Er jeg urimelig? (far til mine barn)

Akkurat nå freser jeg litt.

Fikk en telefon fra faren til ungene mine. Han hadde et lite problem. Han har valgt (mine ord) å reise bort neste helg da han skal ha ungene. Og det uten å huske at det var hans helg for det var så mye annet å huske på.... Datteren min (18 år) hadde spurt å få låne leiligheta hans og det var greit, men det var jo ikke mat i huset da.... Og 14-åringen hadde han ikke tenkt på.

Han snakket litt rundt grøten og jeg forholdt meg helt rolig. Til slutt så avsluttet jeg samtalen for jeg var forbannet. Hvilket jeg også sa til ham. Jeg vet også at det ikke var noen problemer med å legge reisa før/etter helga. Ikke jobber han så han har all tid til rådighet.

Jeg sendte ham en mail om at han måtte finne en løsning som ivaretok 14-åringen og at det betydde at begge ungene ikke var alene hele helga. Han bor i sentrum og yngstemann er en helt vanlig, nysgjerrig og småtøff tenåring.

Hvordan hadde dere reagert? Tanker omkring dette?

Hvorfor er det ikke mat i huset? :o De helgene han har ungene er det jo opp til han å forsørge dem.

Jeg skjønner godt at du reagerer. Spesielt i forhold til den yngste. Det er jo heller ikke lett for dem å forstå at ikke pappaen kan prioritere dem.

Det burde han forstå...

Det er ikke mat i huset fordi han holder på å spise kjøleskapet tomt siden han skal reise bort ei uke. Han har dårlig økonomi siden han har valgt å ikke jobbe.

Jeg kan ikke si direkte til yngstemann at dessverre pappa prioriterte deg bort. Han vil bare tro at alt er ok for da blir han bare hjemme den helga også.

Hadde blitt forbannet selv... :evil:

Barna skal gå før alt!

Og unnskyldningen med at det er tomt for mat fordi han skal bort er bare

Han får kjøpe et brød, 1 l melk, noe pålegg og evt. pizza til middag til barna sine! Det er hans helg og maten blir nok borte i løpet av helgen med en 14-åring i huset...

Alt er relativt, du sier han har valgt å ikke jobbe, vel penger til å overleve MÅ han jo ha, og resten er vel hans problem. Barna burde går først!

Jeg hadde ikke godtatt at far lot en fjortenåring være alene i huset en hel helg, mat eller ikke. Og jeg hadde ikke godtatt at far bort-prioriterte ungene sine når det er hans helg. Det hadde fått store konsekvenser her i gården.

Jeg hadde ikke godtatt at far lot en fjortenåring være alene i huset en hel helg' date=' mat eller ikke. Og jeg hadde ikke godtatt at far bort-prioriterte ungene sine når det er hans helg. Det hadde fått store konsekvenser her i gården.[/quote']

Det er helt uaktuelt at 14-åringen skal være alene i leiligheten. Da får han være hjemme hos meg selv om det legger krøll på egne planer.

Må spørre hva du mener med konsekvenser?

Og unnskyldningen med at det er tomt for mat fordi han skal bort er bare

Han får kjøpe et brød, 1 l melk, noe pålegg og evt. pizza til middag til barna sine! Det er hans helg og maten blir nok borte i løpet av helgen med en 14-åring i huset...

Alt er relativt, du sier han har valgt å ikke jobbe, vel penger til å overleve MÅ han jo ha, og resten er vel hans problem. Barna burde går først!

Hovedproblemet er ikke at det er tomt for mat. Har lånt ham penger før slik at ungene mine kunne få en ok påske. Han "glemte" at han skulle ha ungene og har valgt å reise bort akkurat den helga. Siden jeg vet hva han skal så vet jeg også at han kunne valgt å gjøre reisen både før og etter helga.

Han har valgt å ikke jobbe og slik har det vært mesteparten av den tiden siden vi flyttet fra hverandre. Han er frisk og oppegående, glup i hodet og flink å prate for seg så han har absolutt muligheter til å få seg jobb.

Urimelig firkantet behøver vi mødre heller ikke å være.

Hilsen alenemor til 3.

Og min eldste er på sitt 18 år.

Mye annet man kan skrike opp om synes jeg.

Faren til yngstemann her i huset har dårlig råd,arbeidsledig og da gir jeg med glede vekk en bærepose eller 2 i mat og står for snopet når gutten skal dit.

Hva er problemet??

At de ikke er som oss eller at vi ikke kan forandre de??

Prøv å vær like skvær mot faren som du er skvær mot deg selv.

Ellers kommer dobbeltmoralen inn i bildet.

Slutt å krangle over bagateller.

det er jo ikke akuratt småunger du har da,så en løsning på hvor 14 åringen skal være bør vel ikke være så vanskelig.

