Mistenker sykdom hos ett barn

[Gjest Tutte]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fordi du fødte henne skylder hun deg det ene og andre. Nei vettu hva. Hadde min mor hadde slik innstilling ville jeg faktisk kuttet henne ut. 

Anonymkode: 5f772...2ab

Synes dette er litt unødvendig skrevet til en mormor som er bekymret for barnebarnet sitt som hun er veldig glad i.

Ikke lett å være besteforeldre heller, å være så glad i barnebarna og samtidig ikke få gjort noe særlig og heller ikke lovfestet rett på å få vite noe.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fødte min datter, hadde ikke jeg gjort det ville dette barnebarnet ikke vært her. jeg mener jeg har rett til å vite noe så alvorlig ang mine barnebarn dersom mitt barn vet det. det er mitt syn selv om det kan virke strengt.

Anonymkode: 14ea8...293

Du har ingen rett til å vite absolutt alt datter og svigersønn diskuterer med legen. «Noe så alvorlig» aner du nettopp ikke at det er, kanskje det ikke er noe, kanskje de ikke vet. Kanskje din datter kjenner deg så godt at hun vet du vil bekymre deg for mye, spekulere i alvorlige diagnoser osv, og derfor ikke vil belemre deg med sine bekymringer. 

Anonymkode: 22052...9cb

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fordi du fødte henne skylder hun deg det ene og andre. Nei vettu hva. Hadde min mor hadde slik innstilling ville jeg faktisk kuttet henne ut. 

Anonymkode: 5f772...2ab

Da er du ikke mye glad i din mor er det så enkelt for deg å kutte henne ut.

Anonymkode: 14ea8...293

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har ingen rett til å vite absolutt alt datter og svigersønn diskuterer med legen. «Noe så alvorlig» aner du nettopp ikke at det er, kanskje det ikke er noe, kanskje de ikke vet. Kanskje din datter kjenner deg så godt at hun vet du vil bekymre deg for mye, spekulere i alvorlige diagnoser osv, og derfor ikke vil belemre deg med sine bekymringer. 

Anonymkode: 22052...9cb

Jeg trenger ikke å vite alt de diskuterer med noen. jeg vil jo bare vite hva som plager mitt barnebarn.. jeg er der mye, passer barnet mye og vi alle har ett nært forhold. Det er ikke slik at jeg presser meg på det er de som ønsker å ha meg der. har også ett godt forhold til min svigersønn. Jeg har alltid stilt opp for dem og det vil jeg alltid gjøre. Min datter kan ringe meg på natten og jeg kommer kjørende for å avlaste henne når hun ikke klarer mer. Jeg kan ikke tro hun tenker slik som noen her inne og holder noe hemmelig for meg, det kan bare ikke stemme

Anonymkode: 14ea8...293

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Tutte skrev:

Synes dette er litt unødvendig skrevet til en mormor som er bekymret for barnebarnet sitt som hun er veldig glad i.

Ikke lett å være besteforeldre heller, å være så glad i barnebarna og samtidig ikke få gjort noe særlig og heller ikke lovfestet rett på å få vite noe.

takk.

Anonymkode: 14ea8...293

[AnonymBruker]

Kjenner et barn med lignende syntomer, som ble utredet fra h*n ble født (med store komplikasjoner og avvik i svangerskapet). Testet for syndromer og alt mulig. H*n er fortsatt utenfor normalen både med vekst, ansiktstekk, utvikling osv. 5 år nå. De finner ingenting galt. Tror de har konkludert med at barnet er friskt. Bare utvikler seg senere.

Anonymkode: 04b0b...057

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Da er du ikke mye glad i din mor er det så enkelt for deg å kutte henne ut.

Anonymkode: 14ea8...293

Jo, det er bare du som har jævlig stygge holdninger. Jeg tenker at DU er grunnen til at din datter ikke har sagt noe til deg, slik du uttaler deg. Jeg hadde også holdt deg uvitende.

Anonymkode: 901ec...67c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er bare du som har jævlig stygge holdninger. Jeg tenker at DU er grunnen til at din datter ikke har sagt noe til deg, slik du uttaler deg. Jeg hadde også holdt deg uvitende.

