Unnvikende personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Blir denne tilstanden bedre med tiden hos mange? Eller opplever mange å bli verre?

Anonymkode: 31254...785

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir denne tilstanden bedre med tiden hos mange? Eller opplever mange å bli verre?

Anonymkode: 31254...785

Jeg ble ikke bedre med tiden. Ble verre. Ble kun bedre med terapi. 

Anonymkode: d2555...9dc

[AnonymBruker]

På 27.6.2019 den 21.43, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk denne diagnosen for 1,5 år siden, jeg var 30 da. Jeg har fremdeles litt problemer med å akseptere den. Jeg hadde lenge skjønt at jeg slet, men det var ikke før jeg akutt fikk svært høy belastning, både på jobb og privat, at det kokte over. Jeg begynte å selvskade, slo meg selv, dunket hodet i veggen, gav meg selv hjernerystelse til slutt. Jeg kunne ha depressive episoder hvor jeg kunne ligge en hel helg i senga uten å hverken spise eller gå på do, surfa ikke på mobilen en gang, jeg bare lå der og ventet på å dø. Jeg opplevde så mye angst at jeg ikke klarte å gjøre jobben min, som igjen gjorde meg enda mer angstfull. Jeg begynte å få hyppige panikkanfall, særlig på jobb. Da jeg fikk ett i bilen på motorveien og måtte stoppe med nødblink, velte ut av bilen og spy i grøftekanten, så tok jeg til vettet og ba om hjelp. Jeg ble 100% sykemeldt i 5 måneder mens jeg ble utredet og behandlet for unnvikende PF. Det er snart gått ett år og jeg har gradvis klort meg tilbake til 80% stilling, og sykepengene utløper snart. Denne prosessen kostet meg et 10 år gammelt forhold og jeg mistet min far midt oppi. Så de siste 2 årene har vært brutale for å si det mildt. Er ikke frisk på langt nær, men jeg er bedre. Jeg har gått fra bare kaos til stabilt kaos om det gir noen mening:P

Anonymkode: e1916...0ad

Ingenting av det du beskriver har jo noe med unnvikende pf å gjøre.. Sikker på at ikke du blander med noe annet nå? 

Også personlighetsforstyrrelse er ikke noe man får i voksen alder, det utvikler seg tidlig i tenårene. Og funksjonsnivået vil også være lavt da så jeg skjønner ikke hvordan du har klart å jobbe frem til 30års alderen OG har samboer, du har sikkert venner også. Hørrs ikke ut som unnvikende pf spør du meg.

Anonymkode: ba3e8...7be

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingenting av det du beskriver har jo noe med unnvikende pf å gjøre.. Sikker på at ikke du blander med noe annet nå? 

Også personlighetsforstyrrelse er ikke noe man får i voksen alder, det utvikler seg tidlig i tenårene. Og funksjonsnivået vil også være lavt da så jeg skjønner ikke hvordan du har klart å jobbe frem til 30års alderen OG har samboer, du har sikkert venner også. Hørrs ikke ut som unnvikende pf spør du meg.

Anonymkode: ba3e8...7be

Det er sikkert en grunn til at diagnosen er satt. Vedkommende trenger jo ikke å brette ut hele oppveksthistoren på nett, men hen har forklart situasjonen hvor hen endelig tok tak og fikk hjelp (og dermed en diagnose). Folk er også forskjellige, til og med de som sliter. Hadde stolt på vedkommende som satt diagnosen over noen på forum som etter ett innlegg tror at det ikke er alvorlig nok til å være riktig. 

Anonymkode: 27d87...679

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ingenting av det du beskriver har jo noe med unnvikende pf å gjøre.. Sikker på at ikke du blander med noe annet nå? 

Også personlighetsforstyrrelse er ikke noe man får i voksen alder, det utvikler seg tidlig i tenårene. Og funksjonsnivået vil også være lavt da så jeg skjønner ikke hvordan du har klart å jobbe frem til 30års alderen OG har samboer, du har sikkert venner også. Hørrs ikke ut som unnvikende pf spør du meg.

Anonymkode: ba3e8...7be

Det var mer en beskrivelse av veien min til psykolog og diagnose jeg beskrev, ikke selve diagnosen. Hvorfor jeg har fått diagnosen orker jeg ikke gå inn på, men det er nok både genetiske og miljømessige faktorer inne i bildet hos meg.

Jeg har hatt jobb og skole, ja, rett og slett fordi jeg ikke hadde et valg. Men til slutt sprakk det jo. Helsa, forholdet, jobben, alt sammen.

