Jeg er ikke en vanlig mor ifl samfunnet

[AnonymBruker]

Å få barn er ikke for alle, og noen burde kanskje ikke fått barn... Litt brutalt sagt, men likevel. Vi må alle ta de valgene som er riktige for oss selv og familien vår. Og jeg er helt enig i at far kan være en like god omsorgsperson som mor. Men om man går lei av ungene når de er en måned gamle, så burde man kanskje tenkt seg om en ekstra gang før man fikk unger. Jeg er veldig enig i de kommentarene over her som nevner dette med emosjonell omsorg. Den er like viktig som alt det fysiske. Det virker helt ærlig som at du er glad i ungene ja, men ser på de som et problem som er i veien for livet du vil leve. 

Anonymkode: f7fb3...ea7

[Ellevill]

Jeg synes ikke det du skriver er så unormalt som du skal ha det til, men stusser over at du beskriver forholdet ditt til sjefen med større engasjement enn jeg oppfatter at du beskriver forholdet ditt til barna. (Eller kidden/kidza som du sier - som en uhøytidlig demografisk antagelse basert på innlegget ditt, antar jeg at du er ganske ung, har lavere utdannelse og ikke bor i en av Norges største byer.)

For å være ærlig fremstår vel innlegget ditt litt nedlatende overfor andre mødre og jeg oppfatter vel ikke at du egentlig lurer på om du er en dårlig mor? 

Endret 4. juli 2019 av Ellevill

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å få barn er ikke for alle, og noen burde kanskje ikke fått barn... Litt brutalt sagt, men likevel. Vi må alle ta de valgene som er riktige for oss selv og familien vår. Og jeg er helt enig i at far kan være en like god omsorgsperson som mor. Men om man går lei av ungene når de er en måned gamle, så burde man kanskje tenkt seg om en ekstra gang før man fikk unger. Jeg er veldig enig i de kommentarene over her som nevner dette med emosjonell omsorg. Den er like viktig som alt det fysiske. Det virker helt ærlig som at du er glad i ungene ja, men ser på de som et problem som er i veien for livet du vil leve. 

Anonymkode: f7fb3...ea7

Nok en person som sliter med å forstå innholdet i tekst. 

Ts har ikke skrevet at hun var lei ungen etter en måned. Hun har skrevet at hun var lei av å gå hjemme. Og det er noe helt annet. 

Jeg var også drittlei etter en måned hjemme. Selv om jeg elsket ungen min. Jeg kjedet meg ihjel hjemme. Helt alene hele dagen, uten noen å snakke med (nei, ikke alle har flust av slekt og venner som er hjemme på dagtid), hele dagen gikk med til amming, tørke gulp, skifte bleie, og bære på en kolikkhylende unge. NULL stimuli og voksenkontakt, i sterk kontrast til den hverdagen jeg var vant med, med masse kompliserte og stimulerende problemer jeg fikk bryne hjernen min på. 

At man kjeder seg og mistrives med å være hjemmeværende betyr ikke at man ikke er en god mor og ikke elsker ungen sin! Hallo... Det ER mulig å være en god mor samtidig som man faktisk trenger mer stiumuli enn hva et spebarn kan by på. 

Anonymkode: 58471...5f2

[AnonymBruker]

Jeg har en mistanke om at TS er omgitt av folk som setter morsrollen veldig høyt? Du skal ikke så langt ut på bygda før kjønnsrollene er mer tradisjonelle enn i byene, er min erfaring. Og da kan man kanskje få en slags motreaksjon.

Hvis jeg leser det sånn, så forstår jeg innlegget til TS. Det kan være utrolig klamt å være omgitt av folk som elsker morsrollen over alt på jord og er perfekte mødre døgnet rundt. 

Jeg kjenner meg igjen i mye, som at jeg benyttet en hver sjanse til barnevakt (nettopp fordi det ikke skjedde så ofte), at det var fint å begynne å jobbe igjen. Mine barn er bare hjemme fra skolen hvis de er så syke at de må det. Ellers aldri, skulker aldri skolen pga moro! Hvis vi skal reise bort, ber vi dem fri, men reiser som regel i skoleferien.

 

Anonymkode: 943e1...b57

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det der unormalt, da..? Jeg vet om plenty av mødre, inkludert meg selv, som mistrivdes intenst i permisjonen, og lengtet tilbake til jobb. 

