Far og barnebidrag

[Far til 2]

Far til to.....

Jeg har forstått det slik at de fleste i denne tråden ikke klager på at de mottar for lite bidrag, men blir beskyldt at bedragsyter å bruke pengene på luksus til seg selv.

Hva er din agenda?

Jeg ser tydligvis ikke det samme som deg. Hva far til barnet bruker på ferie synes jeg i utgangspunktet har lite med hvor mye han bør betale i bidrag.

Jeg ser en trådstarter som sliter økonomisk. Og jeg ser at "andre kaster seg på toget" og klager på for lave økonomiske overføringer uavhengig av hvilken funksjon de selv skal ha mht økonomisk ansvar for barnet. Det blir rett og slett for enkelt å bare klage på for lave bidrag eller for lave overføringer fra stat/kommune ved enhver anledning.

Når vi ser hvordan noen kan tyne systemet for 12-15.000,- pr. mnd. (noen ganger mer), uten å løfte en finger for selv å ta del i det økonomiske ansvaret, blir jeg litt provosert. Og dette misbruket går utover de som virkelig har behov for støtteordninger for å kunne leve et anstendig liv.

[Far til 2]

Å henvise til at ekstrainntektene går inn i beregningen FØR bidraget beregnes betyr ikke at pengene ikke tilføres bostedsforelder. De pengene jeg referer til føres inn på bostedsforelders bankkonto uansett når i regnestykket de blir tatt inn.

Beklager - blir sikkert sletta - men hvor dum går det an å bli???? ovennevnte sitat viser med all mulig tydelighet hva noens agenda er.....

Det er faktisk ikke mulig å diskutere med noen som ikke engang er i stand til (mangler totalt evner ser det ut til) å forholdet seg til fakta.

Her var det mye kritikk uten å vise til hva som er galt med mitt resonement. Jeg ser gjerne at du sier hva du tror min agenda er og enda mindre hva som er galt med de fakta jeg legger frem.

Jeg stiller derfor spørsmålet på nytt:

Får bostedsforelder de pengene jeg referer til (under de forutsetninger jeg setter) eller får ikke bostedsforelder disse pengene ?

*ta fram teskje*:  

Når beregningsmåten for bidrag er slik at EVENTUELLE ekstra stønader TIL BARNET (som den ekstra barnetrygden og skattekl.2) LEGGES TIL BIDRAGSMOTTAKERS inntekt - så KOMMER DET FAKTISK BIDRAGSYTER til gode. Og det har INGENTING å gjøre med saken på hvilken måte disse ekstra stønadene kommer inn. Bottom line er nemlig uansett at dette er den samlede inntekten man har å forsørge seg selv og barna på. OG BIDRAGET REDUSERES DERSOM BIDRAGSMOTTAKER HAR SLIKE STØNADER fordi mottakers inntekt blir høyere- UAVHENIG AV HVORDAN DE OVERFØRES.

Nå legge jeg din teskje til vask og så gir jeg deg en ny :-) :

HVIS bidragsmottager får de pengene jeg viser til (jeg kan ikke se at du motsier meg på dette) ? Er det da noen grunn til å kreve økt bidrag for å ivareta barnet/barna ?

Jeg ser også at størrelsen på bidraget blir mindre med alle disse statlig/kommunale overføringene. Men det jeg altså ønsker å vite er om BM har behov for enda mer fra bidragsyter for å gi barna en normal oppvekst ?

a) Hvis du mener ja (dvs at du mener at f.eks. 12.000,- i overføringer pr mnd er for lite), hvor stort mener du bidraget bør være ?

B) hvor mye av de økonomiske forpliktelsene bør bidragsmottager bære (gjerne i %).

[Caramba]

a

) Hvis du mener ja (dvs at du mener at f.eks. 12.000,- i overføringer pr mnd er for lite), hvor stort mener du bidraget bør være ?  

B) hvor mye av de økonomiske forpliktelsene bør bidragsmottager bære (gjerne i %).

