Far og barnebidrag

[Gjest Majaen]

Faren til min sønn vil helst ikke betale meg en krone. Han ser på det som om han finansierer MEG og ikke sin sønn. Han har vanlig samvær.. det vil si en gang i uken og annenhver helg. Han betaler 1200 kroner i måneden i bidrag. Hvis sønnen min skal i bursdag når han er hos han, sier han at jeg må kjøpe gave og legge denne ved i sekken. Hvis gutten har fått klær fra han med til meg, hagler det i sms om at de skal han ha tilbake neste gang. Mens jeg ser på alt det jeg kjøper som min sønn SINE ting, og ikke mine og det bare er viktig at han har skikkelig tøy på seg om han er hos meg eller hos sin far. Han kjøper forøvrig lite og ingenting til sin sønn. Han har fått en god del klær fra søsteren sin og alt står det PAPPA sitt hus i. Jeg har alltid dekket alle utgifter. Barnehage, og nå SFO (selv om jeg ikke har bruk for å ha ham i SFO, bare han) Jeg har kjøpt alt av kjeledresser, regntøy, cherrox - alle dyre ting, skolesekk og i det hele tatt. Han ble rasgalen da jeg tok gutten ned i halvplass i SFO. Jeg prøvde å forklare at det ikke var riktig at jeg skulle betale over 2000 kroner i måneden for noe jeg ikke hadde bruk for. Men uansett.. det er jeg som er egoist, og det forstår hele verden untatt meg. Jeg er så lei av dette her nå, og lurer på om det er andre som har det likedan.

Han sier at gutten har alt han trenger når han er hos han, så han trenger ikke en dritt fra meg. Men det er jo ikke det som er poenget. Poenget er at han skal hjelpe til med å forsørge sin sønn uansett hvor han er hen i denne verden. Hva synes dere? Noen råd?

[Gjest Anonymous]

Hadde nettopp en krangel med min eks om nettopp dette. Han betaler 3000 kr i måneden for to barn. Og han mener at det skal dekke alt. Barna er tenåringer, og jeg vil påstå at regnestykket går vel opp sånn ca. Men det som han irrriterer seg over er at barna spør han om penger til ekstra ting. Jeg kan vel ikke nekte barna og ta en telefon til faren sin og spørre om ekstra kontantkort o.l. Men han og ser det slik at han er med på å sponse meg. Tulling, for han har ikke begrep på hva det koster å ha tenåringer i huset. Han tjener dessuten mer enn meg, så det er ikke mye penger igjen til luksus til meg nei.

Jeg har alltid prioritert å ta dem med på ferietur. Han har aldri gjort det. Han mener også at han har gjort sitt økonomisk med det at han har betalt det bidraget. jeg mener det er meningen at bidraget skal være med å dekke husleie og strøm også. Men han mener at bidraget skal gå direkte til barna, slik som klær og lommepenger. Jeg har ikke råd til å la barna bruke så mye penger på seg selv hver måned.

Kommentarer?

[Gjest Anonymous]

Det er jo klare regler for hva bidraget skal gå til. Så hva fedrene måtte mene eller ikke mene er egentlig likegyldig.

Men hvis ikke du har behov for å ha han på SFO, så si opp plassen. Hvordan kan far ha så mye bruk for barnepass når han bare har minstesamvær? Det er uansett fars eget ansvar å ordne og betale for evt barnepass når han har samvær. Hvorfor tror han han har samværsfradrag kanskje??

Faren er ikke pliktig til å kjøpe noe til sønnen sin utenom bidraget. Men hvis han vil ha klær liggende hos seg selv, må han kjøpe det selv. Ellers skal du sende klær med når han har samvær (men de skal ikke far beholde).

Jeg er både bidragsmottaker og bidragsyter. Jeg synes bidragsreglene er latterlige. Den med hovedomsorgen må nærmest selv fø på ungene sine, mens bidragsyter sliper billig unna. Og det samværsfradraget... :evil:

[Allianca]

Er enig med Majaen i at det er mange merkelige regler.

Jeg synes ikke du er egoistisk, heller litt for snill...

Betale for en SFO-plass du ikke trenger, det hadde aldri jeg gjort.

Hos oss er det mor som er bidragsyter, og vi får ikke en krone...ikke betaler hun klær, fritidsaktiviteter og utstyr heller...