Ut fra min bekjentskapskrets høres det ut som veldig mange har det likt som deg, men det er kanskje for tabu å si det offentlig til at det kommer frem? Det drukner i dem som synes det er heeeeelt horribelt at far skal få hele FEMTEN uker av permen... 

Jeg elsker barna mine, men jeg er en person utenom barna også. Og det er da helt normalt og ok? 

Man kan helt fint dekke barnas emosjonelle behov (ja, jeg har gått på cos-kurs... og lest boken), selv om man ikke ønsker å ha dem hjemme fra skolen ved enhver anledning, og faktisk liker jobben sin, og liker å tilbringe voksentid uten barna også.. 

Anonymkode: 58471...5f2

Å mistrives med å bruke tid på babyen sin syntes jeg er naturstridig jeg da. Skjønner ikke hvorfor dere får barn. Samme menneskene har barna i bhg fra 7-17 hver dag. Meg, meg, meg og mitt. Og en time eller to til å hive i barnet mat og putte det i seng, mens man egentlig ønsket seg en tur på treningsstudioet isteden. 

Anonymkode: e4438...441

[AnonymBruker]

Nå er vel jeg sikkert slik som du mener er "normal" mamma, jeg sitter barna mine først, de minste har vært hjemme til de var 2 år, jeg tar ofte de andre fri, eldste går ikke på SFO, fordi jeg er hjemme. 

Men jeg duller ikke med de, står ikke på pinne for de og servere de ting på sølvfat, utenom at de får tiden min.

Må si jeg kjenner få som har valgt å gjøre slik som meg, det er forventet at ungene starter i bhg tidlig, og de fleste er overrasket når jeg har valgt motsatt.

Men jeg bryr meg ikke om hvordan andre velger gjøre ting, det er opp til hver enkelt, permisjonen kan man også dele, far kan fint ta fellesperioden om han ønsker

 

 

Anonymkode: 0e848...19a

[AnonymBruker]

Høres ut som du har fødselsdepresjon ts. 

Anonymkode: eee9a...12f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å mistrives med å bruke tid på babyen sin syntes jeg er naturstridig jeg da. Skjønner ikke hvorfor dere får barn. Samme menneskene har barna i bhg fra 7-17 hver dag. Meg, meg, meg og mitt. Og en time eller to til å hive i barnet mat og putte det i seng, mens man egentlig ønsket seg en tur på treningsstudioet isteden. 

Anonymkode: e4438...441

Naturstridig, faktisk :D 

Så det at man ikke liker babytiden betyr at man ikke skal få barn...? Det er ett eller to år, kjære deg, ungen lever i nærmere 80 år etter det.

Jøsse meg så mye du klarer å lese mellom linjene... 

Det står ingen steder at ts har ungene sine så lenge i barnehagen. Mine unger har aldri lengre dager enn 7 timer i barnehagen. Vi leverer kl 8 og henter kl 15, og vi er begge to hjemme til middag kl 16. Og så leker vi med ungene frem til leggetid kl 19-20, og så jobber vi hjemmefra om kvelden etter at ungene har lagt seg

UFF så fæle vi er altså... 

Det er sånne som deg som skaper innlegg som ts sitt. Sånne som kun ser at ENTEN så er ungenene Meningen Med Livet, og hele livet skal kun handle om barn, ELLER så er man arbeidsnarkoman og vil ikke være med ungene sine i det hele tatt. 

Mens det nok er langt mer normalt at man er et sammensatt menneske, som BÅDE er mamma og elsker barna sine, men OGSÅ har behov for egentid, voksentid, stimuli utover det man får av å være med småbarn, osv. 

Anonymkode: 58471...5f2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du har fødselsdepresjon ts. 

Anonymkode: eee9a...12f

Haha! Da tror jeg ikke du vet hva fødselsdepresjon er for noe i det hele tatt. Å ha behov for stimuli utover hva et spebarn kan tilby, er ikke å være syk eller deprimert. Nå håner du dem som faktisk lider av en alvorlig og fæl sykdom. 

Anonymkode: 58471...5f2

[AnonymBruker]

Tenker ikke at du er unormal, men at du nok har flest menings-frender blant menn (enn så lenge). For barnas del, så håper jeg kanskje litt at du har en super-femininisert mann som elsker mat-laging, høyt-lesing og hjemmekvelder som kan øse dem ned med kjærlighet mens du er på jobb. 

