Dåp eller navnefest?

[AnonymBruker]

Hei  

Jeg er nå snart 33 uker på vei, førstegangs. Jeg og samboer driver og diskuterer og planlegger litt; babytiden, utstyr, hvordan vi skal gjøre ditt og datt, og så er det det med dåp da.. Som vi også får spørsmål av fra venner og familie. "Når skal dere ha dåp da? Eller skal den døpes?" Har fått en del spørsmål om det i det siste, og det blir bare til at vi svarer at vi ikke har bestemt oss helt enda. Så vi diskuterer en del oss i mellom da.

Men det blir litt sånn "rar" stemning når vi sier vi kanskje ikke ønsker å døpe babyen, men ha en navnefest eller noe sånn. Nesten som om vi er sære som ikke vil døpe, at vi gjør oss vanskelige... Alle i både hans og min familie er døpt, vi er liksom de første til å være i tvil. Det er heller ingen som er kristne - bortsett fra våre besteforeldre. De er ikke sånn kjempe religiøse, men de tror på på Gud og går i kirken i høytider, av og til på søndager, men utenom det gjør de ikke så mye ut av det. Alle andre har bare døpt barna sine pga tradisjon, ellers gir de veldig uttrykk for at bibelen og Gud og Jesus er bare tull og eventyr... Så da når vi sier vi ikke er sikre på om vi vil døpe så har de kun ett argument; "Ja men, det blir jo mye lettere hvis han skal konfirmere seg da.." 🙄

Jeg synes liksom ikke det er et godt nok argument? Skal det liksom være den eneste grunnen til å døpe barnet - slik at det er "lettere" å bli konfirmert? Som - hvis vi skal være helt ærlige her - strengt tatt kun dreier seg om en eneste stor pengefest. Det er jo helst gavene og pengene som er grunnen til at de fleste vil konfirmere seg? 😛 Eller? Og for det andre, det er da ikke så mye stress om ikke han har døpt seg. Det er jo bare til å døpe seg da før den tid, hvis han ønsker det selv. Tenker vi da. 

Det er helst samboeren min som har de sterkeste meningene mot å døpe, jeg er litt sånn "eh...", men jeg har vel gått lenger og lenger i fra dåp jeg også. I utgangspunktet hadde jeg vel sett for meg å døpe, igjen pga tradisjon  men etter jeg har fått tenkt litt og diskutert litt med samboer så føles det jo litt feil å skulle døpe, med tanke på at ingen av oss er troende. Føles liksom litt feil å skulle stå der og lyve om at vi skal oppdra babyen i kristen tro. Og melde han inn i statskirken og alt det der, når vi ikke tror på eller står for noe av det. 

Vennene våre derimot er enige med oss og tenker at navnefest er et godt alternativ. Det hadde vært gøy å gjøre noe for babyen, liksom ha en feiring, samle familiene våre, spise god mat og sånn. Vi er fra to forskjellige steder i landet med ca 5 timer fra hverandre, så det er ikke ofte vi alle samles - kan vel telle på en hånd hvor mange ganger de har møtt hverandre. Jeg og samboer bor midt mellom disse stedene da, så det er ikke så langt for noen av dem å reise til oss. 

Dere som ikke har døpt, hva har dere gjort? Har dere hatt en form for seremoni, sånn gjennom humanetisk forbund eller noe annet, eller har dere bare hatt en feiring, og si få fall, hvordan feiret dere? Eller gjorde dere ikke noe i det hele tatt? 😅 Hvordan gikk det? Haha, mange spørsmål. Vi bare vet ikke helt hva vi skal gjøre.. 

Anonymkode: e1ae3...65b

[AnonymBruker]

Vi skal ha navnefest! Og vi blir også første fra både min og samboers side som ikke skal ha dåp. Han har to fra før av som også er døpt.

Jeg var inne på tanken å kjøre dåp, fordi "det er enklere hvis barnet skal konfirmeres", men det er ikke verre enn å døpe seg før konfirmasjonen. Og da måtte man også ta et aktivt valg for det selv, å skulle døpe seg. 

