Jeg er ikke en vanlig mor ifl samfunnet

[AnonymBruker]

Som tittelen sier, så lurer jeg faktisk på om jeg er en dårlig mor, og om samfunnsstigmaet har rett..
 

• Jeg sa fra allerede før jeg fikk barn at jeg ikke var skapt til hjemmelivet og at vi måtte se på alternative løsninger for permisjonsdeling. Alle sa at jeg kom til å endre mening. Allerede etter 1 mnd var jeg drita lei av å gå hjemme, i mnd 3 spurte jeg om å få lov å jobbe noen timer hver dag. Har heldigvis en sjef som setter pris på meg og fant ting jeg kunne sysle med da noen andre allerede var satt inn i min stilling som vikar. Hadde liksom ikke noe lyst å bare knuffe vekk vedkommende fordi jeg ville jobbe. Da debatten om fødselsperm raste som verst, sto jeg på brikadene for mødrene som ikke ville "gi" vekk mer perm, men innerst inne tenkte jeg at for min del hadde det vært superdupert å kunne dele som vi lystet også i hans favør.
• Jeg har ingen problemer med å reise fra barna - tilbud om barnevakt resulterte ofte i som regel i at du hadde kidza før du rakk å gi tilbudet ferdig. Da jeg var i barsel havna noen ganger kidden på kontoret til sjefen mens jeg gjorde arbeid. Han forstår og aksepterer (og har kanskje egeninteresse i) at jeg liker sysselsette meg med ting som går i bedriftens favør, og at jeg blir mer fokusert av å føle meg nyttig ett par timer nå og da. Den forståelsen/respekten møter jeg sjelden hos andre, og det er vel kanskje fordi det ikke er innenfor normalnormene i samfunnet. Men så har jeg ikke ett helt A4 sjef-ansatt forhold heller...tror ikke noen kjenner meg så godt på både godt og vondt.
• Er glad i barna, men kjenner ikke på alt det her med at livet først fikk mening ved deres ankomst. Noen ganger, helt ærlig, er de ett ordentlig bry. Jeg gidder ikke å snakke om barna mine i alle sammenhenger, og jeg setter enormt pris på "voksenprat" over ei flaske vin.
• Holder de sjelden og aldri hjemme fra skole, det skal mye til før man får lov å være hjemme - men av og til, kanskje 2 ganger i året så skulker vi helt åpenlyst skole for å ha en dag med morro. Jeg rettferdiggjør det med at jeg ikke tar de ut for ferie etc.
  
  Jeg holder de mette, rene, varme og sørger for at de oppfører seg sånn noenlunde normalt, men føler ingen behov for å leve 100% via dem. Det virker som om man er en dårlig mor pga det.

Anonymkode: 2431a...a03

[Mymlen]

Høres ut som at dette blir barn som vokser opp til å bli selvstendige. De trengs ikke å dulles med, og det er ikke sunt for noen parter at barna er hele livet. 

Så fremt du er god med dem er du ikke en dårlig mor

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke dette behovet med å måtte sette seg selv i bås som normal/unormal? Jeg gjør det som passer meg og min familie best, også får andre gjøre som de vil. Om jeg passer inn i samfunnets normer eller ei bryr meg ikke en kalori, og jeg blir ikke usikker på meg selv.

Jeg vet at barna mine har det bra, og så lenge jeg ikke driver med noe form for omsorgssvikt så bryr jeg meg lite om det er innenfor normalen til samfunnet eller ikke.

Vi er alle ulike. Noen syns det er helt forferdelig å være uten barna sine, mens andre syns det er helt fantstisk med en pause. Og noen er en mellomting. 

Anonymkode: 08ff0...93e

[Gjest FirstNameLastName]

Syns du høres ut som en nokså vanlig oppegående mor? Mødre som føler at barna er det som gir livet mening og alt det der har kanskje ikke utdannelse, jobb/karriere, interesser etc. Med et sånt liv er det jo forståelig at et såpass tomt liv får mening via barn. 

