Konfirmasjon - kirke vs. borgerlig

[Aurora20]

Er rimelig sikker på at konfirmasjon er en bekreftelse på dåpsløftet ja

[Laina]

Er rimelig sikker på at konfirmasjon er en bekreftelse på dåpsløftet ja

Konfirmasjon i kirken er bekreftelse på dåpsløftet, ja. Borgerlig konfirmasjon er ikke det.

[Gjest Anonymous]

Konfirmasjon i kirken er bekreftelse på dåpsløftet, ja. Borgerlig konfirmasjon er ikke det.

Feil. Dette blir litt på siden av diskusjonen, men dette har vært oppe mange ganger her på KG.

Fra kirken.no: "Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Konfirmanten ses mer som objekt enn som subjekt i konfirmasjonsgudstjenesten."

[ashera]

Er rimelig sikker på at konfirmasjon er en bekreftelse på dåpsløftet ja

Nei, det er det ikke, og det har det ikke vært siden 1912, dvsi at man i noen tiår deretter hadde en valgfri ordning der man kunne framsi bekjennelse og ha løfteavleggelse med håndslag. Men denne ordningen ble den minst vanlige, og i dag er konfirmasjonen utelukkende en forbønns- og velsignelseshandling.

Dette kan du lese om i Store Norske leksikon, bl.a.

Syns forøvrig også at bestemoren var rettferdig, jeg.

[sixx]

Interessant, men hvorfor må da de som skal konfirmeres i kirken være døpt? Eller kanskje de ikke må det lenger heller? :klø:

[Gjest Sissi]

Man MÅ være døpt for å bli konfirmert i kirken - sånn er det fortsatt.

Derfor er det alltid morsomt å lese menighetsbladet rundt konfirmasjonstider - da står nemlig en del av de samme navnene på listen over døpte som over konfirmerte

[Gjest Anonymous]

Jeg var den første i min slekt som ble konfirmert borgerlig, og det var et bevisst valg. Jeg er humanetiker, og det har jeg vært siden jeg som 8-åring begynte å lese bladene fra Human Etisk Forbund. Og jeg valgte å feire konfirmasjonen fordi da hadde hele familien en anledning til å samles, og å treffe hverandre igjen. Foreldrene mine er skilte, og familien er spredt rundt om i landet. Det var en flott opplevelse, og gøy at alle kunne kose seg sammen. Poenget mitt er at borgerlig konfirmasjon ikke er en "mindreverdig" form for konfirmasjon, men kanskje for de fleste en mer gjennomtenkt måte å feire veien inn i voksenlivet (som de kaller det) på. Ingen i min familie likte tanken på at jeg ikke skulle konfirmere meg kirkelig, men jeg er sta, og liker å gå mine egne veier, og å følge det jeg føler er riktig. Og heldigvis var alle positivt overrasket over hvor fin konfirmasjonen min faktisk var. :-)

[sixx]

Man MÅ være døpt for å bli konfirmert i kirken - sånn er det fortsatt.

Vet du hvorfor? Hvis det er så at en konfirmasjon ikke er en bekreftelse på dåpen....så skjønner jeg ikke kravet om dåp. :oops:

[Gjest Sissi]

Kirkelig konfirmasjon ER en bekreftelse på dåpen. Skjønner ikke at noen sier noe annet? Det ligger jo i ordet konfirmasjon, altså "to confirm" (kommer sikkert oprinnelig fra latin, men jeg er flinkere i engelsk enn latin..... )

Man bekrefter da selv det løftet som ble gitt på ens vegne i dåpen - dvs. at man tror på gud og skal leve deretter og sånt (tror jeg iallfall, er ikke kirkelig konfirmert og lite kirkelig inretta generelt, så jeg er ikke helt stø på alle detaljer her....).

Hvis man ikke er døpt blir det jo ulogisk å bli kirkelig konfirmert - hva er det du da skal bekrefte?

