Far har snakket om to konfirmasjonsselskap

[Gjest gjesta]

Jeg sitter og snakker med sønnen min om konfirmasjonen. Da kommer det stille: "Mamma, jeg ønsker ikke å ha to selskaper". Jeg fikk helt hakeslepp og spurte hvor han hadde fått det ifra. Joda, pappa hadde sagt at det kanskje var best med to selskaper fordi jeg var så sint på pappa. Årsaken til dette kan du lese her

Jeg gråt innvendig, men holdt masken og sa at det har da aldri vært aktuelt. At jeg ikke er enig med pappa akkurat nå hadde ingen betydning. Det var helt naturlig at vi ikke alltid var enige.

Her har altså faren tenkt sine tanker og snakket med sønnen sin om de. I tillegg så har han ordlagt seg på en slik måte at jeg skulle være den store synderen.

Det er knappe to uker til konfirmasjonen. Jeg står for hele planleggingen og gjennomføringen. Familien på begge sider er inviterte. Far mente han bidro ved å skrive tale så han har selv valgt å ikke delta i planleggingen osv. I tillegg så tar jeg hele kostnaden for far har ikke bidragsevne. Og så kom dette.

Jeg er rasende på far, men kan ikke si noe. At han kunne utsette sønnen sin for dette. Nå vil 14-åringen gå rundt på dagen sin og og være redd for om foreldrene hans kan oppføre seg.

Jeg måtte bare få det ut

[Gjest Emera]

Jeg føler med deg.

Er i en lignende situasjon selv, hvor far ikke tar ansvar for noe som helst (han skal blant annet reise utenlands på sjuåringens bursdag). Så jeg vet hvor frustrerende det er.

Men jeg synes du reagerte helt riktig overfor sønnen din. Du ufarliggjorde situasjonen ved å si at dere ikke alltid kan være enige, og at selskapet går som planlagt.

Huff, det er ikke så lett å alltid måtte holde masken mens man koker av frustrasjon! Men jeg berømmer deg for at du gjør det, for det er det riktige å gjøre. Igjen; jeg vet hvor vanskelig det er!

:trøste:

Høh! Ikke være med på konfirmasjonsplanleggingen fordi han bidrar med en tale...

[Gjest Gjesta]

Jeg hadde barnslig nok spurt far hvem han hadde tenkt skulle betale for selskap nummer to.

Og jeg hadde forsikret min sønn om at konfirmere seg er noe en gjør èn dag, og følgelig har en ett selskap.

[Smashing]

Jeg har skilte foreldre og hadde to selskap når jeg konfirmerte meg. Det gikk veldig fint, så det går an det også. Men, det var ikke noe krangling inne i bildet her. Det bare passet seg best slik.

[Gjest Gjest]

Kom over denne tråden og er dette virkelig vanlig??? To konfirmasjonsselskap? Har noen her inne hatt det?

Kan ikke foreldrene samarbeide såpass at konfirmasjonen kan holdes med begge foreldre til stede?

[AnonymBruker]

Kom over denne tråden og er dette virkelig vanlig??? To konfirmasjonsselskap? Har noen her inne hatt det?

Kan ikke foreldrene samarbeide såpass at konfirmasjonen kan holdes med begge foreldre til stede?

Spesielt vanlig tror jeg ikke det er, men jeg har nå likevel hatt det. I min situasjon var det slik at faren min nekta å komme i selskapet om familien til mora mi kom, siden han var overbevist om at de var grunnen til skilsmissen deres. Det hele er ganske sårt å tenke på, siden han kom på det så sent, og etter at vi hadde starta å planlegge selskapet og informert folk. Alle i hans familie var inviterte, men kun to mennesker valgte å komme, siden de heller ville droppe konfirmasjonen min i stedet for å komme på kant med han. Senere på året arrangerte han en fest for sin del av familien. Det fungerte greit, og var hyggelig, men jeg skulle ønske det ble annerledes.

Men mora mi er ikke skyld i dette, hun gjorde alt hun kunne for at det skulle bli annerledes.