[AnonymBruker]

Slik var jeg også. Ifølge mine nå voksne barn var jeg en god forelder sammen med deres far. Ærlig talt syns jeg det er alt for mye dulling med barn nå til dags. 

Anonymkode: a03b2...c99

[AnonymBruker]

Jeg er lik som deg Ts:)

Anonymkode: 6a5a6...4bc

[Gjest Lilli My]

Eneste jeg tenker er synd er at du ikke sto opp for din mening angående permisjon. Far er like god omsorgsperson - og det bør være enklere og mer normalt å velge en løsning slik som dere!

[AnonymBruker]

Min mor var også sånn, hun sluttet med permisjon tidlig og skaffet barnevakt istedet. Helt ærlig er noen mødre bare sånn og det settes respekt av det så lenge de ikke er helt fraværende (min mor ble det en periode, dessverre). 

Anonymkode: 777fd...2f0

[AnonymBruker]

Unormal er du vel ikke. Du er et produkt av det moderne samfunn.  Men jeg ville ikke vært barn hos deg. 

Det er mitt ærlige, men kanskje litt ufølsomme svar. Alle blir lei barna iblant, men man bør vel like å tilbringe tiden med dem. Og hvertfall i babytiden. Jeg syntes det var ille å levere i bhg etter 18 mnd hjemme. 

Anonymkode: e4438...441

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk det virker som om det er DU som ser ned på andre og skryter av deg selv. Tror det er få som ikke «setter pris på voksenprat og bare lever 100% gjennom barna» som du så nedlatende skriver.  ( Og så omtale barna sine som kidza og kidden...herregud). Men de fleste prioriterer nok barna høyere enn det du gjør ja. Plager det deg?

Anonymkode: d208f...8b3

[Gjest WhisperingWind]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes faktisk det virker som om det er DU som ser ned på andre og skryter av deg selv. Tror det er få som ikke «setter pris på voksenprat og bare lever 100% gjennom barna» som du så nedlatende skriver.  ( Og så omtale barna sine som kidza og kidden...herregud). Men de fleste prioriterer nok barna høyere enn det du gjør ja. Plager det deg?

Anonymkode: d208f...8b3

Jeg får litt samme vibbene.

De fleste er klar som et egg å starte å jobbe igjen når perm er over. De savner kollegaer, å føle seg samfunnsnyttig og det å ha et liv utenom å være kun mamma. De fleste setter pris på en weekendtur uten barna eller noen helger i mnd der de kan dyrke seg selv og egentid i en travel hverdagsklemme. 

Innlegget ditt gir inntrykk av at du ikke kan vente med å komme deg vekk fra barna dine. En ting er å trenge litt tid for seg selv, men sånn jeg oppfatter innlegget ditt så ser jeg en mor som virker noe fjern og fraværende og som helst ikke vil ha kvalitetstid med barna sine. Mulig jeg tolker deg feil, men du virker ikke som en varm mor, uten at det betyr at barna lider noen nød materialistisk sett. Emosjonelt sett virker du noe distansert.

 

[AnonymBruker]

Det høres nesten ut som om du driver et gammeldags barnehjem. Du holder barna «mette, rene og varme og sørger for at de oppfører seg». Vel, barn har også emosjonelle behov. De trenger å bli sett og hørt, og de trenger å føle at mor og far liker å være sammen med dem - ikke benytter enhver anledning til å komme seg unna. Det virker som om du betrakter dine barn litt som hår i suppa. Jeg tenker det kan gå bra hvis de er veldig robuste og har andre rundt seg som har tid, interesse for og overskudd til dem.

Anonymkode: d208f...8b3

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres nesten ut som om du driver et gammeldags barnehjem. Du holder barna «mette, rene og varme og sørger for at de oppfører seg». Vel, barn har også emosjonelle behov. De trenger å bli sett og hørt, og de trenger å føle at mor og far liker å være sammen med dem - ikke benytter enhver anledning til å komme seg unna. Det virker som om du betrakter dine barn litt som hår i suppa. Jeg tenker det kan gå bra hvis de er veldig robuste og har andre rundt seg som har tid, interesse for og overskudd til dem.

