Mistenker sykdom hos ett barn

[sommermor]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakker med moren min om alt. Det eneste jeg ikke har fortalt om er at datteren min har et syndrom. Jeg vil ikke fortelle dette til noen enda. Jeg vil at datteren min skal velge selv hvem som vet når hun blir gammel nok til det. Så det kan hende datteren din vet mer enn du tror. Selv om det selvsagt også er mulig hun ikke selv har mistanke om at noe er i veien med barnet sitt. Det er fint du bryr deg, synes jeg.

Anonymkode: b9754...656

Hvorfor forteller du ikke at barnet ditt har et syndrom ? I mitt tilfelle vet hele familien om det, da kan de lese seg opp på det, og ha en forståelse angående henne.

[AnonymBruker]

Jeg har selv et barn med genfeil. Jeg var den eneste veldig lenge som mente at noe ikke stemte. Da jeg endelig ble hørt så tok det enda ett år før blodprøver, urinprøve og mr i narkose ble utført. Så endte vi opp med en genfeil vi ikke kan si stort om. Det nytter ikke google eller noe. Alt som oppstår er litt sånn "det kan skyldes genfeilen". Vi forteller det ikke til hvem som helst, men vi holder det heller ikke skjult. Enkelte familiemedlemmer takler ikke at det er en genfeil der og venter bare på at barnet skal bli "frisk". De skulle jeg ønske vi aldri sa noen ting til. 

 

Det var en voldsom sorg å få svaret og det er en sorg å ikke vite noe mer. 

Det har forsåvidt vært en kamp å få resurser i barnehagen og det er en kamp å få hjelpemidler og alt barnet har krav på. 

Vær klar over at man kan få en kjent diagnose, men man kan også få en sjelden eller ekstremt sjelden diagnose. Noen får ikke svar enda, men om noen år kan det være man kan få en diagnose likevel. Genetikk utvikler seg i lynfart hele tiden. Jeg har vært på kurs om hvordan genetikken har utviklet seg og det er faktisk enormt! Hadde vi vært til utredning 3år tidligere så hadde vi ikke fått en diagnose. 

 

Det er opp til foreldrene om og når de vil si det. Hadde jeg vært bekymret mormor/farmor så ville jeg satt meg ned med både mor og far til barnet og vært dønn ærlig, men medfølende. Tilby å være med til lege dersom de har prøvd men møtt motstand. Men er de fast bestemt på at ingenting er galt så må dere respektere det. Det kan ta tid å se tingene selv også. 

Anonymkode: d8793...4d0

[AnonymBruker]

Enten føler ikke datteren din at hun kan betro seg til deg (det kan være mange grunner til det - både din eller hennes "feil"), eller så følger hun og helsevesenet opp slik de skal. Snakk med henne! Ikke kjeft hverken for at hun ikke gjør noe med det, eller at hun ikke betror seg til deg. Om hun ikke ønsker å ta dette videre til legen, så synes jeg du skal ta en telefon til barnevernet og spørre om råd. Det er ikke "å melde datteren til barnevernet", det er å sørge for at barnebarnet ikke blir utsatt for omsorgssvikt!! Barnets behov går foran morens!! Hvis barnet allerede er under utredning, så blir saken henlagt. Ingen dør av en telefon til barnevernet. Jeg og far ble meldt inn selv, og det ble sjekket opp og henlagt uten at det var ubehagelig for noen av oss.

Anonymkode: d636b...8da

[AnonymBruker]

Rettelse til posten over:

Eller så følger hun eller helsevesenet IKKE opp slik de skal

Anonymkode: d636b...8da

[AnonymBruker]

Takk for svar, både de gode rådene og de mindre fine.  Det er klart at jeg som mor er bekymret, min datter er enda svært ung og derfor er det igjen ett bekymringsmoment når det kommer til barnet med tanke på utredning. Hadde min datter vært særlig voksen for alderen og hatt flere barn ville ikke dette bekymret meg på samme måte, der ville jeg vært sikker på at det ble tatt tak i. Jeg er redd hun ikke forstår alvoret, det er derfor jeg også mener at jeg bør få vite om det er satt igang tiltak eller ei, til barnets beste. forstår dere?? Det er jo ikke lenge siden hun flyttet hjemmefra gravid