[Gjest SumoBryter]

Aaaarg.. Exer og bidrag kan gå en på nervene!!

Min ex tjener 350 000 i året, jeg tjener 0. Samboeren hans jobber også og tjener sikkert rundt 200 000. Min Samboer jobber og tjener litt mindre enn min ex. i tillegg bor vi på et vanvittig dyrt sted i forhold. Likevel var han frekk nok til å klage når bidragskontoret fjernet min betaling (siden vi har et barn hver). Han truet med at sønnen vår må kanskje slutte i korpset fordi han ikke har råd til det lenger når jeg ikke betaler han lenger.

Haloo! Vi har ikke bil, det har han. Vi dro ikke på en 40.000 kroners ferie, det gjorde de! Så sier han til meg på tlf. at han ikke hadde merket det at jeg ikke hadde betalt han på et halvt år...

Sorry, dette var nok utenom tema, jeg blir bare så sint når jeg tenker på det!

Noen pappaer er helt feil skrudd... de må betale for det er deres barn det gjelder!!

[Gjest Sissi]

Trådstarter: ikke la deg affisere. Dersom du ikke trenger SFO-plassen er det ingen grunn til at du skal betale det heller.

Dersom far "bråker" om klær til ungen - pass på at du sender med tingene tilbake, og drit i resten (unnskyld språket).

Selv om det er urettferdig og også far har et økonomisk ansvar for barnet: hvor mye tid og energi skal du bruke til å ergre deg over det far ikke gjør?

1200 kr. pr mnd er lite i bidrag for ett barns forsørgelse, helt enig i det når du står for alle utgifter. Men - dersom du økonomisk sett klarer det slik situasjonen er - ikke lag mer bråk rundt det.

Etter mange år som ENEforsørger har jeg bare innsett at det ikke gavner verken mitt eller ungens liv å henge meg opp i det. JEG klarer å forsørge mitt barn, jeg tar det ansvaret jeg skal - og jeg kan verken "omvende" far eller få han til å ta noe som helst ansvar. Min "overlevelsesstrategi" er rett og slett å ikke bruke tid/energi/krefter på ting som ikke kan endres.

At systemet er urettferdig er helt klart - men jeg må likevel leve mitt liv som best jeg kan. Og det forsøker jeg å gjøre med så lite irritasjon over "uvesentligheter" som mulig.

[LilleBille]

For så se hva ting "virkelig" koster kan det være greit å ta en titt på Sifos standardbudsjett - det er nok til å gi de fleste av oss bakoversveis..

BEREGNING AV BARNEBIDRAG BASERT PÅ UNDERHOLDSKOSTNAD

Regelverket tar utgangspunkt i hva det koster å ha barn ("kostnadmodellen").

Underholdskostnaden:

"Grunnmuren" i kostnadsmodellen er underholdskostnaden. Underholdskostnaden består av:

Forbruksutgifter (faste satser som varierer etter barnets alder, dvs. tre aldersklasser)

Boutgifter (fast sats uavhengig av barnets alder)

Utgifter til barnetilsyn (fast sats eller faktiske utgifter)

Deretter trekkes det fra for:

Ordinær barnetrygd

Her er oversikten over hva som regnes med i bidraget.. - og her er de forskjellige satsene som ligger til grunn for beregningene

[Far til 2]

Aaaarg.. Exer og bidrag kan gå en på nervene!!

Min ex tjener 350 000 i året, jeg tjener 0. Samboeren hans jobber også og tjener sikkert rundt 200 000. Min Samboer jobber og tjener litt mindre enn min ex. i tillegg bor vi på et vanvittig dyrt sted i forhold. Likevel var han frekk nok til å klage når bidragskontoret fjernet min betaling (siden vi har et barn hver)...

Her var det mye ensidig kritikk av bidragsytere så jeg kaster meg inn i debatten med alle de reaksjoner jeg risikerer å få

At SumoBryter ikke tjener penger er hennes valg. Skyld ikke på far for dette.

At SumoBryter har valgt å bo på "et vanvittig dyrt sted" (hennes beskrivelse) er et valg bidragsyter ikke kan lastes for.

At han "likevel er frekk nok til å klage" er vel avhengig fra hvilken synsvinkel en ser problemet.