Hvem pokker er det som får 12 000 i barnebidrag i måneden? Jeg er kanskje tjukk i hue, men ingen jeg kjenner får sånne summer. Min søster, som er i full jobb, får under 1000- lappen i måneden fra far, en stund fikk hun ingenting fordi han tjente for dårlig.Hun har slitt hardt for å betjene hus og billån, og har en bra jobb selv, men det er DYRT å ha barn, det er mye som skal kjøpes. Heldigvis har våre foreldre stil opp, de har hjulpet til med barnehageutgifter, kjøpt klær, sponset ferier etc. Er det sånn det skal være, synes du?

[Gjest Sissi]

Mot dumskap hjelper lite - men jeg skal ta en siste runde.

Ja - bostedsforelder får disse pengene utbetalt. MEN - og det er det som er poenget i forhold til bidragsberegningen: DE LEGGES TIL BOSTEDSFORELDERS INNTEKT og blir dermed del av beregningsgrunnlaget for bidraget som samværsforelder skal betale. Og - pga. dette blir bidraget mindre. Ergo kommer i praksis midler som skulle bidra til barna - samværsforelder til gode.

De nevnte stønader (skattekl.2 og en ekstra barnetrygd) skal være til hjelp for å forsørge barna. De er ikke nok og heller ikke ment å være nok til alle barnas utgifter.

Det er nemlig BEGGE foreldrene som er økonomisk ansvarlige for sine barn.

At samværsforelder da faktisk betaler et bidrag mener jeg er helt naturlig og nødvendig for BARNA. For meg henger dette sammen med omsorg og ansvar for barn. Å hevde/tro at den barnet bor mest hos pr.def. IKKE bidrar til barnets forsørgelse er komplett på jordet - og sier mer om den som sier det enn noe annet.

12000 i overføringer pr. mnd??? Hvor kom det tallet fra???

Skattekl. 2 utgjør knapt 1000 kr. pr mnd, og en ekstra barnetrygd utgjør ca 970 kr. pr mnd. Dette blir knapt 2000 pr mnd som et tilskudd til barneforsørgelse.

Dette beløpet er det samme uansett hvor mange barn man har - dvs. at man kommer "best" ut dersom man kun har ett barn å forsørge. Verken skattekl. 2 eller ekstra barnetrygd øker om man har flere barn.

[Far til 2]

Fatter, du får komme med noe litt mer håndfast enn at pengene går inn på hennes konto.  

Joda, du har helt rett, men de går faktisk UT derfra også. Og før den tid tas de med i intektsregnestykket.

Det er tydligvis noen som har store problemer med å forstå hva jeg mener så jeg forsøker igjen.

Det er i dag en del støtteordninger for aleforeldre. Dette er støtteordninger som faktisk gir en god del økonomiske fordeler. Det er bra. Barnet har sikkert glede av det i svært mange tilfeller. Spørsmålet mitt er altså om det er riktig at bidragsyter skal øke de økonomiske overføringene yterligere i de tilfellene der bostedsforelder faktisk SELV VELGER å ikke jobbe. Hvorfor skal bidragsmottager fritas for deler av det økonomiske ansvaret ved å ha barn ? For vi vet det skjer at systemet misbrukes, noe som garantert går utover de bostedsforeldre som virkelig trenger den støtten de kan få.

Og som sagt går de ut igjen også, i form av barnehage/SFO-regning, klær, mat, hus, strøm, lege og medisin, sykler, ski, akebrett, skolesaker (vet du at bare skolesekken koster fire hundre kroner?) barnets bursdager og venners bursdager (jeg bruker faktisk seks tusen kroner i året på at ungene går i andre barns bursdager!).......... Og dette er bare en liten del av alt det går penger til. For hva med fritidsaktiviteter, jeg betaler seks hundre pr mnd pr barn for at de skal få trene kampsport.......

Jeg vet faktisk en god del om hva det koster å ha barn. jeg har betalt 3 av 4 sykler til barna. Jeg tar del i bursdagspresanger, kjøper skolesekker, og fritidsartikler generelt. Jeg betaler mesteparten av fritidsaktivitetene.

Og jeg har lenge betalt et SKYHØYT bidrag (skjult hustrubidrag).

Samtidig mener jeg at barna egentlig ikke har behov for alle disse tingene/aktivitetene, men som forelder ønsker jeg å strekke meg lengst mulig.

For å være helt ærlig overser jeg langt på vei kostnadene. Men jeg er lei av å være "ei melkeku" som kun har som funksjon å tilføre bostesforelder mest mulig penger.