Anonymkode: 14ea8...293

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, både de gode rådene og de mindre fine.  Det er klart at jeg som mor er bekymret, min datter er enda svært ung og derfor er det igjen ett bekymringsmoment når det kommer til barnet med tanke på utredning. Hadde min datter vært særlig voksen for alderen og hatt flere barn ville ikke dette bekymret meg på samme måte, der ville jeg vært sikker på at det ble tatt tak i. Jeg er redd hun ikke forstår alvoret, det er derfor jeg også mener at jeg bør få vite om det er satt igang tiltak eller ei, til barnets beste. forstår dere?? Det er jo ikke lenge siden hun flyttet hjemmefra gravid

Anonymkode: 14ea8...293

Ja, men da må du snakke med henne og faren om alle dine bekymringer. Foreslå å bli med til legen da?

Anonymkode: 22052...9cb

[Arabella]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, både de gode rådene og de mindre fine.  Det er klart at jeg som mor er bekymret, min datter er enda svært ung og derfor er det igjen ett bekymringsmoment når det kommer til barnet med tanke på utredning. Hadde min datter vært særlig voksen for alderen og hatt flere barn ville ikke dette bekymret meg på samme måte, der ville jeg vært sikker på at det ble tatt tak i. Jeg er redd hun ikke forstår alvoret, det er derfor jeg også mener at jeg bør få vite om det er satt igang tiltak eller ei, til barnets beste. forstår dere?? Det er jo ikke lenge siden hun flyttet hjemmefra gravid

Anonymkode: 14ea8...293

I innlegg nr. 38 skriver du at helsesøster er tre år eldre enn din datter, og at du tror hun er 25 år. Det vil da si at din datter er 22. Det tror jeg ikke blir betraktet som "svært" ungt. 

[Millimani]

14 hours ago, Mrs Robinson said:

Du siterte et annet innlegg fra ts, som uttrykte bekymring om barnebarnets utvikling. Så da strever jeg med å se relevansen i innlegget ditt 

Javel? Jeg bryr meg ikke. Jeg skulle kanskje latt være å sitere før jeg skrev det jeg skrev da

 

14 hours ago, AnonymBruker said:

barnet er bare 2 år, er det vanlig med utredning hos ppt så tidlig?

Anonymkode: 14ea8...293

Så absolutt. Du får ta en anonym tlf til PPT hvis du er så bekymra, og så får du høre hva de har av råd du kan få

 

13 hours ago, AnonymBruker said:

Det burde vært forbudt å holde noe slikt hemmelig. Hvor fælt er det ikke med voksne personer som både er foreldre, barnebarn, barn og søskenbarn, så får de kreft og går hen med dette uten å fortelle noen i sin nærhet for deretter og dø ,først da får omgivelsene vite det at denne personen har vært dødssyk i opptil ett år før døden tok ham. jeg mener slikt er ondskapsfullt å ikke fortelle til hvertfall sine foreldre, det burde vært en lov som følger opp slike ting. mener jeg

Anonymkode: 14ea8...293

Du kan ikke sammenligne slike syndromer med kreft, det er to forskjellige ting. Vil man ikke fortelle om et sykdom eller syndrom som har rammet på et vis så er det bare sånn man vil ha det. Det kan ikke gjøres noe med. Men det er feigt å holde det hemmelig, enten det er syndrom eller kreft. En som har et syndrom eller en annen medfødt/ervervet skade eller sykdom har rett til å få vite det selv før eller siden. Man kan føle seg annerledes uten å forstå hvorfor det, og den dagen man plutselig forstår hvorfor så gjør det hverdagen mye enklere. Man kan fortelle omverdenen hvorfor ting er som de er, for at omverdenen skal forstå det så mye bedre enn de til da har gjort.