Du betaler altså '0' i bidrag ?. Han betaler kansje 2000,- ? samtidig som dere har ett barn hver. Jeg kan ikke se at SumoBryter har noen grunn til å klage på en slik overføring av penger hver mnd.

Avslutningen reagerer jeg også på:

Noen pappaer er helt  feil skrudd... de må betale for det er deres barn det gjelder!!

Hva betaler egentlig SumoBryter til barnet som bor hos far ? Hvilken bidragsyter yter mest ?

I til "gjest" kl.07.57 sier hun bl.a.:

Hadde nettopp en krangel med min eks om nettopp dette. Han betaler 3000 kr i måneden for to barn. Og han mener at det skal dekke alt.

Barn koster utvilsomt mer enn antatt. I deres tilfelle vet vi altså at far betaler 3000,-/mnd. Om vi antar at du betaler det samme og at du ikke er gift/samboer på nytt får du altså 3000,- i barnebidrag også. Om du har skatteklasse 2 får du ytterligere 800,- som enslig forsørger.

Nå sitter altså barna igjen med ca 10.000,-/mnd (5000,- hver). Nå er kansje ikke dette nok for en 14-åring (alder bare et eksempel), men jeg synes heller ikke at vi skal lære våre barn å bare bruke penger ubegrenset.

Når det faktisk har skjedd et samlivsbrudd må en innse at økonomien ikke nødvendigvis blir like god som tidligere. Dette er et valg vi som foreldre gjør. Om konsekvensen blir "bare" 5000,- i mnd til hvert barn er det også et valg vi har gjort for dem.

Den eneste ?? av debatantene som har grunn til å være frustrert er Majaen. 1200,-/mnd er ikke det helt store bidraget (avhenig av bidragsyers inntekt). At bidragsyter heller ikke kan betale for bursdagsgaver, etc synes jeg er smålig.

En løsning kunne vært å tilby barnet felles omsorg. Det medfører at barnet får ca 1 dag ekstra pr uke sammen med far. Da MÅ far betale halvparten av alle utgifter, og fortsatt kan det bli slik at bidragsyter får overført barnebidrag pga inntektsforkjellen.

Kan det være et alternativ ?

[Gjest Sissi]

Litt info om hvordan bidraget beregnes:

Begges inntekt legges tilgrunn, og bidraget regnes ut forholdsmessig. I prinsippet skal den som tjener mest bidra med mest (i praksis er det ikke slik, men la oss ikke hefte oss ved det).

For bidragsMOTTAKER legges evt. skattekl. 2 og ekstra barnetrygd til inntekten. Dermed forhøyes inntekten = stønadene kommer også bidragsyter til gode, fordi bidraget blir lavere.

Med andre ord: En bidragsmottaker FÅR IKKE skattekl. 2 og ekstra barnetrygd på toppen av bidraget. Dette er med før bidraget regnes ut - og kan dermed ikke brukes som argument for at bidragsmottaker "får" så mye.

Det er mange andre "morsomheter" med bidragsberegningen også, samværsfradraget er allerede nevnt.....

[Gjest gjesta]

Selv om det er urettferdig og også far har et økonomisk ansvar for barnet: hvor mye tid og energi skal du bruke til å ergre deg over det far ikke gjør?

1200 kr. pr mnd er lite i bidrag for ett barns forsørgelse, helt enig i det når du står for alle utgifter. Men - dersom du økonomisk sett klarer det slik situasjonen er - ikke lag mer bråk rundt det.

Etter mange år som ENEforsørger har jeg bare innsett at det ikke gavner verken mitt eller ungens liv å henge meg opp i det. JEG klarer å forsørge mitt barn, jeg tar det ansvaret jeg skal - og jeg kan verken "omvende" far eller få han til å ta noe som helst ansvar. Min "overlevelsesstrategi" er rett og slett å ikke bruke tid/energi/krefter på ting som ikke kan endres.

At systemet er urettferdig er helt klart - men jeg må likevel leve mitt liv som best jeg kan. Og det forsøker jeg å gjøre med så lite irritasjon over "uvesentligheter" som mulig.

Jeg prøver å gjøre som deg, Sissi, men det er ikke like lett bestandig

Blir noen utblåsninger som samboer må høre på.