Hva er poenget med at barna skal til far hvis far ikke er hjemme? Da blir det jo kun for oppbevaring? Kan de ikke være hos deg også tar han en annen helg? Det kan vel hende at du får behov for å bytte en helg en gang også? Og selv om denne pappan er uansvarlig og arbeidsledig og velger å leve på sosialen (som du sier), så kan han da gjøre avtaler og reise på tur han og! Selvsagt er det sløvt at han glemte at det var hans helg, men som sagt - en annen gang er det kanskje du som har bruk for en ekstra frihelg?

Ærlig talt. en på 18 og en på 14? Skjerp deg. Det må vel gå an for en far å ha planer uten at du fyker opp i taket.

og hvor lenge skal denne far stå på pinne? Ok, unger kommer først, men det går an å si at far skal bort en f helg.

Du behøver ikke si som du skriver: sorry,men din far prioriterer deg vekk.

Du er en av de kvinner som ødelegger for mange med tanke på hvordan dere skriver om barnas far.

Hva med å gå litt i dere selv. Kan du tenke deg hvordan du virker på andre ? med den måten du skriver på?

Hva er poenget med at barna skal til far hvis far ikke er hjemme? Da blir det jo kun for oppbevaring? Kan de ikke være hos deg også tar han en annen helg? Det kan vel hende at du får behov for å bytte en helg en gang også? Og selv om denne pappan er uansvarlig og arbeidsledig og velger å leve på sosialen (som du sier)' date=' så kan han da gjøre avtaler og reise på tur han og! Selvsagt er det sløvt at han glemte at det var hans helg, men som sagt - en annen gang er det kanskje du som har bruk for en ekstra frihelg?[/quote']

Poenget er at far "glemte" at han skulle ha ungene. Jeg har bedt ham om å finne en "løsning" på yngstemann. Mener det er for lettvint å bare glemme at man har barn og tro at den andre bare skal trå til.

Hva dersom jeg ga far beskjed om at dessverre så kunne ikke ungene komme hjem etter en helg hos ham for jeg tok ei uke ferie i syden?

Og jeg planlegger livet mitt med og uten barn. Og helger uten barn brukes til voksenaktiviteter.

Vi har alltid vært fleksible på det å bytte, men jeg må innrømme at nå er jeg litt mindre fleksibel siden mitt liv også innvolverer samboer og hans barn og vi har tilrettelagt vår tid i forhold til det.

Jeg har ikke tenkt å legge meg borti hvilke avtaler han gjør og hvor han drar så lenge han forholder seg til avtalen han har med sine barn (og meg).

Faren til mine barn er til stede i deres liv fordi jeg har stått på i alle år. Fordi jeg har svelget en haug med kameler, fordi jeg aldri har holdt ham utenfor. Jeg har tatt den største økonomiske delen. Jeg har alltid invitert til bursdager og jul. Fordi...

Fordi jeg vet at han også er viktig for ungene.

Det får være min kommentaren til "Gjest"

Man føder bare barna sine, ikke sine barns far. Og en har derfor heller ingen plikt til å sørge for at far gjør jobben sin som far.

Jeg hadde ikke giddet lenger hvis jeg var deg. Om han ikke klarer å holde seg hjemme, samt skaffe mat til ungene så får ungene heller holde seg hjemme. I det lange løp er det det beste for barna å få et realistisk syn på far, og mødre bør slutte med å ta på seg buffer-rollen. Far må faktisk ta ansvar selv.

Ellers lærer man barna sine at en far er en som får hjelp av mor til å ta seg av ungene sine.

Og er det slike farsfigurer vi vil at barna våre skal bli?

Far burde naturligvis ha avtalt denne reisen med deg på forhånd. Det tror jeg alle er enig i.

Men når situasjonen ble som den ble må en gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg er "ofte" (et par ganger i mnd) i samme situasjon hvor ex'en ringer dagen i forvegen og sier jeg må ha barna fordi hun skal på møte, kurs, arbeide overtid eller noe liknende. Og jeg tilstår gjerne at jeg skulle ønske jeg hadde fått beskjed tidligere. Men når situasjonen er som den er må en gjøre det beste ut av det.

Jeg tror dessverre kameler i sin tid ble skapt for at vi som foreldre skulle sluke dem etter samlivsbrudd. Det hjelper ikke nevneverdig på apetitten, men signaliserer at vi bør gjøre det beste vi kan for å ivareta barnas behov.

Hvis dette hender ofte (flere ganger pr mnd.) mener jeg dere bør ta en prat sammen om problemet. Kansje det kan løses uten at konflikten øker.

