jeg hater meg selv innerst inne.

jeg kan liksom ikke gjøre det andre kan heller, som feks å ta bilder/ legge ut på insta, for jeg får ikke så mye likes. Det bekrefter upopulariteten. Han jeg liker får sånn 100 noen ganger. Hvorfor skulle han like ei med AS? 

 

Anonymkode: 8becb...cae

Vet du, i ditt tilfelle så hadde jeg bare latet som, oppført meg som og overbevist meg selv om at jeg ikke hadde Aspergers.

I ditt tilfelle virker det mest som det er tanken på diagnosen som er det verste, så hvis du bare driter i hele diagnosen så tipper jeg du ville hatt det mye bedre med deg selv.

Resten av oss er mer opptatt av de faktiske og praktiske utfordringene vi har, ikke hva de heter og hva andre folk mener om de.

I og med at du starter en haug tråder om det akkurat nå får meg enten til å tro at du først nå nylig, som forholdsvis voksen har fått diagnosen, og dermed har hengt deg opp i det, tross at at du har levd lykkelig uvitende frem til nå, og hvis du er en som har hatt diagnosen lenge så er det noe annet som skurrer med det at du er så opptatt av det, du burde vært over det for lengst.

Så, lyver og finner du på ang. hvor fælt det er å ha hatt AS hele livet, eller har du først nå fått beskjed og har hengt det for mye opp i diagnosen og stempelet?

Anonymkode: b3074...ce9

[334]

Alle jenter vil vel gifte seg med en brad pitt type millionær. Det er sant som du sier, det er litt vel høye forventinger de fleste har. Mange fisk der ute, som har det akkurat som deg, eller værre. Media propaganda kulturen er dels skyld i det. Hvorfor tror du vi ser en epedemi av ensomhet ol. verden over`?

[AnonymBruker]

Her er det bare å spikre igjen kista ser jeg..  

Hva feiler mennesker som måler livet i antall likes???? 

Og du bruker diagnosen din til å grave deg ned i selvmedlidenhet og å miste fullstendig evnen til å ta tak i eget liv. Jeg hadde lett byttet med deg.

Anonymkode: 8ff84...72e

[AnonymBruker]

Et generelt svar til alt her. Saken er at hele livet har jeg ikke oppfylt forventningene eller andre ting. Dette har syntes særlig i arbeidslivet. 
Det holdt på å oppstå et mirkalel nå i sommer, jeg fikk en kontrakt med arb.givers signatur...men , jeg hører absolutt ingenting etter dette. Jeg ante det var for godt til å være sant! Hvorfor er det ALLTID slik? Nok en gang velger livet den kjedelige retningen.

 

Anonymkode: 8becb...cae

[AnonymBruker]

og det er som om alt inni  meg bare er dødt. Jeg har absolutt ingenting å gi til folk. 
Hele livet hr føltes som jeg ligger i en slik seig tråd, som jeg ikke klarer å kutte..jeg bare må finne en måte å brenne den på.

Jeg er 28 nå og vet da enda ikke hva jeg vil. 

Jeg driver med noe jeg ikke tjener penger på, men det er fordi en må være litt sosialt flink og det er jo litt det jeg ikke er. Og med årene har jeg bare fått mer angst da jeg føler at jeg gjør noe galt selv om jeg ikke tror det selv. 
Jeg mister interessen over alt jeg ferdes. Jeg føler jeg lyver til folk, da jeg blir veldig glad i enkete og forelsker meg men  jeg klarer ikke vise dem det og så blir jeg en som går der som en hemmelig beundrer. 

Har også fått et jobbtilbud i Inida fra høsten og gruer meg noe jævlig. jeg vet ikke om jeg bør ta det eller ikke...
Det vil vare i 3 mnd . 

 

Anonymkode: 8becb...cae

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har også fått et jobbtilbud i Inida fra høsten og gruer meg noe jævlig. jeg vet ikke om jeg bør ta det eller ikke...
Det vil vare i 3 mnd . 

 

Anonymkode: 8becb...cae

Har du diskutert indiaturen med familie og eventuelt psykolog? Er skummelt nok å jobbe i utlandet når en ikke sliter med å føle seg verdiløs. 

Anonymkode: 36433...98f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du diskutert indiaturen med familie og eventuelt psykolog? Er skummelt nok å jobbe i utlandet når en ikke sliter med å føle seg verdiløs. 

Anonymkode: 36433...98f

Men det er det som er problemet, jeg har ikke tid til å vente på at hjernen vender om. jeg begynner å bli gammel osv.
Skal jeg liksom se tilbkae på at jeg ga opp pga ubrukelig hjerne eller? 

Jeg har allerede jobba i utlandet. Jeg savner spesielt ett sted, men pga jeg ikke er så ekstrovert så har jeg slitt veldig, veldig dumt til tross for trivsel. 

Jeg har jo jobbet i Hellas, Italia..gikk helt fint der. Så har jeg jobbet i Tyrkia og Dubai og Polen. 
Dubai likte jeg ikke, for varmt og for tomt...bare folk som er opptatt av materialisme. men jeg "passset inn" der pga jeg er en beskjeden kvinne, eller, jeg gjør ikke det helt store ut av meg. 