Slikt misbruk som jeg utsettes for mener jeg fortsatt er feil.

Og om vi ser det andre veien mener jeg at de aleneforeldre som utsettes for "misbruk" av bidragsrollen (kansje slik trådstarter utsettes for) er like feil.

For å endre dette må myndighetene legge til rett for at begge foreldrene får et ansvar for å ivareta barnas behov. Inntil vi får en slik lovendring kommer det fortsatt til å eksistere konflikter.

Vi ser i flere av de sakene som kommer opp at mange av konfliktene baserer seg på samværforeldres deltagelse i praktisk og økonomisk støtte til barnet. Den manglende praktiske tilstedeværelsen medfører økonomiske konflikter i etterkant. Det er denne tråden et glimrende eksempel på.

Som du ser, det er ikke akkurat lønnsomt å være omsorgsforelder rent økonomisk.

Ikke samværsforelder heller.

Men om omsorgsløsningene ble endret slik at felles omsorg ble UTGANGSPUNKTET ved etthvert samlivsbrudd ville langt flere samværsforeldre ta opp hanske og ta ansvar. Det ville medføre bedre karrieremuligheter for bostedsforelder, bedre utdannelsesmuligheter for bostedsforelder, mer personlig fritid for bostedsforelder. I det hele tatt en mer fornøyd bostedsforelder som kan overføre sitt gode humør og overskudd den tiden denne forelderen har omsorgen for barnet.

[Far til 2]

a

Hvem pokker er det som får 12 000 i barnebidrag i måneden? Jeg er kanskje tjukk i hue, men ingen jeg kjenner får sånne summer. Min søster, som er i full jobb, får under 1000- lappen i måneden fra far, en stund fikk hun ingenting fordi han tjente for dårlig.Hun har slitt hardt for å betjene hus og billån, og har en bra jobb selv, men det er DYRT å ha barn, det er mye som skal kjøpes. Heldigvis har våre foreldre stil opp, de har hjulpet til med barnehageutgifter, kjøpt klær, sponset ferier etc. Er det sånn det skal være, synes du?

Om du følger tråden sier jeg ikke at det er vanlig med 12.000,- i bidrag. Jeg sier at det er mulig å få dette (og faktisk enda mer) om vi slår sammen de økonomiske støtteordningene til stat/kommune + barnebidraget.

og regnestykket finner du lenger frem i diskusjonen. Om du er uenig i dette regnestykket kan du si ifra så kan vi ta det bit for bit :-)

[Gjest Anonymous]

Våre fire barn kjører go-kart.

Det koster en hel liten formue for en fører.

Så kan du gange alt med 4.

Men det er vårt valg. Ikke våre ekser.

Ergo: vi betaler uten å mukke!

Lukrativt er det ikke å være verken samværsforeldre eller bidragsyter.

Vi gjør begge deler.

Jeg mottar 1200,-pr mnd i bidrag og 970,- i barnetrygd (fordi jeg er ikke enslig forsørger).

Gutten min koster langt mer enn som så.

Men all tiden jeg får med ham er ubetalelig.

Mayamor ikke innlogget

[Gjest Sissi]

Det har i denne tråden overhode ikke vært snakk om omsorgsforelder som velger å ikke jobber. (hvem F.... har råd til det :evil: :evil: dersom man i praksis er eneforsørger????)

Det har i denne tråden ikke vært snakk om omsorgsløsninger (deling av barn).

Det HAR vært snakk om hvordan man skal organisere det økonomiske - i ett av MANGE tilfeller hvor far hevder at fordi han betaler (et lite) bidrag, så gjør han nok mht. økonomisk forsørgelse av sitt barn.

Det har også vært snakk om de stønader man KAN få som eneforsørger, da primært skattekl. 2 og en ekstra barnetrygd.

Det hadde vært veldig ok hvis den som ønsker å diskutere noe annet kunne oprette en tråd for det, i stedenfor å ødelegge temaet i denne tråden. (men det er vel for mye forlangt, som sagt, mot dumhet.....)

[Far til 2]

Våre fire barn kjører go-kart.

Det koster en hel liten formue for en fører.

Så kan du gange alt med 4.

Men det er vårt valg. Ikke våre ekser.

Ergo: vi betaler uten å mukke!

