Hva er galt med meg

[AnonymBruker]

Jeg har en samboer som har vært fysisk å psykisk voldelig, dette hadde foregått i ca 9 år, han fikk et ultimatum om å skaffe seg hjelp. Han gjorde dette å tok sinnemstringskurs å han har forandret seg masse det siste året.

Men her kommer problemet, jeg har blitt gal, jeg kan rope, true, slå å skrike, jeg får et slikt raseri inni meg som jeg ikke klarer å håndtere. Jeg blir redd meg selv, jeg har blitt et ondskapsfullt menneske. Jeg har alltid vært snill,innesluttet å bare godtatt alt, nå tåler jeg ingenting.  Hva er dette? 

Anonymkode: b50f1...df7

[Jojo jojo]

Du har samme problemet og trenger også er slikt kurs.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jojo jojo skrev:

Du har samme problemet og trenger også er slikt kurs.

Men jeg har aldri vært slik før? Hvorfor nå?

Anonymkode: b50f1...df7

[Jojo jojo]

Just now, AnonymBruker said:

Men jeg har aldri vært slik før? Hvorfor nå?

Anonymkode: b50f1...df7

Nei du, det kan jeg ikke svare på. Men er det noe som plager deg? Noe du går å bærer på? Er du slik mot bære en person?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Jojo jojo skrev:

Nei du, det kan jeg ikke svare på. Men er det noe som plager deg? Noe du går å bærer på? Er du slik mot bære en person?

Bare han, ingen andre. Har det veldig vondt av alt som har skjedd de siste årene, men ikke noe fysiske plager. 

Anonymkode: b50f1...df7

[AnonymBruker]

Hei TS! Det er veldig vanlig at når noen har vært utsatt for mye vondt over lang tid og funnet seg alt, så kommer en dag da man har fått nok - mer enn nok.  Man orker ikke mer vondt.

Da våkner raseriet. Det er et raseri for alt det vonde man har opplevd, og et raseri som ikke tåler at man utsettes for mer vondt. Dette raseriet handler om å sette grenser, og det trenger man.

Men det er også veldig vanlig at raseriet kan "ta helt av", spesielt hvis man har vært typen som finner seg i alt. Fra å være ekstremt føyelig, går man gjerne over til å bli ekstremt hissig. Etter det du har opplevd er det faktisk normalt, men det kan bli i meste laget hvis du ikke får tak på raseriet.

jeg oppfordrer deg til å få psykologhjelp eller lignende, noen du kan snakke med om alt du er rasende for. Jeg vil tro det er mye du trenger å få ut. På egen hånd kan du bruke forskjellige metoder for å få ut raseri og sinne, uten å skade noen. Du kan denge løs på en ting, kaste gamle bokser og glass i søpla så det knaser, skrive ned hva du har på hjertet - det finnes mange måter.

 

Anonymkode: ccd81...cfe

[AnonymBruker]

Dette høres ut som traumer som utløser seg i raserianfall, når du har levd i en usikker situasjon og sikkert vært mye redd de siste årene, så er det kanskje ikke så rart? Du bør oppsøke noen å få pratet om dette. Komt til bunns.

Anonymkode: 30611...fb8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS! Det er veldig vanlig at når noen har vært utsatt for mye vondt over lang tid og funnet seg alt, så kommer en dag da man har fått nok - mer enn nok.  Man orker ikke mer vondt.

Da våkner raseriet. Det er et raseri for alt det vonde man har opplevd, og et raseri som ikke tåler at man utsettes for mer vondt. Dette raseriet handler om å sette grenser, og det trenger man.

Men det er også veldig vanlig at raseriet kan "ta helt av", spesielt hvis man har vært typen som finner seg i alt. Fra å være ekstremt føyelig, går man gjerne over til å bli ekstremt hissig. Etter det du har opplevd er det faktisk normalt, men det kan bli i meste laget hvis du ikke får tak på raseriet.

jeg oppfordrer deg til å få psykologhjelp eller lignende, noen du kan snakke med om alt du er rasende for. Jeg vil tro det er mye du trenger å få ut. På egen hånd kan du bruke forskjellige metoder for å få ut raseri og sinne, uten å skade noen. Du kan denge løs på en ting, kaste gamle bokser og glass i søpla så det knaser, skrive ned hva du har på hjertet - det finnes mange måter.