Anonymkode: 901ec...67c

hvorfor skriver du så stygt? synes dette var ganske dårlig. Vi er jo anonyme på internett men vi trenger vel ikke være frekke ovenfor hverandre av den grunn? du kan mene det du vil og det står du fritt til, men du kan jo skrive på en litt penere måte enn å slenge det ut slik som dette

Anonymkode: 14ea8...293

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner et barn med lignende syntomer, som ble utredet fra h*n ble født (med store komplikasjoner og avvik i svangerskapet). Testet for syndromer og alt mulig. H*n er fortsatt utenfor normalen både med vekst, ansiktstekk, utvikling osv. 5 år nå. De finner ingenting galt. Tror de har konkludert med at barnet er friskt. Bare utvikler seg senere.

Anonymkode: 04b0b...057

ok det var jo fint å høre at det ikke var noe. kjedelig at barnet måtte gjennom mye testing og at det kanskje vil se tilbake på det som noe trist at personer rundt trodde det feilte barnet noe. det er også noe å ha i bakhodet tenker jeg, og noe som gjør at jeg sliter med å ta den endelige praten

Anonymkode: 14ea8...293

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

ok det var jo fint å høre at det ikke var noe. kjedelig at barnet måtte gjennom mye testing og at det kanskje vil se tilbake på det som noe trist at personer rundt trodde det feilte barnet noe. det er også noe å ha i bakhodet tenker jeg, og noe som gjør at jeg sliter med å ta den endelige praten

Anonymkode: 14ea8...293

Det Er jo ikke alltid man finner en medisinsk bakenforliggende årsak til forsinket utvikling, men det er viktig å få utredet med

tanke på eventuell behandling og tiltak ift feks spiseproblemstikk for å fremme optimal vekst og utvikling. Selv om man ikke nødvendigvis finner årsak, kan jo barnet fremdeles være forsinket og ha mangelfull utvikling (selv om det er medisinsk «friskmeldt»). Det er like Viktig å få utreder og kartlagt dette for å skape større forståelse og gi riktig tilrettelgging og tiltak tidlig for barnet. Ta en god prat med datteren din. Ta utgangspunkt I at barnet gråter mye og at begge blir utslitt og st det kan være en ide med en generell vurdering for å få undersøkt dette nærmere. Hun kan snakke med fastlege dersom hun synes det blir vanskelig med helsesøster. Få henvisning til barnelege på barneavdeling på sykehuset.

Anonymkode: f9ad6...804

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

ja jeg skjønner. Barnet har ekstra personell i barnehage til å passe på seg. tenker derfor barnehagen har sett det samme og følt barnet trenger mer, men de heller har ikke sagt noe. det de begrunnet ekstra personell med er at "barnet kan være lei seg og derfor trenger det litt ekstra støtte".. føler det er mange rundt som ikke ønsker å trå feil

Anonymkode: 14ea8...293

Feil. Når ppt blir blandet inn med spesial pedagogikk så er barnet utredet mer enn kun det du skriver. Tro meg, ekstra ressurser/ midler på personalet for èn unge må søkes om til kommunen. 

Det er veldig mye du skriver her inne som virker falskt. 

Hvis du er mormor, så har du ingen kvaler med å si det som det er til datteren din. 

Ingen her kan gi en diagnose på den ungen. 

Anonymkode: c983c...f95

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

nei foreldrene har ikke merket at det er noe galt. legen har sikkert merket at noe er galt, men ikke sagt noe

Anonymkode: 14ea8...293

Hva slags leger har dere der dere bor?? Kanskje foreldrene ikke stoler på deg og vil betro seg? Hvem er du i relasjon til barnet? 

Anonymkode: cc895...dd7

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mistenker at ett barn av en bekjent har en uoppdaget sykdom og eller syndrom. Er det noen som kjenner igjen noe av dette og kan svare på hva det kan være ?

Barnet har vært sent utviklet fra tidlig alder. Jeg syntes selv det var noe som ikke stemte allerede da hen var 1mnd gammel. Barnet er svært lite, hen er 2 år og veier like mye som en baby på 7mnd. Barnet får i seg svært begrenset med mat og drikke da det ikke klarer å svelge skikkelig, maten må moses slik som til en baby og selv da settes maten i halsen og hostes opp. Barnet slever mye, snakker ikke, dårlig grovmotorikk og dårlig finmotorikk. Hen begynte gå da hen var 17mnd gammel men det er veldig klumsete gange. Barnet skriker hele tiden og er ikke fornøyd. Dårlig øyekontakt. Barnet har ett litt spesielt trekk over ansiktet i tillegg. Hodet er like lite som hos en baby og må bruke baby luer. Synes det er rart at ikke flere reagerer og at ikke helsestasjon tar tak i dette. 