940 kr for et barn i verste voksefasen og i tillegg konfirmasjon, tannregulering og skoletur, rekker ikke langt. Og så ingenting for eldstemann som har fylt 18 men ennå går på videregående. Når så mor har gått over på attføring, ja da er økonomien i krise.

Men som du sier så hjelper det fint lite å irritere seg. Far bidrar ikke mer for det. Det viktigste er at jeg klarer å forsørge ungene. De er vant med lite og er ikke kravstore. Jeg gjør det beste ut av situasjonen (og sender en stor "takk" til Lånekassa).

Tror det er viktig at vi ikke bruker all energi på det vi faktisk ikke kan forandre. Det har noe med å innse realitetene.

[Far til 2]

Litt info om hvordan bidraget beregnes:

Begges inntekt legges tilgrunn, og bidraget regnes ut forholdsmessig. I prinsippet skal den som tjener mest bidra med mest (i praksis er det ikke slik, men la oss ikke hefte oss ved det).

For bidragsMOTTAKER legges evt. skattekl. 2 og ekstra barnetrygd til inntekten. Dermed forhøyes inntekten = stønadene kommer også bidragsyter til gode, fordi bidraget blir lavere.

Med andre ord: En bidragsmottaker FÅR IKKE skattekl. 2 og ekstra barnetrygd på toppen av bidraget. Dette er med før bidraget regnes ut - og kan dermed ikke brukes som argument for at bidragsmottaker "får" så mye.

Det er mange andre "morsomheter" med bidragsberegningen også, samværsfradraget er allerede nevnt.....

Denne skjønte jeg ikke helt Sissi.

La oss ta tilfellet som SumoBryter viser til:

Hun får 3000,- i bidrag

Hun får 3000,- i barnetrygd (om hun er alene)

Hun får 800,- i skatteklasse 2 (om hun er alene)

Hun skal i utgangspunktet bidra på lik linje med faren, avhengig av inntekt (La oss anta 3000.-).

Om hun ikke jobber skal hun ikke bidra med det samme som faren. Men at hun ikke har inntekt kan vel i utgangspunktet ikke faren lastes for.

Om hun jobber vil i dette tilfellet bidraget fra faren gå noe ned.

Men så til spørsmålet:

I dette tilfellet får bidragsmottager 3000,- i bidrag.

Får hun da IKKE skatteklasse 2 og ekstra barnetrygd (om hun er alene) ???

[Gjest Sissi]

Persille - jeg er fullstendig klar over at det ikke er lett . Har nok brukt en del tid på banning og sverting av uansvarlig far - men bottom line er uansett at jeg må klare meg sjøl.

Og da er det vel bare å bite tenna sammen å bruke energien på det - istedenfor å ergre seg grønn (og bitter) over duster.

staten har bestemt at jeg tjener så godt at bidragsforskuddet er halvert..... dvs. 600 kr for ett barn pr mnd. Må også dekke alt av reisekostnader.... Blir det aktuelt med briller/tannregulering/konfirmasjon vet jeg også hvem som må ta den støyten. Så jeg sparer så mye jeg kan)

[Gjest Sissi]

Den som ikke har inntekt får heller ikke skattekl. 2.

Den som har ENEomsorgen for barn, får en ekstra barnetrygd - dersom vedk. IKKE har ny samboer/ektefelle.

Siden Sumobryter lever i et nytt forhold får hun ikke en ekstra barnetrygd. Hadde hun jobbet ville hun uansett ikke fått skattekl. 2 - fordi hun lever i et forhold.

Det jeg snakket om var beregningsmåten for bidraget der

1) begge parter har inntekt og

2) bidragsmottaker er alene og dermed får skattekl.2 og en ekstra barnetrydg.

Disse to stønadene legges til bidragsmottakers inntekt - ergo får h*n høyere inntekt = bidraget reduseres.

Mao: et regnestykke som hevder at bidragsmottaker får:

x-kr. i bidrag

+ skattekl.2

+ en ekstra barnetrygd

er feil.

H*n mottar bidrag, ikke noe mer.

[Gjest *Fiona*]

Hmhmhm...