India er diskutert det ja, det er ingen som reagerer negativt på det. Negativ reaksjon kom derimot når jeg dro til Tyrkia, noe som er ekstremt dumt, for de svatmalet det sånn , men det er der jeg har følt meg mer hjemme enn noen ting. 
Jeg vil flytte dit, men jeg vet jo en må være realistisk osv. 
India er ikke noe jeg ser veldig frem til, men jeg kjenner til et par som har vært der og det er ingen som har klaget.

Anonymkode: 8becb...cae

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

og det er som om alt inni  meg bare er dødt. Jeg har absolutt ingenting å gi til folk. 
Hele livet hr føltes som jeg ligger i en slik seig tråd, som jeg ikke klarer å kutte..jeg bare må finne en måte å brenne den på.

Jeg er 28 nå og vet da enda ikke hva jeg vil. 

Jeg driver med noe jeg ikke tjener penger på, men det er fordi en må være litt sosialt flink og det er jo litt det jeg ikke er. Og med årene har jeg bare fått mer angst da jeg føler at jeg gjør noe galt selv om jeg ikke tror det selv. 
Jeg mister interessen over alt jeg ferdes. Jeg føler jeg lyver til folk, da jeg blir veldig glad i enkete og forelsker meg men  jeg klarer ikke vise dem det og så blir jeg en som går der som en hemmelig beundrer. 

Har også fått et jobbtilbud i Inida fra høsten og gruer meg noe jævlig. jeg vet ikke om jeg bør ta det eller ikke...
Det vil vare i 3 mnd . 

 

Anonymkode: 8becb...cae

Driver du ap med oss?

Du driver med "noe", men du tjener ikke penger på det fordi man må være sosialt flink.

Hvis du "driver med" det og er flink til det så er det vel det som betyr noe, men du mangler markedsføring, er det det du sier?

Du må være mer spesifikk i forhold til hva du "driver med", for at vi kan si noe mer om det.

Et jobbtilbud i India på 3 mnd er jo egentlig hverken fugl eller fisk...

I din situasjon er det jo flere avveininger du må ta, først og fremst om du tror du tåler/orker å tilbringe 3 mnd i India alene, det kommer jo helt an på omstendighetene rundt jobben, hvordan det er organisert, boforhold, rett og slett trygghet.

På den annen side, om det kun er snakk om 3 mnd og ikke egentlig vil gi deg noe annet enn stress og ikke videre jobb, hvorfor vil du gjøre det?

Er dette en greie som vil telle veldig mye i forhold til et yrke eller en retning du ønsker å ta videre i livet etterpå? Kort og godt, gir dette deg noe?

 

Anonymkode: b3074...ce9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Driver du ap med oss?

Du driver med "noe", men du tjener ikke penger på det fordi man må være sosialt flink.

Hvis du "driver med" det og er flink til det så er det vel det som betyr noe, men du mangler markedsføring, er det det du sier?

Du må være mer spesifikk i forhold til hva du "driver med", for at vi kan si noe mer om det.

Et jobbtilbud i India på 3 mnd er jo egentlig hverken fugl eller fisk...

I din situasjon er det jo flere avveininger du må ta, først og fremst om du tror du tåler/orker å tilbringe 3 mnd i India alene, det kommer jo helt an på omstendighetene rundt jobben, hvordan det er organisert, boforhold, rett og slett trygghet.

På den annen side, om det kun er snakk om 3 mnd og ikke egentlig vil gi deg noe annet enn stress og ikke videre jobb, hvorfor vil du gjøre det?

Er dette en greie som vil telle veldig mye i forhold til et yrke eller en retning du ønsker å ta videre i livet etterpå? Kort og godt, gir dette deg noe?

 

Anonymkode: b3074...ce9

Hva betyr det å drive "ap" ? 😛 

Jeg vil ikke si HVA, man vet jo aldir om tidligere venner, "venner", kollegaer osv henger her. Men jeg kan si det er hverken prostitusjon eller frakt av noe kriminelt 😛 

Jeg VET ikke om jeg orker å tilbringe 3 mnd der. Jeg trodde ikke jeg skulle orke Hellas da jeg kom dit heller. Etter 2 dager var jeg "hjemme". Men jeg gikk rundt i Athen, visste ikke da hva google maps var så jeg fant rett og slett frem på andre måter :S 
Jeg føler jeg feiger ut om jeg ikke drar. Jeg har vonde tanker om å dra før. Jeg gråt som faen da jeg skulle fly til Tyrkia og, trodde det var et skummelt møkkaland. men så kommer jeg dit og er hjemme etter 2 dager. 

Jobbtilbudet i India kan kanskje gjør meg mer attraktiv på en måte, og jeg får trening i markedsføring. 

Men jeg er i en alder nå der jeg begynner å føle på å slå meg litt til ro. Jeg vil til Tyrkia og Tyskland. 

Og det stresser meg at jeg ikke tør å ta stegene jeg vil. Jeg har tenkt så  stort på ting. Jeg tenker f.eks mye på alder. At jeg må forte meg mens jeg er attrakitv. Ha sex altså. ALDRI har en mann rørt meg liksom. Men jeg finner da ingen jeg liker! 

Anonymkode: 8becb...cae

[AnonymBruker]

Hva svar ønsker du egentlig?

Anonymkode: e5dba...d05

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva svar ønsker du egentlig?

Anonymkode: e5dba...d05

"Hvilket     svar... 

jeg vet ikke

Anonymkode: 8becb...cae