Anonymkode: 14ea8...293

Dersom et barn sliter over tid med å få i seg nok næring, er alle disse symptomene plausible! Barnet må til en barneavdeling. Det kan være så enkelt som en lukkemuskel i magesekken som ikke fungerer med påfølgende sårdannelser i spiserøret. Foreldrene må slå alarm! 

Anonymkode: 6028a...e34

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

ja jeg skjønner. Barnet har ekstra personell i barnehage til å passe på seg. tenker derfor barnehagen har sett det samme og følt barnet trenger mer, men de heller har ikke sagt noe. det de begrunnet ekstra personell med er at "barnet kan være lei seg og derfor trenger det litt ekstra støtte".. føler det er mange rundt som ikke ønsker å trå feil

Anonymkode: 14ea8...293

Dette høres så sinnsykt usannsynlig ut- barnehager har ikke flust av folk til overs, så om barnet har ekstra ressurser ligger det noe mer bak enn at det er trist og lei seg. 

Anonymkode: cc895...dd7

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da er du ikke mye glad i din mor er det så enkelt for deg å kutte henne ut.

Anonymkode: 14ea8...293

Jeg er glad i megselv også. Så glad i meg selv at jeg også skal føle meg trygg og handle utifra mine egne prinsipper og ikke min mors. Dette forstår heldigvis min mor. 

Min far derimot er en annen historie. Før han døde tok jeg vare på han i fire år. Var rett og slett sykepleier. Sluttet på utdanning og fant meg en deltidsjobb keg hatet for å ha råd og tid til min far. Hadde ikke tid til noe annet i livet mitt. Pga min far stod jeg på stedet hvil i nesten fem år. Firdi det skylye jeg han jo, siden han var min far. Når han endelig ble innlagt på sykehjem, forandret forholdet vårt seg drastisk til det bedre. Jeg hadde tid til å ta vare på meg selv, og da ble jeg også flinkere til å være en god støtte for han. 

Man skal selvfølgelig ikke gå imot egne prinsipper fordi man skylder andre noe. Det er usunt. 

Anonymkode: 5f772...2ab

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fødte min datter, hadde ikke jeg gjort det ville dette barnebarnet ikke vært her. jeg mener jeg har rett til å vite noe så alvorlig ang mine barnebarn dersom mitt barn vet det. det er mitt syn selv om det kan virke strengt.

Anonymkode: 14ea8...293

Dette er en holdning du rett og slett må legge av deg. Du har ikke rett på noe som helst når det kommer til din datter eller ditt barnebarn, samme hvor bekymret du er. Og jeg forstår at du er bekymret. 

For alt vi vet har barnebarnet fått diagnose eller er under utredning, men kanskje mor synes diagnosen er så tøff at hun trenger tid til å fordøye det før hun sier noe videre?

Jeg har vanskelig forbi tro at helsesøster, lege og barnehage alle svikter i å ta opp med barnets mor at noe er galt med barnet. Det et jobben deres samme hvor godlynt din datter er.  

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det burde vært forbudt å holde noe slikt hemmelig. Hvor fælt er det ikke med voksne personer som både er foreldre, barnebarn, barn og søskenbarn, så får de kreft og går hen med dette uten å fortelle noen i sin nærhet for deretter og dø ,først da får omgivelsene vite det at denne personen har vært dødssyk i opptil ett år før døden tok ham. jeg mener slikt er ondskapsfullt å ikke fortelle til hvertfall sine foreldre, det burde vært en lov som følger opp slike ting. mener jeg

Anonymkode: 14ea8...293

En av mine besteforeldre gjorde dette. Fortalte ikke en gang til sin kone. Da han havnet på sykehuset og vi fikk vite at han hadde kreft hadde han bare 3 dager igjen. 

Anonymkode: b57eb...675

[Hactar]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger ikke å vite alt de diskuterer med noen. jeg vil jo bare vite hva som plager mitt barnebarn.. jeg er der mye, passer barnet mye og vi alle har ett nært forhold. Det er ikke slik at jeg presser meg på det er de som ønsker å ha meg der. har også ett godt forhold til min svigersønn. Jeg har alltid stilt opp for dem og det vil jeg alltid gjøre. Min datter kan ringe meg på natten og jeg kommer kjørende for å avlaste henne når hun ikke klarer mer. Jeg kan ikke tro hun tenker slik som noen her inne og holder noe hemmelig for meg, det kan bare ikke stemme

Anonymkode: 14ea8...293

Jeg finner det rart om ingen av instansene barnet har kontakt med, på noen måte har luftet bekymring for utviklingen. Du lurer på om det kan skyldes at ingen ønsker uroe din datter,’en kan det være at din datter som den positive og godmodige personen du beskriver henne som, ikke helt oppfatter alvoret i hva som blir sagt?