[Gjest Gjest]

(Ste)niesa vår hadde det, pga ekstremt dårlig samarbeid mellom far og mor. Da er det bedre at familiene feirer hver for seg, for å unngå å ødelegge dagen for konfirmanten ved krangling/generelt dårlig stemning.

Ei venninne av meg opplevde at faren ødela konfirmasjonsdagen for henne fordi han ikke greide å holde tann for tunge bare den ene dagen, men gikk rundt og småkranglet og sendte stikk mot moren...

[AnonymBruker]

Jeg hadde også to selskap.

Mamma holdt ett- hun er veldig glad i bunad og kaker og taler og sånt.

Pappa tok meg og nærmeste familie med ut og spiste på restaurant. Han hater nemlig sanger og taler og gamle grandtanter.

Så for oss var det supert med to selskaper. Det MÅ ikke være en katastrofe å ikke ha familien "samlet", når mor og far tydeligvis ikke kommer over ens og er enige om rammene rundt selskapet. Hvilken glede ville jeg hatt av å ha far og stemor i et slikt selskap som de ikke kan fordra, liksom?

Når så er sagt, har eksen din opptrådt svært kritikkverdig med å slippe denne bomben to uker før selskapet, og med å sette gutten i skvis. Svært dårlig gjort av ham!

[AnonymBruker]

Jeg har vært i konfirmasjon som tok sted mitt i en svært konfliktsfylt skilsmisse. Og det fikk meg til å endre mening - så nå er jeg positiv til 2 konfirmasjoner dersom konfliktsnivået er høyt.

Denne konfirmasjonen er noen av det kleineste og mest ubehagelige jeg har vært med på. Jeg har vært i kjekkere begravelser.

Selvom mor og far på ingen måte kranglet foran oss gjester og konfirmanten, var det rimelig klart at det hadde vært en stor oppvask på kammerset før vi kom. Det var en utrolig passiv aggressiv tone mellom de to foreldrene. Og når alle vet at baktepper for andledningene er langvarig utroskap på begge sider, i tillegg til en deling av boet-konflikt ute av vår verden, så blr hele opplevelsen utrolig merkelig.

Den stakkars konfirmanten så ut til å ønske seg langt vekk. Kunne ikke hun fått ha de siste minnene av familien samlet i fred?

[Gjest Surrehodet]

Vi klarte fint å samarbeide om denne dagen. Men både jeg og far til konfirmanten var redde for at min mor konfirmantens mormor skulle ødelegge stemningen. For hun har ideer som ikke har rot i virkeligheten, og kunne fint ha lappet til min eks fordi han skilte seg fra meg.

Derimot hadde min nevø 2 selskaper, fordi flere av tantene nektet og være tilstede om faren også kom.

-ja det var stygt av oss å presse på for 2 fester, det var jo guttens store dag. Til vårt forsvar må det sies at faren er en voldelig mann som har gjort mye stygt mot min søster.

Og egentlig ble gutten fornøyd, han fikk flere gaver med 2 fester.

[Gjest Irmelinda]

Vi hadde konfirmasjon kort tid etter et vondt brudd, og det var på nippet at vi måtte ha to fester. Dette fordi en i familien (ikke mor eller far) nektet å snakke eller se på en av oss foreldrene. Vi kort og godt redd for at denne personen skulle ødelegge hele festen for konfirmanten. Personen hadde blitt advart om et utfall med enten to fester eller enda verre; ikke fikk komme. Heldigvis klarte denne personen å oppføre seg til overmål veldig, veldig bra, og vi hadde en kjempeflott fest for vår gutt.

Tror at det beste er å ha to fester om IKKE alle klarer å oppføre seg både hyggelig og naturlig. Klart at enkelte kan føle det litt rart, men man kan tross alt velge å ikke sitte siden av den man misliker, bare man klarer å hilse pent og være blid.

Jeg hadde hatt en samtale med far så snart som mulig om jeg var trådstarter, og heller hørt om stridsøksen kunne begraves i 3-4 korte timer på selve konfirmasjonsdagen. Går det ikke, og har ikke absolutt alle den instillingen, da er to fester alternativet....