Døtre av frivillig hjemmeværende mødre. Bedre sjanse for å lykkes eller lettere for å ta etter sin mor?

[AnonymBruker]

Dette gjelder naturligvis ikke uføre og syke mødre, heller ikke de som velger å være hjemme litt lenger. Men de som er hjemmeværende store og hele deler av barnas oppvekst og ungdomstid. 

I enkelte land virker det som det er forventet at barna skal klare seg så bra og bli vinnere i samfunnet siden mor rekker å følge opp bedre fks. Men skjer dette egentlig? Har man muligheten til å være hjemmeværende er sjansen stor for at man har de økonomiske ressursene til det og det henger kanskje sammen med fars utdanning og vi vet at barn av høyere utdannede mennesker veldig ofte følger i samme spor. Men når mor er hjemmeværende? Har det lik effekt på en datter som vokser opp i dag fks? Hjemmeværende mor= større sjanse for hjemmeværende datter vs arbeidende mor?

Anonymkode: 000fb...473

[Blueblizz]

Har man ikke lykkes om man er hjemmeværende? 😊

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Blueblizz skrev:

Har man ikke lykkes om man er hjemmeværende? 😊

Kommer litt an på hvordan man ser det. I et samfunnsperspektiv, nei. Vi lever jo i en tid med større fokus på selvstendighet, selvrealisering og høy skilsmissestatistikk. 

Anonymkode: 000fb...473

[Pillarguri]

Jeg var hjemmeværende i mange år med barna. Mannen min hadde en godt betalt  jobb hvor han reiste mye. Med 3 barn var det mitt valg å være hjemme selv om jeg var godt i gang med en karriere innen data.

Disse 3 barna har klart seg veldig godt alle sammen.  Alle har gjort akademiske karrierer og de har til sammen  6 mastergrader. De er harmoniske og velfungerende voksne i dag med gode jobber og egne familier.

Konklusjon: De ble slett ikke Navere selv om de hadde hjemmeværende mor !

[AnonymBruker]

På 3.7.2019 den 23.15, Pillarguri skrev:

Jeg var hjemmeværende i mange år med barna. Mannen min hadde en godt betalt  jobb hvor han reiste mye. Med 3 barn var det mitt valg å være hjemme selv om jeg var godt i gang med en karriere innen data.

Disse 3 barna har klart seg veldig godt alle sammen.  Alle har gjort akademiske karrierer og de har til sammen  6 mastergrader. De er harmoniske og velfungerende voksne i dag med gode jobber og egne familier.

Konklusjon: De ble slett ikke Navere selv om de hadde hjemmeværende mor !

Man kan ikke konkludere bastant ut fra en families erfaring. Dere kan være den ene familien som skiller dere ut. Er alltid unntak.

Tenker for øvrig litt på hvor fucked du kunne vært om mannen din gikk fra deg, hvis du måtte klart deg selv, vanskelig å få jobb i voksen alder uten å kunne vise til annet enn husmorskills i mange år...

Anonymkode: 3cb9d...9bc

[AnonymBruker]

Min mor var hjemme til jeg var 10 år, hun tok utdanning mens jeg gikk på ungdomsskolen. Min far har ikke høyere utdanning. I min barndom var han til sjøs i en lavere stilling og mye borte. Etterhvert som vi ble eldre klatret han i gradene og er i dag prosjektleder på ulike byggeprosjekter. 

Til tross for en hjemmeværende mor som i ungdomstiden vår tok ett år med høyere utdanning og en far uten høyere utdanning (lønnen steg gradvis i min ungdomstid, vi hadde dårlig økonomi i barneårene) har jeg master og er i gang med videreutdanning ved siden av full jobb, min søster er lege og lillebror er godt i gang med masterutdanning. Ingen skade av å ha en mor som var hjemme

Anonymkode: cc2fe...739

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme med 2 barn. Begge har 6-årig profesjonsutdanning og gode jobber, og de er så takknemlige for oppveksten sin ❤️

Anonymkode: f8a8e...8c1

[AnonymBruker]

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Gk3om/studie-moedre-i-arbeid-faar-suksessrike-doetre

Anonymkode: b73b1...f5b

[Pillarguri]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan ikke konkludere bastant ut fra en families erfaring. Dere kan være den ene familien som skiller dere ut. Er alltid unntak.

Tenker for øvrig litt på hvor fucked du kunne vært om mannen din gikk fra deg, hvis du måtte klart deg selv, vanskelig å få jobb i voksen alder uten å kunne vise til annet enn husmorskills i mange år...

Anonymkode: 3cb9d...9bc

Jeg konkluderer ikke bastant og sier heller ikke at det er sånn for alle.  Jeg svarer på det som Ts spør om. Når det gjelder hva som ville skjedd ved en evt skilsmisse så ville det nok gått greit fordi vi på forhånd gjorde økonomiske grep som gjorde at jeg ikke ville stå på bar bakke.  Tenker da på eierandel i hus, hytte, bil og sparing til pensjonskonto for meg. Var veldig obs på kvinnefella og sørget for at jeg ikke gikk i den.

 Når det gjelder jobb så er det klart at ved en evt skilsmisse så måtte jeg skaffet meg jobb fort, men med den bakgrunnen jeg hadde så regnet jeg med at det skulle gått greit.  Og det gjorde det.  Begynte i 100 % stilling når ungene vokste litt til.

[AnonymBruker]

Min mor var hjemmeværende (det er så lenge siden at det var veldig vanlig da) Jeg tok høyere utdannelse, fikk meg en svært god, men krevende jobb som jeg trivdes veldig godt med. Og så fikk jeg barn, to tette..  Jeg skjønte fort at jeg ikke ville klare den jobben jeg hadde kombinert med små barn, og jeg tenkte mye over egen oppvekst med en mor som var til stede og alltid hadde tid. Jeg sa opp jobben og var 100% hjemmeværende i nesten fem år. Da begynte minstemann på nesten tre i barnehagen og jeg begynte å jobbe  i en 60% stilling.  Min ene er snart ferdig med jus-studiet, og den andre er utdannet med et fagbrev (har stort sett reist rundt i verden etter at han ble ferdig på skolen, og jobber en del underveis for å finansiere turen).  Jeg ga dem råd om å utdanne seg etter interesse, og det har de gjort.  

Anonymkode: 47c09...df8

[10ur]

Jeg jobber 50% natt. Med to små barn syns jeg det passer ypperlig. Ikke kjas og mas og morran og vi får masse tid sammen. Jeg er jo mye hjemme, og får ofte spørsmål "jobber du ikke"?  Noen tror en jobb MÅ være fra 08-16.

[AnonymBruker]

Interessant spørsmål. Uførhet og lav utdanning går i «arv» i allefall.

håper ikke barna velger samme tilstand som hjemmeværende - eller det jeg kaller 0 bidragsyter.

Vårt moderne velferdssamfunn er ikke forenlig med at friske mennesker er fullstendig hjemmeværende i åresvis slik som den korte perioden på 50 tallet. Kvinner har opp gjennom hele historien jobbet hardt. Jordbruk , dyrestell, barnepass osv. 

For at sykehjem, skoler, og alt annet skal gå rundt må vi alle bidra med mer enn bare passe våre egne barn i 18 år. 

Å ikke bidra noe som helst i form av jobbing - ikke engang en liten deltidsstilling - kaller jeg rett og slett snylting på alle oss andre som jobber! Så lenge et menneske drar til legen når man er syk, tar offentlig transport og kjører på asfalterte veien betalt av oss alle synes jeg i det minste man kan jobbe en liten deltidsstilling for samfunnet.

Anonymkode: c01db...080

[AnonymBruker]

På 3.7.2019 den 12.36, AnonymBruker skrev:

Dette gjelder naturligvis ikke uføre og syke mødre, heller ikke de som velger å være hjemme litt lenger. Men de som er hjemmeværende store og hele deler av barnas oppvekst og ungdomstid. 

I enkelte land virker det som det er forventet at barna skal klare seg så bra og bli vinnere i samfunnet siden mor rekker å følge opp bedre fks. Men skjer dette egentlig? Har man muligheten til å være hjemmeværende er sjansen stor for at man har de økonomiske ressursene til det og det henger kanskje sammen med fars utdanning og vi vet at barn av høyere utdannede mennesker veldig ofte følger i samme spor. Men når mor er hjemmeværende? Har det lik effekt på en datter som vokser opp i dag fks? Hjemmeværende mor= større sjanse for hjemmeværende datter vs arbeidende mor?