Tenker særlig på barnehagen som har satt inn ekstra ressurser og helsestasjonen som i alle fall konkret følger opp vektutviklingen. Hva sier din datter om hva de sier om barnets spisevansker? Tenker også forklaringen du har fått angående oppfølgingen i barnehagen ikke virker som hele forklaringen, men de har jo taushetsplikt overfor deg. 

Jeg tenker du ikke må være så redd for å snakke med din datter og hjelpe henne å få skikkelig forklaring om hva fagpersonene tenker og hva som eventuelt skal gjøres. Som mor som stiller opp mye, er du i en unik posisjon til å si at barnet er mer urolig enn forventet og at det er viktig å finne ut hvorfor.

Kanskje er alt din datter trenger for å ta dette videre, er at noen endelig setter ord på at det ikke er vanlig at et barn trenger så mye ekstra hjelp så lenge. For slik jeg leser deg, strever hun i situasjonen fordi barnet gråter så mye, men tror kanskje det bare er hun selv som ikke strekker til. 

[sommermor]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mistenker at ett barn av en bekjent har en uoppdaget sykdom og eller syndrom. Er det noen som kjenner igjen noe av dette og kan svare på hva det kan være ?

Barnet har vært sent utviklet fra tidlig alder. Jeg syntes selv det var noe som ikke stemte allerede da hen var 1mnd gammel. Barnet er svært lite, hen er 2 år og veier like mye som en baby på 7mnd. Barnet får i seg svært begrenset med mat og drikke da det ikke klarer å svelge skikkelig, maten må moses slik som til en baby og selv da settes maten i halsen og hostes opp. Barnet slever mye, snakker ikke, dårlig grovmotorikk og dårlig finmotorikk. Hen begynte gå da hen var 17mnd gammel men det er veldig klumsete gange. Barnet skriker hele tiden og er ikke fornøyd. Dårlig øyekontakt. Barnet har ett litt spesielt trekk over ansiktet i tillegg. Hodet er like lite som hos en baby og må bruke baby luer. Synes det er rart at ikke flere reagerer og at ikke helsestasjon tar tak i dette. 

Anonymkode: 14ea8...293

Her bør barnet sin svelgfunksjon sjekkes, og kanskje få sonde eller knapp på magen for optimal ernæring.

Jeg vet av egen erfaring at å få svar på utredning for syndrom/kromosomfeil, tar mange måneder.

Det er rart hvis ikke barnet allerede er fanget opp av helsevesenet og utredning satt i gang. Hvor mye kontakt har du med barnet og foreldrene ?

[Kitcat]

Jeg skjønner godt at du er bekymret! Her er det grunn til å tro at noe ikke er riktig. En 2 åring helt uten språk, som har tydelig spise og svelgvansker, dårlig motorikk og dårlig vekst må utredes og få hjelp hos barnelege. Det MÅ ikke være en diagnose, men det KAN være det. Det finnes utallige syndrom, utviklingsforstyrrelser og sykdommer som kan ligge til grunn så det blir meningsløst å spekulere i. Slik du legger fram situasjonen kan det høres som det har vært tilstede fra fødselen av. 

Når barnet i tillegg er plaget og gråter døgnet rundt så forstår jeg ikke hvorfor du kvier deg for å snakke med datteren din. Det virker som om du også er redd for å «såre» henne.

Det virker rart at barnehagen setter inn ekstra ressurser uten utredning og vedtak, men om din datter holder noe skjult for deg er umulig å si.

Du må være bånn ærlig og si at du er bekymret for barnets helse og utvikling basert på de tingene du observerer. Anbefal at de ber om henvisning til barnelege, tilby deg å være med dersom din datter og svigersønn ønsker støtte. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fødte min datter, hadde ikke jeg gjort det ville dette barnebarnet ikke vært her. jeg mener jeg har rett til å vite noe så alvorlig ang mine barnebarn dersom mitt barn vet det. det er mitt syn selv om det kan virke strengt.

Anonymkode: 14ea8...293

Nei, du har overhodet ingen rett -med mindre hun er under vergemål og du er verge. 

Anonymkode: cc895...dd7