 

Anonymkode: ccd81...cfe

Takk for et så langt å fint svar.

fint å høre at det er normalt, men ser at det har bikket over for meg for jeg klikker fullstendig, jeg kan faktisk bli så sint at jeg slår meg selv i ansiktet så hardt jeg bare klarer mange ganger. Jeg er redd meg selv, men jeg er henvist til psykolog men fikk beskjed om at det kom til å ta noen mnder, så jeg må prøve å hjelpe meg selv. Jeg er redd jeg kommer til å skade meg selv, for det bare eskalerer for hver gang. Hi

Anonymkode: b50f1...df7

[AnonymBruker]

Jeg kom på mer TS, om det du lurer på: Hvorfor blir du sint akkurat nå? Jeg kan si hva jeg tror er årsaken:

I lang tid har du levd i frykt, du har ikke våget å vise sinne for du har vært redd for hva han kan gjøre mot deg. Kanskje er dette noe du lærte allerede som barn: "adlyd ellers blir det verst for deg". I lang tid har du undertrykt det du trengte å føle.

Nå har han som mishandlet deg, endret adferd. Og endelig våger du, endelig er det mulig for deg å vise hva du føler uten at han straffer deg med vold. Og du føler naturligvis veldig, veldig mye. Noe av det handler kanskje om andre folk enn ham.

Men her kommer han og skal liksom være så grei og alt skal liksom være så bra, etter alt det du har gjennomgått. Jeg tipper på at det for ham er veldig mye "meg", så du opplever kanskje igjen at du og følelsene dine ikke er så viktig for ham. Selvfølgelig eksploderer du i sinne - det er faktisk et sunnhetstegn. Det er din egen selvoppholdelsesdrift, den trenger du.

Ja, det er fælt å ha det sånn. Noe som hjalp meg da jeg var helt alene, og så utrolig rasende på flere folk som hadde skadet meg, var dette:

Jeg lot vær å kontakte dem i sinne, sånn som å sende sinte SMS og lignende. Men jeg hadde en stol i stuen - en hard trestol - og jeg forestilte meg at en av dem jeg var sint på, måtte sitte på denne stolen og lytte til alt jeg ville si. Bare lytte uten å si noe selv, for nå var det min tur til å snakke og kjefte. Jeg kunne banne så mye jeg bare orket, kalle dem de styggeste ting om jeg ville; mange fortjente dét.

Herlighet, så deilig det var! Jeg trengte ikke å være høylytt engang(kunne ikke heller pga. naboer).

Jeg hadde vært så sint at jeg ikke holdt det ut, så dette hjalp meg veldig. Senere har jeg lært at dette kalles psykodrama, og brukes som terapimetode bl.a. for incestutsatte.

 

Anonymkode: ccd81...cfe

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kom på mer TS, om det du lurer på: Hvorfor blir du sint akkurat nå? Jeg kan si hva jeg tror er årsaken:

I lang tid har du levd i frykt, du har ikke våget å vise sinne for du har vært redd for hva han kan gjøre mot deg. Kanskje er dette noe du lærte allerede som barn: "adlyd ellers blir det verst for deg". I lang tid har du undertrykt det du trengte å føle.

Nå har han som mishandlet deg, endret adferd. Og endelig våger du, endelig er det mulig for deg å vise hva du føler uten at han straffer deg med vold. Og du føler naturligvis veldig, veldig mye. Noe av det handler kanskje om andre folk enn ham.

Men her kommer han og skal liksom være så grei og alt skal liksom være så bra, etter alt det du har gjennomgått. Jeg tipper på at det for ham er veldig mye "meg", så du opplever kanskje igjen at du og følelsene dine ikke er så viktig for ham. Selvfølgelig eksploderer du i sinne - det er faktisk et sunnhetstegn. Det er din egen selvoppholdelsesdrift, den trenger du.