Anonymkode: e1916...0ad

[AnonymBruker]

Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse. Fikk diagnosen for et par-tre år siden (er nå 28). Går til psykolog, og går på wellbutrin (har også depresjon).
Jobber 50%, burde kanskje jobbe 40%. 
Har noen få gode venner, ingen forhold lenger. Klarer ikke begynne å date noen, da jeg ikke vil de skal se den "virkelige meg" (treffer som regel folk når jeg har litt promille). Når jeg treffer noen jeg liker, så er de som regel "giftige" for meg. Behandler meg dårlig.
Livredd sjefen og andre autoriteter i tilfelle jeg skal få kjeft, eller at de skal si noe "skummelt" til meg... 
Synes generelt det er skummelt å jobbe, da jeg er redd jeg ikke skal gjøre det bra nok.. eller at folk skal kritisere/ikke være enig i ting jeg gjør. Har sluttet å si i fra når kolleger gjør noe feil, da jeg fikk kjeft den ene gangen for å ha sagt i fra (hun gjorde noe ekstremt gale også..).
Kan utsette å lese brev, meldinger leeenge da jeg fungerer dårlig resten av dagen hvis noe er negativt...
Kunne skrevet en bok her men...

Anonymkode: 55458...df7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse. Fikk diagnosen for et par-tre år siden (er nå 28). Går til psykolog, og går på wellbutrin (har også depresjon).
Jobber 50%, burde kanskje jobbe 40%. 
Har noen få gode venner, ingen forhold lenger. Klarer ikke begynne å date noen, da jeg ikke vil de skal se den "virkelige meg" (treffer som regel folk når jeg har litt promille). Når jeg treffer noen jeg liker, så er de som regel "giftige" for meg. Behandler meg dårlig.
Livredd sjefen og andre autoriteter i tilfelle jeg skal få kjeft, eller at de skal si noe "skummelt" til meg... 
Synes generelt det er skummelt å jobbe, da jeg er redd jeg ikke skal gjøre det bra nok.. eller at folk skal kritisere/ikke være enig i ting jeg gjør. Har sluttet å si i fra når kolleger gjør noe feil, da jeg fikk kjeft den ene gangen for å ha sagt i fra (hun gjorde noe ekstremt gale også..).
Kan utsette å lese brev, meldinger leeenge da jeg fungerer dårlig resten av dagen hvis noe er negativt...
Kunne skrevet en bok her men...

Anonymkode: 55458...df7

Hvordan klarer du i det hele tatt å gå ut på byen om du har unnvikende pf da? Og hvordan har du klart å fått deg venner? Høres ikke ut som du er særlig hardt rammet..

Anonymkode: ba3e8...7be

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingenting av det du beskriver har jo noe med unnvikende pf å gjøre.. Sikker på at ikke du blander med noe annet nå? 

Også personlighetsforstyrrelse er ikke noe man får i voksen alder, det utvikler seg tidlig i tenårene. Og funksjonsnivået vil også være lavt da så jeg skjønner ikke hvordan du har klart å jobbe frem til 30års alderen OG har samboer, du har sikkert venner også. Hørrs ikke ut som unnvikende pf spør du meg.

Anonymkode: ba3e8...7be

Personlighetsforstyrrelse diagnose får man ikke før man er voksen. Det kan utvikle seg gjennom tenårene og fortsette etterhvert som årene går. 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan klarer du i det hele tatt å gå ut på byen om du har unnvikende pf da? Og hvordan har du klart å fått deg venner? Høres ikke ut som du er særlig hardt rammet..

Anonymkode: ba3e8...7be

Altså hva er det med deg som liker å peke ut forskjellige ting folk skriver her og påstå at folk ikke har diagnosen? Jeg tror en psykolog vet bedre enn deg. Dessuten skriver ikke alle alt her inne, er ikke alle som utleverer hele livshistorien sin her slik som man gjør hos en psykolog... Tror du at for å ha unnvikende personlighetsforstyrrelse så må man ha låst seg inn på soverommet og kasta nøkkelen eller? 

Unnvikende personlighetsforstyrrelse er per definisjon en "rolig" lidelse. Det vil si at den er stabil og forutsigbar, og ikke impulsiv slik som f.eks borderline. En person med unnvikende PF kan fint klare å gå ut på byen, de kan også gå til frisøren, de kan dra på konserter, dra på kino. Det varierer dermed sterkt fra person til person. Jeg f.eks går aldri ut på byen, men det er pga sosialisering, jeg liker ikke alkohol og lignende. Men jeg kan gå på kino, men jeg drar alltid når jeg vet der er lite/ingen andre på filmen (som oftest den tredje siste visningen eller noe, og helst i en ukedag). På konsert drar jeg kun om det er et band som er veldig viktig for meg. 