Vet ikke om dette var så veldig oppklarende, men håper litt

[LilleBille]

Kirkelig konfirmasjon ER en bekreftelse på dåpen. Skjønner ikke at noen sier noe annet? Det ligger jo i ordet konfirmasjon, altså "to confirm" (kommer sikkert oprinnelig fra latin, men jeg er flinkere i engelsk enn latin..... )

Man bekrefter da selv det løftet som ble gitt på ens vegne i dåpen - dvs. at man tror på gud og skal leve deretter og sånt (tror jeg iallfall, er ikke kirkelig konfirmert og lite kirkelig inretta generelt, så jeg er ikke helt stø på alle detaljer her....).

Hvis man ikke er døpt blir det jo ulogisk å bli kirkelig konfirmert - hva er det du da skal bekrefte?

Vet ikke om dette var så veldig oppklarende, men håper litt

Det er faktisk kirken selv som sier at det ikke er en bekreftelse på noe som helst:

Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Konfirmanten ses mer som objekt enn som subjekt i konfirmasjonsgudstjenesten.

Kirken.no

[sixx]

Vet ikke om dette var så veldig oppklarende' date=' men håper litt [/quote']

Nei...det var ikke oppklarende.

Hvis du leser innleggene foran...så ser du argumentasjonen/forklaringen på hvorfor konfirmasjonen ikke er/anses å ikke være en bekreftelse av dåpsløftet.

[Gjest Sissi]

Beklager at jeg bidro til mer forvirring :-?

Men da sliter jeg litt med å skjønne hvorfor det heter konfirmasjon. Eller er poenget at når man døpes så tas man opp i det kristne fellesskap, og så ved konfirmasjon bekrefter gud at man fortsatt får være med?

(håper jeg ikke tråkker noen på tærne med min måte å si det på - som sagt er ikke spes kirkelig av meg).

Men døpt må man fortsatt være for å bli konfirmert - uavhengig av hvem som bekrefter hva.....

Beklager trådstarter at dette sporer av - jeg får bare si at jeg er helt enig i bestemorens måte å gjøre det på.

[sixx]

Beklager at jeg bidro til mer forvirring :-?

Neida...du bidro ikke til mer forvirring...forvirringen er konstant den.

Men vi får følge med i tråden...eller starte egen tråd og spørre...så er det nok et (eller flere) klokt hode som kan gi oss svar.

[Gjest Sissi]

godt at flere enn meg er forvirra

men temaet er interessant - særlig fordi jeg trodde dette var noe jeg visste litt om :o

[ashera]

Beklager at jeg bidro til mer forvirring :-?

Men da sliter jeg litt med å skjønne hvorfor det heter konfirmasjon. Eller er poenget at når man døpes så tas man opp i det kristne fellesskap, og så ved konfirmasjon bekrefter gud at man fortsatt får være med?

(håper jeg ikke tråkker noen på tærne med min måte å si det på - som sagt er ikke spes kirkelig av meg).

Men døpt må man fortsatt være for å bli konfirmert - uavhengig av hvem som bekrefter hva.....

Beklager trådstarter at dette sporer av - jeg får bare si at jeg er helt enig i bestemorens måte å gjøre det på.

Ordet konfirmasjon henger igjen fra den tida da konfirmasjon var en bekreftelse på dåpsløftet. Selv om man har gått vekk fra den forståelsen, har man fortsatt å bruke ordet som betegnelse på riten, fordi det er et gammelt og innarbeidet ord. At ord endrer betydning er ikke noe særsyn, det finnes det mange eksempler på.Dagens forståelse av "familie" er ikke den samme som 1800-tallets, for eksempel. Og ikke den samme i vårt norske senmoderne samfunn som blant stammefolk i Afghanistans fjell.

[sixx]

Takk for linken LilleBille.

Kirkemøtet 1997 vedtok revidert Plan for konfirmasjonstiden. Her settes konfirmasjonstiden i sammenheng med kirkens dåpsopplæring. Konfirmasjonstiden defineres som avslutningen av kirkens dåpsopplæringsprogram.

Enkelt sagt kan man kanskje trekke parallell til skoletrinnene...man kan ikke påbegynne ungdomsskolen før man har fullført barneskolen (jada...vet det finnes unntak da ).

Men at konfirmasjonstiden skal være en avslutning av kirkens dåpsopplæring, synes nå jeg høres litt rart ut for de av oss som ble døpt da vi var noen måneder gamle. Jeg må innrømme at jeg ikke husker noe av det jeg da antageligvis skal ha lært i et dåpsopplæringsprogram.

