Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Ikke beste tiden i mitt liv, men på lista så ihverfall tre på topp. Uten tvil. Elsket å studere! Jeg måtte gå ut av min komfortsone, og ble mye mer tolerant når vi måtte samarbeide. Jeg tok ofte litt en uønsket ( fra de andre) en lederrolle. Ble satt på plass, og det var noe jeg lærte av. Trodde et øyeblikk at jeg var mislikt. Men nei, det var sånn at de insistere på at jeg var med. På ene og det andre og fester. Så ja, det var en veldig god læring og jeg følte meg ønsket. Elsket de årene! 

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Absolutt ja. Hadde det fantastisk.  Fikk mange nye venner,  fest hver helg, bodde for meg selv og fikk med etterhvert kjæreste.  Savner den tiden.  Har forstått god kontakt med  venner jeg fikk fra studietiden. The time of my life.

Anonymkode: e672f...620

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Nei, absolutt ikke. Fant meg ikke helt til rette på studiet og fant meg ikke så mange nære studievenner. Hadde på den tiden også en kjæreste som bodde 25 mil unna og jeg brukte dessverre alle helger på å være sammen med han og gikk glipp av mye sosialt pga det. Livet etter studiet har vært veldig mye bedre! Flyttet til et nytt sted og møtte de vennene jeg har i dag og mannen min og har et utrolig mye bedre liv i dag. 

Anonymkode: 7eb15...5db

AnonymBruker
Skrevet

Gøy innimellom var det absolutt. Men jeg er glad for at det er overstått. Dårlig råd, konstant stress med lesing og innlevering, kummerlige boforhold, mange eksamener og mye jobb! Savner iblant friheten ved å ikke ha jobbforpliktelser (overfor ansatte) og bare kunne tenke på seg selv. Men når lønna kommer inn på konto er alt dette glemt!

Anonymkode: 10be3...b55

  • Liker 1
Skrevet
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt enkelt: Var studietiden den beste tiden i ditt liv? 

Jeg føler et veldig press om å være supersosial og glad, og å ha "the time of your life" i studietiden. Dette gjør meg rett og slett engstelig. Så er det virkelig sånn at studietiden er den beste for de fleste? 

Anonymkode: ade23...2f0

Nei, overhode ikke. Mange går omkring i en stadig frykt for å ikke ha nok penger hverken til husleie eller mat, og man stresser med å klare både jobb og studier+ oppnå antall vektall. Mange er dessuten ensomme, fordi de ikke kjenner noen på studiestedet (siden de er nytilflyttet fra en annen by, o.lign.) Det er altså ikke sånn at alle er supersosiale. Noen jobber seg altså også nesten ihjel for både ha penger og klare eksamen.

Skrevet

Absolutt!

AnonymBruker
Skrevet

Både nei og ja. Når det kommer til studiene - nei. Men samtidig var jeg samboer med verdens flotteste fyr (trodde jeg) så derfor også ja

Anonymkode: 5795f...d08

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror at mange ser tilbake på studietiden og glorifiserer den en smule.

Når man jobber er det mange som krever noe av deg hele tiden, og man har sjeldent tid til mye annet. Man må være en plass kl. 8-9 om morgenen, man har ikke noe valg. Det er vanskelig å ha fulltidsjobb. 

Det er også vanskelig å finne tid til å møte venner. Og de har ikke tid til å møte deg. Under studiene er mange single, og henger med venner hele tiden. Alle vil være sosiale. Nå har de samboer, er gift, har lån og større ansvar. 

Folk får også barn når de begynner å jobbe, og husker ofte studietiden som den siste tiden før de fikk barn, og det spiller jo inn for noen.

Så jeg tror at mange ser tilbake på studietiden som en tid hvor de var fri. Så glemmer de at det også var beintøft å være fattig student, med for få timer i døgnet, hvor de hele tiden måtte velge hvordan tiden skulle prioriteres. 

Anonymkode: 0b261...849

AnonymBruker
Skrevet

Nei, overhodet ikke. Folk sier man har så mye frihet når man er student, men kan ikke kjenne meg igjen i det i det hele tatt:P Enten var jeg på skola, på jobb, når jeg ikke var der, så pugget, spiste eller så sov jeg. Repeat. Var bare ensom og liker ikke skole-settingen generelt pga. mobbing. Kronisk mangel på søvn og penger. Som nyutdannet derimot...! Fast inntekt, fin leilighet, bil, reise, aktiviteter og ikke minst: når jeg er ferdig på jobb, ja, så er jeg ferdig! Tror egentlig studietiden blir litt hypet på samme måte som russetiden. Det er litt gøy i starten, ukjent sted, nye inntrykk, ny hverdag osv., men det gikk fort over synes jeg. Men folk er forskjellig:)

Anonymkode: 81163...e21

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

På det sosiale, så er det ekstremt vanskelig å slå de 3-5 åra. Jeg er til og med ikke en av de mer sosiale menneskene, men det var rett og slett en utrolig gøy og fri tid. De aller fleste var liksom frie og franke, impulsive, og gadd mer. Det var rett og slett mer energi i bildet. 