Anonymkode: 46fad...cb4

[Kontorotta]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Amming er jo et stort hinder for mange. For meg var det uaktuelt kun grunnet ammingen, ellers hadde jeg hoppet på muligheten. Men pumping gikk veldig dårlig for mitt vedkommende, og det var for lang reisevei (30 min med buss hver vei) for at jeg kunne reise hjem og amme, og likeledes alt for mye plunder for far å skulle dra med seg babyen til jobben min for amming. 

Anonymkode: 58471...5f2

Jeg ser at det ikke passer for alle. Både med tanke på pumping for din del, men også mange ganger kan det være vanskelig for arbeidsgiver.

Likevel lurer jeg på hvorfor ikke flere velger å dele? Det er ganske mange det kunne passet for også.

[Rotemor]

Javel. 

Det er du som definerer hva «samfunnet» synes og at du er «spesiell» da...

Med andre ord så velger du å leve med en slags trass eller dårlig samvittighet. Det hadde ikke jeg giddet.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes faktisk det virker som om det er DU som ser ned på andre og skryter av deg selv. Tror det er få som ikke «setter pris på voksenprat og bare lever 100% gjennom barna» som du så nedlatende skriver.  ( Og så omtale barna sine som kidza og kidden...herregud). Men de fleste prioriterer nok barna høyere enn det du gjør ja. Plager det deg?

Anonymkode: d208f...8b3

Vet om mange som erkjenner at permisjonstiden kan være litt tung og lang uten at de er dårlige foreldre. Tror det er normalt, men ikke lov å si høyt. Småbarnstiden ER slitsom. Det kommer man ikke unna. 

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det står ikke ETT eneste sted at ts "kjeder seg intenst" sammen med barna. Det er noe du har diktet helt selv inne i ditt eget hode. 

Det står heller ikke at hun helst vil skysse dem til barnevakt så snart hun kan. Det står at når hun blir tilbudt, er hun glad og takker ja. Det står ingenting om hvor ofte hun blir tilbudt - for alt du vet kan det hende hun blir tilbudt dette bare en gang i halvåret - og da er det ikke rart man nærmest hiver dem i armene på tilbyderen. 

Hun skriver heller ikke at barna ikke gir livet mening. Hun skrev at hun ikke kjente seg igjen i at livet først fikk mening etter hun fikk barn - hun fant altså mening med livet også FØR hun fikk barn... 

Her er det du som ikke kan lese. Du får ikke med deg innholdet i det du har lest, men dikter og tolker og fyller inn masse ting som overhodet ikke står i innlegget. Du sliter tydeligvis med å forstå innholdet i tekst. 

Anonymkode: 58471...5f2

Her beskriver du nesten meg som småbarnsmor, er flere år siden. Jeg takket ja til barnevakt og var ikke bundet til hjemmet, fulgte ikke alltid rutinene, hjemmet måtte ikke være ryddig, men når jeg var tilstede var jeg der. Lot også barna kjede seg litt og leke alene. Men som sagt, var hundre prosent tilstede for barna (i stedet for å gi de halvparten) når jeg først var med i leken. 

Anonymkode: 9d8f7...743

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Kontorotta skrev:

Jeg ser at det ikke passer for alle. Både med tanke på pumping for din del, men også mange ganger kan det være vanskelig for arbeidsgiver.

Likevel lurer jeg på hvorfor ikke flere velger å dele? Det er ganske mange det kunne passet for også.

Jeg synes også det er merkelig at flere ikke velger å dele, som tviholder på at mor skal ha så mye av permisjonen som mulig og syter over at mannen får 15 uker. Jeg synes det er gull verdt for hele familien å dele på. Hos oss er det like naturlig at det er far som tar seg av barna som at det er jeg som gjør det. 

Det er mange som ikke kan av praktiske årsaker, men det er også mange som helt fint hadde kunnet, men som av en eller annen grunn mener at det er forferdelig viktig at det er MOR som er hjemme, og som ikke later til å se verdien i at far også får ta del i barnets første år og bli en like naturlig omsorgsperson for barnet. 

Anonymkode: 58471...5f2

[AnonymBruker]

Du får ikke noe pepper fra meg på dette, ts. Kjenner meg godt igjen fra tiden med småbarn. 