En som får kreft har all rett til å holde det skjult, men det er klart at det kan bli vanskelig. Kanskje blir det ekstremt mye sykehus-opphold og langtidssykemeldinger, cellegiftkurer og hårtap. Det skal ikke være straffbart å holde privatlivet sitt for seg selv! For enten det er kreft, eller det er medfødt/ervervet skade eller sykdom så er det noe man kanskje ikke ønsker at alle skal vite.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, både de gode rådene og de mindre fine.  Det er klart at jeg som mor er bekymret, min datter er enda svært ung og derfor er det igjen ett bekymringsmoment når det kommer til barnet med tanke på utredning. Hadde min datter vært særlig voksen for alderen og hatt flere barn ville ikke dette bekymret meg på samme måte, der ville jeg vært sikker på at det ble tatt tak i. Jeg er redd hun ikke forstår alvoret, det er derfor jeg også mener at jeg bør få vite om det er satt igang tiltak eller ei, til barnets beste. forstår dere?? Det er jo ikke lenge siden hun flyttet hjemmefra gravid

Anonymkode: 14ea8...293

Jeg skjønner at du er bekymret, og at du mener vel. Likevel er det noe med holdningen din som gir meg en følelse av klaustrofobi. Det er lett å se for seg at en mor som mener hun har rett på informasjon om sitt voksne barn kan oppleves som invaderende. Når en mor beskriver sin 22 år gamle datter som svært ung kan det lett oppfattes som nedlatende ovenfor datteren. Hun er tross alt en voksen kvinne, det er fire år siden du hadde noe som helst bestemmelsesrett over henne. 

Som sagt forstår jeg at du er bekymret, men ut fra det du skriver, tror jeg kanskje at du selv ikke forstår hvordan det oppleves å bli invadert og kontrollert. Hvis din datter oppfatter deg på samme måte som du framstår her, så har jeg ingen problemer med å forstå det dersom hun velger å holde tilbake informasjon. Samtidig tror jeg det er sannsynlig at det er det som skjer, fordi det etter min erfaring er ekstremt lite sannsynlig at barnehagen setter inn ekstra ressurser på det grunnlaget du har fått forklart. Det høres ut som en bortforklaring, for å slippe å fortelle sannheten. 

Anonymkode: 8628e...fed

[Millimani]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg fødte min datter, hadde ikke jeg gjort det ville dette barnebarnet ikke vært her. jeg mener jeg har rett til å vite noe så alvorlig ang mine barnebarn dersom mitt barn vet det. det er mitt syn selv om det kan virke strengt.

Anonymkode: 14ea8...293

Hun ble mamma da hun var ca. 20 år. Hun har all rett til å holde deg utenfor det hun vil! Du mener at har rett til å vite noe, men nei det har du ikke. Det er din datter og svigersønn som skal mene om hvorvidt du skal få vite noe. Hadde din datter vært under myndighets-alder ville du kunnet ta et større ansvar i de banene, men alt er opp til din datter. Du vet ikke hvor alvorlig det evt. er for barnet eller for barnets foreldre. Det er ikke sikkert de ønsker å involvere resten av familien før alle brikker i puslespillet er på plass. Om det skjer i morgen eller om flere år er det ingen som vet.

13 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg trenger ikke å vite alt de diskuterer med noen. jeg vil jo bare vite hva som plager mitt barnebarn.. jeg er der mye, passer barnet mye og vi alle har ett nært forhold. Det er ikke slik at jeg presser meg på det er de som ønsker å ha meg der. har også ett godt forhold til min svigersønn. Jeg har alltid stilt opp for dem og det vil jeg alltid gjøre. Min datter kan ringe meg på natten og jeg kommer kjørende for å avlaste henne når hun ikke klarer mer. Jeg kan ikke tro hun tenker slik som noen her inne og holder noe hemmelig for meg, det kan bare ikke stemme

Anonymkode: 14ea8...293

Du vil jo bare vite hva som plager ditt barnebarn. Det som plager ditt barnebarn er kanskje ikke synlig, verken for barnebarnet ditt, din datter og svigersønn eller noen som helst andre! Barnet er kanskje under utredning for noe uten at andre vet om det, og en utredning kan ta flere år! Inntil de vet hva som er galt føler de kanskje det beste er å holde saken for seg selv. Hvis du mener hun holder noe hemmelig for det så er det for pokker bare å spørre henne? Hvis hun ikke ønsker å fortelle deg hva det er så har du heller ingen rett til å fortsette og spørre henne ut om noe hun ikke ønsker å snakke om!