Når du er rundt 25-30, så begynner akkurat det å dø ut litt. Folk har fått seg jobb og karriere, noen begynner å gifte seg eller etablere seg, barn kommer inn i bildet. Det føles ut som kanskje 50%-60% av dine venner og bekjente virkelig sitter i "voksenlivet". 

Når du har fylt 30, så gjelder dette for majoriteten. Alt må planlegges godt på forhånd, impulsiviteten er helt død. Du ser folk mindre og mindre, og man må prioritere tiden helt annerledes. Folk blir mer opptatt av selvrealisering. 

Men det var ikke bare dans på roser. Økonomien var kjip. Det var alltid mye å gjøre...personlig fant jeg studietiden mer stressende enn jobb, men dette er jo veldig individuelt.  

 

Anonymkode: 1484a...714

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Nei! Jeg ble ikke kjent med noen, selv om jeg prøvde så godt jeg kunne. Leste etterhvert heller mye hjemme, fordi det var kjipt å se andre store gjenger ta lunsj sammen og gå fra biblioteket mens bare jeg satt igjen. Jeg tror ikke jeg har vært på en eneste fest som del av masteren. Var med litt på bachelor i fadderuken, siden jeg prøvde få venner da. 

Sånn utenom selve det sosiale med studietiden, har det vært veldig fine år da. Jeg liker studiet i seg selv, og har andre gode venner og en god mann jeg tilbringer fritiden med. Men studietiden i seg selv har ikke gjort årene til "the time of my life", nei. 

Endret av Clefable
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Husker tilbake til studietiden med glede. Utdanningen og resultater ble det så som så med. Men sosialt var det himmelen for meg. Kom til et helt nytt sted, fikk nye venner, festet en god del og ikke minst fikk jeg pult masse studiner. Før jeg begynte å studere var jeg jomfru og på de fire åra jeg studerte hoppet jeg vel til sengs med en femtitalls jenter. Studiner er de kåteste vesener. 😀 Selv om jeg gjorde det temmelig håpløst på skolen var det verdt det. 

Anonymkode: 57bf0...6ad

AnonymBruker
Skrevet

Nei, ikke i det hele tatt. Tvert imot, en av de verste periodene i mitt liv. Kronisk blakk, kronisk stress og massiv sløsing av tid på å desperat prøve å karre til seg en total irrelevant deltidsjobb, for man kan ikke leve av lånet alene. Man får avslag etter avslag. Sløser bort til på søknader, intervju og mye annet. Så hvis man er heldig i å få en deltidsjobb, så er det ikke arbeidsgiveren som viser mye fleksibilitet i forhold til dine studier, men det er du som ansatt som må danse rundt pipa. Man blir tvunget ofte til å jobbe mer enn man har egentlig tid til. Så begynner det å gå utover karakterer, normert tid, sosiale relasjoner, osv. 

Det er lenge siden studier var gøy for en "vanlig", standard blakk student som er helt 100% avhengig av satsene fra Lånekassen. Når lånet ikke er mer enn 1,2 G (grunnbeløp), så er det faktisk noe mindre enn sosialhjelp. 

Anonymkode: a32fa...eac

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har egentlig hatt det mye bedre på alle måter etter at jeg begynte å jobbe. Husker jeg alltid ble fortalt på forumet når jeg klaget over studier: "bare vent til du begynner å jobbe, DA blir livet tøft." men jeg synes jobber så mye enklere enn studier. Nå jobber jeg med noe jeg kan. Jeg blir flinkere og flinkere og da blir jobben enklere og jeg stresser mindre og bruker mindre tid på den. Som student begynte vi med noe vanskeligere hver gang vi endelig følte at vi kunne noe, så det ble aldri enkelt, man følte seg alltid ganske dum og merket ingen forbedring, haha.

Det eneste var at det var lettere å få nye venner som student, og det savner jeg litt. Jeg måtte liksom være sosial, mens jeg nå kan sitte inne så mye jeg vil og ikke ha med mennesker å gjøre, og når man er introvert, så gjør man det kanskje litt for mye.

Men altså... Penger er DEILIG. Jeg levde på studielån og var vant til å aldri noen gang få noe jeg ønsket meg. Det at jeg nå bare kan gå ut og kjøpe nye sko når jeg trenger det er himmelen.

Anonymkode: 4866d...4c3

AnonymBruker
Skrevet
20 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, ikke i det hele tatt. Tvert imot, en av de verste periodene i mitt liv. Kronisk blakk, kronisk stress og massiv sløsing av tid på å desperat prøve å karre til seg en total irrelevant deltidsjobb, for man kan ikke leve av lånet alene. Man får avslag etter avslag. Sløser bort til på søknader, intervju og mye annet. Så hvis man er heldig i å få en deltidsjobb, så er det ikke arbeidsgiveren som viser mye fleksibilitet i forhold til dine studier, men det er du som ansatt som må danse rundt pipa. Man blir tvunget ofte til å jobbe mer enn man har egentlig tid til. Så begynner det å gå utover karakterer, normert tid, sosiale relasjoner, osv. 

Det er lenge siden studier var gøy for en "vanlig", standard blakk student som er helt 100% avhengig av satsene fra Lånekassen. Når lånet ikke er mer enn 1,2 G (grunnbeløp), så er det faktisk noe mindre enn sosialhjelp. 

Anonymkode: a32fa...eac

Når jeg studerte for mange, mange år siden, så ble man advart om å søke på studier ved små studiesteder. Det ville se sååå mye bedre ut med en grad fra de større Universitetene. Det var jo en slags merkevare, og sjansen var stor for at du ville finne arbeidsgivere med samme bakgrunn. 

I dag, derimot, så vil jeg anbefale unge å gå motsatt vei. Ta en fornuftig Bachelor ved mindre studiesteder der du ikke bor deg ihjel. Kjenner unger til kjente som i dag studerer, og bare betaler 2500-3000 kr for en hybel i de billigere byene, og da klarer seg veldig fint økonomisk. De er ikke blakke slik som storbystudentene er. Det er heller ikke en voldsom konkurranse om deltidsjobber og slikt, da mange studenter ikke er økonomisk avhengige av slikt. 

Men så drar du til byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, osv. og ser studenter som må bruke nesten hele studielånet på husleien, og som MÅ jobbe ved siden av studiene, og i feriene, om de når greier å finne jobb. Dette kan lett føre til at de må bruke ekstra tid - enten for å ta opp fag, eller for å kunne sjonglere studier og jobb.

Anonymkode: 1484a...714

  • Liker 1
Skrevet

Året på folkehøyskole var den beste tida av livet mitt :) 

 

AnonymBruker
Skrevet

Synes ikke selve studietiden er den beste tiden av mitt liv, min beste tid er å være med kjæresten og finne på ting med han og med venner. Men det har gått litt opp og ned, det beste er å slippe å stå opp tidlig hverdag 😛 Nå har jeg vært student veldig lenge, siden jeg ikke har visst hva jeg ville bli. Nå som voksen student preger hverdagen med jobb og skole, jeg gjør ikke annet. Er nok fordi jeg måtte flytte bort for å ta masteren, så det har i perioder vært litt ensomt. Gleder meg masse til å bli ferdig, bare ett år igjen. 

Anonymkode: 34c3c...f21

AnonymBruker
Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Husker tilbake til studietiden med glede. Utdanningen og resultater ble det så som så med. Men sosialt var det himmelen for meg. Kom til et helt nytt sted, fikk nye venner, festet en god del og ikke minst fikk jeg pult masse studiner. Før jeg begynte å studere var jeg jomfru og på de fire åra jeg studerte hoppet jeg vel til sengs med en femtitalls jenter. Studiner er de kåteste vesener. 😀 Selv om jeg gjorde det temmelig håpløst på skolen var det verdt det. 

Anonymkode: 57bf0...6ad

Hva studerte du og hvor gammel er du?

Gir meg håp. Har bare hoppet til sengs med to, og skal begynne å studere et kvinnedominert prestisje yrke her.

Anonymkode: c180b...162

AnonymBruker
Skrevet

Absolutt! Masse press og mange eksamener, lange lesedager. Og myyye sosialt på kveldene deretter. Fått et kjempefint nettverk og venner for livet. Skulle gjerne studert om igjen! 

Anonymkode: 2b5ae...775

AnonymBruker
Skrevet

Resultatmessig ble det både bra og dårlig, men har i det minste en ålreit jobb i dag på bakgrunn av studier (og også interesse/erfaring før studietiden) så sånn sett kunne jo studiene blitt ennå bedre. Var noe umoden på flere måter da jeg studerte rett etter videregående, og burde kanskje ha jobbet noen år først. Men, men det førte jo hvertfall frem til relevant jobb. 

Sosialt er det nok lite som kan slå studietiden. Være omgitt av en del som ønsker både fokus på det faglige og det sosiale, med studentforeningsliv, turer i inn- og utland, fester og arrangementer i betydelige antall og generelt det å knytte sosiale bånd. For å ikke snakke om utvekslingsår med ennå flere arrangementer, turer og opplevelser. Det er faktisk ganske lite som kan matche det i livet etterpå, selv jobber som er utpreget sosiale blir ikke helt det samme. På flere måter kan det sies å ha vært "time of my life". Det er jo ikke bare studenttilværelsen som bidro til det, men kombinert med relativt få forpliktelser (jobb, familie, organisasjoner etc.) så opplever man jo en stor grad av frihet og sosialisering som er mer vrient å finne igjen senere i livet. Ser mange skriver at det nesten var en befrielse å komme i jobb slik at man slipper å ha "dårlig samvittighet" siden det allid er noe mer som bør gjøres som student. Men min erfaring i mitt yrke er at det i høyeste grad er slik i arbeidslivet også, og man må like fullt jobbe til man er ferdig selv om det er kl. 2400 om natta. Selv om jeg kjenner meg igjen i masse innleveringer, eksamener og press på studier, så har det vært lite sett opp mot jobbene jeg har hatt de siste 10+ årene. I vårt yrke er studenttilværelsen nesten en lek i forhold. 

Anonymkode: e7838...bf5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...