Faren til mine barn er til stede i deres liv fordi jeg har stått på i alle år. Fordi jeg har svelget en haug med kameler, fordi jeg aldri har holdt ham utenfor. Jeg har tatt den største økonomiske delen. Jeg har alltid invitert til bursdager og jul. Fordi...

Fordi jeg vet at han også er viktig for ungene.

Det får være min kommentaren til "Gjest"

Jada du er flink og snill og alt,men du kan ikke tenke deg at han har holdt kontakten med barna fordi han har hatt et brennende ønske om det og ikke fordi du"er så snill osv.

Ikke ta kreditten for alt da kjære mamma.

Ungene har reist til sin pappa i åresvis uten at du har vært til stede så jeg tror denne pappaen ikke er så ille jeg.

Å glemme er helt menneskelig.

Hjelpesmeg,dagene kan da gå i surr for noen og enhver,det har da skjedd i min familiesituasjon også det.

Når man snakker om det og samarbeider så finner man alltid en løsning.

Den dagen du slutter å prøve å forandre ham så vil du se at samarbeidet går bedre også vil du kanskje se at mannen har kvaliteter alikevel.

Å glemme er helt menneskelig.

Det har du rett i. Men det spørs om ikke barnevernet hadde hatt et litt annet syn på det om mor glemte å hente barna sine i barnehagen en dag.

Det er faktisk helt utilgivelig å "glemme" at en har ansvar for barna sine.

Det har du rett i. Men det spørs om ikke barnevernet hadde hatt et litt annet syn på det om mor glemte å hente barna sine i barnehagen en dag.

Det er faktisk helt utilgivelig å "glemme" at en har ansvar for barna sine.

Barnevernet hadde nok ikke hengt seg opp i dette om en mor hadde glemt å hende barna den dagen det var hennes tur :-? Sånt skjer, og da gjør man det beste for å løse det.

Å i det hele tatt tenke at man skal snakke åpent med barna om problemer man har med den andre foreldreparten, er meg helt uforståelig. Hvorfor gjøre dettte - for å sette seg selv i bedre lys?

Nei, man får hjelpe litt. Neste gang er det kanskje du selv som trenger hjelp.

At barna går forran alt er vel alle enige i, selv om hver en av oss sikkert har hatt ønsker om ferietur/hyttetur/venninnetur uten barn!

Barnevernet hadde nok ikke hengt seg opp i dette om en mor hadde glemt å hende barna den dagen det var hennes tur :-? Sånt skjer, og da gjør man det beste for å løse det.!

Vel, det er barnevernsvakta vi ringer dersom barna ikke blir hentet. Så jo, barnevernet henger seg nok opp i sånne saker, vær du trygg.

Barnevernet hadde nok ikke hengt seg opp i dette om en mor hadde glemt å hende barna den dagen det var hennes tur :-? Sånt skjer, og da gjør man det beste for å løse det.

Å i det hele tatt tenke at man skal snakke åpent med barna om problemer man har med den andre foreldreparten, er meg helt uforståelig. Hvorfor gjøre dettte - for å sette seg selv i bedre lys?

Nei, man får hjelpe litt. Neste gang er det kanskje du selv som trenger hjelp.

Barn merker selv når de blir bortprioritert og ikke er viktige nok. Det er forskjell på å sverte den andre forelderen og det å prate om det som faktisk skjer for å ivareta barnets følelser.

Jeg har selv erfaring hvor far "glemte" å hente unger i barnehage og SFO. Eller når han sov når jeg kom med ungene som avtalt og det var langt på dag, og han ikke åpnet opp. Det var jeg som måtte prøve å forklare/bortforklare ungene hvorfor pappa ikke kom. Ønsker ingen barn (eller foreldre) å oppleve det.

Det er faktisk helt utilgivelig å "glemme" at en har ansvar for barna sine.

Jeg er fullstendig enig, og skjønner trådstarters frustrasjon.

Nei, man får hjelpe litt. Neste gang er det kanskje du selv som trenger hjelp.

At barna går forran alt er vel alle enige i, selv om hver en av oss sikkert har hatt ønsker om ferietur/hyttetur/venninnetur uten barn!

Om jeg har forstått trådstarter rett, så er det vel akkurat det som IKKE skjer. Pappaen gjør som det selv passer han, og hun passer samvittighets- og kjærlighetsfullt barna når det ikke passer far å overholde avtalen.

Jeg kjenner flere skilte forhold som følger denne malen. Jeg beskylder ikke fedre generellt for å være slik, men man kan ikke bortforklare at flere bryr seg mer om seg selv enn barna.

En ting, trådstarter; Jeg synes ikke det er din jobb å glatte over pappaens misærer. Barna dine er så store at de tåler å høre sannheten. "Nei, dessverre kan dere ikke være hos pappa denne helgen, for han glemte at han skulle få besøk av dere så han har bestilt ferietur."