2 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for svar, både de gode rådene og de mindre fine.  Det er klart at jeg som mor er bekymret, min datter er enda svært ung og derfor er det igjen ett bekymringsmoment når det kommer til barnet med tanke på utredning. Hadde min datter vært særlig voksen for alderen og hatt flere barn ville ikke dette bekymret meg på samme måte, der ville jeg vært sikker på at det ble tatt tak i. Jeg er redd hun ikke forstår alvoret, det er derfor jeg også mener at jeg bør få vite om det er satt igang tiltak eller ei, til barnets beste. forstår dere?? Det er jo ikke lenge siden hun flyttet hjemmefra gravid

Anonymkode: 14ea8...293

Hvis hun er ca. 22 år så er hun voksen, og slik du beskriver henne og mannen så er de ansvarsfulle voksne selv om du mener de holder noe skjult for deg. Dette bekymrer deg fordi det er snakk om hennes eldste barn? Hadde hun hatt flere barn ville det ikke bekymret deg på samme måte. Nei vel. Hva er det som får deg til å tro at det ville bli tatt tak i med et senere barn og ikke med førstemann? Det er du som gjør deg vanskelig i dette tilfelle. La din datter og svigersønn få den roen de trenger, de har et privatliv og står oppi alt med den skrikende ungen og hva det medfører. Det er de som har de største rettighetene her, ikke du.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

ja jeg skjønner. Barnet har ekstra personell i barnehage til å passe på seg. tenker derfor barnehagen har sett det samme og følt barnet trenger mer, men de heller har ikke sagt noe. det de begrunnet ekstra personell med er at "barnet kan være lei seg og derfor trenger det litt ekstra støtte".. føler det er mange rundt som ikke ønsker å trå feil

Anonymkode: 14ea8...293

Det blir ikke satt inn ekstra ressurs i barnehagen uten at det er «noe ekstra» og det må dokumenteres av fagfolk, så der har du vel egentlig svaret ditt. Jeg tenker at de får oppfølging som du ikke vet om.

Anonymkode: ae9b3...9ff

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir ikke satt inn ekstra ressurs i barnehagen uten at det er «noe ekstra» og det må dokumenteres av fagfolk, så der har du vel egentlig svaret ditt. Jeg tenker at de får oppfølging som du ikke vet om.

Anonymkode: ae9b3...9ff

Mitt barn fikk via ppt ekstra oppfølging i barnehagen med spesialpedagog selv om det ikke var noe diagnose. Han fikk ADHD-diagnose i skolealder. I den byen var de veldig strenge på å ikke sette den diagnosen på så små barn, men heldigvis satte de inn hjelp for de utfordringene han hadde likevel. Ellers tror jeg ikke han hadde vært der han hadde vært i dag! 😊😊😊

Så de må ikke ha diagnose eller noe fra spesialist for å få hjelp

(ikke ts)

Anonymkode: d636b...8da

[Mrs Robinson]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt barn fikk via ppt ekstra oppfølging i barnehagen med spesialpedagog selv om det ikke var noe diagnose. Han fikk ADHD-diagnose i skolealder. I den byen var de veldig strenge på å ikke sette den diagnosen på så små barn, men heldigvis satte de inn hjelp for de utfordringene han hadde likevel. Ellers tror jeg ikke han hadde vært der han hadde vært i dag! 😊😊😊

Så de må ikke ha diagnose eller noe fra spesialist for å få hjelp

(ikke ts)

Anonymkode: d636b...8da

Men da har vi barnet ditt fått oppfølging og en vurdering fra ppt at barnet ditt krevde ekstra, og at det derfor blir satt inn ekstra ressurser. 

