AnonymBruker Skrevet 3. juli 2019 #1 Skrevet 3. juli 2019 Oppfyller det kravene? Nå er jeg lei. Jeg var så på vei opp, både karrieremessig og kjærlighetsmessig.men diagnosen kommer sakte men sikkert og skal ha all oppmerksomheten. Jeg får jo aldri gjort det fulle ut av meg. Det er som om jeg ikke bestemmer en eneste ting selv . Hele livet dreier seg om å ta til takke med alt. Jobb, kjæreste, bosted , nettverk. Man får restplassene rett og slett og blir en restperson. Jeg er lei av å «skuffe» folk. Jeg oppfyller ikke forventningene til alderen min eller folk. Folk som ikke kjenner meg tror jeg er så oppegående, men interessen danner av. Det er fordi jeg ikke er «stimulerende». Nå kommer dere garantert å skriver «senk kravene dine», men jeg lurer på hvor mye man skal senke de. Virker ikke som vi med AS skal ha et eneste krav egentlig. Føler meg ALDRI hjemme. Følelser for de jeg liker sitter i så lenge at nye jeg møter ikke blir noe som helst, men det har jo skjedd før. Men etter hvert som jeg har blitt eldre så ser man at ting ikke nødvendigvis blir bedre. Anonymkode: ae22f...e73
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2019 #3 Skrevet 3. juli 2019 Det er veldig mange i din livssituasjon, som ikke er fornøyd med livet, som tar til takke med og gjør det beste ut av det de får, som ikke har Asperger. Anonymkode: 32273...501 2
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2019 #4 Skrevet 3. juli 2019 Man må gjøre det beste ut av det. Anonymkode: a79a4...ece
Perelandra Skrevet 3. juli 2019 #5 Skrevet 3. juli 2019 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen Perelandra, mod.
Fremhevede innlegg