Lukrativt er det ikke å være verken samværsforeldre eller bidragsyter.

Vi gjør begge deler.

Jeg mottar 1200,-pr mnd i bidrag og 970,- i barnetrygd (fordi jeg er ikke enslig forsørger).

Gutten min koster langt mer enn som så.

Men all tiden jeg får med ham er ubetalelig.

Mayamor ikke innlogget

Dette viser ansvarsfølelse Mayamor. Du viser med dette at målet ikke er å suge mest mulig ut av bidragsyter, men faktisk bidra selv i den grad du har mulighet og basert på de valg og prioriteringer dere har gjort. Dette mener jeg er riktig og er noe både bostedsforeldre OG SAMVÆRSFORELDRE bør gjøre oftere.

Å handle over evne kan de fleste gjøre. "Å sette næring etter tæring" er noe flere bør gjøre.

Når det er sagt er jeg fortsat av den formening at samværsforeldre skal bidra for å ivareta barnets behov. Men om behovene defineres av bostedsforelder alene bør kansje dette tas med i betraktningen.

En STOR til Mayamor.

[Far til 2]

Det har i denne tråden overhode ikke vært snakk om omsorgsforelder som velger å  ikke jobber. (hvem F.... har råd til det :evil:  :evil:  dersom man i praksis er eneforsørger????)

Joda Sissi.

Om du leser innlegge så har det faktisk vært snakk om det i denne tråden.

Min ex tjener 350 000 i året, jeg tjener 0. Samboeren hans jobber også og tjener sikkert rundt 200 000. Min Samboer jobber og tjener litt mindre enn min ex. i tillegg bor vi på et vanvittig dyrt sted i forhold. Likevel var han frekk nok til å klage...

Det har i denne tråden ikke vært snakk om omsorgsløsninger (deling av barn).

Joda Sissi.

Om du leser innlegge så har det faktisk vært snakk om det i denne tråden.

Likevel var han frekk nok til å klage når bidragskontoret fjernet min betaling (siden vi har et barn hver).

Det HAR vært snakk om hvordan man skal organisere det økonomiske - i ett av MANGE tilfeller hvor far hevder at fordi han betaler (et lite) bidrag, så gjør han nok mht. økonomisk forsørgelse av sitt barn.

Har det ??? Hvor da ?

Forøvrig har jeg hele veien sagt at BEGGE foreldrene skal delta både økonomisk og praktisk mht omsorgen. Jeg har også sagt at det faktisk er situasjoner der bostedsforelder har behov for støtte. Men jeg har også sagt at støtteordningene misbrukes slik at de som virkelig trenger det blir avspist med små beløp pga dette.

Det har også vært snakk om de stønader man KAN få som eneforsørger, da primært skattekl. 2 og en ekstra barnetrygd.

Dessuten har det vært nevnt overgangsstønad, mens kontantstøtte, fødselspenger, og støtteordninger forøvrig ikke er nevnt som du sier.

Det hadde vært veldig ok hvis den som ønsker å diskutere noe annet kunne oprette en tråd for det, i stedenfor å ødelegge temaet i denne tråden. (men det er vel for mye forlangt, som sagt, mot dumhet.....)

Nå er det vel ikke så veldig uvanlig at trådene sklir litt ut fra trådstarters posting (som jeg forøvrig tror jeg er alene om å refrerere til ved flere anledninger). At du antyder at alle som tar del i at tråden sklr ut er dumme får stå for din påstand. I så fall er det mange av oss som sliter litt med inteligensnivået

[Gjest *Fiona*]

Nå er det jo nokså åpenbart at vi har med en bitter samværspappa å gjøre, som mener han betaler hustrubidrag.

Det er en motbydelig betegnelse. Omtrent like motbydelig som det hadde vært hvis kvinner mottok det - og det finnes sikkert dem som gjør det. Kan godt være din gjør det. Men med mindre du har vært gift med hele Norges kvinnelige befolkning bør du være litt forsiktig med å generalisere.

Du er rett og slett imot at noen benytter seg av å gå hjemme med barn generelt - det er tydelig i din kritikk mot de som velger overgangsstønad og/eller kontantstøtte en periode. At det er mange som hadde havnet på gata (også barn) eller levd uverdige liv hvis de ikke hadde hatt støtteordninger, kan vi godt glatt overse.

Men det at du har et barnslig forhold til din eks, betyr ikke at alle har det sånn. Og la meg si det sånn da, for å ikke blande inn politikk, men HOLDNINGER, som dette vel dreier seg om - om jeg hadde vunnet skrekkelig masse penger eller begynt å tjene usannsynlig mye, så hadde jeg gladelig betalt Pappaen og Nydama en god slump i måneden hvis det kunne gi dem bedre situasjon - uavhengig om de lever på eksistensminimum eller ikke.

Det virker ut fra det du sier som om den eneste naturlige situasjon for en aleneforsørger å være i, er nesegrus og konstant tilstand av å være BLAKK - at man får ting til å gå rundt men helst bare såvidt, og hver krone over det er hustrubidrag eller å snyte staten. Som om stedet man bor, fritidsaktiviterer og sosialt liv ikke er annet enn tegn på den ytterste grådighet. Som om det er helt greit at en samværsforelder med dårlig råd kan si; "du, jeg har ikke egentlig råd til å ha barn jeg. Tar du det herfra, eller? Siden du har like dårlig råd/dårligere råd enn meg, men de pengene du tross alt har, kommer delvis fra staten?"

Du etterlyser ansvarsfølelse, uten at jeg ser fnugg av det i innleggene dine, jeg ser bare en helt feilslått linje mot det DU helt subjektivt mener er feil med alle andre, og en intens hets mot aleneforsørgere (les: grådige umoralske uansvarlige snyltere). Jeg trodde sånne holdninger var utdødd.

Ja, du er selvsagt den eneste som alltid utelukkende holder deg til tema. :o Du er vel omtrent den eneste her som de årene jeg har vært på KG (og et visst annet forum...) benytter hver eneste tråd på Barn og familie til å ramse opp sammeleksa om og om igjen.

Jeg forstår at du er bitter og har hatt det vondt og sliter mye, men det er alltid mange som har det annerledes og med andre nyanser enn deg og dine.

Det er ikke uten grunn jeg har bismak hver gang jeg har penger til overs - nå er ikke det så innmari ofte, men de gangene jeg har det lurer jeg på hva jeg skal gjøre med det; spare til en ferie, eller finne på noe gøy for meg selv, kjøpe noe til Gullet eller hva.

Og her har vi to mulige reaksjoner hos folk:

Alternativ 1: Jeg kjøper noe til meg selv.

Folk: Ja, sånn er det å være alenemor!! Der ser du hva skattepengene våre går til!

Alternativ 2: Kjøper noe fint til Gullet.

Folk: Å se der du? Har hun råd til det? Nei, det er sikkert Pappaen som flås med høye bidrag.

Jeg er så jævlig lei av sånne holdninger, og en skulle tro det var bedre i 2005.

Dessverre er sånne som Far til 2 med på å - ikke fremme saken sin for delt omsorg -men bidra til enda mer grumsete farvann.

Jeg nekter å ha dårlig samvittghet for at jeg lever et normalt liv med sønnen min og gjør det som er bra for ham.

Du snakker om å velge å jobbe. Vi kan snakke litt om fedre som VELGER å være studenter og VELGER å ikke jobbe, slik at de slipper å betale for et barn de har vært med på å sette til verden.

La meg høre?

[Gjest Anonymous]

Jeg blir oppgitt av slike innlegg som du *Fiona* kommer med! Det er nokså åpenbart at vi har med en bitter bostedsforelder å gjøre i ditt tilfelle!

Om du har dårlig samvittighet fordi du "fråtser", ikke ilegg alle bostedsforeldre den martyrrollen. Her kunne jeg påkostet noen *sinnasmiley* for å understreke, men velger å la det være.

[Gjest Gjesta]

Fiona, all applaus til innlegget ditt. Av og til lurer jeg på om du og jeg er to sjeler og en pc........

Anyway.......

Fatter..... sukk, sukk og riste på hodet.

I don`t even know where to begin............

Du rett og slett understreker at det er din bitterhet til din eks som styrer tastaturet ditt her.

 ......jeg har lenge betalt et SKYHØYT bidrag (skjult hustrubidrag)

..............

.........mener jeg at barna egentlig ikke har behov for alle disse tingene/aktivitetene

De små søte sitatene over her viser jo at det ikke er ungene dine du tenker på, men rett og slett ditt enorme skjulte hustrubidrag.

Hva med å stikke finger`n i jorda ??

[Gjest Anonymous]

Nå er det jo nokså åpenbart at vi har med en bitter samværspappa å gjøre, som mener han betaler hustrubidrag.

Det er en motbydelig betegnelse. Omtrent like motbydelig som det hadde vært hvis kvinner mottok det - og det finnes sikkert dem som gjør det. Kan godt være din gjør det. Men med mindre du har vært gift med hele Norges kvinnelige befolkning bør du være litt forsiktig med å generalisere.

Jeg er litt usikker på hvem du henviser til, men jeg betalte en periode over 10.000,- pr mnd i bidrag ("statens" bidragssatser var halvparten) for at mor ikke skulle ta barna å flytte langt. Hva du kaller dette "ekstrabidraget" er for meg revnende likgyldig, men jeg har altså kalt det "hustrubidrag". I 2002 la jeg frem beviser for dette og har i ettertid fått ettergitt alt sammen på skattefradraget.

Men fortell meg gjerne hva du vil kalle det så lager vi ihvertfall ikke konflikter rundt det navnet vi velger å bruke på det.

Du er rett og slett imot at noen benytter seg av å gå hjemme med barn generelt - det er tydelig i din kritikk mot de som velger overgangsstønad og/eller kontantstøtte en periode. At det er mange som hadde havnet på gata (også barn) eller levd uverdige liv hvis de ikke hadde hatt støtteordninger, kan vi godt glatt overse.

Jeg har ingenting imot at noen velger å gå hjemme med barn. Men jeg mener det er feil at samværsforelder skal betalefor et slikt valg som en av foreldrene gjør.

Enda værre blir det når bostedsforelder går hjemme med et barn som bidragsyter ikke er far til. Typisk eksempel er når mor får barn med ny partner og velger å gå hjemme. Da skal altså far til det andre barnet betale ekstra for at mor skal gå hjemme med et barn som ikke er hans.

Noen vil sansynligvis kalle dette smålig av "far" (selv om han ikke er far til barnet), men jeg synes altså ikke det.

Men det at du har et barnslig forhold til din eks, betyr ikke at alle har det sånn. Og la meg si det sånn da, for å ikke blande inn politikk, men HOLDNINGER, som dette vel dreier seg om - om jeg hadde vunnet skrekkelig masse penger eller begynt å tjene usannsynlig mye, så hadde jeg gladelig betalt Pappaen og Nydama en god slump i måneden hvis det kunne gi dem bedre situasjon - uavhengig om de lever på eksistensminimum eller ikke.

Dette er og blir desverre teori som ikke er reelt i praksis. Det bekreftes før og under prosessen når foreldre opplever samlivsbrudd. I forkant av bruddet blir tusenvis av fedre rost opp i skyene over lang tid som noen fantatstiske fedre. Den dagen samlivsbruddet skjer er de plutselig noen drittsekker som ikke egner seg til hverken samvær eller omsorg.

Det virker ut fra det du sier som om den eneste naturlige situasjon for en aleneforsørger å være i, er nesegrus og konstant tilstand av å være BLAKK - at man får ting til å gå rundt men helst bare såvidt, og hver krone over det er hustrubidrag eller å snyte staten. Som om stedet man bor, fritidsaktiviterer og sosialt liv ikke er annet enn tegn på den ytterste grådighet. Som om det er helt greit at en samværsforelder med dårlig råd kan si; "du, jeg har ikke egentlig råd til å ha barn jeg. Tar du det herfra, eller? Siden du har like dårlig råd/dårligere råd enn meg, men de pengene du tross alt har, kommer delvis fra staten?"

Slett ikke. Men hvor stor andel av debatantene her inne viser at de er fornøyd med de overføringene som er ?

Mayamor (og en del andre innlegg i tidligere diskusjoner) viser at det faktisk er bostedsforeldre som ikke ser på bidrag og støtteordninger som det eneste saliggjørende. Mange har større interesse av å ivareta barnets behov for samvær/omsorg med samværsforelder. Dette mener jeg viser hva en som bostedsforelder prioriterer og hvilket fokus en har på barnet kontra økonomi og overføringer.

Disse omsorgsforeldrene vet å prioritere omsorg fremfor økonomi, selv om de sikkert kunne ønsket seg en litt romsligere situasjon rent økonomisk.

Du etterlyser ansvarsfølelse, uten at jeg ser fnugg av det i innleggene dine, jeg ser bare en helt feilslått linje mot det DU helt subjektivt mener er feil med alle andre, og en intens hets mot aleneforsørgere (les: grådige umoralske uansvarlige snyltere). Jeg trodde sånne holdninger var utdødd.

Det er slett ikke meningen å hetse aleneforsørgere generelt. Derimot har jeg gjenntatte ganger i denn diskusjonen fokusert på at "noen ødelegger for andre" som har behov for mer økonomisk støtte. Det er riktig at jeg setter spørsmålstegn ved en del av debatantenes innlegg og at jeg referer til spørsmål som "hvor mye har jeg krav på" (spørsmål som har kommet i andre tråder). Det er derimot ikke på noen måte det samme som å hetse alle aleneforsørgere.

Mitt fokus er i utgangspunktet ikke de økonomiske overføringene som skjer, men ønsket om at BEGGE foreldrene skal ha mulighet til å ta del i barnas oppvekst. men med det fokuset de økonomiske overføringene har fått ved samlivsbrudd ser det ut til at barnas behov for omsorg har blitt mye mindre viktig i en del miljøer. Dette er ting jeg tar opp og faktisk mener jeg har full rett til å kommentere utifra hva jeg mener bør være fokuset. At noen av dere har større fokus på økonomiske støtteordninger mener jeg altså er feil, men da må du angripe meg for disse meningene.

Som Nils Arne Eggen (tidligere Roseborg trener i fotball) har sagt: Enhver interesant diskusjon ødelegges av fakta.

Hvis du mener at det ikke er grunnlag for diskusjonen bør du kansje komme med beviselige fakta.

Ja, du er selvsagt den eneste som alltid utelukkende holder deg til tema.  :o  Du er vel omtrent den eneste her som de årene jeg har vært på KG (og et visst annet forum...) benytter hver eneste tråd på Barn og familie til å ramse opp sammeleksa om og om igjen.  

Jeg forstår at du er bitter og har hatt det vondt og sliter mye, men det er alltid mange som har det annerledes og med andre nyanser enn deg og dine.

Jeg har da slett ikke sagt at jeg er den eneste som holder meg til tema. Derimot har det fremkommet insinuasjoner om at jeg ikke holder meg til tema. Dette har jeg svart på ved å fortelle at jeg faktisk gjenntatte ganger har referert til trådstarter.

Fortell meg gjerne at jeg tar feil om du kan henvise til dette.

At jeg er opptatt av barns ønsker og behov for samvær og omsorg så jeg i utgangspunktet ikke som noe negativt slik du forsøker å fremstille det.

Desverre må jeg skuffe deg og si at jeg ikke kommer til å endre fokus. mulig du har rett i at jeg gjenntar meg selv noen ganger, men kan faktisk ikke se at dette er en feil som gjør at jeg ikke kan delta i diskusjonene her inne.

Det er ikke uten grunn jeg har bismak hver gang jeg har penger til overs - nå er ikke det så innmari ofte, men de gangene jeg har det lurer jeg på hva jeg skal gjøre med det; spare til en ferie, eller finne på noe gøy for meg selv, kjøpe noe til Gullet eller hva.

Og her har vi to mulige reaksjoner hos folk:

Alternativ 1: Jeg kjøper noe til meg selv.

Folk: Ja, sånn er det å være alenemor!! Der ser du hva skattepengene våre går til!

Alternativ 2: Kjøper noe fint til Gullet.

Folk: Å se der du? Har hun råd til det? Nei, det er sikkert Pappaen som flås med høye bidrag.

Jeg er så jævlig lei av sånne holdninger, og en skulle tro det var bedre i 2005.

Dessverre er sånne som Far til 2 med på å - ikke fremme saken sin for delt omsorg -men bidra til enda mer grumsete farvann.

Jeg nekter å ha dårlig samvittghet for at jeg lever et normalt liv med sønnen min og gjør det som er bra for ham.

Er ikke denne påstanden å snu det litt på hodet ?