Anonymkode: 000fb...473

Det finnes tung statistikk på dette, så det er ingen grunn til å undre. Barn av trygdede mødre blir unge, trygdede mødre. De mislykkes altså.

På 3.7.2019 den 12.39, Blueblizz skrev:

Har man ikke lykkes om man er hjemmeværende? 😊

Nei.

Hvordan mener du at å enten være avhengig av inntekt fra andre arbeidstakere (trygd) eller være en domestisert prostituert (din kost og losji er dekket av en mann/dame for å koke, vaske, oppdra og være tilgjengelig for sex) er å lykkes her i livet? Er total og fullstendig mangel på frihet noe du ønsker for din datter? Vi lever i et kapitalistisk samfunn. Egen tilgang på penger = frihet. Mangel på egen tilgang = slaverilignende livskvalitet. 

Du velger kanskje å være hjemme en stund. Men du er kun fri til å angre det valget om du har nok kapital til å både dekke egne livsomkostninger av egen lomme OG forlate forholdet på en times varsel. De kvinner som velger seg hjemmeværende på andre prsemisser velger seg uti et uføre. Og, verre, de velger sine døtre og døtre døtre inn i et uføre. De utsetter generasjoner som kommer for en forhøyet risiko for sykdom, lav livskvalitet, vold etc..

Anonymkode: acccc...608

[AnonymBruker]

På 6.7.2019 den 23.01, AnonymBruker skrev:

Interessant spørsmål. Uførhet og lav utdanning går i «arv» i allefall.

håper ikke barna velger samme tilstand som hjemmeværende - eller det jeg kaller 0 bidragsyter.

Vårt moderne velferdssamfunn er ikke forenlig med at friske mennesker er fullstendig hjemmeværende i åresvis slik som den korte perioden på 50 tallet. Kvinner har opp gjennom hele historien jobbet hardt. Jordbruk , dyrestell, barnepass osv. 

For at sykehjem, skoler, og alt annet skal gå rundt må vi alle bidra med mer enn bare passe våre egne barn i 18 år. 

Å ikke bidra noe som helst i form av jobbing - ikke engang en liten deltidsstilling - kaller jeg rett og slett snylting på alle oss andre som jobber! Så lenge et menneske drar til legen når man er syk, tar offentlig transport og kjører på asfalterte veien betalt av oss alle synes jeg i det minste man kan jobbe en liten deltidsstilling for samfunnet.

Anonymkode: c01db...080

Du kan ikke kalle min mor for snylter bare fordi hun var hjemme med meg og min bror når jeg var yngre. I den perioden jobbet min far 10-12 timer om dagen og har tjent mellom 5-20 millioner i året de siste årene, vår familie har bidratt langt mer i skatt enn om begge mine foreldre hadde jobbet og min far hadde måttet ha en vanlig jobb og 50% av pliktene hjemme. Det må være opp til hver familie hvordan de deler byrdene, i motsetning til de fleste andre her inne så har min familie fått til å være netto bidragsytere med titalls millioner betalt i skatt, fordi mamma var hjemme så min far kunne gjøre karriere. Vi fikk en god oppvekst og samfundet fikk en milliardbedrift.

Anonymkode: 6a997...7ec

[Zienna]

Vil tro at en frisk og frivillig hjemmeværende mor har holdninger som ikke akkurat motiverer til økonomisk selvstendighet.  Utdanning synes hun sikkert er viktig, men mye viktigere er det for denne type mødre at datteren finner en mann som kan gi henne økonomisk trygghet. 
Men denne typen mødre er vel en utdøende rase i dag?

 

 

[AnonymBruker]

Mamma var frivillig hjemmeværende. Dessverre har det ført til at jeg så lenge jeg kan huske har følt et sterkt behov for å være hjemme fra skole eller jobb for å ha frihet og å se på dag-TV sånn som hun alltid gjorde. Det har gått utover både skole og jobb. Første gang jeg erkjenner dette til noen (selv om dette er anonymt). 

 

Anonymkode: 8c83b...d88

[Baracuda]

Bedre sjangser tror jeg, spørs hvordan mor bruker tiden sin?

[Anim92]

Hvorfor har man ikke lykkes når man frivillig velger å være hjemme? Hvorfor er det sånn at man kun lykkes når man har karriere og kaver? Samfunnet ass..🤷‍♀️