[ashera]

Takk for linken LilleBille.  

Enkelt sagt kan man kanskje trekke parallell til skoletrinnene...man kan ikke påbegynne ungdomsskolen før man har fullført barneskolen (jada...vet det finnes unntak da ).

Men at konfirmasjonstiden skal være en avslutning av kirkens dåpsopplæring, synes nå jeg høres litt rart ut for de av oss som ble døpt da vi var noen måneder gamle. Jeg må innrømme at jeg ikke husker noe av det jeg da antageligvis skal ha lært i et dåpsopplæringsprogram.

Nei, det er det ikke så rart om du ikke husker. Men kanskje husker du noe av det du lærte i kristendomstimene på skolen? Fordi da du vokste opp, var kristendomsfaget regnet som trosopplæring. Da KRL-faget ble innført, med begrunnelse bl.a. i det etniske og religiøse mangfoldet i dagens Norge, opphørte skolen å være en arena for trosopplæring. Nå er dette ansvaret overlatt til det enkelte tros- eller livvsynssamfunn. Stortinget har vedtatt en trosopplæringsreform som fordeler penger til trosopplæring for aldersgruppen 0 - 18 år til de enkelte kirkene, moskeene eller andre typer samfunn.

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner ikke hva som er vitsen med å konfirmere seg dersom man har blitt døpt bare 14 dager tidligere. Skal Gud bekrefte de løftene Han ga to uker tidligere? Når man ble døpt så nylig, er det vel ingen som trenger bekreftelse på noen løfter allerede? Den selvvalgte dåpen må jo være den ultimate bekreftelse, fra begge parter?

[ashera]

Jeg skjønner ikke hva som er vitsen med å konfirmere seg dersom man har blitt døpt bare 14 dager tidligere. Skal Gud bekrefte de løftene Han ga to uker tidligere? Når man ble døpt så nylig' date=' er det vel ingen som trenger bekreftelse på noen løfter allerede? Den selvvalgte dåpen må jo være den ultimate bekreftelse, fra begge parter?[/quote']

Jojo, men da glemmer du at konfirmasjonstida er dåpsopplæring og at konfirmasjonen, tillegg til alt det kirkelige innholdet også er en sosial overgangsrite: Nå syns jeg det blir vel mye fokus på de kognitive sidene ved dette her, de som er knyttet til logisk og intellekt. Noe av styrken med riter og symboler som konfirmasjonen, er nettopp at de er mangetydige, og at de er fellesskapahandlinger. Dåpen er en start, konfirmasjonen er en fortsettelse. Og en sentral verdi i luthersk kristendom er troen på at forholdet mellom Gud og det enkelte menneske er ugjennomsiktig for andre enn nettopp Gud og enkeltmennesket. Hva den enkelte "egentlig" mener med å ta del i disse ritene er faktisk en privatsak. Vi kan mistenke eller hylle den deltagendes motiver, men dennes innerste, dypeste tanker om dette har vi faktisk ikke krav på å få vite. det er ikke sikkert at vi har noe med det heller.

[Gjest gjesta]

Jeg skjønner ikke hva som er vitsen med å konfirmere seg dersom man har blitt døpt bare 14 dager tidligere. Skal Gud bekrefte de løftene Han ga to uker tidligere? Når man ble døpt så nylig' date=' er det vel ingen som trenger bekreftelse på noen løfter allerede? Den selvvalgte dåpen må jo være den ultimate bekreftelse, fra begge parter?[/quote']

Blir man døpt som baby så er det faktisk foreldrene som tar avgjørelsen på vegne av barnet.

Velger man å døpe seg kort tid før en konfirmasjon så er det et valg som dåpsbarnet selv tar. Hva er galt i det?

Av ulike grunner ble jeg ikke døpt. Da jeg kom i kinfirmasjonsalderen så valgte jeg selv å konfirmere meg i kirken. Og da måtte jeg jo døpe meg først! Jeg hadde ingen tvang eller tradisjon å følge. Det var mitt frie valg og jeg gjorde det jeg ønsket.