Alle barn som får ekstra ressurser i form av ekstra personale har fått en vurdering fra ppt om at barnet krever utenfor normalen. Det er ikke noe foreldre bare kan be om "fordi barnet er lei seg"

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet ikke jeg hvem du er i forhold til foreldrene, men jeg mistenker at du er noe nærmere enn en tilfeldig bekjent. Kanskje tante til barnet eller noe... Uansett. Dette er fryktelig sårbart. Så sårbart at du ikke kan begynne å slenge rundt deg med diagnoser. 

Tror det beste du kan gjøre er å være en god venn for feks moren og støtte henne dersom hun tar det opp. 

Selv har jeg akkurat sitti og lest meg opp på celebral parese ettersom jeg har fått beskjed av helsesøster om at hun synes baby har en litt forsinket motorisk utvikling og jeg var så dum at jeg Googlet det...  For å si det sånn, nå hadde jeg heller trengt en god venn å gråte på skulderen til enn en bekjent som kom belærende. 

Anonymkode: 3bb73...074

Cerebral parese trenger ikke å være så alvorlig som google sier, bare for å ha sagt det 😊 Har det selv, fungerer nesten normalt og er i full jobb. Måtte bare kommentere slik at du ikke er fra deg av bekymring 💕

Anonymkode: 3825f...9ca

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn i samme alder som din datter. Mye mulig du selv ikke var i stand til å følge opp barn da du var på den alderen, men de aller fleste greier det veldig bra. 

Hvis måten du omtaler datteren din her er representativ for måten du behandler henne på må er kanskje ikke så rart hun ikke holder deg så oppdatert som du skulle ønske

Anonymkode: cc895...dd7

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men små barn skal ikke utredes med mindre det er noe livstruende. Det er faktisk vanlig å vente til fylte fire år, uansett om man er venn med helsesøster eller ikke. 

Dessuten får alle barn skjekk hos lege på to kontroller første året etter fødsel. Så en lege har nok sett barnet. 

Anonymkode: 5f772...2ab

Det stemmer ikke i det hele tatt. Mitt barn har færre åpenbare symptomer enn det Ts beskriver, og hun har vært utredet fra fødsel. Det mistenkes ikke noe livstruende.

 

Det til side - dette henger ikke på greip. Dersom barnet har såpass store utfordringer, og ekstra personale i bhg, er det flere enn bhg som ser dette. Bhg setter ikke inn ekstra ressurser uten at ppt/kommune/helstestasjon/andre instanser også er involvert. Slike ressurser finnes ikke i bhg. Dessuten - til tross for alle feil helsestasjoner og helsesykepleiere jevnt over har - er de ganske flinke (og opptatt av) å måle utvikling, både fysisk og kognitivt. Måling er jo deres store «greie», Hehe. Dersom barnet skiller seg såpass fra normalen er dette plukket opp. Jeg tror Ts ikke har all den infoen hun tror hun har her.

Anonymkode: 04a23...e87

[AnonymBruker]

Fy fader for en gjeng med råtne og selvgode kjærringer! 

Er det så rart at hun er bekymret for barnebarnet???

Anonymkode: d07ee...1c5

[sommermor]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fy fader for en gjeng med råtne og selvgode kjærringer! 

Er det så rart at hun er bekymret for barnebarnet???

Anonymkode: d07ee...1c5

Jeg skjønner veldig godt at hun er bekymret for barnebarnet sitt. Barnet har nok mest sannsynlig en diagnose, jeg håper virkelig at det blir grepet tak i hos barnehagen og helsestasjon/lege.

Men vi kan jo ikke vite hvilken diagnose det er snakk om, eller hva datteren og mannen hennes allerede vet angående barnet. Og hva datteren velger å dele med andre, har ikke vi noe med.