Systemet er nå en sak, det er forferdelig mange eksempler på at det overhodet ikke fungerer, og at det bare nører opp under konflikten. Pappaen og jeg kjører derved vårt eget løp og fikser det så det blir best mulig for begge to. ;-) ellers hade en av oss blitt helt bankerott av det latterlige systemet - og hvorfor i all verdens dager skal vi det? Vi vil begge sørge for en god hverdag for Gullet.

Men jeg vet at ikke alle klarer å beholde fokus på anstendighet og barnet - og min indignasjon i slike saker er ikke engang på kroner og øre nivå, det er på den motbydelige holdningen som vises.

Tenk å skrive Pappa sitt hus inni klærne til ungen... tenk å ville ha bevis for at mor kjøper gave, og insistere på SFO gratis. Hva feiler det mannen? Førsteklasses drittsekker oppfører seg sånn mot barn, og det mener jeg fullstendig uavhengig av hvem som måtte ha mest eller minst penger og samvær - foreldre bør like ungene sine bedre enn som så, og tenke på hva de bidrar til av holdninger og manglende samarbeid.

Jeg er alene om alle utgiftene - slik jeg ser det, har jeg mindre å ta hensyn til enn dem, altså Pappaen og Nydama, så hvis det dukker opp noen kjelker i veien er det som regel jeg som svelger kamelene. Jeg har venninner som er rasende på mine vegne, som mener jeg heller burde slå meg vrang og få vist dem hvor mye jeg legger til rette for dem, og gjør det tungvint for meg selv.

Du skal ikke se bort fra at jeg får lyst til å pusse medaljen en vakker dag men nå er nå engang Gullet det viktigste. Pappaen og Nydama er bortskjemt med greie enkle løsninger på alt, det er de. Det er ikke sikkert jeg tjener så mye på det - du vet, det er ingen som kommer og takker akkurat (jeg er jo dessuten kvinne og ikke mann; du skulle sett prisutdeling ellers...) men resultatet er nå iallfall en trygg og blid unge med voksne som klarer seg bra.

Det hender jeg nevner i en bisetning at det er enklere å være to enn en om ting, og Pappaen tar seg i det, det skal han ha. Og han har aldri aldri aldri protestert på en eneste krone eller spørsmål fra meg hvis jeg ikke har hatt råd til å kjøpe sko etc, da har han gjort det.

Hei - hva er det jeg egentlig sier...?

Det SKULLE FOR FAEN BARE MANGLE!!!

Skjønner du, trådstarter, han er en dårlig far og et dårlig forbilde med det smålige spillet sitt, og jeg håper barnet klarer å beholde respekten for ham når det blir voksent... :evil: :evil: :evil:

[Gjest SumoBryter]

Denne skjønte jeg ikke helt Sissi.

La oss ta tilfellet som SumoBryter viser til:

Hun får 3000,- i bidrag

Hun får 3000,- i barnetrygd (om hun er alene)

Hun får 800,- i skatteklasse 2 (om hun er alene)

Hun skal i utgangspunktet bidra på lik linje med faren, avhengig av inntekt (La oss anta 3000.-).

Om hun ikke jobber skal hun ikke bidra med det samme som faren. Men at hun ikke har inntekt kan vel i utgangspunktet ikke faren lastes for.

Om hun jobber vil i dette tilfellet bidraget fra faren gå noe ned.

Men så til spørsmålet:

I dette tilfellet får bidragsmottager 3000,- i bidrag.

Får hun da IKKE skatteklasse 2 og ekstra barnetrygd (om hun er alene) ???

Øøøh, hva er det du snakker om? Hvordan kan en person uten inntekt betale bidrag? Jeg bor ikke i norge og får ikke noe av de goder du der nevner?

[Gjest SumoBryter]

Her var det mye ensidig kritikk av bidragsytere så jeg kaster meg inn i debatten med alle de reaksjoner jeg risikerer å få

At SumoBryter ikke tjener penger er hennes valg. Skyld ikke på far for dette.

At SumoBryter har valgt å bo på "et vanvittig dyrt sted" (hennes beskrivelse) er et valg bidragsyter ikke kan lastes for.

At han "likevel er frekk nok til å klage" er vel avhengig fra hvilken synsvinkel en ser problemet.

Du betaler altså '0' i bidrag ?. Han betaler kansje 2000,- ? samtidig som dere har ett barn hver. Jeg kan ikke se at SumoBryter har noen grunn til å klage på en slik overføring av penger hver mnd.

Avslutningen reagerer jeg også på:

Hva betaler egentlig SumoBryter til barnet som bor hos far ? Hvilken bidragsyter yter mest ?

I til "gjest" kl.07.57 sier hun bl.a.:

Barn koster utvilsomt mer enn antatt. I deres tilfelle vet vi altså at far betaler 3000,-/mnd. Om vi antar at du betaler det samme og at du ikke er gift/samboer på nytt får du altså 3000,- i barnebidrag også. Om du har skatteklasse 2 får du ytterligere 800,- som enslig forsørger.

Nå sitter altså barna igjen med ca 10.000,-/mnd (5000,- hver). Nå er kansje ikke dette nok for en 14-åring (alder bare et eksempel), men jeg synes heller ikke at vi skal lære våre barn å bare bruke penger ubegrenset.

Når det faktisk har skjedd et samlivsbrudd må en innse at økonomien ikke nødvendigvis blir like god som tidligere. Dette er et valg vi som foreldre gjør. Om konsekvensen blir "bare" 5000,- i mnd til hvert barn er det også et valg vi har gjort for dem.

Den eneste ?? av debatantene som har grunn til å være frustrert er Majaen. 1200,-/mnd er ikke det helt store bidraget (avhenig av bidragsyers inntekt). At bidragsyter heller ikke kan betale for bursdagsgaver, etc synes jeg er smålig.

En løsning kunne vært å tilby barnet felles omsorg. Det medfører at barnet får ca 1 dag ekstra pr uke sammen med far. Da MÅ far betale halvparten av alle utgifter, og fortsatt kan det bli slik at bidragsyter får overført barnebidrag pga inntektsforkjellen.

Kan det være et alternativ ?

Jeg har ikke valgt å ikke kunne jobbe. Men kan ikke det fordi om jeg jobbet ville vi i utg.pkt. hatt enda mindre penger pga. hva barnepass ville koste her.

Jeg klager ikke, syns bidragskontoret har avgjort dette meget rettferdig. Exen min derimot klager. Om man kar en inntekt på 550 000 i året har man vel faen meg råd til å betale skolekorps.

Datteren min som bor hos meg trenger de pengene fra far fordi vi har lite å rutte med og hun trenger alt mulig rart, skulle jeg i tillegg ha betalt ham tilbake ville det være hun som sliter mest.

[Far til 2]

Det har vært en del innlegg hvor det klages på for små barnebidrag. Noen har jeg forståelse for, - andre har jeg ikke forståelse for.

Bl.a. nevnes det situasjoner der bostedsforelder får lite eller ingenting i bidrag pga samværsforelders lave inntekt. I disse innleggene har det f.eks. vært referert til at bidragsyter ikke jobber av forskjellige årsaker.

Jeg mener at samværsforelders plikt til å delta i kostnadene ved å ha barn er de samme som bostedsforelder. Men slik jeg forstår noen av innleggene er det akseptert at bostedsforelder ikke har inntekt (og dermed ikke kan delta i omsorgskostnadnene) mens det ikke er akseptert at samværsforelder er i samme situasjon inntektsmessig.

Er det noen grunn til at noen av dere mener foreldrene skal behandles ulikt på dette punktet ?

Forøvrig er beregningsmåten for barnebidrag forholdsvis uinteresant om bidraget (sammen med alle andre søtteordninger) i utgangspunktet er så høyt at det bør dekke "vanlige kostnader". I tilfellet til SumoBryter ville hun (om hun hadde jobbet) kansje gått ned til 2000,- i tilskudd fra bidragsyter. Samtidig ville hun ha ytet ca 2000,- fra egen inntekt. Om hun hadde vært alene ville hun fått 3000,- i barnebidrag + ca 1000,- i skatteklasse 2.

I sitt siste innlegg sier hun at hun ikke bor i Norge, men tydligvis ønsker de samme økonomiske overføringene uavhengig av levekostnader i det landet hun bor.

Hun kan altså velge bort Norge og fast inntekt, men kritiserer far for hans manglende bidrag, hans ferievalg, etc.

Jeg vet dette er lit utenfor tråden til Majaen, men viser at klaging skjer fra alle parter. Også de som ikke har grunn til det. Det er en av grunnene til at Majaen "sliter". Noen misbruker systemet.