Tradisjonen er fin den, og jeg er både døpt og konfirmert, men har meldt meg ut av statskirken og inn i Human-etisk forbund. 

Synes det er koselig å ha en fastsatt dag til dette, og også en veldig fin og høytidelig seremoni! Og da også få samlet familiene rundt nykommeren.🙂

Anonymkode: 31ad0...8d1

[popstar]

Vi er ikke kristne, så for oss er det uaktuelt med dåp. Hvis sønnen min blir kristen og ønsker å konfirmere seg i kirka, skal vi ordne med dåp da.

Så hadde egentlig ikke tenkt å ha noen ting, men begge familiene ønsker å komme sammen og feire gutten vår og gi en gave, så vi "ga oss" til slutt. Men vi har ingen tilknytning til Human-etisk forbund, så det blir bare en middag med kaffe og kaker.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei  

Jeg er nå snart 33 uker på vei, førstegangs. Jeg og samboer driver og diskuterer og planlegger litt; babytiden, utstyr, hvordan vi skal gjøre ditt og datt, og så er det det med dåp da.. Som vi også får spørsmål av fra venner og familie. "Når skal dere ha dåp da? Eller skal den døpes?" Har fått en del spørsmål om det i det siste, og det blir bare til at vi svarer at vi ikke har bestemt oss helt enda. Så vi diskuterer en del oss i mellom da.

Men det blir litt sånn "rar" stemning når vi sier vi kanskje ikke ønsker å døpe babyen, men ha en navnefest eller noe sånn. Nesten som om vi er sære som ikke vil døpe, at vi gjør oss vanskelige... Alle i både hans og min familie er døpt, vi er liksom de første til å være i tvil. Det er heller ingen som er kristne - bortsett fra våre besteforeldre. De er ikke sånn kjempe religiøse, men de tror på på Gud og går i kirken i høytider, av og til på søndager, men utenom det gjør de ikke så mye ut av det. Alle andre har bare døpt barna sine pga tradisjon, ellers gir de veldig uttrykk for at bibelen og Gud og Jesus er bare tull og eventyr... Så da når vi sier vi ikke er sikre på om vi vil døpe så har de kun ett argument; "Ja men, det blir jo mye lettere hvis han skal konfirmere seg da.." 🙄

Jeg synes liksom ikke det er et godt nok argument? Skal det liksom være den eneste grunnen til å døpe barnet - slik at det er "lettere" å bli konfirmert? Som - hvis vi skal være helt ærlige her - strengt tatt kun dreier seg om en eneste stor pengefest. Det er jo helst gavene og pengene som er grunnen til at de fleste vil konfirmere seg? 😛 Eller? Og for det andre, det er da ikke så mye stress om ikke han har døpt seg. Det er jo bare til å døpe seg da før den tid, hvis han ønsker det selv. Tenker vi da. 

Det er helst samboeren min som har de sterkeste meningene mot å døpe, jeg er litt sånn "eh...", men jeg har vel gått lenger og lenger i fra dåp jeg også. I utgangspunktet hadde jeg vel sett for meg å døpe, igjen pga tradisjon  men etter jeg har fått tenkt litt og diskutert litt med samboer så føles det jo litt feil å skulle døpe, med tanke på at ingen av oss er troende. Føles liksom litt feil å skulle stå der og lyve om at vi skal oppdra babyen i kristen tro. Og melde han inn i statskirken og alt det der, når vi ikke tror på eller står for noe av det. 

Vennene våre derimot er enige med oss og tenker at navnefest er et godt alternativ. Det hadde vært gøy å gjøre noe for babyen, liksom ha en feiring, samle familiene våre, spise god mat og sånn. Vi er fra to forskjellige steder i landet med ca 5 timer fra hverandre, så det er ikke ofte vi alle samles - kan vel telle på en hånd hvor mange ganger de har møtt hverandre. Jeg og samboer bor midt mellom disse stedene da, så det er ikke så langt for noen av dem å reise til oss. 

Dere som ikke har døpt, hva har dere gjort? Har dere hatt en form for seremoni, sånn gjennom humanetisk forbund eller noe annet, eller har dere bare hatt en feiring, og si få fall, hvordan feiret dere? Eller gjorde dere ikke noe i det hele tatt? 😅 Hvordan gikk det? Haha, mange spørsmål. Vi bare vet ikke helt hva vi skal gjøre.. 

Anonymkode: e1ae3...65b

Om et barn skal døpes eller ikke handler da virkelig om tro og ikke om hva andre pleier å gjøre og har gjort før deg. 

Skal du stå og lyve når du får spørsmål om du vil at barnet skal oppdras i den kristne tro? Eller skal du svare nei, og sjokkere alle?

Foreldre og andre uten religøs tilknytning og som heller ikke har tenkt å ta opp egen religion med barnet har virkelig ikke noe i en dåpssermoni å gjøre. Da er Humanistiske navnefester eller ingen feiring rette valget. Går dere til religiøse møter, andakter eller i kirken på julaften? Skal barnet delta på fireårsmarkeringen til kirken eller menigheten dere tilhører? 

Enda mer utrolig er set at du er kommet til uke 33 og ikke har et avklart forhold til religion, dåp, komfirmasjon, ekteskap og alt som kommer mellom her både i forhold til ditt eget og partnerens stå sted og deres felles både plattform for samlivet og tro.

Begynn å reflektere og samtale på et dypere plan med den du venter barn med. 

Anonymkode: dfb12...3d9

[AnonymBruker]

Vi er ikke kristne, men døpte i kirken basert på tradisjon egentlig. Jeg synes det er et fint og høytidelig rituale.

Det blir jo litt som konfirmasjon, de aller fleste gjør det til en litt høytidlig "overgang" til voksenlivet, egentlig ren tradisjon det også 😊

Men synes alle må få gjøre seg opp sin egen mening, og feire (eller ikke) på den måten de ønsker for seg og sin familie ❤️

(MEN det er hellet ikke spesielt enkelt for en 14-15-åring å måtte døpe seg, skulle h*n ønske kirkelig konfirmasjon! I denne alderen er det ofte viktigst å gjøre som vennene.)

Anonymkode: c015d...4f2

[AnonymBruker]

..og man oppdrar jo barna sine etter "kristen tro"; ikke lyve eller stjele, være god mot andre, etc. Man feirer jul & påske, tradisjon det også 😊

Anonymkode: c015d...4f2

[AnonymBruker]

Vi kommer til å ha velkomstseremoni fra humanistforbundet når vår blir født 🙂 

https://www.humanistforbundet.no/seremonier/velkomstseremoni

Vi er ikke kristne, og jeg nekter å stå og lyve foran presten. 

Jeg har fått human-etisk forbund litt opp i halsen fordi de er så veldig anti alle andre livssyn/religion. Jeg tenker la nå folk i fred, de må få tro det de vil. Human-etisk forbund går litt langt i å forkynne human-etikk som eneste rette, også i seremoniene sine. De nekter også å ha faddere på navnefest fordi det er kristen ting.

Jeg fant etterhvert ut at det fins et alternativ til human-etisk forbund, humanistforbundet. De også baserer seg på human-etiske verdier, men aksepterer at enkeltindividet også kan tro på andre ting. Man kan f.eks. både være medlem i statskirka og humanistforbundet hvis man vil.

Velkomstseremonien til humanistforbundet har faddere, ekstra ressurser for barnet 🙂 Og man velger selv innhold i seremonien, det er fritt fram å slenge på en salme eller bønn om man vil, eller la være. De har seremonileder og et forslag til seremonien man kan ta hvis man ikke har spesielle ønsker. 

Så det blir velkomstseremoni her i hvert fall 🙂

Anonymkode: 29376...f4e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi kommer til å ha velkomstseremoni fra humanistforbundet når vår blir født 🙂 

https://www.humanistforbundet.no/seremonier/velkomstseremoni

Vi er ikke kristne, og jeg nekter å stå og lyve foran presten. 