Ja, det er fælt å ha det sånn. Noe som hjalp meg da jeg var helt alene, og så utrolig rasende på flere folk som hadde skadet meg, var dette:

Jeg lot vær å kontakte dem i sinne, sånn som å sende sinte SMS og lignende. Men jeg hadde en stol i stuen - en hard trestol - og jeg forestilte meg at en av dem jeg var sint på, måtte sitte på denne stolen og lytte til alt jeg ville si. Bare lytte uten å si noe selv, for nå var det min tur til å snakke og kjefte. Jeg kunne banne så mye jeg bare orket, kalle dem de styggeste ting om jeg ville; mange fortjente dét.

Herlighet, så deilig det var! Jeg trengte ikke å være høylytt engang(kunne ikke heller pga. naboer).

Jeg hadde vært så sint at jeg ikke holdt det ut, så dette hjalp meg veldig. Senere har jeg lært at dette kalles psykodrama, og brukes som terapimetode bl.a. for incestutsatte.

 

Anonymkode: ccd81...cfe

Ja jeg føler ikke følelsene mine betyr noe enda, virker ikke som om han faktisk kan tenke så mye på andre enn seg selv, han er snill nå å han har kommet langt. Men empati sliter han med fortsatt. 

Jeg skal prøve det med stolen, det tror jeg faktisk kan være litt godt. Hi

Anonymkode: b50f1...df7

[AnonymBruker]

Og enda en ting, TS:

Forestill deg at det er en del av deg selv, som vet hva sinnet ditt handler om. Snakk til denne delen i tankene dine(kanskje ser du henne tydelig for deg i tankene), spør henne "Hvorfor er du så sint?" Lytt inni deg, så vil svaret komme.

Spør henne videre "Hva trenger du?" Og igjen vil svaret komme, for det ligger der inni deg selv. Kanskje det dukker opp noe i drømmene dine også.

Slik kan du "snakke litt med deg selv", lytte innover og kjenne hvordan det står til der. Det er å ta seg selv på alvor, noe som er helt nødvendig for den som har vært andres offer så lenge. Det er nå du skal ta skikkelig godt vare på deg selv, gi deg selv det du trenger. Finne ut hva du vil og hva du ikke vil, gjøre valg som er bedre for deg.

Anonymkode: ccd81...cfe

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du har «samme problem» som ham, som noen her påstår.

Du har kanskje behov for å slippe ut frustrasjon og følelser du lenge har undertrykket. Snakk gjerne med en psykolog om dette, eller om du har en fastlege som du har tillit til. 

Anonymkode: cf79d...779

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg føler ikke følelsene mine betyr noe enda, virker ikke som om han faktisk kan tenke så mye på andre enn seg selv, han er snill nå å han har kommet langt. Men empati sliter han med fortsatt. 

Jeg skal prøve det med stolen, det tror jeg faktisk kan være litt godt. Hi

Anonymkode: b50f1...df7

Nå tror jeg du skal tenke på at du er viktigst , du skal sette grenser, uansett om han har empati eller ikke. Du er den største ressursen for deg selv. Du skal ta vare på deg selv, om dere har barn sammen, så er det viktig at du har et avklart forhold til deg selv og dine følelser.

Anonymkode: cf79d...779

[AnonymBruker]

Ts: hvorfor er du sammen med en mann som er voldelig og slem mot deg? Sånne folk som han fortjener å råtne bort ensom og alene spørr du meg.

Anonymkode: 3a536...4b8

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts: hvorfor er du sammen med en mann som er voldelig og slem mot deg? Sånne folk som han fortjener å råtne bort ensom og alene spørr du meg.

Anonymkode: 3a536...4b8

Du sier indirekte at du har ingen tro på at sinnemestringskurs eller tilsvarende, fungerer. Nå vet vi ingenting mer enn det ts har fortalt. Hun forteller nå om hvordan hun har det, mens du velger å fokusere på hvordan mannen mannen har vært. Det virker ikke særlig konstruktivt.

Anonymkode: cf79d...779

[AnonymBruker]

Hei. Jeg var også i et voldelig forhold i årevis. Man når jo et bristepunkt, men kanskje ikke før man er "trygg". For den del nå når han har endret på seg selv. For min del da jeg endelig kom meg vekk fra han. Da kom mitt sammenbrudd og det resulterte i tung depresjon, selvskading, suicidalitet, rus og kraftig utagering når jeg feks ble tvangsinnlagt. 