En person med unnvikende PF kan også få venner om personen er sikker på at hen vil bli likt. Igjen, alle med unnvikende PF har dårlig selvtillit, men på et visst stadie, et visst punkt, så har vi litt tro til oss selv pga vi er jo menneskekjennere til en viss grad som alle andre, og om vi føler at ting klikker med noen vi prater med og vi får en følelse av å bli likt, så er det definitivt en følelse vi vil stole på, ettersom vi sjeldent opplever det! Jeg selv har jo godt forhold til alle mine kollegaer på den måten at vi snakker sammen, har det gøy sammen osv. De vet jo ikke en dritt om meg og privatlivet mitt da, og jeg har dager der jeg er mer stille enn andre pga jeg føler meg så dårlig (alt jeg sier og gjør er feil, ingen liker meg, ladida den tankegangen der). Så det varierer mellom dårlige og gode dager, men til og med på de gode dagene kan jeg ha negative tanker, MEN jeg takler de. 
 

På 27.6.2019 den 13.40, AnonymBruker skrev:

Syns det er oppsiktsvekkende hvor velfungerende dere som har skrevet her er. Dere har mann og barn og så har dere venner. Jeg skjønner ikke at dere kan ha noe særlige problemer. Viss dere er så unnvikende at dere har føtt den diagnosen, hvordan har dere klart å fått dere både venner og mann da?

Anonymkode: ba3e8...7be

Tenker du skal lese deg opp på lidelsen før du i det hele tatt uttaler deg. Du vet jo ikke hva unnvikende PF er for noe..?  Du vet tydeligvis ikke heller at der varierer fra person til person hvordan symptomene er.. For at en diagnose skal stilles må der være visse kriterier, og hos alle de som har diagnosen har de fylt kriteriene. Mange med unnvikende PF har nære venner og kjæreste, samt nært forhold til familie... Noen har ikke venner i det hele tatt... Noen har bare en venn... Noen har bare kjæreste... For de som er unnvikende har et sterkt ønske om å være sosial. Noen klarer det til en viss grad, andre ikke. Noen med unnvikende PF fungere ikke i jobb og er ufør. I mitt tilfelle er jobben veldig viktig, for der får jeg sosialisert meg. hadde jeg ikke hatt jobben hadde jeg vært helt isolert uten noen å snakke med. 

Du får det til å høres ut som om man ikke skal fungere i det hele tatt med unnvikende PF, at man skal leve isolert, uten jobb og venner osv??? Det er ikke slik det fungerer. Les deg opp om psykisk helse og diagnoser osv før du uttaler deg er du snill. 
 

Anonymkode: 14dd5...f7b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Personlighetsforstyrrelse diagnose får man ikke før man er voksen. Det kan utvikle seg gjennom tenårene og fortsette etterhvert som årene går. 

Altså hva er det med deg som liker å peke ut forskjellige ting folk skriver her og påstå at folk ikke har diagnosen? Jeg tror en psykolog vet bedre enn deg. Dessuten skriver ikke alle alt her inne, er ikke alle som utleverer hele livshistorien sin her slik som man gjør hos en psykolog... Tror du at for å ha unnvikende personlighetsforstyrrelse så må man ha låst seg inn på soverommet og kasta nøkkelen eller? 

Unnvikende personlighetsforstyrrelse er per definisjon en "rolig" lidelse. Det vil si at den er stabil og forutsigbar, og ikke impulsiv slik som f.eks borderline. En person med unnvikende PF kan fint klare å gå ut på byen, de kan også gå til frisøren, de kan dra på konserter, dra på kino. Det varierer dermed sterkt fra person til person. Jeg f.eks går aldri ut på byen, men det er pga sosialisering, jeg liker ikke alkohol og lignende. Men jeg kan gå på kino, men jeg drar alltid når jeg vet der er lite/ingen andre på filmen (som oftest den tredje siste visningen eller noe, og helst i en ukedag). På konsert drar jeg kun om det er et band som er veldig viktig for meg. 