En av debatanten sier at hun har omsorgen for et barn og kritiserer far for ikke å betale større bidrag (selv om han har omsorgen for et barn han også). Denne debatanten har valgt å bo på et "vanvittig dyrt sted" (hennes beskrivelse), flyttet til utlandet med barnet og samboeren tjener kansje rundt 500.000,-.

Synes du det er jeg eller enkelte aleneforeldre som selv stigmatiserer aleneforeldre ?

Du snakker om å velge å jobbe. Vi kan snakke litt om fedre som VELGER å være studenter og VELGER å ikke jobbe, slik at de slipper å betale for et barn de har vært med på å sette til verden.

La meg høre?

Disse fedrene/samværsforeldrene er naturligvis ikke bedre enn bostedsforeldre.

Men det er enda værre når samværsforeldre må betale for barn som ikke er deres egne fordi mor velger å være hjemme med barnet som ikke er bidragsyters sitt.

[Far til 2]

Siste innlegg var av undertegnede som glemte å logge seg inn i diskusjonens hete.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Nå har mange av damene her vært ganske åpen på hva de får i bidrag. Jeg er aleneforsørger for mine to barn, selv om jeg er samboer på nytt. Han har ikke i utgangspunktet noe med å forsørge mine barn, selv om han selvsagt gjør det. Vi tjener ca 450000 til sammen. Min eks bor for seg selv og tjener 350000. Han har barna annen hver helg, ikke midt i uka da det er noen mil til der han bor. Han betaler meg 4700 kr i bidrag.

Barna er i den dyreste alderen mellom 11 og 18 år.

Han og beskylder meg for at han er den som sponser oss, og tror at vi lever i luksus av hans bidrag, selv om barna bruker opp hvert øre.

Kan du Far til to fortelle meg hvorfor menn som du og han tenker slik? Har dere i det hele tatt begrep på hva det koster å ha barn. Det tror ikke jeg.

[Far til 2]

Joda. Jeg vet det koster å forsørge barn.

Om du hadde vært alene hadde du altså fått:

4.700,- i barnebidrag (+ litt til)

3000,- i barnetrygd

1000,- i skatteklasse 2

3000,- i egenandel (eget "barnebidrag")-anslått av meg

Disse barna hadde med andre ord sansynligvis fått over 12.000,- i overføringer hver mnd. Ettersom du ikke bor alene får de ca 1.500,- mindre.

Jeg sier ikke at dette er for mye, men jeg sier at "barn" på f.eks. 18 år ikke kan forvente å få mer penger uten at de jobber litt selv også.

Selv om barna jeg deltar i forsørgelsen av ikke er like gamle, og dermed ikke koster like mye, er jeg forholdsvis bra oppdatert på kosnadsnivået.

Hvis !! den eldste skulle betalt for seg hjemme (f.eks. 1500,-/mnd) ville det være igjen ca 1000,- uke til klær og fornøyelser samt evt. skolebøker.

Hva synes du er riktig nivå ?

[Far til 2]

Fatter..... sukk, sukk og riste på hodet.

I don`t even know where to begin............

Du rett og slett understreker at det er din bitterhet til din eks som styrer tastaturet ditt her.

De små søte sitatene over her viser jo at det ikke er ungene dine du tenker på, men rett og slett ditt enorme skjulte hustrubidrag.  

Hva med å stikke finger`n i jorda ??

Eller kansje dine kommentarer viser hva en del av bostedsforeldrene forventer av økonomiske overføringer ???

Jeg stikker gjerne "fingern i jorda" men føler at det er noen av mine motdebatanter som trenger å gjøre det samme. Hvis ikke blir det konflikter relatert til lite samvær og høyere bidrag. Det har denne tråden utviklet seg til et bevis for å være.

[Gjest Gjesta]

Siste innlegg var av undertegnede som glemte å logge seg inn i diskusjonens hete.

Far til 2

Tenk, det skjønte vi helt av oss selv

[Gjest Gjesta]

Joda. Jeg vet det koster å forsørge barn.

Om du hadde vært alene hadde du altså fått:

4.700,- i barnebidrag (+ litt til)

3000,- i barnetrygd

1000,- i skatteklasse 2

3000,- i egenandel (eget "barnebidrag")-anslått av meg

Hvor får du dette tallet fra?