Jeg var omsider trygg fra hans mishandling, men jeg var så ødelagt og omsider hadde jeg rom til å faktisk ha lov til å ha følelser. Ha lov til å reagere. Så alt det undertrykte kom på en gang og i full kraft. Jeg var ikke i stand til å håndtere det. Jeg ble alvorlig psykisk syk. Dette har den mannen gjort mot meg, og jeg lider enda stort. Jeg har roet meg ned nå når det gjelder eksplosive følelser og adferd, men jeg er enda et vrak som ikke fungerer i hverdagen. 

Jeg håper du får hjelp snart, for slik du har det nå går ikke og i verste fall vil det eskalere. 

 

Anonymkode: 02b6b...309

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg var også i et voldelig forhold i årevis. Man når jo et bristepunkt, men kanskje ikke før man er "trygg". For den del nå når han har endret på seg selv. For min del da jeg endelig kom meg vekk fra han. Da kom mitt sammenbrudd og det resulterte i tung depresjon, selvskading, suicidalitet, rus og kraftig utagering når jeg feks ble tvangsinnlagt. 

Jeg var omsider trygg fra hans mishandling, men jeg var så ødelagt og omsider hadde jeg rom til å faktisk ha lov til å ha følelser. Ha lov til å reagere. Så alt det undertrykte kom på en gang og i full kraft. Jeg var ikke i stand til å håndtere det. Jeg ble alvorlig psykisk syk. Dette har den mannen gjort mot meg, og jeg lider enda stort. Jeg har roet meg ned nå når det gjelder eksplosive følelser og adferd, men jeg er enda et vrak som ikke fungerer i hverdagen. 

Jeg håper du får hjelp snart, for slik du har det nå går ikke og i verste fall vil det eskalere. 

 

Anonymkode: 02b6b...309

Jeg føler jeg har mistet kontrollen helt, og av og til så lurer jeg på om jeg har blitt gal, alt føles så uvirkelig å alt er fullstendig kaos, for hvert sinne utbrudd så blir alt verre.

Jeg lurer på om jeg er blitt psykisk syk. Kan jeg spørre hva slags psykdom du fikk? Hi

Anonymkode: b50f1...df7

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg var også i et voldelig forhold i årevis. Man når jo et bristepunkt, men kanskje ikke før man er "trygg". For den del nå når han har endret på seg selv. For min del da jeg endelig kom meg vekk fra han. Da kom mitt sammenbrudd og det resulterte i tung depresjon, selvskading, suicidalitet, rus og kraftig utagering når jeg feks ble tvangsinnlagt. 

Jeg var omsider trygg fra hans mishandling, men jeg var så ødelagt og omsider hadde jeg rom til å faktisk ha lov til å ha følelser. Ha lov til å reagere. Så alt det undertrykte kom på en gang og i full kraft. Jeg var ikke i stand til å håndtere det. Jeg ble alvorlig psykisk syk. Dette har den mannen gjort mot meg, og jeg lider enda stort. Jeg har roet meg ned nå når det gjelder eksplosive følelser og adferd, men jeg er enda et vrak som ikke fungerer i hverdagen. 

Jeg håper du får hjelp snart, for slik du har det nå går ikke og i verste fall vil det eskalere. 

 

Anonymkode: 02b6b...309

Jeg føler jeg har mistet kontrollen helt, og av og til så lurer jeg på om jeg har blitt gal, alt føles så uvirkelig å alt er fullstendig kaos, for hvert sinne utbrudd så blir alt verre.

Jeg lurer på om jeg er blitt psykisk syk. Kan jeg spørre hva slags psykdom du fikk? Hi

Anonymkode: b50f1...df7

[AnonymBruker]

Jeg har lest et eller annet sted at personer som lever i sånne forhold, kan få tegn/få emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Vet ikke om det var en troverdig kilde.

Anonymkode: 2e168...fa1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest et eller annet sted at personer som lever i sånne forhold, kan få tegn/få emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Vet ikke om det var en troverdig kilde.

Anonymkode: 2e168...fa1

Jeg har vært inne på tanken selv, for emosjonelt ustabil er jeg virkelig. Bare at jeg drikker ikke eller ruser meg eller ønsker noe kontakt med andre mennesker. Blitt veldig menneske sky. Hi

Anonymkode: b50f1...df7