AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #1 Skrevet 3. juni 2019 Tenker at om man er forelsket, så føler man sterkere enn om man er betatt. Men hvor går grensen? Hva om man liker vedkommende veldig godt, men man av fornuftige grunner ikke ønsker å innlede noe forhold, men koser seg veldig i vedkommendes selskap? Om man ikke får alvorlig kjærlighetssorg av å vite at føkelsene ikke er gjengjeldt og/eller at vedkommende blir sammen med en annen, da er man ikke ordentlig forelsket, eller? Jeg har begynt å tenke på at jeg kanskje aldri har vært ordentlig forelsket, bare betatt. Og ikke av så veldig mange heller. Selv om jeg merker jeg blir lettere betatt nå enn jeg ble som ung. Selv om jeg er i et forhold (har ingen planer om noe sidesprang, bare så det er sagt). Men kanskje det å være betatt kunne ha gått over til sterkere følelser im føkelsene fikk mer næring? Anonymkode: 1f0d9...f06
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2019 #3 Skrevet 4. juni 2019 Ja du beskriver vel egentlig god kjemi til motsatte kjønn, tror det kan utvikle seg, så du må være litt forsiktig Anonymkode: 3460e...bc4 1
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #4 Skrevet 5. juni 2019 19 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja du beskriver vel egentlig god kjemi til motsatte kjønn, tror det kan utvikle seg, så du må være litt forsiktig Anonymkode: 3460e...bc4 Det utvikler seg jo ikke om man ikke tillater det. Det er jo helker ikke sikkert at det er gjensidig tiltrekning, selv om man har en god tone og den ene er litt betatt... Anonymkode: 1f0d9...f06
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå