AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #41 Skrevet 5. juni 2019 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror at mange ser tilbake på studietiden og glorifiserer den en smule. Når man jobber er det mange som krever noe av deg hele tiden, og man har sjeldent tid til mye annet. Man må være en plass kl. 8-9 om morgenen, man har ikke noe valg. Det er vanskelig å ha fulltidsjobb. Det er også vanskelig å finne tid til å møte venner. Og de har ikke tid til å møte deg. Under studiene er mange single, og henger med venner hele tiden. Alle vil være sosiale. Nå har de samboer, er gift, har lån og større ansvar. Folk får også barn når de begynner å jobbe, og husker ofte studietiden som den siste tiden før de fikk barn, og det spiller jo inn for noen. Så jeg tror at mange ser tilbake på studietiden som en tid hvor de var fri. Så glemmer de at det også var beintøft å være fattig student, med for få timer i døgnet, hvor de hele tiden måtte velge hvordan tiden skulle prioriteres. Anonymkode: 0b261...849 Klart at man kanskje har en tendens til å huske det som var best og feie det litt kjipere under teppet, men det betyr ikke nødvendigvis at man glorifiserer det. Selv om mange hadde det hardt nok med innleveringer, eksamener, deltidsjobb og generelt mye å gjøre, så kommer det jo helt an på hvilket arbeidsliv og liv for øvrig man fikk i etterkant. Selv om studiene til tider var ganske tøffe for min del, så har det totalt sett vært ennå hardere å stå i arbeidslivet. Jobber i en bransje med typisk individuelle oppgaver, og der må man stå på 24/7/365, og har knapt hatt ferie på fem år. I arbeidslivet avhenger man av hverandre på en helt annen måte; Skulle det gå dårlig på et studium så går det først og fremst utover deg selv, mens det på en jobb kan gå utover bedriften. I verste fall kan man bli erstatningspliktig i enkelte yrker, f. eks. hvis man gjør en feil. Studier åpner til dels også opp for å ta et pauseår (bortsett fra enkelte "elitestudier" med veldig fastlagt løp) eller to, man har ofte mulighet til å komme tilbake til studier senere hvis det virkelig butter. Slik er det ikke i arbeidslivet, man vil som regel ikke få innvilget permisjon et år eller to, og man vil da være nødt til å slutte, med de karrieremessige bakdelene det kan få. Man kan heller ikke droppe ting man ikke ser på som mindre relevant (slik man f. eks. kan tilpasse et studie for å delta på de aktivitetene man lærer mest av). Ja, det å være "fattig" student kjenner man seg jo igjen i. Men det var håndterbart en periode av livet, og man hang stort sett med folk i samme situasjon, så det ble likevel ingen utpreget fattigdomstilværelse. Å ha lite penger var heller ikke nødvendigvis noen krise, siden man på langt nær har samme ansvar som "godt voksen". Jeg tør påstå det er mye verre å komme inn i det "virkelige" voksenlivet uten en jobb som gir en grei inntekt slik at man f. eks. kan kjøpe seg bolig. Anonymkode: e7838...bf5 1
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #42 Skrevet 5. juni 2019 Ikke i det hele tatt. Jeg er ikke så glad i å feste, så slet med å få gode venner. Har per i dag ikke kontakt med noen fra studietiden, bare hilser hvis vi møtes. Er egentlig litt trist over at jeg aldri fikk noen gode venner på studiet, men samtidig ble livet mye bedre etter at jeg begynte å jobbe. Har møtt fine folk på jobben, som jeg også kan kalle venner. Jeg har bedre økonomi og trives bedre med arbeidsoppgaver enn jeg gjorde med å studere. Anonymkode: 953db...4f3
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #43 Skrevet 5. juni 2019 Det var tidvis veldig tøft, men når jeg tenker tilbake på det, er det likevel den beste tiden i livet mitt. Jeg hadde et sosialt liv jeg bare kunne drømme om å ha nå, og jeg hadde mye mindre ansvar og forpliktelser enn jeg har nå, med full jobb, tre barn, hauger med lekser, fritidsaktiviter, sommeravslutninger, regninger og husarbeid. Anonymkode: e62a5...7da
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #44 Skrevet 5. juni 2019 1. Semester var så som så, både faglig og sosialt. Men når 2. Semesteret startet fikk jeg meg venner, og knakk studiekoden. Nå har jeg fullført mitt 4. Semester og jeg har det veldig greit. Satser på å komme innpå master høsten 2020, fortsetter det slik som nå er det håp. Anonymkode: 8f9b9...a95
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2019 #45 Skrevet 6. juni 2019 Den er foreløpig mye bedre enn noe jeg har opplevd på lenge, så ja egentlig. Føler ikke noe press på å feste eller noe, men så er jeg litt eldre enn de fleste studentene. Blir du presset er du sammen med folk som ikke respekterer deg. Enkelt sagt. Gjør studietiden din til det du vil den skal være. Anonymkode: 82567...e81
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2019 #46 Skrevet 6. juni 2019 Tjaaa. Foreløpig, så ja. Nå er det ikke så lenge siden jeg sluttet å studere da. De første årene i arbeidslivet var slitsomme. Så ble det slutt med kjæresten og jeg slet med det. Hadde takket ja til den jobben for å bo med kjæresten. Endte opp med at jeg flyttet til hjembyen, og nå sliter jeg med å få jobb. Har dårligere råd enn da jeg var student. Forhåpentligvis, om noen år, vil jeg si at jeg har det bedre. Det ER deilig med lønn fra fulltidsjobb. Jeg er glad i å reise og oppleve ting. Bo i en ordentlig leilighet. Lage god mat. Anonymkode: 88493...1dc
Hedersbrukeren Skrevet 6. juni 2019 #47 Skrevet 6. juni 2019 På 4.6.2019 den 12.26, AnonymBruker skrev: Helt enkelt: Var studietiden den beste tiden i ditt liv? Jeg føler et veldig press om å være supersosial og glad, og å ha "the time of your life" i studietiden. Dette gjør meg rett og slett engstelig. Så er det virkelig sånn at studietiden er den beste for de fleste? Anonymkode: ade23...2f0 Tja, det var jo en avslappende tid med mye fritid, i motsetning til i dag med jobb og familie, men jeg tenker nok at jeg samlet sett har det minst like bra i dag
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2019 #48 Skrevet 6. juni 2019 På 5.6.2019 den 8.47, Clefable skrev: Nei! Jeg ble ikke kjent med noen, selv om jeg prøvde så godt jeg kunne. Leste etterhvert heller mye hjemme, fordi det var kjipt å se andre store gjenger ta lunsj sammen og gå fra biblioteket mens bare jeg satt igjen. Jeg tror ikke jeg har vært på en eneste fest som del av masteren. Var med litt på bachelor i fadderuken, siden jeg prøvde få venner da. Sånn utenom selve det sosiale med studietiden, har det vært veldig fine år da. Jeg liker studiet i seg selv, og har andre gode venner og en god mann jeg tilbringer fritiden med. Men studietiden i seg selv har ikke gjort årene til "the time of my life", nei. Huff. Kan kjenne meg igjen i den følelsen. Valgte selv å lese hjemme eller lese på lesesaler på andre fakulteter fordi jeg synes nettopp dette var så tungt. Ødela hele lesedagen min og klarte ikke fokusere på det jeg skulle gjøre. Prøvde flere ganger å ta meg sammen, men det gikk liksom ikke. Anonymkode: 727ef...57d 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå