Til dere som har enebarn

[borifrankrike]

Jeg svarer som enebarn. Har aldri følt meg ensom, og hadde en fin oppvekst hvor jeg fikk bli med foreldrene mine på restaurant, på stranda, turer i skog og mark og besøk til venner av mor og far. Jeg likte godt å leke alene, men lekte også ofte med venninner som bodde i nabolaget, med naboen, og overnattet hos venninner, hos besteforeldrene mine eller dro på hyttetur med tante, onkel og kusiner når foreldrene mine ville ha en helg for seg selv. Jeg følte aldri at jeg manglet noe, og var heller glad for at foreldrene mine alltid stilte opp for meg, at jeg slapp å kjempe om å få oppmerksomhet (noe enkelte venninner fra større familier måtte gjøre). 

Samboeren min er også enebarn og mener det samme. 

[AnonymBruker]

Vi har ett barn, han er nå fem år, og usikker på om det blir fler, men det er veldig behagelig. 

Mine og min manns søsken har to eller fler, og det er mer styrete for de å få barnevakt (gjerne ett barn per besteforelder), helger hvor det er bursdager for alle barna, aktiviteter osv. Eneste er at vi aldri får barnevakt, har kun ett sett med besteforeldre for de andre trenger det jo mer. Så vi har aldri «fri»

Anonymkode: a8446...396

[Jadzia]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg svarer som enebarn. Hadde virkelig  ønsket søsken. En som kjente deg hele livet. Større familie, min far er også enebarn.  Mine barns får er enebarn ingen kusiner eller fettere til mine barn.

Bare det å være fler når foreldrene blir gamle.

Eneste fordel er at jeg arver alene.

Anonymkode: dfb36...795

Du og jeg er helt like. Kunne skrevet det du skriver selv. 

 

Joda, det er lettere å få barnevakt osv med en enn med to. Men det er snakk om få år før ungene er såpass store at de blir lettere å ha med å gjøre, og de årene er jeg veldig villig til å ofre for ungene. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Jadzia skrev:

Du og jeg er helt like. Kunne skrevet det du skriver selv. 

 

Joda, det er lettere å få barnevakt osv med en enn med to. Men det er snakk om få år før ungene er såpass store at de blir lettere å ha med å gjøre, og de årene er jeg veldig villig til å ofre for ungene. 

Det er ikke akkurat mindre styr når de blir tenåringer, og skal kjøres hit og dit, og det er aktiviteter og styr på alle kanter, da... 

Anonymkode: 6dd32...f69

[AnonymBruker]

Har bare ett barn å ønsker ett barn til ja. Men er evig singel så blir nok bare en unge på meg

Anonymkode: 78e9f...16b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke akkurat mindre styr når de blir tenåringer, og skal kjøres hit og dit, og det er aktiviteter og styr på alle kanter, da... 

Anonymkode: 6dd32...f69

Tenåringer kan sykle, gå eller ta buss. Det har de godt av. 

Anonymkode: 47bbc...75b

[AnonymBruker]

Har bare ett barn og med mindre jeg møter en ekstraordinær mann så forblir hun enebarn - og det er jeg veldig fornøyd med. Det er langt flere fordeler ved å ha ett barn kontra to:

-Bedre økonomi og du kan tilby barnet mer av det det ønsker.

-Mer kjærlighet og tid til kun ett menneske.

-Lettere å følge opp når det kommer til skole, aktiviteter, studier osv.

-Enklere å hjelpe til økonomisk, når det bare er en det dreier seg om.

-Billigere å dra på ferie.

+++

Anonymkode: 110c7...97a

[Leamur]

Litt off topic til dere med ett barn: kan dere avkrefte/bekrefte myten om at enebarn blir mer selvsentrerte/veslevoksne/egoistiske? (tror det utsagnet baserer seg på at barnet får mye oppmerksomhet fra foreldre og aldri må dele leker/oppmerksomhet med søsken)

jeg er generelt bare nysgjerrig fordi jeg tror jeg ikke orker mer enn ett barn selv. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Leamur skrev:

Litt off topic til dere med ett barn: kan dere avkrefte/bekrefte myten om at enebarn blir mer selvsentrerte/veslevoksne/egoistiske? (tror det utsagnet baserer seg på at barnet får mye oppmerksomhet fra foreldre og aldri må dele leker/oppmerksomhet med søsken)

jeg er generelt bare nysgjerrig fordi jeg tror jeg ikke orker mer enn ett barn selv. 

Jeg har flere barn. Så det er ikke meg du retter spørsmålet til. 

Men jeg har jobbet mange år i småskolen. Og jeg synes ikke enebarn er mer selvsentrert eller egoistiske. Mange av dem er "veslevoksne", mer enn de med mange søsken, men på en god måte synes jeg. De snakker gjerne med modent, tenker litt med abstrat og har god fantasi. Og endel enebarn har foreldre som gjør alt for dem, og de sliter dermed gjerne litt med å skifte og dusje raskt nok etter gym. Men alt i alt er enebarn like fine unger som barn med søsken. 

Om jeg skal trekke noen stereotyper, så har jeg oftest tenkt at attpåklatter med flere eldre søsken er litt ekstra jobb og bortskjemte. Men også her er det i liten grad.

Anonymkode: 47bbc...75b

[Leamur]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har flere barn. Så det er ikke meg du retter spørsmålet til. 

Men jeg har jobbet mange år i småskolen. Og jeg synes ikke enebarn er mer selvsentrert eller egoistiske. Mange av dem er "veslevoksne", mer enn de med mange søsken, men på en god måte synes jeg. De snakker gjerne med modent, tenker litt med abstrat og har god fantasi. Og endel enebarn har foreldre som gjør alt for dem, og de sliter dermed gjerne litt med å skifte og dusje raskt nok etter gym. Men alt i alt er enebarn like fine unger som barn med søsken. 

Om jeg skal trekke noen stereotyper, så har jeg oftest tenkt at attpåklatter med flere eldre søsken er litt ekstra jobb og bortskjemte. Men også her er det i liten grad.

Anonymkode: 47bbc...75b

Takk  Du har jo veldig god innsikt i den verdenen selvom du har flere selv. Godt å høre at det er både og. Det er vel strengt tatt foreldrene som setter føringen for hvordan barnet vil bli i den sammenhengen. Så hvis man er litt obs på det så kanskje man klarer å veilede barnet til å bli selvstendig men generøs ovenfor andre. 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Leamur said:

Litt off topic til dere med ett barn: kan dere avkrefte/bekrefte myten om at enebarn blir mer selvsentrerte/veslevoksne/egoistiske? (tror det utsagnet baserer seg på at barnet får mye oppmerksomhet fra foreldre og aldri må dele leker/oppmerksomhet med søsken)

jeg er generelt bare nysgjerrig fordi jeg tror jeg ikke orker mer enn ett barn selv. 

Min gutt er veldig generøs, type "alt mitt er ditt" (nesten litt for mye av det gode). Men vi har vektlagt viktigheten av å dele fra starten av, da vi har vært obs på problemstillingen. Så egoisme er fullt mulig å unngå.

Men litt veslevoksen er han nok.

Anonymkode: af562...c9c

[Belima]

Jeg har enebarn, datter, som alltid har ønsket seg søsken. Hun er nå voksen og sørget for å få to barn selv så hennes barn ikke skulle havne i samme situasjon som hun er i.  Var svangerskapet mitt som gjorde at hun forble enebarn.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt off topic, men du har ingen garanti for at dine søsken lever i samme verdensdel som deg når foreldre blir gamle. Er heller ikke sikkert de er interessert i å stille opp for syke foreldre om de bor nærme. Mye kan ha skjedd innen da, blant annet en bitter skilsmisse mellom foreldrene for eksempel, som kanskje førte til at barna tok parti til én forelder hver.

 

Det er heller ikke sikker at du arver noe som helst. Hvis dine foreldre har gjeld, så er det lover som forteller at du også overtar den, hvis du vil ta i mot det den personen eventuelt har igjen av midler. Det er ikke sikkert midlene kommer i pluss da.

Anonymkode: bb4b2...857

Nei, ikke sikkert at søsken er venner og holder kontakt. Riktig det, men muligheten er der i motsetning til ett enebarn. 

Anonymkode: dfb36...795

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenåringer kan sykle, gå eller ta buss. Det har de godt av. 

Anonymkode: 47bbc...75b

Det har du ingen garanti for.

Anonymkode: dfb36...795

[Hmmmmmm]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er det som gjør meg usikker på om vi burde få enda et barn. Er redd for at barnet vårt blir ensom. Men på en annen side kan vi ikke få et barn uten at vi har et sterkt ønske om det. Jeg tenker at det viktigste for vårt barn er å ha to foreldre som er noenlunde uthvilte og glade, med et godt parforhold. Dette er viktigere enn et søsken tror jeg. Det er heller ikke sikkert at barnet vårt og et søsken hadde blitt så gode venner. Tror også at man risikerer at parforholdet hadde gått gjennom en enda større test med et barn til. Huff, ikke så lett å vite hva man skal gjøre! 

Takk for alle svar!

TS.

Anonymkode: de256...aa8

Basert på det du skriver her er grunnene til at jeg har et barn. Har tenåring nå, har aldri savner flere barn. Og barnet er super glad for å ikke ha søsken, slik det alltid har vært. Parforholdet hadde nok ikke tålt den påskjønnelsen heller. Økonomisk sett er det lettere å leve opp til dagens standard selv om man ikke er rik. Men en hund har nok gjort enebarnet her mindre alene. Så vil kanskje anbefale det😌 Vi slipper søsken krangling, krangling mellom voksene, og jeg slipper å ta et så stort hopp inn i det ukjente. Jeg vet hva jeg har, men ikke hva jeg får. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Leamur skrev:

Litt off topic til dere med ett barn: kan dere avkrefte/bekrefte myten om at enebarn blir mer selvsentrerte/veslevoksne/egoistiske? (tror det utsagnet baserer seg på at barnet får mye oppmerksomhet fra foreldre og aldri må dele leker/oppmerksomhet med søsken)

jeg er generelt bare nysgjerrig fordi jeg tror jeg ikke orker mer enn ett barn selv. 

Google er din venn, og kan gi deg skikkelig forskning framfor kg-synsing og anekdotiske ikke-bevis: 

https://www.scientificamerican.com/article/is-only-child-syndrome-real/

Bare for å ta en. Nei, forskning viser at enebarn ikke er egoistiske. De er som barn flest. 

Jeg skjønner ikke hvor denne myten kommer fra. Enebarn omgås da andre folk de også. De lærer å dele og ta hensyn til foreldre. De har venner. De går i barnehage og skole. Hvorfor i alle dager er det liksom kun søsken som kan lære unger at de må ta hensyn til andre? 

Anonymkode: 6dd32...f69

[AnonymBruker]

Synes det var litt betryggende å lese denne tråden. Er gravid med vårt første, og mulig eneste barn. Vi vet ihvertfall at vi ikke ønsker flere enn to. Dette er av litt egoistiske grunner. Ønsker å kunne ha en romsligere økonomi for familiens del, spesielt siden det nok blir mange turer utenlands da samboers familie bor der.

Har mange søsken selv, men kun en bror som var jevnaldrende med meg da vi vokste opp. Det eneste jeg husker er krangling og vi gikk egentlig generelt dårlig overens er venner i dag så klart, men ikke veldig nære. Vi kommer nok alltid til å ha barn i familien da vi er en veldig stor familie, så det hjelper litt på

Anonymkode: 16e83...af9

[AnonymBruker]

Har foreløpig bare ett barn. Tenkte de første årene at det kun blir med det ene, men nå begynner tankene om nr 2 å komme snikende. Det blir litt aldersforskjell, men sånn måtte det bli. Fordelen er jo at eldste rekker å bli ganske selvstendig. Ja det blir en ny småbarnsfase som jeg ikke gleder meg til, men etter 2 år så blir alt så mye lettere. Og så har man resten av livet igjen. Vi bor et sted med gode bussforbindelser, og tenker på ingen måte å bli barnas privatsjåfør når de blir eldre. Jeg må innrømme at det finnes en liten egoistisk tanke der også, for om jeg skull miste barnet mitt (gud forby) så tror jeg at jeg hadde tatt livet av meg selv. Det kan man ikke hvis man har flere barn. 

Anonymkode: e32d7...34c

[Jadzia]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke akkurat mindre styr når de blir tenåringer, og skal kjøres hit og dit, og det er aktiviteter og styr på alle kanter, da... 

Anonymkode: 6dd32...f69

Men det blir på en annen måte. De sover på nettene, du trenger ikke stå opp med dem hver morgen for å sørge for mat og niste, du kan faktisk ta en tur ut og spise middag uten at ungene trenger noen til å passe på seg, eller dra på en konsert om du ønsker det. 

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har bare 1barn. Det er flere årsaker til at min drøm om minst to barn ikke ble oppfylt. Jeg er utrolig glad for det barnet vi har, og jeg blir provosert av mennesker her møter som snakker nedlatende om at jeg bare har er barn. Ut i fra hva jeg hører har ikke vi hatt det noe særlig lettere enn de vi kjenner med 2+barn. Nå går vårt barn på skolen, men hun elsker å være sammen med oss, så det er sjelden hun er borte alene. Hunner kreativ og finner alltid på noe å gjøre. Hunner glad i å være ute, vi er mye på turer i skogen , sykkelturer , stranda om sommeren. I år er ferien biltur til Ålesund....vi har kanskje mere frihet og bedre økonomi, men kanskje ikke. Hvem vet hva vi tjener, hvor stort lånet er, eller hvor vi bor?  Har bestemt meg for å nyte hver dag med barnet mitt i stedet for å bruke mye energi på drømmen som brast.

God sommer

Anonymkode: c9a9c...36c