Anonymkode: d208f...8b3

Kanskje denne moren trenger et COS-kurs eller annen veiledning? Enig i at emosjonelle behov er viktig for barna. 

Anonymkode: 46a4d...e40

[AnonymBruker]

Er det der unormalt, da..? Jeg vet om plenty av mødre, inkludert meg selv, som mistrivdes intenst i permisjonen, og lengtet tilbake til jobb. 

Ut fra min bekjentskapskrets høres det ut som veldig mange har det likt som deg, men det er kanskje for tabu å si det offentlig til at det kommer frem? Det drukner i dem som synes det er heeeeelt horribelt at far skal få hele FEMTEN uker av permen... 

Jeg elsker barna mine, men jeg er en person utenom barna også. Og det er da helt normalt og ok? 

Man kan helt fint dekke barnas emosjonelle behov (ja, jeg har gått på cos-kurs... og lest boken), selv om man ikke ønsker å ha dem hjemme fra skolen ved enhver anledning, og faktisk liker jobben sin, og liker å tilbringe voksentid uten barna også.. 

Anonymkode: 58471...5f2

[Gjest Fnugg]

8 timer siden, FirstNameLastName skrev:

Syns du høres ut som en nokså vanlig oppegående mor? Mødre som føler at barna er det som gir livet mening og alt det der har kanskje ikke utdannelse, jobb/karriere, interesser etc. Med et sånt liv er det jo forståelig at et såpass tomt liv får mening via barn. 

Stemmer ikke for meg.

Jeg har høy utdanning, er vel en av de mer samfunnsengasjerte i bekjentskapskretsen osv.

Jeg føler at det ikke finnes noe like viktig eller mer viktig i livet enn mitt barn (uten at jeg dermed sier barnet er et unikum, det bare finnes ikke noe mer viktig). 

Joda, jeg kan bli høyst engasjert i andre ting - men jeg kan ikke komme på en eneste jobb som kunne vært mer viktig enn barn. 

Jeg investerer ikke noe mer tid tror jeg enn TS, men med mindre jeg var kirurg som reddet bombeskada barn eller løste kreftgåten så kommer jeg virkelig ikke på noe som er like viktig. Lengter ikke ett nanosekund tilbake til noen jobb, utover de generelle frihetene man har når man er forbi 0 søvn-stadiet.

Og nei, jeg er ikke hjemmeværende eller fremstår som i nærheten av superengasjert forelder. 

TS er usikker (forståelig nok, rammene er mye smalere for mødre enn fedre mtp jobb), men det er ikke nødvendig å hive alle andre i den omvendte båsen for å føle seg bedre.

Alle blir lei av ungemas innimellom, den er jo åpenbar. 

Jeg er heller ikke enig i at utdannelse og CVmessig kul jobb gir så mye mening i livet. I bunn og grunn er vi alle produsenter mot arbeidsgivers leveransebehov, selv om det selvsagt finner mer og mindre interessante måter å gjøre det på. 

TS overanalyserer nok seg selv litt og? Hennes morsrolle er veldig uvanlig, hennes forhold til sjefen er uvanlig osv. Noen føler seg fortere «utenfor» og andre har bare litt ekstra behov for selvanalyse. 

Endret 4. juli 2019 av Fnugg

[AnonymBruker]

Jeg får litt bismak av innlegget ditt Ts. Ut fra det du skriver så har du flere barn? Da lurer jeg på hvorfor det, når du kjeder deg intenst sammen med barna, og helst til skysse dem til barnevakt så snart du kan? Barna gir ikke livet ditt mening, og alt du kan gi dem er å holde dem mette, rene og sørge for noenlunde normal oppførsel? 

Jeg lurer på hvorfor man velger å få flere barn når man føler det sånn? 