Anonymkode: 571a0...b7f

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker ikke at du er unormal, men at du nok har flest menings-frender blant menn (enn så lenge). For barnas del, så håper jeg kanskje litt at du har en super-femininisert mann som elsker mat-laging, høyt-lesing og hjemmekvelder som kan øse dem ned med kjærlighet mens du er på jobb. 

Anonymkode: 46fad...cb4

Hvorfor er det viktig for barnas del? Du ANER ikke hvordan ts er når hun er med barna. Kanskje elsker hun mat-laging, høytlesing og hjemmekvelder, og øser dem med kjærlighet? Det står ingen steder at hun jobber mer enn helt normal arbeidsuke, og at hun ikke tilbringer fritiden sin med barna? 

Jeg overøser guttene mine med kjærlighet, samtidig som jeg elsker det når jeg får tilbud om barnevakt tre-fire ganger i året, og stortrives med å være i full jobb. Det er fullt mulig å kombinere alt dette med å tilbringe masse tid med barna, skjønner du. 

Anonymkode: 58471...5f2

[minister-mio]

Jeg tror ikke du er så spesiell som mor, men at du ønsker et litt spesielt forhold til sjefen din

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg synes også det er merkelig at flere ikke velger å dele, som tviholder på at mor skal ha så mye av permisjonen som mulig og syter over at mannen får 15 uker. Jeg synes det er gull verdt for hele familien å dele på. Hos oss er det like naturlig at det er far som tar seg av barna som at det er jeg som gjør det. 

Det er mange som ikke kan av praktiske årsaker, men det er også mange som helt fint hadde kunnet, men som av en eller annen grunn mener at det er forferdelig viktig at det er MOR som er hjemme, og som ikke later til å se verdien i at far også får ta del i barnets første år og bli en like naturlig omsorgsperson for barnet. 

Anonymkode: 58471...5f2

Enig med deg! Vi skal ha gradert permisjon fra veldig tidlig av (så lenge alt ellers går etter planen), det er den beste løsningen som gir barnet vårt lengst tid hjemme med foreldre, samt er den karrieremessig beste løsningen for både meg og far, og setter samtidig min og fars arbeidsgiver i en løsbar situasjon der vi fortsatt er tilgjengelige for kolleger og kunder som er avhengige av oss. Far har også et eldre barn som naturlig nok tar endel oppmerksomhet på kveld/helg - så at han får alenetid med knøttet fra tidlig av vil nok være veldig nyttig for at de to skal få et tett bånd. 

 

Tror nok mange kvinner fortsatt rangerer far i andre rekke som omsorgsperson, nærmest som barnevakt og derfor får dårlig samvittighet av å ikke selv være hjemme med baby. Jeg kommer til å nyte vissheten om at babyen min har det minst like trygt og godt sammen med far.

Anonymkode: e002a...1f6

[Gjest Fnugg]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å mistrives med å bruke tid på babyen sin syntes jeg er naturstridig jeg da. Skjønner ikke hvorfor dere får barn. Samme menneskene har barna i bhg fra 7-17 hver dag. Meg, meg, meg og mitt. Og en time eller to til å hive i barnet mat og putte det i seng, mens man egentlig ønsket seg en tur på treningsstudioet isteden. 

Anonymkode: e4438...441

Nå er det ikke lov å benytte barnehagen fra 7-17, og folk jobber jo fordi de må ha mat på bordet.

I byene finnes jobbene, og der trengs også to fulltidsinntekter for å få hjulene til å gå rundt.

Jeg trener personlig på treningssenter fordi jeg 5 år etter fødsel fortsatt har såpass merkbare følger av fødsel/graviditet i bekkenet at det har gitt meg mange følge»skader» som må trener opp og vedlikeholdes for å unngå langtidssykemelding.

Ikke alle jobber for toppkarrierens skyld (veldig få har faktisk det) eller henger på Sats fordi de vil være MILF.

Noen må stå i butikken, behandle de offentlige søknadene dine, lage et statsbudsjett, bygge boligen din og ta telefonen på legekontoret. Og det skjer ikke uten at småbarnsforeldre deltar.

 

[minister-mio]

41 minutter siden, Fnugg skrev:

Nå er det ikke lov å benytte barnehagen fra 7-17, 

 

Kilde?