En person med unnvikende PF kan også få venner om personen er sikker på at hen vil bli likt. Igjen, alle med unnvikende PF har dårlig selvtillit, men på et visst stadie, et visst punkt, så har vi litt tro til oss selv pga vi er jo menneskekjennere til en viss grad som alle andre, og om vi føler at ting klikker med noen vi prater med og vi får en følelse av å bli likt, så er det definitivt en følelse vi vil stole på, ettersom vi sjeldent opplever det! Jeg selv har jo godt forhold til alle mine kollegaer på den måten at vi snakker sammen, har det gøy sammen osv. De vet jo ikke en dritt om meg og privatlivet mitt da, og jeg har dager der jeg er mer stille enn andre pga jeg føler meg så dårlig (alt jeg sier og gjør er feil, ingen liker meg, ladida den tankegangen der). Så det varierer mellom dårlige og gode dager, men til og med på de gode dagene kan jeg ha negative tanker, MEN jeg takler de. 
 

Tenker du skal lese deg opp på lidelsen før du i det hele tatt uttaler deg. Du vet jo ikke hva unnvikende PF er for noe..?  Du vet tydeligvis ikke heller at der varierer fra person til person hvordan symptomene er.. For at en diagnose skal stilles må der være visse kriterier, og hos alle de som har diagnosen har de fylt kriteriene. Mange med unnvikende PF har nære venner og kjæreste, samt nært forhold til familie... Noen har ikke venner i det hele tatt... Noen har bare en venn... Noen har bare kjæreste... For de som er unnvikende har et sterkt ønske om å være sosial. Noen klarer det til en viss grad, andre ikke. Noen med unnvikende PF fungere ikke i jobb og er ufør. I mitt tilfelle er jobben veldig viktig, for der får jeg sosialisert meg. hadde jeg ikke hatt jobben hadde jeg vært helt isolert uten noen å snakke med. 

Du får det til å høres ut som om man ikke skal fungere i det hele tatt med unnvikende PF, at man skal leve isolert, uten jobb og venner osv??? Det er ikke slik det fungerer. Les deg opp om psykisk helse og diagnoser osv før du uttaler deg er du snill. 
 

Anonymkode: 14dd5...f7b

Signerer.

Anonymkode: 38775...153

[AnonymBruker]

Jeg har visst den diagnosen, men jeg fatter ikke hvordan. Jeg er sosial, har masse venner, har hatt langvarig forhold og samboerskap, er ufrivillig singel og på "let" etter en ny partner. Jeg har hus, bil, husdyr, fast jobb innen det jeg er utdannet som. Drar på reiser og har mange baller i luften. Jeg er 25 år gammel. 

Utifra ting jeg leser her så samsvarer ikke det med meg. 

Anonymkode: 1a3e8...356

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har visst den diagnosen, men jeg fatter ikke hvordan. Jeg er sosial, har masse venner, har hatt langvarig forhold og samboerskap, er ufrivillig singel og på "let" etter en ny partner. Jeg har hus, bil, husdyr, fast jobb innen det jeg er utdannet som. Drar på reiser og har mange baller i luften. Jeg er 25 år gammel. 

Utifra ting jeg leser her så samsvarer ikke det med meg. 

Anonymkode: 1a3e8...356

Nei det hørtes rart ut 😂 de fleste som ender opp med traumediagnose har problemer.

Anonymkode: ba3e8...7be

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei det hørtes rart ut 😂 de fleste som ender opp med traumediagnose har problemer.

Anonymkode: ba3e8...7be

Ja jeg har jo opplevd traumatiske ting og sliter med enkelte ting, men føler på ingen måte at jeg er unnvikende. Jeg er flokkdyr delux. 

Anonymkode: 1a3e8...356

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja jeg har jo opplevd traumatiske ting og sliter med enkelte ting, men føler på ingen måte at jeg er unnvikende. Jeg er flokkdyr delux. 

Anonymkode: 1a3e8...356

Hvorfor svarer du i denne tråden da? Du vet at denne tråden handler om unnvikende pf og ikke om traumer?

Anonymkode: ba3e8...7be

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor svarer du i denne tråden da? Du vet at denne tråden handler om unnvikende pf og ikke om traumer?

Anonymkode: ba3e8...7be

Fordi jeg har fått "unnvikende personlighetsforstyrrelse diagnosen" 

Anonymkode: 1a3e8...356

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg har fått "unnvikende personlighetsforstyrrelse diagnosen" 

Anonymkode: 1a3e8...356

Det er det verste jeg har hørt. Den psykologen din må ha vært narkotikapåvirket da han ga deg den 🤣 folk med unnvikende pf er unnvikende det sier seg selv, og har dermed også veldig få kanskje 1 venn, eller ingen venner pga dette.

Anonymkode: ba3e8...7be

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har visst den diagnosen, men jeg fatter ikke hvordan. Jeg er sosial, har masse venner, har hatt langvarig forhold og samboerskap, er ufrivillig singel og på "let" etter en ny partner. Jeg har hus, bil, husdyr, fast jobb innen det jeg er utdannet som. Drar på reiser og har mange baller i luften. Jeg er 25 år gammel. 

Utifra ting jeg leser her så samsvarer ikke det med meg. 

Anonymkode: 1a3e8...356

Hmm. Høres VELDIG rart ut at du har denne diagnosen, ja! Hvordan fungerte utredningen? Var det en psykolog som utredet deg, og hvor lenge foregikk utredningen? Hvorfor gikk du til psykolog i utgangspunktet? Blir nysgjerrig her. Folk er jo forskjellige, men om du ikke kjenner deg igjen i en døyt av lidelsen, så er det jo rart å ha diagnosen. Kanskje du må friskmeldes.  

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det hørtes rart ut 😂 de fleste som ender opp med traumediagnose har problemer.

Anonymkode: ba3e8...7be

Unnvikende PF er ikke en traumediagnose!!! Hvorfor svarer DU i denne tråden når du selv ikke vet hva unnvikende er for noe! Kjære vene altså. Mennesker. Er ikke rart jeg er unnvikende......... 

Anonymkode: 14dd5...f7b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er det verste jeg har hørt. Den psykologen din må ha vært narkotikapåvirket da han ga deg den 🤣 folk med unnvikende pf er unnvikende det sier seg selv, og har dermed også veldig få kanskje 1 venn, eller ingen venner pga dette.

Anonymkode: ba3e8...7be

HVA ER DET MED DEG?! Hvorfor sprer du feilinformasjon? Kjenner det begynner å lukte troll nå. 

Anonymkode: 14dd5...f7b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det verste jeg har hørt. Den psykologen din må ha vært narkotikapåvirket da han ga deg den 🤣 folk med unnvikende pf er unnvikende det sier seg selv, og har dermed også veldig få kanskje 1 venn, eller ingen venner pga dette.

Anonymkode: ba3e8...7be

Ja, han virket litt speeda. Jeg avsluttet behandlingen hos den psykologen og begynte hos en annen, men denne diagnosen står fortsatt på papiret hennes.. jeg har spurt hvorfor, men hun vet ikke, hun sier hun bare må forholde seg til det til det motsatte er bevist. 

Anonymkode: 1a3e8...356

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan klarer du i det hele tatt å gå ut på byen om du har unnvikende pf da? Og hvordan har du klart å fått deg venner? Høres ikke ut som du er særlig hardt rammet..

Anonymkode: ba3e8...7be

Fordi jeg er utrolig glad i å bli full, fordi da slapper jeg mer av. Tenker mindre.
De vennene jeg har, har jeg hatt i 10+++ år og de har selv sine psykiske problemer. Har egentlig kun en venninne som jeg føler meg trygg med. 
Høres det ikke ut som jeg er særlig hardt rammet? Jeg går konstant rundt og overtenker alt jeg sier og gjør. Jeg tør ikke snakke noe særlig med kolleger. Hvis jeg skal spørre sjefen om et enkelt spørsmål (for eksempel hvor mange feriedager jeg har igjen), utsetter jeg det så lenge som overhodet mulig. Ofte for lenge slik at det blir problematisk. Vil ikke samkjøre med kolleger eller venner i frykt for å bli fanget i en situasjon uten mulighet til å flykte.
Når bare en liten ting går galt, føler det som verden raser under meg. 
Jeg tenker i flere år på små filleting som jeg har sagt. 
Føler meg konstant ubrukelig, og i veien for alle rundt meg. 
Har holdt på med lappen i 10år, og får det ikke til. 
treffer jeg folk på gata, kan jeg få panikk å for eksempel gjemme meg i lange tider for å unngå å si hei. 
Det er et under at jeg klarer å jobbe 50%. Er ofte syk, sliten. Er 50% uføre, og kommer nok aldri til å klare å jobbe mer. 
Jeg skjuler mye med å drikke meg full i helgene. 
Hvor hardt jeg er rammet synes jeg ikke du kan si ut i fra det lille jeg skrev. Jeg føler meg alvorlig syk av dette. Tvinger meg selv til MYE fordi ALT her i livet jeg vil er å fungere normalt. Få familie.

Kan også nevne at jeg kan sitte i lange tider for å skrive en setning her på kvinneguiden, da jeg er redd noen skal si i mot meg. og da klarer jeg ikke gå inn her igjen å lese..

Anonymkode: 55458...df7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

HVA ER DET MED DEG?! Hvorfor sprer du feilinformasjon? Kjenner det begynner å lukte troll nå. 

Anonymkode: 14dd5...f7b

Følte du deg truffet?

Anonymkode: ba3e8...7be