Jeg har fått human-etisk forbund litt opp i halsen fordi de er så veldig anti alle andre livssyn/religion. Jeg tenker la nå folk i fred, de må få tro det de vil. Human-etisk forbund går litt langt i å forkynne human-etikk som eneste rette, også i seremoniene sine. De nekter også å ha faddere på navnefest fordi det er kristen ting.

Jeg fant etterhvert ut at det fins et alternativ til human-etisk forbund, humanistforbundet. De også baserer seg på human-etiske verdier, men aksepterer at enkeltindividet også kan tro på andre ting. Man kan f.eks. både være medlem i statskirka og humanistforbundet hvis man vil.

Velkomstseremonien til humanistforbundet har faddere, ekstra ressurser for barnet 🙂 Og man velger selv innhold i seremonien, det er fritt fram å slenge på en salme eller bønn om man vil, eller la være. De har seremonileder og et forslag til seremonien man kan ta hvis man ikke har spesielle ønsker. 

Så det blir velkomstseremoni her i hvert fall 🙂

Anonymkode: 29376...f4e

TS her, tusen takk! Jeg gikk inn og leste på siden og hvordan en typisk seremoni kan se ut. Det så jo kjempefint ut 😃 Ja, jeg og samboer var også litt i tvil angående humanetisk forbund, med tanke på det du skrev der. Virker som om de er litt vel anti-religion og alt som har med det å gjøre. Jeg har liksom ikke sterke meninger mot religion, tenker at folk på få tro på det de vil - og at det skal respekteres - det bare er ikke noe for meg. Men dette her hørtes supert ut! Fint at man kan ha "faddere", taler, diplom og sånn. Og at man kan skreddersy oppsettet etter hvordan det passer en selv. Jeg skal vise det for samboer senere og se hva han tenker. Takk 😄 

Anonymkode: e1ae3...65b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her, tusen takk! Jeg gikk inn og leste på siden og hvordan en typisk seremoni kan se ut. Det så jo kjempefint ut 😃 Ja, jeg og samboer var også litt i tvil angående humanetisk forbund, med tanke på det du skrev der. Virker som om de er litt vel anti-religion og alt som har med det å gjøre. Jeg har liksom ikke sterke meninger mot religion, tenker at folk på få tro på det de vil - og at det skal respekteres - det bare er ikke noe for meg. Men dette her hørtes supert ut! Fint at man kan ha "faddere", taler, diplom og sånn. Og at man kan skreddersy oppsettet etter hvordan det passer en selv. Jeg skal vise det for samboer senere og se hva han tenker. Takk 😄 

Anonymkode: e1ae3...65b

Bare hyggelig☺️ 

Alt det du skriver er akkurat det samme vi sleit med, og jeg ble så glad da jeg fant velkomstseremonien, det var akkurat noe sånt vi egentlig så etter. Så jeg tenkte kanskje det passet for dere også🙂

Jeg ser for meg at flere burde visst om dette tilbudet, da jeg tror mange ville foretrekke det fremfor navnefest, sånn egentlig. 

Anonymkode: 29376...f4e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare hyggelig☺️ 

Alt det du skriver er akkurat det samme vi sleit med, og jeg ble så glad da jeg fant velkomstseremonien, det var akkurat noe sånt vi egentlig så etter. Så jeg tenkte kanskje det passet for dere også🙂

Jeg ser for meg at flere burde visst om dette tilbudet, da jeg tror mange ville foretrekke det fremfor navnefest, sånn egentlig. 

Anonymkode: 29376...f4e

Ja, jeg hadde aldri hørt om det før! Jeg kan tenke meg at det hadde passet perfekt for mange. Skal absolutt tipse om dette videre 😄 

Anonymkode: e1ae3...65b

[Clefable]

Jeg synes det er såpass enkelt at om man ikke er kristne og planlegger å oppdra barnet i kristen tro, så døper man det heller ikke. Dersom barnet vil konfirmeres, kan det også døpes som en del av den opplæringen. Ikke komplisert i det hele tatt