Jeg mener vi ikke kan se oss blinde på beregningsmåter alene. Derimot må utgangspunktet være å tilføre nok penger så barnet kan leve et normalt liv. Det vil det om SumoBryter hadde valgt å jobbe på lik linje med de fleste andre.

[Far til 2]

...

Jeg klager ikke, syns bidragskontoret har avgjort dette meget rettferdig. Exen min derimot klager. Om man kar en inntekt på 550 000 i året har man vel faen meg råd til å betale skolekorps.  

Datteren min som bor hos meg trenger de pengene fra far fordi vi har lite å rutte med og hun trenger alt mulig rart, skulle jeg i tillegg ha betalt ham tilbake ville det være hun som sliter mest.

Jeg sier ikke at du pynter på tallene pga min uenighet med deg, men jeg har følelsen av at det kan skje i en del tilfeller der debatantene ikke får med hold i sine meninger.

I et tidligere innlegg sa du bl.a.

Aaaarg.. Exer og bidrag kan gå en på nervene!!  

Min ex tjener 350 000 i året, jeg tjener 0...

Samtidig sier du:

Min Samboer jobber og tjener litt mindre enn min ex. i tillegg bor vi på et vanvittig dyrt sted i forhold...

og deretter:

Datteren min som bor hos meg trenger de pengene fra far fordi vi har lite å rutte med og hun trenger alt mulig rart,...

Hvis din samboer tjener litt mindre en din ex (la oss anta at siste tallet er riktig) tjener han altså ca 500.000,-

Samtidig har dere valgt å bo på "et vanvittig dyrt sted" (dine ord).

Hva med å senke kravene til bosted litt slik at deres datter får litt mer glede av pengene dere får i støtte ? Det skal da ikke gå utover henne at dere har valgt å bo i det strøket dere bor i ?

Utifra det som kommer frem i debatten har Majaen langt større grunn til å klage enn det du har.

[Caramba]

Dagens bidragsystem er temmelig urettferdig, sånn som jeg har forstått det.... (Ikke at jeg er noen ekspert, men jeg hører jo på noen frustrerte venninder og kollegaer). Mange sliter hardt for å få endene til å møtes, særlig fordi de gjerne vil gi barnet et skikkelig hjem, pluss at man ofte er avhengig av bil. Det er kostbart å klare dette når man er alene og får småpenger i bidrag fra sin eks. Man bør kunne være litt mer raus mot sitt eget barn, og ikke bare klage på at man "underholder" moren.. (eller faren, hvis det er der barnet bor).

[Far til 2]

Dagens bidragsystem er temmelig urettferdig, sånn som jeg har forstått det.... (Ikke at jeg er noen ekspert, men jeg hører jo på noen frustrerte venninder og kollegaer). Mange sliter hardt for å få endene til å møtes, særlig fordi de gjerne vil gi barnet et skikkelig hjem, pluss at man ofte er avhengig av bil. Det er kostbart å klare dette når man er alene og får småpenger i bidrag fra sin eks. Man bør kunne være litt mer raus mot sitt eget barn, og ikke bare klage på at man "underholder" moren.. (eller faren, hvis det er der barnet bor).

Jeg er enig med deg i at bidragsreglene kan virke urettferdig for noen. Men for flertallet er de riktig.

Gjennomsnittsbidraget gikk faktisk OPP noen hundre kroner/mnd da de nye reglene tråfte i kraft. Kun de som var i en situasjon hvor de melket bidragsyter (som da hadde høy inntekt) har fått nedsatt sitt bidrag.

Tidligere kunne en som bostedsforelder for 1 barn få:

2000,- i barnetrygd

1000,- i skatteklasse 2 fradrag

8000,- ??? i overgangsstønad

5000,- i barnebidrag

+ div andre støtteordninger.

Basert på at det ble dokumentert en del misbruk av disse reglene ble det en omgjøring. I hovedsak gikk dette ut på at de som fikk størst bidrag (fra ex med høy inntekt) måtte senke levestandarden litt. Hovedvekten av de som mottok middels bidrag fikk satt bidraget litt opp. De som tidligere fikk minstebidrag får fortsatt dette.

(en grov oversikt)

Det nye bidragssystemet er med andre ord ikke så ille som det mange vil ha det til.