Anonymkode: 059d5...dc7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får litt bismak av innlegget ditt Ts. Ut fra det du skriver så har du flere barn? Da lurer jeg på hvorfor det, når du kjeder deg intenst sammen med barna, og helst til skysse dem til barnevakt så snart du kan? Barna gir ikke livet ditt mening, og alt du kan gi dem er å holde dem mette, rene og sørge for noenlunde normal oppførsel? 

Jeg lurer på hvorfor man velger å få flere barn når man føler det sånn? 

Anonymkode: 059d5...dc7

Det står ikke ETT eneste sted at ts "kjeder seg intenst" sammen med barna. Det er noe du har diktet helt selv inne i ditt eget hode. 

Det står heller ikke at hun helst vil skysse dem til barnevakt så snart hun kan. Det står at når hun blir tilbudt, er hun glad og takker ja. Det står ingenting om hvor ofte hun blir tilbudt - for alt du vet kan det hende hun blir tilbudt dette bare en gang i halvåret - og da er det ikke rart man nærmest hiver dem i armene på tilbyderen. 

Hun skriver heller ikke at barna ikke gir livet mening. Hun skrev at hun ikke kjente seg igjen i at livet først fikk mening etter hun fikk barn - hun fant altså mening med livet også FØR hun fikk barn... 

Her er det du som ikke kan lese. Du får ikke med deg innholdet i det du har lest, men dikter og tolker og fyller inn masse ting som overhodet ikke står i innlegget. Du sliter tydeligvis med å forstå innholdet i tekst. 

Anonymkode: 58471...5f2

[Kontorotta]

Det eneste negative jeg ser i innlegget ditt, er at dere åpenlyst skulker skolen en eller to dager for moro.

Mine barn var, eller er sjelden borte fra skolen. Det skal som hos deg mye til. Forrige skoleår var det null dager fravær. Men, jeg har tatt barna ut av skolen en dag eller tre ei gang i blant, men da har jeg søkt om fri først. Synes det er en viktig ting å lære barna. Skulk er ikke greit.

Ellers er du ei knakande god mor. :-) Kjenner flere som har valgt samme vei som deg. Jeg skjønner for eksempel ikke hvorfor flere velger å ta ut permisjonen gradert. At for eksempel mor har tre dager permisjon og far to dager, helt fra starten av.  Jeg forstår at det er vanskelig for enkelte arbeidsgivere, men tenk for en gave for både barnet, mor og far å få lov til å oppleve hele spebarnsperioden, samtidig som man ikke blir helt utrangert på arbeidsfronten.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Kontorotta skrev:

Det eneste negative jeg ser i innlegget ditt, er at dere åpenlyst skulker skolen en eller to dager for moro.

Mine barn var, eller er sjelden borte fra skolen. Det skal som hos deg mye til. Forrige skoleår var det null dager fravær. Men, jeg har tatt barna ut av skolen en dag eller tre ei gang i blant, men da har jeg søkt om fri først. Synes det er en viktig ting å lære barna. Skulk er ikke greit.

Ellers er du ei knakande god mor. :-) Kjenner flere som har valgt samme vei som deg. Jeg skjønner for eksempel ikke hvorfor flere velger å ta ut permisjonen gradert. At for eksempel mor har tre dager permisjon og far to dager, helt fra starten av.  Jeg forstår at det er vanskelig for enkelte arbeidsgivere, men tenk for en gave for både barnet, mor og far å få lov til å oppleve hele spebarnsperioden, samtidig som man ikke blir helt utrangert på arbeidsfronten.

Amming er jo et stort hinder for mange. For meg var det uaktuelt kun grunnet ammingen, ellers hadde jeg hoppet på muligheten. Men pumping gikk veldig dårlig for mitt vedkommende, og det var for lang reisevei (30 min med buss hver vei) for at jeg kunne reise hjem og amme, og likeledes alt for mye plunder for far å skulle dra med seg babyen til jobben min for amming. 

Anonymkode: 58471...5f2

[AnonymBruker]

Drita lei av å gå hjemme etter en mnd? 😱

Anonymkode: 13e21...406